AnonymBruker Skrevet 15. mai #21 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Jeg føler liksom at min INFJ-utstråling har skapt flere utfordringer mer enn det har vært til nytte, sånn relasjonelt. Anonymkode: f62c7...526 På hvilke måter? Kanskje lettere å gi råd hvis vi vet akkurat hva slags problematikk INFJ-utstrålingen har skapt for deg? Anonymkode: ed418...fca
AnonymBruker Skrevet 15. mai #22 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (3 minutter siden): På hvilke måter? Kanskje lettere å gi råd hvis vi vet akkurat hva slags problematikk INFJ-utstrålingen har skapt for deg? Anonymkode: ed418...fca Jeg har alltid vært veldig oppmerksom på hvordan andre rundt meg oppfører seg, både på godt og vondt, samt hva som er akseptabel oppførsel og uskrevne sosiale regler og sånt. Jeg suger lett til meg energien fra folk rundt meg, og prøver ofte å etterligne andre eller i det minste matche energien deres. Dette var en veldig utmattende modus operandi, spesielt da jeg var yngre. Nå har jeg lært å gi litt mer faen, men jeg er fortsatt veldig påvirket av andres energi. Dette gjør igjen at jeg som regel er taus. Jeg vil si at det først er de siste par årene jeg har lært meg kunsten å smalltalke. Men ja, denne kombinasjonen av å være taus, men emosjonelt intelligent, gjør (eller har gjort) at en del menn synes jeg virker interessant, kanskje litt mystisk, men ikke interessant nok til at de faktisk tar initiativ til å bli bedre kjent med meg. Anonymkode: f62c7...526 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai #23 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (35 minutter siden): Jeg har alltid vært veldig oppmerksom på hvordan andre rundt meg oppfører seg, både på godt og vondt, samt hva som er akseptabel oppførsel og uskrevne sosiale regler og sånt. Jeg suger lett til meg energien fra folk rundt meg, og prøver ofte å etterligne andre eller i det minste matche energien deres. Dette var en veldig utmattende modus operandi, spesielt da jeg var yngre. Nå har jeg lært å gi litt mer faen, men jeg er fortsatt veldig påvirket av andres energi. Dette gjør igjen at jeg som regel er taus. Jeg vil si at det først er de siste par årene jeg har lært meg kunsten å smalltalke. Men ja, denne kombinasjonen av å være taus, men emosjonelt intelligent, gjør (eller har gjort) at en del menn synes jeg virker interessant, kanskje litt mystisk, men ikke interessant nok til at de faktisk tar initiativ til å bli bedre kjent med meg. Anonymkode: f62c7...526 Bunner det i lav selvfølelse? Anonymkode: ed418...fca
AnonymBruker Skrevet 15. mai #24 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (4 timer siden): INFP-feminitet Hvorfor tror du dette er en greie? Hva er INFP-feminitet? Gå å ta på noe gress. Anonymkode: 44ad2...7c5 2 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai #25 Skrevet 15. mai Jeg er INFP kvinne. Vi er jo akkurat som dere INFJ-er, opptatt av genuinitet, så blir litt feil dersom du plukker opp noen trekk fra oss uten at det er naturlig for deg. Men typisk for oss er at vi er søte på en litt rar måte. Tenk Phoebe fra Friends. Vi har fantasi, og er litt tullete (ikke så selvhøytidelige). Finner raskt en intern humor med nye mennesker (spesielt når vi er 1 til 1, det er da vi er i vårt ess). Kan få noen rare innfall, som vi liker å dra med det nye mennesket på. Usikker på om jeg forbinder noen INFP trekk med femininitet Resten er ganske likt som INFJ. Gode lyttere. Genuint nysgjerrige på hva andre tenker, osv Anonymkode: 65976...10f 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai #26 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (25 minutter siden): Jeg er INFP kvinne. Vi er jo akkurat som dere INFJ-er, opptatt av genuinitet, så blir litt feil dersom du plukker opp noen trekk fra oss uten at det er naturlig for deg. Men typisk for oss er at vi er søte på en litt rar måte. Tenk Phoebe fra Friends. Vi har fantasi, og er litt tullete (ikke så selvhøytidelige). Finner raskt en intern humor med nye mennesker (spesielt når vi er 1 til 1, det er da vi er i vårt ess). Kan få noen rare innfall, som vi liker å dra med det nye mennesket på. Usikker på om jeg forbinder noen INFP trekk med femininitet Resten er ganske likt som INFJ. Gode lyttere. Genuint nysgjerrige på hva andre tenker, osv Anonymkode: 65976...10f INFP er godt kjent for sensuell utstråling, ubeskrivelig sjarm (naturlig kombinasjon av søt/sexy på samme tid), glimt i øyet osv. Sexy uten å prøve, og uten at det blir vulgært eller harry. Det er årsaken til at mange menn som har gått på disse kursene med slike tester ofte leter etter denne spesifikke typen 🙄 Men ja, autentisitet er det aller, aller viktigste uansett. Det lyser desperasjon av å prøve å opptre som noe annet. Anonymkode: ed418...fca
AnonymBruker Skrevet 15. mai #27 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (3 timer siden): INFP er godt kjent for sensuell utstråling, ubeskrivelig sjarm (naturlig kombinasjon av søt/sexy på samme tid), glimt i øyet osv. Sexy uten å prøve, og uten at det blir vulgært eller harry. Det er årsaken til at mange menn som har gått på disse kursene med slike tester ofte leter etter denne spesifikke typen 🙄 Men ja, autentisitet er det aller, aller viktigste uansett. Det lyser desperasjon av å prøve å opptre som noe annet. Anonymkode: ed418...fca er vi ikke alle desperate da ? bare det å ville overleve er jo en form for desperasjon. men vi kan i alle fall gjøre det på en noenlunde stilig måte. Anonymkode: 420b5...3be 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #28 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (9 timer siden): Begge er INFJ, ja. Jeg er klar over forskjellene mellom INFP og INFJ, men jeg er altså nysgjerrig på hva som typisk kjennetegner INFP-femininitet, og hva som gjør INFP-kvinner uimotståelige Anonymkode: f62c7...526 Det er dessverre for deg å bli MINDRE tilpasningsdyktig, og mer sta - men impulsiv. Dette kan du ikke planlegge fram. Anonymkode: a1d13...f57
AnonymBruker Skrevet 16. mai #29 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (8 timer siden): Jeg har alltid vært veldig oppmerksom på hvordan andre rundt meg oppfører seg, både på godt og vondt, samt hva som er akseptabel oppførsel og uskrevne sosiale regler og sånt. Jeg suger lett til meg energien fra folk rundt meg, og prøver ofte å etterligne andre eller i det minste matche energien deres. Dette var en veldig utmattende modus operandi, spesielt da jeg var yngre. Nå har jeg lært å gi litt mer faen, men jeg er fortsatt veldig påvirket av andres energi. Dette gjør igjen at jeg som regel er taus. Jeg vil si at det først er de siste par årene jeg har lært meg kunsten å smalltalke. Men ja, denne kombinasjonen av å være taus, men emosjonelt intelligent, gjør (eller har gjort) at en del menn synes jeg virker interessant, kanskje litt mystisk, men ikke interessant nok til at de faktisk tar initiativ til å bli bedre kjent med meg. Anonymkode: f62c7...526 Du som infj trenger en pasjon i livet, som en givende hobby. Dette vil fylle deg opp og gjøre deg mer immun for å bli slukt opp av andres energi. Det vil også gi deg en ekstern energi som er litt mindre bare mystisk og ikke minst gir deg noe genuint å prate om. Anonymkode: a1d13...f57 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #30 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (6 timer siden): INFP er godt kjent for sensuell utstråling, ubeskrivelig sjarm (naturlig kombinasjon av søt/sexy på samme tid), glimt i øyet osv. Anonymkode: ed418...fca Ja, infj har ei helt anna utstråling enn infp. Der infp har en søt-sexy energi, har infj en mer direkte sexy energi, som om vi har erfart alt og vet alt (jeg selv hadde slik energi selv som jomfru og nærmest ukysset). Mindre glimt i øyet og mer "etter meg blir livet ditt aldri mer det samme". Det skremmer menn som vil ha ei søt dame. Men er tiltrekkende om de vil ha det motsatte. Anonymkode: a1d13...f57 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #31 Skrevet 16. mai Jeg er INFP, men kan ikke svare på spørsmålet ditt. For meg er det litt rart å lete etter folk basert på personlighetstype, ulike personer kan jo ha ulik kjemi? Tror ikke jeg er spesielt feminin, egentlig, er litt rar og kan si og gjøre ting andre ler av. Liker å fordype meg i ting, er ganske stille og blir sliten av store folkemengder. Anonymkode: 91694...c0e
AnonymBruker Skrevet 16. mai #32 Skrevet 16. mai Jeg har både fått infj og infp på test. Må si jeg er litt overrasket over at han har klart å se en trend i at han liker infp kvinner. Uansett: jeg utrykker feminint gjennom å kle meg feminint og elegant, men også med gode manerer. God holdning osv. Jeg elsker dype samtaler, idésparring og refleksjon. Når jeg er interessert i noen er jeg veldig subtil, flørter med små signaler i kroppsspråk. Bare det rette smilet og blikket, direkte øyekontakt (som regel blir det til at jeg kikker ned litt sjenert etter en stund). Anonymkode: c6189...1cf 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #33 Skrevet 16. mai Jeg har fått ulike resultat når jeg har tatt disse testene gjennom årene. Har oftest fått INFJ og INFP, men til og med IS-- i noen tilfeller. Opplever dette som relativt flytende. Synes ikke det gir mening å se på dette som en kategori man er fastlåst i, heller ingen fasit. Jeg prøvde i begynnelsen av 20-årene å endre meg for å få noen som var halv-lunka til å bli interessert på ekte, det endte patetisk. Gjør det aldri igjen. Anonymkode: 00f61...48f 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #34 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (11 timer siden): Bunner det i lav selvfølelse? Anonymkode: ed418...fca Tidligere, ja, definitivt. Da jeg var tenåring og i tjueårene følte jeg meg veldig alene og annerledes enn andre på min egen alder, noe som gjorde at jeg hadde lav selvfølelse og utviklet meg lite personlig i disse årene. Vil si at etter at jeg begynte å jobbe (spesielt på arbeidsplassen der jeg er nå. jeg er i trettiårene), har selvtilliten min gradvis økt, og jeg har blitt mer komfortabel med å prate med andre, samt at problemene som jeg tidligere hadde med å absorbere andres energi og hele tiden ta hensyn til andres preferanser har blitt mindre. Så jeg vet at jeg er på rett spor Jeg ønsker meg bare bort fra denne "mystiske jenta"-identiteten som jeg har hatt i mange år, og som har hindret meg i å dyrke relasjoner med andre, både vennskapelige og romantiske. Anonymkode: f62c7...526
AnonymBruker Skrevet 16. mai #35 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Tidligere, ja, definitivt. Da jeg var tenåring og i tjueårene følte jeg meg veldig alene og annerledes enn andre på min egen alder, noe som gjorde at jeg hadde lav selvfølelse og utviklet meg lite personlig i disse årene. Vil si at etter at jeg begynte å jobbe (spesielt på arbeidsplassen der jeg er nå. jeg er i trettiårene), har selvtilliten min gradvis økt, og jeg har blitt mer komfortabel med å prate med andre, samt at problemene som jeg tidligere hadde med å absorbere andres energi og hele tiden ta hensyn til andres preferanser har blitt mindre. Så jeg vet at jeg er på rett spor Jeg ønsker meg bare bort fra denne "mystiske jenta"-identiteten som jeg har hatt i mange år, og som har hindret meg i å dyrke relasjoner med andre, både vennskapelige og romantiske. Anonymkode: f62c7...526 Mystisk på hvilken måte egentlig? Alle jeg har møtt oppigjennom som er mystiske blir flokket rundt, alle vil bli venner og sammen med dem. Kan det hende du henger årsaken på feil knagg? Ved å analysere det mer, vil det kanskje bli mulig å se en annen årsak som kanskje er lettere å løsne opp i! Anonymkode: ed418...fca 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #36 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Mystisk på hvilken måte egentlig? Alle jeg har møtt oppigjennom som er mystiske blir flokket rundt, alle vil bli venner og sammen med dem. Kan det hende du henger årsaken på feil knagg? Ved å analysere det mer, vil det kanskje bli mulig å se en annen årsak som kanskje er lettere å løsne opp i! Anonymkode: ed418...fca Jeg tror (men er ikke 100 % sikker) at folk synes det er vanskeligere å lese meg enn det er for meg å lese dem - både fordi jeg ikke uttrykker meg like fritt som mange andre, men samtidig viser jeg både med ord og kroppsspråk at jeg er til stede i samtalen. Har tidligere fått høre at jeg er "god til å stille gode spørsmål". Men selv om jeg i dag ikke har noen problemer med å smalltalke (spesielt med kollegaer), forteller jeg ikke så mye om livet mitt til andre. Det tar tid for meg (og INFJ-er generelt) å åpne meg opp for andre. I tillegg vil jeg beskrive meg selv som en melankolsk og "alvorspreget" person, selv om jeg selvfølgelig også er glad i humor. Der har jeg sikkert noe å hente fra dere INFP-er. Jeg tror dere ikke tar ting like alvorlig som oss INFJ-er, og at dere kan le av ting litt oftere enn det vi gjør 🙃 Anonymkode: f62c7...526
AnonymBruker Skrevet 16. mai #37 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg tror (men er ikke 100 % sikker) at folk synes det er vanskeligere å lese meg enn det er for meg å lese dem - både fordi jeg ikke uttrykker meg like fritt som mange andre, men samtidig viser jeg både med ord og kroppsspråk at jeg er til stede i samtalen. Har tidligere fått høre at jeg er "god til å stille gode spørsmål". Men selv om jeg i dag ikke har noen problemer med å smalltalke (spesielt med kollegaer), forteller jeg ikke så mye om livet mitt til andre. Det tar tid for meg (og INFJ-er generelt) å åpne meg opp for andre. I tillegg vil jeg beskrive meg selv som en melankolsk og "alvorspreget" person, selv om jeg selvfølgelig også er glad i humor. Der har jeg sikkert noe å hente fra dere INFP-er. Jeg tror dere ikke tar ting like alvorlig som oss INFJ-er, og at dere kan le av ting litt oftere enn det vi gjør 🙃 Anonymkode: f62c7...526 Om noe, er vel INFP mer alvorlig enn INFJ? Selv om de har mer spontan uskyld (type se sjenert og smilende ned). Men høres ikke helt ut som du er kommet ut av skallet ditt ennå. Mitt triks for å framstå som om jeg deler mer av meg selv tidlig, er å plukke ut noen punkt som jeg har øvd mye på å ha sjølironi rundt, og et par spøker jeg er komfortabel med. Rett og slett øve inn noen fraser. Nettopp fordi INFJ er planleggere av natur. Og stand up. Jeg ser på stand up daglig, og plukker opp fraser og ulike perspektiver. En annen ting er å regelmessig gjøre noe fysisk, som idrett, dans, eller gå tur, eller lage mat, snekre, synge mm. Det gjør jeg "bor mindre i hodet" og har mer kroppslig framtoning. Anonymkode: a1d13...f57
AnonymBruker Skrevet 17. mai #38 Skrevet 17. mai Jeg er INFP, men føler mest at det ødelegger for meg. Nå er jeg ikke singel lenger da, men var singel i ti år før jeg møtte min nåværende kjæreste. Ellers liker ikke menn meg noe særlig. Anonymkode: 58633...9a7
AnonymBruker Skrevet 17. mai #39 Skrevet 17. mai AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg er INFP, men føler mest at det ødelegger for meg. Nå er jeg ikke singel lenger da, men var singel i ti år før jeg møtte min nåværende kjæreste. Ellers liker ikke menn meg noe særlig. Anonymkode: 58633...9a7 jeg føler menn faller som fluer for esfj og isfj-damer. estj og istj-damer også muligens? Anonymkode: 420b5...3be
AnonymBruker Skrevet 17. mai #40 Skrevet 17. mai Uttrykker femininitet gjennom å tenke nøye gjennom hvordan jeg kler meg, er opptatt av kombinasjoner som matcher. Opptatt av farge og stil. Sminker meg, men ikke for mye. Fremhever mine naturlige trekk. Liker å holde på med noe kreativt der jeg får lekt med farger. Nå er jeg i et forhold, men da jeg var ute etter forhold var jeg ærlig på nettopp det, og var meg selv fordi jeg visste at da ville jeg finne en som matchet meg, og ikke noen jeg prøvde å være. Fant mitt livs kjærlighet og sjelevenn, drømmemannen. Anonymkode: a7a47...5d5
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå