Dilemma om barn nr 3

[AnonymBruker]

Har to unger og jeg synes det er så verdifullt å bygge relasjon med dem. Er selvfølgelig sliten iblant, men generelt er foreldrerollen det beste livet har gitt meg.

Vi vurderer en tredje men jeg er redd for å ikke strekke til og være den mammaen jeg ønsker med én til. 

Noen som kan dele erfaringer? Både negative og positive.

Anonymkode: 0d1e1...fe9

[AnonymBruker]

Husk på at dere skal strekke til selv om livet blir snudd på hodet. 

Anonymkode: 42f25...9bb

[AnonymBruker]

Ja det er jo det jeg er bekymret for, om det vil gå bra, og derfor er andres erfaringer og innspill interessante

Anonymkode: 0d1e1...fe9

[AnonymBruker]

Den generasjone som er mødre i dag er de beste mødrene som noen gang har eksistert. Aldri før har mødre vært så opptatt av barnets helse, liv og hverdag, foreldrestil, tilstedeværelse, selvinnsikt og å jobbe med seg selv, som denne generasjonen er. Jeg skjønner med en gang at du er lik.

Jeg kan love deg at om du så hadde fått 5 barn, så vil de alle sammen vokse opp tryggere og mer klar for verden enn det vi gjorde. Du kan fortsatt være den forelderen du ønsker, men kanskje på en litt annen måte. Husk at det som regel er en positiv ting for barna at de får et søsken til og. Det er ikke slik at de bare taper på det.

Anonymkode: 8dfd3...4d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den generasjone som er mødre i dag er de beste mødrene som noen gang har eksistert. Aldri før har mødre vært så opptatt av barnets helse, liv og hverdag, foreldrestil, tilstedeværelse, selvinnsikt og å jobbe med seg selv, som denne generasjonen er. Jeg skjønner med en gang at du er lik.

Jeg kan love deg at om du så hadde fått 5 barn, så vil de alle sammen vokse opp tryggere og mer klar for verden enn det vi gjorde. Du kan fortsatt være den forelderen du ønsker, men kanskje på en litt annen måte. Husk at det som regel er en positiv ting for barna at de får et søsken til og. Det er ikke slik at de bare taper på det.

Anonymkode: 8dfd3...4d9

Hjelpes. Ikke rart mange vokser opp i dårlige hjem og-/eller med lite oppfølging om dette er gjengs oppfattelse av det. 

Anonymkode: 42d13...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den generasjone som er mødre i dag er de beste mødrene som noen gang har eksistert. Aldri før har mødre vært så opptatt av barnets helse, liv og hverdag, foreldrestil, tilstedeværelse, selvinnsikt og å jobbe med seg selv, som denne generasjonen er. Jeg skjønner med en gang at du er lik.

Jeg kan love deg at om du så hadde fått 5 barn, så vil de alle sammen vokse opp tryggere og mer klar for verden enn det vi gjorde. Du kan fortsatt være den forelderen du ønsker, men kanskje på en litt annen måte. Husk at det som regel er en positiv ting for barna at de får et søsken til og. Det er ikke slik at de bare taper på det.

Anonymkode: 8dfd3...4d9

Takk for fint innspill .. jeg tenker bare at alle har jo en kapasitetsgrense og er redd for at jeg er så nærme min at én til blir for mye. Spesielt hvis sykdom e.l skulle skje 

Det er sant, 

Anonymkode: 0d1e1...fe9

[AnonymBruker]

En ting er å ha tre smårollinger som alle går i bhg og er friske og blide, no annet er å ha tre skolebarn som skal på trening, kamper og ha hjelp med lekser etc. Og i tillegg ha tid til seg selv, trening, venninner, hus og jobb. Regner med det er sånne tanker du har gjort deg ts, og i så fall kan jeg bekrefte at det er mye mer «jobb» med skolebarn enn smårollinger. Og da har mine barn ingen store utfordringer heller, men tid med meg og pappaen det trenger de så absolutt (kjøring, leksehjelp, kvalitetsprat, god og sunn mat etc). 
 

 

Anonymkode: 35117...25d

[Queen94]

Jeg har to, ønske om nr 3 var der ofte. Men vi ble enige om at to stk holder. Vi ser at det var et godt valg for oss. Vi har en unge hver når vi er ute, de leker fint sammen. 
De er skolebarn nå, og hverdagen er såå travel.

nå vet jeg ikke hvor gamle dine to er da. 

[AnonymBruker]

Kommer jo helt an på utgangspunktet ditt.

I det ganske land er det mange hjemmeværende mødre, eller mødre som jobber deltid. For min del - som jobber fulltid er 2 barn MER enn nok.  

Man skal følge opp disse barna også..:) 

Anonymkode: 48921...81b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

En ting er å ha tre smårollinger som alle går i bhg og er friske og blide, no annet er å ha tre skolebarn som skal på trening, kamper og ha hjelp med lekser etc. Og i tillegg ha tid til seg selv, trening, venninner, hus og jobb. Regner med det er sånne tanker du har gjort deg ts, og i så fall kan jeg bekrefte at det er mye mer «jobb» med skolebarn enn smårollinger. Og da har mine barn ingen store utfordringer heller, men tid med meg og pappaen det trenger de så absolutt (kjøring, leksehjelp, kvalitetsprat, god og sunn mat etc). 
 

 

Anonymkode: 35117...25d

Takk for nyttig svar! Jeg har tenkt mest på dette med skolebarn, ungdomstiden osv, og det var på en måte greit å få bekreftet min "mistanke" om at det er mer krevende selv om det er annerledes. 

Queen94 skrev (6 minutter siden):

Jeg har to, ønske om nr 3 var der ofte. Men vi ble enige om at to stk holder. Vi ser at det var et godt valg for oss. Vi har en unge hver når vi er ute, de leker fint sammen. 
De er skolebarn nå, og hverdagen er såå travel.

nå vet jeg ikke hvor gamle dine to er da. 

Takk! Det var egentlig fint å høre dette fra noen som har hatt samme ønsket. Hvordan klarte du å lande i at 2 var nok?🤍 begge er i bhg enda.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kommer jo helt an på utgangspunktet ditt.

I det ganske land er det mange hjemmeværende mødre, eller mødre som jobber deltid. For min del - som jobber fulltid er 2 barn MER enn nok.  

Man skal følge opp disse barna også..:) 

Anonymkode: 48921...81b

Jeg jobber fullt men med fleksitid. Det har du rett i

Anonymkode: 0d1e1...fe9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Den generasjone som er mødre i dag er de beste mødrene som noen gang har eksistert. Aldri før har mødre vært så opptatt av barnets helse, liv og hverdag, foreldrestil, tilstedeværelse, selvinnsikt og å jobbe med seg selv, som denne generasjonen er. Jeg skjønner med en gang at du er lik.

Jeg kan love deg at om du så hadde fått 5 barn, så vil de alle sammen vokse opp tryggere og mer klar for verden enn det vi gjorde. Du kan fortsatt være den forelderen du ønsker, men kanskje på en litt annen måte. Husk at det som regel er en positiv ting for barna at de får et søsken til og. Det er ikke slik at de bare taper på det.

Anonymkode: 8dfd3...4d9

Når noen skriver "jeg kan garantere eller love" til noen helt ukjente på internett så vet man med en gang at personen lever i en fantasiverden. 

Har du dekning for denne påstanden din, at dagens mødre er de beste mødrene som noen gang har eksistert, eller det bare i ditt eget og venninners hode? 

Anonymkode: 78d18...ebe

[Queen94]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Takk for nyttig svar! Jeg har tenkt mest på dette med skolebarn, ungdomstiden osv, og det var på en måte greit å få bekreftet min "mistanke" om at det er mer krevende selv om det er annerledes. 

Takk! Det var egentlig fint å høre dette fra noen som har hatt samme ønsket. Hvordan klarte du å lande i at 2 var nok?🤍 begge er i bhg enda.

Jeg jobber fullt men med fleksitid. Det har du rett i

Anonymkode: 0d1e1...fe9

For meg var det bare å legge vekk tanken på nr 3 og heller fokusere 100% på de 2 vi har. Jeg fikk og får fortsatt lyst på baby innimellom men er takknemlig for de to friske barna jeg har fått. 

[AnonymBruker]

Queen94 skrev (21 minutter siden):

For meg var det bare å legge vekk tanken på nr 3 og heller fokusere 100% på de 2 vi har. Jeg fikk og får fortsatt lyst på baby innimellom men er takknemlig for de to friske barna jeg har fått. 

Takk, det er sånn jeg også prøver å fokusere siden vi er litt usikre på en evt tredje 😊

Anonymkode: 0d1e1...fe9

[AnonymBruker]

Jeg har tre og synes det går fint kapasitetsmessig så langt, vi har jo valgt dette selv og vi har vært klar over at det er barna vi velger å bruke tiden på nå. Det beste med det er den gode og nære søskenrelasjonen de har, den største lærer mye av den minste, og den minste av de største. Kanskje får ikke minstemann nøyaktig like mye fokus på seg som førstemann fikk på samme alder av oss voksne, men til gjengjeld får han massevis av kjærlighet og underholdning av to storesøsken 🥰 Han mangler ikke noe, tvert i mot tenker jeg nå at han har det morsommere i hverdagen med to lekekamerater som relativt ofte står parat.

Anonymkode: 7bf1e...58f

[AnonymBruker]

Vi sluttet på 2 selv om vi i utgangspunktet tenkte på 3. Den avgjørelsen lever vi godt med. Noen år senere opplevde vi syke, hjelpetrengende foreldre og tenåringer som hadde sitt. Jeg var svært glad for at jeg ikke hadde et lite barn å ta meg av i den perioden.

Anonymkode: 82a45...ae7

[AnonymBruker]

Jeg har et for mye. Jeg er en av de som fikk "det siste ønskede barnet", men der belastningen ble for stor. Så både helse og ekteskap røk. Kunne jeg valgt på nytt, hadde jeg stoppet på to. 😔

Anonymkode: 0d454...509

[AnonymBruker]

Vi stoppet på to og var lenge i tenkeboksen på å få en tredje. Nå har vi to tenåringer og jeg føler vi virkelig gjorde riktig valg ☺️ Ungdommer trenger oppfølging på en annen måte enn småbarn og de er mye dyrere i drift. Det er kjøring og henting seint og tidlig. Å ha to ungdommer som skal gjennom turneringer, konfirmasjon, klassetur og førerkort samtidig som de dusjer i evigheter, spiser som hester og gror ut av klærne før man får sukk for seg er et pengesluk 😮‍💨

Anonymkode: 8cead...557

[AnonymBruker]

Vi fikk tre litt på slump. Hadde prøvd aktivt veldig lenge for å få nr en og to, så at nr tre skulle bli til uten noe prøving i det hele tatt kom litt overraskende på oss😉 Det ble da tre litt tette med fem år mellom eldst og yngst. 
Og det var travelt. Kan jo ikke si noe annet enn det. Jeg følte vi hadde veldig kontroll med to barn, men med tre blir foreldrestilen litt annerledes. Du er alltid i mindretall. Det er barn «overalt». Å holde styr på dem på lekeland etc ender ofte opp med at man bare går rundt og leter med en i manko alltid. Da yngste var tre ble han livstruende syk. En kreftsykdom som krevde to år behandling og fremdeles preger familien to år etter endt behandling. Da han var syk tenkte jeg noen ganger på hvor «lett» livet vårt hadde vært uten han. Men også hvor rikt livet vårt har blitt med han. Han er den som skaper mest liv og røre i familien. Masse vilje og pågangsmot. Setter seg klare mål og jobber systematisk mot dem. En god venn til begge søsken. Jeg ville ikke vært uten. Men jeg hadde nok heller ikke savnet å ha en nr tre hvis vi hadde stoppet på to barn. Man vet ikke hva man får hvis man går for et barn til. Stort sett går det bra, men noen ganger krever et barn til mer enn det man kan klare. Dere må finne ut om dere har kapasitet til det. 

Anonymkode: 43679...d47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når noen skriver "jeg kan garantere eller love" til noen helt ukjente på internett så vet man med en gang at personen lever i en fantasiverden. 

Har du dekning for denne påstanden din, at dagens mødre er de beste mødrene som noen gang har eksistert, eller det bare i ditt eget og venninners hode? 

Anonymkode: 78d18...ebe

Min oppfatning av dagens foreldre er at skjerm ofte er foreldrestilen. Ser jeg andre barn på butikken, venterom e.l. så har de en skjerm foran ansiktet sitt, håpløst...

Anonymkode: 8ff52...ccd

[AnonymBruker]

Nr 3 og 4 var faktisk en minimal ekstra belastning her. De tilpasset seg liksom bare automatisk det kaoset som allerede var, og de eldste hjalp mye med de yngste. 
 

Anonymkode: ca830...99e