Barnet skriker ustanselig med andre

[AnonymBruker]

hei  min baby på 11 mnd kan kun holdes av meg og pappaen. Slik har det alltid vært fra han var 3 mnd. ( før det merket han jo ikke noe) Han skriker vanvittig dersom noen går bort til han, tar på han, gir han en leke, sitter for nærme han, ser på han  osv. han skriker til han kaster opp. Mine foreldre kan ikke røre han og passe han eller noe som helst. De kan ikke ha han på fanget.  Vi trenger litt barnevakt men det går ikke.  Straks vi går setter han i å skrike og gir seg ikke. Han hverken sover eller spiser , bare skriker og kaster opp helt til vi er tilbake. Vi har prøvd ca 3 timer  bare.Hvis vi er ute og ser noen kjente så kan de ikke komme bort til oss . Er dette vanlig ? Vi må ha han med på do da han skriker seg ut straks vi er ute av syne.  Kan ikke hente papir på kjøkkenet for eks.  Håper dette går over? Begynner snart i barnehage også😳😳

Anonymkode: b4ac9...835

[AnonymBruker]

Det er kanskje separasjonsangst? I såfall kan det vel hende det går over når barnet forstår mere 😊

Anonymkode: b4ac9...835

[AnonymBruker]

Har dere øvd noe særlig da?

 

Og har dere merket om barnet forstår mer av språk så dere kan forklare hva som skjer? Hvis det er så ille at dere ikke kan snakke med ukjente utenfor, så ville jeg vil tenkt at helsestasjonen hadde reagert og…. Hva gjør dere i selskaper, på bussen, på kjøpesenteret etc? 

Anonymkode: 50fe5...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har dere øvd noe særlig da?

 

Og har dere merket om barnet forstår mer av språk så dere kan forklare hva som skjer? Hvis det er så ille at dere ikke kan snakke med ukjente utenfor, så ville jeg vil tenkt at helsestasjonen hadde reagert og…. Hva gjør dere i selskaper, på bussen, på kjøpesenteret etc? 

Anonymkode: 50fe5...e9a

Vi har prøvd å øve men det er ikke mulig. Vi kan trille gjennom senteret dersom ingen snakker til han.  Han utvikler seg ellers normalt. I selskap må han sitte inntil oss og ingen kan røre han. Helse st har ikke sagt noe enda…

 

Anonymkode: b4ac9...835

[AnonymBruker]

Der må være mye mer sosiale med andre folk. Dra på besøk / inviter på besøk ofte slik at han blir vant til å omgås andre, vær sammen med andre flere ganger i uken.

Om det finnes åpen barnehage, babysang eller lignende bør dere gå dit og.

At ikke andre verken kan se på han eller snakke til han selv om dere holder er relativt ekstremt.

Min yngste kunne heller ikke holdes av andre, men det var null problem å bli snakket til/ sett på både av fremmede og familie.

Anonymkode: 3dfe0...f9d

[AnonymBruker]

Har dere sjekket synet hans?

Anonymkode: 50fe5...e9a

[AnonymBruker]

Dette ville jeg jobbet mye med, ellers går jo ikke barnehagestart. Dere må eksponere han og øve, selv om han hyler. Hver dag. Er det åpen barnehage i nærheten så legg inn turer dit. La besteforeldre holde litt av gangen. Gå ut av rommet for å hente noe, ikke ta han med hver gang. Det som er viktig her er å utvide trygghetssirkelen hans og at han erfarer at dere kommer tilbake. Øk gradvis. 

Anonymkode: b838d...ca4

[AnonymBruker]

Autisme?

Anonymkode: f7a46...29b

[AnonymBruker]

min 3 åring var også slik, hylte som en stakkars til han kastet opp av mormor og farmor. det gikk over. bhg taklet han. 

Anonymkode: 57889...f9b

[AnonymBruker]

Slutt å prøve mer uten å rådføre dere med fastlegen. Be om hjelp. Stakkar unge. 

Anonymkode: 4ed7a...062

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Autisme?

Anonymkode: f7a46...29b

Det var også min tanke. Ville kontaktet en god barnelege dersom det ikke bedrer seg.

Anonymkode: 99814...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette ville jeg jobbet mye med, ellers går jo ikke barnehagestart. Dere må eksponere han og øve, selv om han hyler. Hver dag. Er det åpen barnehage i nærheten så legg inn turer dit. La besteforeldre holde litt av gangen. Gå ut av rommet for å hente noe, ikke ta han med hver gang. Det som er viktig her er å utvide trygghetssirkelen hans og at han erfarer at dere kommer tilbake. Øk gradvis. 

Anonymkode: b838d...ca4

Ikke gjør dette uten veiledning av helsepersonell som en lege eller barnelege.

Anonymkode: 4ed7a...062

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Der må være mye mer sosiale med andre folk. Dra på besøk / inviter på besøk ofte slik at han blir vant til å omgås andre, vær sammen med andre flere ganger i uken.

Om det finnes åpen barnehage, babysang eller lignende bør dere gå dit og.

At ikke andre verken kan se på han eller snakke til han selv om dere holder er relativt ekstremt.

Min yngste kunne heller ikke holdes av andre, men det var null problem å bli snakket til/ sett på både av fremmede og familie.

Anonymkode: 3dfe0...f9d

Dette trenger ikke være årsaken.

Jeg ha hatt en ganske rolig og «isolert» tilværelse med mine barn innen de startet i bhg som 1 1/2 år gamle. Jeg droppet både barselgruppe og babysang og barna hadde lite omgang med andre enn meg, pappaen sin og vår nærmeste familie som kom på besøk noen ganger i året. Likevel har begge vært veldig glad i andre mennesker, utadvendte og oppsiktsvekkende. Også i barnehagen ble de fort tillitsfulle med de ansatte og andre foreldre. Så jeg sier bare: Det trenger ikke være mangel på sosial omgang som er problemet her hos TS sitt barn. 

Anonymkode: 77445...618

[AnonymBruker]

Uansett hva som er årsaken, så må de trene barnet på å tåle være i nærheten av andre.

Anonymkode: 50fe5...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Slutt å prøve mer uten å rådføre dere med fastlegen. Be om hjelp. Stakkar unge. 

Anonymkode: 4ed7a...062

Og de kommer til å gi råd om det samme. Det er ikke så mange andre måter å tilnærme seg dette på. 

Anonymkode: b838d...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og de kommer til å gi råd om det samme. Det er ikke så mange andre måter å tilnærme seg dette på. 

Anonymkode: b838d...ca4

Men da er rådet fått av helsepersonell og tiltakene muligens registrert. Rådet er ikke gitt av en tilfeldig anonym bruker på et forum. 

Anonymkode: 4ed7a...062

[AnonymBruker]

Øv, øv og øv. Men trenger ikke å være mer en 10- 30 minutter om gangen 😊 . Så lærer barnet at dere kommer tilbake. Begyn med noen få minutter, og øk gradvis. Håper det går over, ellers kan det bli veldig vanskelig i barnehagen. 

Anonymkode: e3c62...b1d

[AnonymBruker]

Kjenner dere til trygghetsirkelen?

Jeg tror at det er en dårlig idé å forlate ham hos andre når han åpenbart ikke er trygg på dem. Det dere derimot bør gjøre, er å være sammen med andre. Pass på at dere ikke stresser for mye/blir anspente når andre nærmer seg dere. Barn merker sånt, og husk at de speiler seg i oss. Dere må kommunisere at andre er trygge, og ikke "gi ham rett i" at de er farlige ved å fokusere for mye på utbruddene hans. Han trenger å bygge tillitt til mennesker og omverdenen, og ved å observere at dere snakker og interagerer med andre, lærer han etter hvert at den og den personen er "klarert" av mamma/pappa, og dermed trygg. I begynnelsen er er det kanskje nok for ham å være passiv tilskuer, og at det kan bli for mye dersom besøkende o.l. henvender seg direkte til ham. Ta det skritt for skritt. Og gjerne i trygge omgivelser (f.eks. hjemme) i begynnelsen. Fokuser på nær familie, typ besteforeldre, aller først. Og gjerne snakk til ham underveis, og beskriv det dere ser. "Nå kommer bestemor. Hun er sikkert sulten i magen sin. Se, hun spiser syltetøy på brødskiven. Jeg tror hun liker syltetøy, akkurat som deg!"

Når ståa er som den er, ville jeg gjort det jeg kunne for å utsette bhg-start. Og dette sier jeg som barnehagelærer. Det er fordi at rammevilkårene i veldige mange barnehager dessverre ikke er gode nok til at vi ansatte klarer å gi de sårbare 1-åringene som trenger ekstra trygghet, godt nok tilbud. 😞 Det handler ikke om vilje, men om knapphet på tid, ressurser og hender.

Anonymkode: c3ad5...545

[AnonymBruker]

Slik var vår også. Fra 3 mnd. Vi var på babysang og åpen barnehage hver uke. Vi hadde besøk av eller var på besøk hos familie minst 3 ganger i uken. Men hun skulle ikke holdes av andre. 

Helsestasjon rådet oss til å respektere grensene hennes, og det gjorde vi.

Det har så og si gått over, hun er 2 år nå. Barnehage gikk greit, ingen unormal tilvenning der, og nå kan hun passes, stelles og legges av andre som hun er trygg på.

Barn er forskjellige

Anonymkode: 0ecdf...cc7

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2026 den 13.05):

hei  min baby på 11 mnd kan kun holdes av meg og pappaen. Slik har det alltid vært fra han var 3 mnd. ( før det merket han jo ikke noe) Han skriker vanvittig dersom noen går bort til han, tar på han, gir han en leke, sitter for nærme han, ser på han  osv. han skriker til han kaster opp. Mine foreldre kan ikke røre han og passe han eller noe som helst. De kan ikke ha han på fanget.  Vi trenger litt barnevakt men det går ikke.  Straks vi går setter han i å skrike og gir seg ikke. Han hverken sover eller spiser , bare skriker og kaster opp helt til vi er tilbake. Vi har prøvd ca 3 timer  bare.Hvis vi er ute og ser noen kjente så kan de ikke komme bort til oss . Er dette vanlig ? Vi må ha han med på do da han skriker seg ut straks vi er ute av syne.  Kan ikke hente papir på kjøkkenet for eks.  Håper dette går over? Begynner snart i barnehage også😳😳

Anonymkode: b4ac9...835

Uff, det høres slitsomt ut. Men, dette er en periode deres barn har akkurat nå. Det går over. 

Det kan antagelig hjelpe at besteforeldre bruker tid med barnet, for å opparbeide tillit og trygghet. Oppfordre dem til det, og vær selv til stede frem til barnet er trygt nok.