Lyst til å bli bonde

[AnonymBruker]

Morten1 skrev (På 16.5.2026 den 13.13):

Du må huske at å være bonde er ikke en jobb, men livsstil, du har alltid noe å gjøre, kan ikke bare reise på ferie når man vil, mindre du har utrolig mye penger på bok kan man ikke øtsle rundt seg med penger

Hvordan fungerer dette som kornbonde? Eller potetbonde?

Anonymkode: e7f0b...a82

[SH#]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2026 den 12.16):

Slik jeg har forstått det, så er man sikret en inntekt fra staten som bonde. Uansett om man er en god eller dårlig bonde. 

Så da handler det bare om å finne en gård. Er det bare å gå på Finn.no og finne en bondegård til salgs, så er jeg i gang? Uansett hvor stor eller liten gården er?

Anonymkode: ef5a0...cf3

Få deg en jobb som avløser først, så får du sett litt hvilke arbeidsoppgaver som tilhører de ulike driftstypene. Da får du kanskje en pekepinne på hva du ønsker å drive med. Etter en stund som avløser, så kan begynne å se deg om etter en gård eller ei odelsjente. Anbefaler det siste, da får du ei som kan mye om gårdsdrift og hvis du er heldig blir svigers boende i nabolaget og kan hjelpe til når du ikke har nok timer i døgnet. Lurt å få 3 - 4 unger som kan hjelpe til på gården etterhvert. En stor fordel med å bo på gård er at barna blir fort selvstendige og praktisk anlagt. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2026 den 20.45):

Hvor stort produksjon må man ha for å kunne leve av det, mon tro? F.eks. Hvor mange melkekyr, eventuelt hvor mange sauer til slakt, osv?

Anonymkode: 4541d...edf

Vi hadde 20 melkekyr og vi måtte ha inntekt utenom gårdsbruket, siden vi hadde kjøpt gården, og måtte kjøpe alt utstyr.

Mannen endte med pendler jobb 2 til 3 uker borte for så være hjemme i ca 10 dager. Jeg hadde brøyting og en liten renhilds jobb inntil. Og det vi tjente utenom puttet vi inn å gården i forhold til kraftfôr,diesel,  gressfrø, gjødsel osv.

Anonymkode: 786e2...5d1

[AnonymBruker]

Jeg byjente ble kjæreste med en bonde. Null peiling, men det er en livsstil og det ble fullstendig omlegging av livet for meg.

Vi begge har vanlige jobber utenom (en nødvendighet, dessverre). 
Og det er sinnsykt lange dager, opp kl 5 og i seng kl 23, hver dag ! Tar en strekk etter middag før det er ut å jobbe igjen. 

Vi reiser aldri på ferie, men kan ta en helgetur i ny og ne, men er da avhengig av andre. Og det er ikke alltid like enkelt. I tillegg har vi faktisk ikke råd til å reise noe særlig på ferie heller.

Så er det bo og driveplikt. Den har jo selvsagt han oppfylt. Men det er ikke lett for meg å kjøpe meg inn i gården. Da får jeg også bo og driveplikt. Alternativ er å gifte oss. 

Og det slår aldri feil. Alltid ett eller annet som ryker. Traktoren vil ikke starte, slåmaskina bråker, pressa hyler og hydraulikken streiker. Og det er alltid jævlig dyrt å fikse. I tillegg skjer det alltid når mekkesjappa er stengt, får ikke tak i deler, reiser rundt på bygda for å få tak i noen som kanskje har et lager eller hmv til låns. Heldigvis er min bonde og kjæreste veldig handy og fikser det meste selv, sveising o.a. Men det tar tid, kanskje dager å fikse, mye leting og søking på hva som streiker og så få tak i deler. 
Og bare tenk på hvor sinnsykt dyrt det er med gjødsel, fôr, anleggsdiesel og mye annet for at ting skal sveive rundt. Hinsides 

Og det du leverer, uansett hva du leverer, er det underbetalt og en vits. 

Så hvorfor drive på ? 
Ikke en dag er lik, vet aldri hva som kan skje og det liker jeg, selv om det kan ende opp med ei massiv regning.

Man får være mye ute, det er fysisk anstrengende og det har bare kroppen og sjela godt av. 

Det er og en samhørighet mellom bøndene og de er veldig flinke å hjelpe hverandre. Det liker jeg også.

Jeg lærer nye ting hele tiden og vi har en bedre kvalitetstid sammen enn å sitte i sofaen og scrolle på hver sin mobil. Og det er godt å kjenne på kroppen at du faktisk har gjort noe.

Bare å hoppe i det, men det er ufattelig mye å sette seg inn i og lære og en må være forberedt på å endre livet totalt. 

Anonymkode: 513c0...54f

[aksase]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2026 den 13.51):

Du skal ha ganske omfattende produksjon for å få støtte fra Staten, og det er også et bunnfradrag på kr 6000,-. 

Støtten gis i form av kr pr. daa til gras, grønnsaker, bær eller korn + pr. dyr i produksjon. 

Alternativet til statsstøtte er en betydelig økning i matpriser, da det er store utgifter på en gård, bl.a. diesel, kraftfôr til dyra, såkorn, såfrø, kunstgjødsel, regnskapsfører m.m. Alt dette må jo dekkes inn for at det skal bli noe igjen til bonden. 

 

Anonymkode: bf6c5...9a5

Nei, jeg tror ikke alternativet til statstøtte automatisk er dyrere mat. Da velger nok butikkene i stedet å importere billig fra utlandet i stedet for å ta inn norsk, og det norske landbruket mister avsetningen og blir lagt ned. Det kan eventuelt motvirkes med tollbarierer som gjør det like dyrt eller dyrere å importere mat enn å kjøpe norsk, og da vil nok prisene gå opp, ja. Og smugling og grensehandel også....

Hvis vi skal ha et norsk landbruk, må det lønne seg å produsere mat her slik at noen gidder å gjøre det. Fordi Norge er et høykostland, har vi ikke mulighet til å konkurrere med utlandet på pris. Nå løses det ved at landbruket subisidieres med statsstøtte for å holde produksjonsprisene nede i tillegg til at det brukes tollbarierer som fordyrer import av enkelte matvarer som vi produserer nok av selv. Denne tollen styres litt opp og ned, og tollen på potet fjernes f.eks. dersom norske potetlagre går tomme og et er behov for import.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2026 den 12.16):

Slik jeg har forstått det, så er man sikret en inntekt fra staten som bonde. Uansett om man er en god eller dårlig bonde. 

Så da handler det bare om å finne en gård. Er det bare å gå på Finn.no og finne en bondegård til salgs, så er jeg i gang? Uansett hvor stor eller liten gården er?

Anonymkode: ef5a0...cf3

Det kan bli lønnsomt å bli bonde, gitt at regelverket omkring droner og selvkjørende traktorer kommer på plass - akkurat nok til å tåle økonomiske realitetene i samfunnet.😊

Anonymkode: f25e6...e1a

[AnonymBruker]

Sitat

 

  Morten1 skrev (På 16.5.2026 den 13.13):

Du må huske at å være bonde er ikke en jobb, men livsstil, du har alltid noe å gjøre, kan ikke bare reise på ferie når man vil, mindre du har utrolig mye penger på bok kan man ikke øtsle rundt seg med penger

 

AnonymBruker skrev (På 18.5.2026 den 14.08):

Hvordan fungerer dette som kornbonde? Eller potetbonde?

Anonymkode: e7f0b...a82

Jeg dyrker korn og potet på heltid. Den mest intensive perioden er fra april til midt i oktober. I våronn og høstonn er det uker i strekk med 12-timers-dager, 6 dager i uka. (Prioriterer fri på søndag)

Når ting først er i bakken, skal det stelles. Det skal beskyttes mot plantesykdommer og innsekter og det skal "mates" ved at det skal gjødsles.

For kornet er den mest intensive perioden frem til slutten av juni. Etter det skal det få stå i fred og modnes frem mot tresking.

Potetene er langt mer arbeidskrevende hele vekstsesongen. Hver uke skal potetene gjødsles og behandles med plantevern. I tillegg må det vannes dersom det er tørt og bare vanningen tar 4-5 dager i uka når det er tørt. 

Så er det hele tiden noe å gjøre med vedlikehold av maskiner, vedlikehold av bygg, innkjøp, kjøre søppel, rydde, overvåke plantehelse, luke problemugras osv..

Innhøstingen starter i slutten av august, som regel. Da er det et par uker med korntresking og 5-6 uker med potethøsting, seks dager i uka. 

Når innhøstingen er ferdig midt i oktober, roer ting seg litt for meg. Vinteren brukes delvis til avspasering etter en arbeidskrevende sesong og delvis til planlegging av neste sesong, kursing, fagkonferanser, kvalitetsarbeid, dokumentasjon, innkjøp osv. Bruker også tid hver vinter til å reparere grøfter og drenering rundt på jordene med egen gravemaskin. Så går det en del dager i løpet av vinteren til levering av potet. Potetene hentes med trailer på gården og disse skal ut fra lager og lastes opp på bil. . Mer enn tusen potetkasser skal håndteres og mange må repareres før de kan brukes på nytt. Til sammen omkring to arbeidsuker i året går bare til opplasting av trailere

Det jeg synes er mest kjedelig, det er at det er ingen sommerferie. Med litt planlegging, og hvis ikke det blir regn på feil dager, kan jeg få til å stikke bort 4-5 dager i sammenheng på sommeren, men jeg må gjøre det ukentlige potetstellet. Dersom det er tørt, må jeg være hjemme og vanne. Jeg kan leie inn folk til å gjøre dette for meg om jeg finner noen som er kvalifisert og har anledning, men da blir jo ferien fort dobbelt så dyr....

 

 

 

Anonymkode: 48f40...579

[AnonymBruker]

Kan du oppdatere oss med en blogg eller dagbok her inne? 🍿

Anonymkode: 3042e...5f6

[AnonymBruker]

aksase skrev (22 timer siden):

Nei, jeg tror ikke alternativet til statstøtte automatisk er dyrere mat.

Da velger nok butikkene i stedet å importere billig fra utlandet i stedet for å ta inn norsk, og det norske landbruket mister avsetningen og blir lagt ned. Det kan eventuelt motvirkes med tollbarierer som gjør det like dyrt eller dyrere å importere mat enn å kjøpe norsk, og da vil nok prisene gå opp, ja. Og smugling og grensehandel også....

Hvis vi skal ha et norsk landbruk, må det lønne seg å produsere mat her slik at noen gidder å gjøre det. Fordi Norge er et høykostland, har vi ikke mulighet til å konkurrere med utlandet på pris. Nå løses det ved at landbruket subisidieres med statsstøtte for å holde produksjonsprisene nede i tillegg til at det brukes tollbarierer som fordyrer import av enkelte matvarer som vi produserer nok av selv. Denne tollen styres litt opp og ned, og tollen på potet fjernes f.eks. dersom norske potetlagre går tomme og et er behov for import.

Poenget med subsidier (statsstøtte) er jo å holde prisene nede, unngå impor og holde liv i norske distrikter. Noe vi trenger,vi må bli mer selvhjulpne! 

Anonymkode: 1a06c...06d

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst på gård og har aldri vært på ferietur med mine foreldre. I løpet av de 40 årene de drev med melkeproduksjon hadde de en fridag.

Mor hadde jobb utenom gården og far drev med tømmerhogst på vinteren.

Jeg ønsker deg lykke til 😄

Anonymkode: d9d3e...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2026 den 12.16):

Slik jeg har forstått det, så er man sikret en inntekt fra staten som bonde. Uansett om man er en god eller dårlig bonde. 

Så da handler det bare om å finne en gård. Er det bare å gå på Finn.no og finne en bondegård til salgs, så er jeg i gang? Uansett hvor stor eller liten gården er?

Anonymkode: ef5a0...cf3

Eh, nei. Man er IKKE sikret en inntekt fra staten som bonde uansett om man er god eller dårlig bonde.

Inntekten av staten handler feks om produksjonstilskudd, for varer du faktisk produserer.

Inntektene får du fra produksjon av melk, storfekjøtt, svin, fjærfe, egg, korn, bær eller grønnsaker. Prisene forhandles årlig i jordbruksoppgjøret. 

Jeg er geitebonde. Inntekten min kommer fra hvor mange liter melk jeg leverer og hvor mange dyr jeg leverer til slakt (pris per kilo).  Mine lærersøsken tjener mer, og har MYE MYE mer fri. Feks lørdager og søndager. Jeg jobber deltid ved siden av, og ektefelle har full jobb i tillegg. Dette er helt vanlig. 

For å leve som bonde i Norge må du ha en ganske stor produksjon.  For feks melkeproduksjon, er det få under tretti kyr som går i null.
Da skal du ha en moderne driftsbygning, traktor, produsere ditt eget for. Du skal melke to ganger daglig, hver dag, hele året.
Lanbrukspolitikken er slik at det er store bruk som kan lønne seg. her hvor vi bor, la ALLE unntatt 1 bonde ned driften på slutten av nittitallet. Årsaken var nettopp endring i rammevilkårene. 


Det er også mye papirarbeid. Som bonde er du selvstendig næringsdrivende.  Alle tilskudd må søkes til. 

Heier på alle som vil bli bønder. Vi trenger flere, og vi trenger en ny landbrukspolitikk. Norge gror igjen og vi har altfor lav matberedskapen og snart for lite kunnskap om matproduksjon. For enkelt er det ikke. Og lukrativt? aldri. 

Anonymkode: be398...bf0