Gå til innhold

Samvær med barna/ 50-50?


Luringen

Anbefalte innlegg

Jeg er i den situasjon at jeg ønsker mer tid med barna mine. Men min ekskone vil ikke at jeg skal ha barna mer enn det jeg har nå. Derfor har jeg gått til fylkesmannen for å få saken avgjordt der. Mitt spørsmål til alle dere her ute er: Har noen erfaring med delt omsorg? Og det andre er: Har noen erfaring med at det offentlige har vært med og avgjordt slike tilfeller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

hei,

har dårlig erfaring med delt omsorg og ingen erfaring med fylkesmannen. Jeg foreslår at du går på aleneforeldreforeningen.no eller f2f.no og sjekker ut forumene der. der er det mange med erfaringer fra begge deler.

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg svare på spørsmålet ditt lurte jeg på etpar ting:

1. Hvor gamle er barna ?

2. Bor dere i nærheten av hverandre ?

3. Hvilke argumenter har moren for at hun ikke ønsker en detl ordning. ?

Min historie er lang, men selv om vi nå har kommet til det punkt at vi ender i retten :

Jeg mener et barn trenger mye kontakt med begge foreldrene med den forutsetning at man ikke bor for langt ifra hverandre.

Tror det kan være en fordel at et barn har det sosiale nettverket på et sted. En slik ordning passer nok ikke for alle og vil nok være opprivende for noen mens andre igjen takler det kjempe flott.

Min sønn har hatt to hjem i 3 år nå. Han stortrives med dette og ønsker å være like mye hos oss begge. At vi skal til retten skyldes at vi bor i ulike kommuner og ikke er enige om hvilken skole gutten skal gå på og det faktum at barnefaren har en tendens til å være kontrollerende og blander seg oppi mitt privatliv. Likevel vil jeg fortsette å ha en delt ordning da jeg tror dette er til det beste for vår sønn.

Har hørt delte meninger om det å la avgjørelsen gå til fylkesmannen.Du kan være uheldig og havne i en situasjon der nyutdannete jurister som ikke har nok bakgrunn til å avgjøre en så viktig sak,tar feil avgjørelse.Min advokat var skeptisk til at jeg skulle gå til fylkesmannen og mente jeg var tryggere i hans hender.Men jeg prøvde alt jeg kunne for å overtale barnefaren til å prøve fylkesmannen først.Var redd for all skittkastingen som følger med en rettsak,det å involvere familie og venner i saken og også den økonomiske belastnigen .

Men skulle du føle at du ikke får en fair sjanse hos fylkesmannen har du jo fremdeles muligheten til å gå rettens vei..Ikke at det er noe å anbefale.

Selv har jeg vært redd og bekymret i flere mnd nå i forkant av rettsaken.

Klem fra Kine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg svare på spørsmålet ditt lurte jeg på etpar ting:

1. Hvor gamle er barna ?

2. Bor dere i nærheten av hverandre ?

3. Hvilke argumenter har moren for at hun ikke ønsker en detl ordning. ?

Min historie er lang,men selv om vi nå har kommet til det punkt at vi ender i retten :

Jeg mener et barn trenger mye kontakt med begge foreldrene med den forutsetning at man ikke bor for langt ifra hverandre.

Tror det kan være en fordel atet barn har det sosiale nettverket på et sted. En slik ordning passer nok ikke for alle og vil nok være opprivende for noen mens andre igjen takler det kjempe flott.

Min sønn har hatt to hjem i 3 år nå. Han stortrives med dette og ønsker å være like mye hos oss begge. At vi skal i retten skyldes at vi bor i ulike kommuner og ikke er enige om hvilken skole gutten skal gå på og det faktum at barnefaren har en tendens til å være kontrollerende og blander seg oppi mitt privatliv. Likevel vil jeg fortsette å ha en delt ordning da jeg tror dette er til det beste for vår sønn.

Har hørt delte meninger om det å la avgjørelsen gå til fylkesmannen. Du kan være uheldig og havne i en situasjon der nyutdannete jurister som ikke har nok bakgrunn til å avgjøre en så viktig sak,tar feil avgjørelse.Min advokat var skeptisk til at jeg skulle gå til fylkesmannen og mente jeg var tryggere i hans hender.Men jeg prøvde alt jeg kunne for å overtale barnefaren til å pøve fylkesmannen først.Var redd for all skittkastingen som følger med en rettsak,det å involvere familie og venner i saken og også den økonomiske belastnigen .

Men skulle du føle at du ikke får en fair sjanse hos fylkesmannen har du jo fremdeles muligheten til å gå rettens vei..Ikke at det er noe å anbefale.

Selv har jeg vært redd og bekymret i flere mnd nå i forkant av rettsaken.

Klem fra Kine. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ruskesara
Jeg er i den situasjon at jeg ønsker mer tid med barna mine. Men min ekskone vil ikke at jeg skal ha barna mer enn det jeg har nå. Derfor har jeg gått til fylkesmannen for å få saken avgjordt der. Mitt spørsmål til alle dere her ute er: Har noen erfaring med delt omsorg? Og det andre er: Har noen erfaring med at det offentlige har vært med og avgjordt slike tilfeller?

Jeg har erfaring med delt omsorg.Der er det sånn at sønnen min er hos faren sin i 14 dager for så å være hos meg 14 dager.Men jeg har også hørt om delt omsorg der man har annenhver uke.Og da får dere en barnetrygd hver,for hvert barn,og kan betale bidrag til hverandre hvis det er ønskelig.Jeg og min eksmann ordna opp i det her og var enige om det så jeg har ingen erfaring med det offentlige i denne sammenhengen,men jeg vil tro at det som blir tatt hensyn til er at du ønsker mer tid med barna og jeg vil anta at det er ønskelig fra barnas side også.Du sier ingenting om hvilken alder det er på barna dine så da er det vanskelig å danne seg et bilde av hva de vil.Uansett burde din ekskone være glad for at du vil tilbringe mer tid med barna så lenge det er greie forhold mellom deg og barna.Uansett,lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fylkesmannen kan ikke dømme dere til å ha delt omsorg. Lovverket tillater det ikke dessverre. Dette er en ordning dere må ordne opp dere i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Barna er 10-8-6 år gamle. Og vi bor i samme kommune. Nei, Annie, det er riktig det du skriver. Men fylkesmannen kan avgjøre 49,9% av delingen. Dessuten har moren penger og sjåvenistiske argumenter for å ha barna hos seg. Vi lever i 2002.

Skal på megling i dag så det blir spennende. Tror ikke moren blir blid etter dette møte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Fylkesmannen kan ikke dømme dere til å ha delt omsorg. Lovverket tillater det ikke dessverre. Dette er en ordning dere må ordne opp dere i mellom.

Ja, og takk og pris for det! Å være tvunget til å bli "rompevasker" til slektninger til gamle kolleger er ikke det jeg hadde forutsatt for mitt liv....

Mirabella

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luringen: Dette er ikke helt rette fora for å få ordentlige svar på det du lurer på. Gå til http://www.f2f.no/nettcafe/display_forum.asp - der treffer du fedre med omfattende erfaring på alt du vil vite.

Bare kort: For at fylkesmannen skal foreta en avgjørelse, må begge foreldre være enige om det når barna er under 15 år. Er mor enig at fylkesmannen involveres?

Jeg tror du skal ha realistiske forhåpninger når saken avgjøres der. Jeg har ikke selv hatt min egen barnefordelingssak der (den ble bragt inn for tingretten), men har hørt at fylkesmannen favoriseres mor og uansett tar en avgjørselse på svært spinkelt grunnlag. Der møter mor og far hver for seg og så leser de dokumenter. Det er det hele. Men SÅ kan jo saken bringes inn for retten.

Men altså - gå til F2F-sidene. Der kan du lese til øyet blir både stort og vått om fedres erfaringer, og selv legge inn spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må bare ønske dig lykke til

jeg endte desværre med ret sag og hele pakke, var bosat her og min unger på island hos far det tog retten 4 år før der kom ordning på det, det var lang tid at ikke få se sine børn, og min x grund var kun for at hævne sig på mig suk hvor voksne mennekser kan opføre sig dumt.

og det er altid de stakkels børn det går ud over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Martin har et poeng.

Selv om lovtekster bestreber seg på å inneha kjønnsnøytralitet i så stort monn som mulig, er det slik fatt at man har et kulturelt bakteppe om mor og barn, som dikterer en god del av det som skjer i saker som dette.

Min grunnholdning til dette er: For all del, så langt det råd er....UNNGÅ å havne i retten.

Milo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Ja, og takk og pris for det! Å være tvunget til å bli "rompevasker" til slektninger til gamle kolleger er ikke det jeg hadde forutsatt for mitt liv....

Mirabella

Hei skjønner ikke helt va du mener her vorfor mener du at det er riktig og ikke dømme delt omsorg

Hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei skjønner ikke helt va du mener her vorfor mener du at det er riktig og ikke dømme delt omsorg

Hilsen

Jeg mener det er riktig da jeg ikke kan forstå at man kan dømme noen til å bo på et sted mot sin vilje. Alle har rett til å bo hvor de vil. At man fratar den andre av foreldrene muligheten til å se sitt barn så ofte om man drar langt unna kan f.eks bøtes ved at den andre flytter etter. Argument som at man ikke kan flytte etter pga jobb kan jo også den andre av foreldrene bruke(slik som i mitt tilfelle) Likeså det samme mht ny familie osv. Spørsmålet blir jo hvem som skal jenke seg. Dette poenget med at man river barnet opp fra sitt faste miljø kjøper jeg ikke så lett..Dette argumentet blir alt for generaliserende. Jeg mener også at man heller ikke generelt kan si at alle som flytter fra en partner automatisk skal miste foreldreansvaret. Jeg tror heller ikke alltid barn har godt av å bli tvunget til delt omsorg.

Delt omsorg forutsetter en stor grad av samarbeidsvilje OG evne av foreldrene - tror ikke dette alltid løses ved "påtvungenhet".

Mirabella

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Jeg mener uansett at man må se barna her jeg skjønner ikke at du ikke ser at barna blir revet opp i mange tilfeller, jeg mener at etter ens kilsmisse bør de ha lov til og kunn beholde venner og nettverk d3en foreldren som skal ha omsrogen bør bli boende det bør bli et krav vis barne tføler det, jeg syns ikke at den ene skal flytte og den andre måtte følge etter for og kunne få vere med sitt barn jeg syns det blir for egoistisk, jeg syns det bør vere samme regel somv ed og flytte ut av landet vis omsorgsforelder skal flytte ut av landet må den som samversforleder samtykke det bør det også vere når man flytter ut av komunen, jeg syns ikke det er riktig og degradere den ene til samversforelder vis de ikke blir enige da syns jeg det skal vere delt omsorg

Hilsen

Jeg mener det er riktig da jeg ikke kan forstå at man kan dømme noen til å bo på et sted mot sin vilje. Alle har rett til å bo hvor de vil. At man fratar den andre av foreldrene muligheten til å se sitt barn så ofte om man drar langt unna kan f.eks bøtes ved at den andre flytter etter. Argument som at man ikke kan flytte etter pga jobb kan jo også den andre av foreldrene bruke(slik som i mitt tilfelle) Likeså det samme mht ny familie osv. Spørsmålet blir jo hvem som skal jenke seg. Dette poenget med at man river barnet opp fra sitt faste miljø kjøper jeg ikke så lett..Dette argumentet blir alt for generaliserende. Jeg mener også at man heller ikke generelt kan si at alle som flytter fra en partner automatisk skal miste foreldreansvaret. Jeg tror heller ikke alltid barn har godt av å bli tvunget til delt omsorg.

Delt omsorg forutsetter en stor grad av samarbeidsvilje OG evne av foreldrene - tror ikke dette alltid løses ved "påtvungenhet".

Mirabella

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...