mangler grenser.

[AnonymBruker]

Jeg hater å være til bry for andre, og jeg liker heller ikke mennesker som stadig gjør seg avhengige av andre. Jeg mener at voksne først og fremst bør ta ansvar for foreldrene sine og sine egne barn. Alt annet bør ha tydelige grenser.

Faren til barnets klassekamerat har god økonomi, men kjøper ikke engang bil selv. Hver gang barna skal på fotballkamp, sitter han på med oss. Til og med når han skal til flyplassen, tar han ikke taxi, men forventer at barnas pappa skal stå opp tidlig og kjøre ham. Samtidig har vi tre barn hjemme som trenger hjelp og oppfølging om morgenen.

Det jeg har vanskeligst for å akseptere, er ikke det å hjelpe av og til, men at noen tar hjelpen som en selvfølge og mangler grenser. For å spare litt penger bruker han stadig andres tid og energi.

Dette har også ført til mange store krangler mellom meg og barnas pappa. Jeg mener at man ikke kan prioritere å hjelpe andre hvis det går utover egne barn og familien. For meg er det en klar grense. Men han mener at «det er jo på veien, så det er ikke noe problem».

Det har skjedd mange lignende ting før også. Han hjelper andre uten tydelige grenser, og ender opp som en som alltid stiller opp og blir utnyttet.

Jeg vet ikke om jeg tar feil, men jeg føler at jeg ikke lenger klarer å leve sammen med en person som er slik. Derfor har jeg bestemt meg for å gå fra hverandre.

Anonymkode: 2ef99...0ec

[AnonymBruker]

Du vet at du kan bare si nei det passer ikke hvis han spør om dere kan kjøre? Og kanskje han gjeld han betaler på eller tar medisiner som gjør at han ikke bør kjøre bil. Det kan være mange grunner. 

Anonymkode: dd261...20d