Gift og særbo?

[Doolittle]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2026 den 1.36):

Min drøm er et hus på tre etasjer. En felles-etasje, en etasje til ham og siste etasjen til meg. Med vaskehjelp som tar felles-etasjen.  

Det hadde virkelig vært lykken å få ha mitt eget stille soverom uten TV, og med behagelig temperatur. Samtidig som jeg får leve hverdagene sammen med ham, ha måltider og kveldstimer sammen. 

Anonymkode: b4a33...1fa

Det der, eller lignende løsninger som to hus/leiligheter like ved hverandre, tror jeg hadde vært ideellt for veldig, veldig mange, selv en del av de som synes det høres helt forferdelig ut. Her er det mange fordommer og gamle innprentede mønstre som er i spill. For noen passer det veldig bra å bo sammen, til og med på nokså liten plass, mens andre trenger plass og alenetid. Det er sånt man må være bevisst på og snakke sammen om. Om den ene vil være tett på hele tiden og den andre trekker seg unna er det ikke nødvendigvis fordi kjærligheten ikke er like sterk. Det kan bare være et behov for egentid. Jeg tror flere forhold ville fungert bedre om begge to var mer oppmerksomme på å gi den andre plass i hverdagen. 

 

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Username checks out....

Særboerskap er en flott ordning for mange. Hvorfor bo oppå hverandre når man har mulighet til å gi hverandre litt pusterom?

Anonymkode: 32b02...28a

Jeg klarer fint å ha pusterom og gi pusterom til mannen selv om vi bor sammen. Vi er på jobb på dagtid, vi kjører barna på hver sin aktivitet, har egne hobbyer osv. Hvor mye mer pusterom trenger du?

[ItchyBitchySpider]

Doolittle skrev (14 minutter siden):

Det der, eller lignende løsninger som to hus/leiligheter like ved hverandre, tror jeg hadde vært ideellt for veldig, veldig mange, selv en del av de som synes det høres helt forferdelig ut. Her er det mange fordommer og gamle innprentede mønstre som er i spill. For noen passer det veldig bra å bo sammen, til og med på nokså liten plass, mens andre trenger plass og alenetid. Det er sånt man må være bevisst på og snakke sammen om. Om den ene vil være tett på hele tiden og den andre trekker seg unna er det ikke nødvendigvis fordi kjærligheten ikke er like sterk. Det kan bare være et behov for egentid. Jeg tror flere forhold ville fungert bedre om begge to var mer oppmerksomme på å gi den andre plass i hverdagen. 

 

Men man MÅ ikke bo i to forskjellige hus for å ha egentid. 

[Doolittle]

ItchyBitchySpider skrev (5 minutter siden):

Men man MÅ ikke bo i to forskjellige hus for å ha egentid. 

Nei absolutt ikke. For noen holder det å bare få sitte i sofaen og lese en bok eller scrolle på telefonen i fred i en times tid, og for andre trengs det egne rom å kunne "trekke seg tilbake" til. Det er gjerne billigere å skaffe seg noe som er stort nok til å ha et ekstra rom enn å betale for hvert sitt sted å bo. Det handler ikke så mye om plassen, men om kommunikasjonen rundt behov. 

[ItchyBitchySpider]

Doolittle skrev (Akkurat nå):

Nei absolutt ikke. For noen holder det å bare få sitte i sofaen og lese en bok eller scrolle på telefonen i fred i en times tid, og for andre trengs det egne rom å kunne "trekke seg tilbake" til. Det er gjerne billigere å skaffe seg noe som er stort nok til å ha et ekstra rom enn å betale for hvert sitt sted å bo. Det handler ikke så mye om plassen, men om kommunikasjonen rundt behov. 

Men mange har jo egne rom. Mange har eget kontorrom/syrom/TV-rom osv. Ja, det er billigere, og det burde man tenke på før man kjøper hus sammen. Et hus med et ekstra rom koster gjerne 500 000 kroner mer, mens to hus koster flere millioner mer.

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (16 minutter siden):

Jeg klarer fint å ha pusterom og gi pusterom til mannen selv om vi bor sammen. Vi er på jobb på dagtid, vi kjører barna på hver sin aktivitet, har egne hobbyer osv. Hvor mye mer pusterom trenger du?

Men hvordan har du fått for deg at vi snakker om at det er din mann som skal flytte ut? Det er TS sitt liv og situasjon vi snakker om her. Folk har ulike behov. Selv kunne jeg aldri tenkt med særbo, men kjenner to par som har reddet forholdet på den måten. Det ene paret angrer på at de ikke gjorde det fra starten.

Lytt til deg selv TS og finn en god måte å formidle det på. Meget mulig han kjenner på det samme.

Anonymkode: 5167f...83c

[Doolittle]

ItchyBitchySpider skrev (Akkurat nå):

det burde man tenke på før man kjøper hus sammen

Ja, nettopp! Det er det jeg mener. For få er bevisste på egne behov, og enda færre er flinke nok til å kommunisere dem på forhånd. Folk er ikke like, men for få virker å være gode nok på å snakke om og være tydelige på hva de trenger.

 

ItchyBitchySpider skrev (13 minutter siden):

Jeg klarer fint å ha pusterom og gi pusterom til mannen selv om vi bor sammen. Vi er på jobb på dagtid, vi kjører barna på hver sin aktivitet, har egne hobbyer osv. Hvor mye mer pusterom trenger du?

For min egen del - ganske mye mer. Ingen av situasjonene du beskriver der er "pusterom". Det er ikke egentid når du er på jobb, og det er ikke egentid når du kjører barn hit og dit. Det er egentid når du får sitte i ro og fred og gjøre det du trenger å gjøre for å koble av og prosessere det som har skjedd i løpet av dagen. Mannen din er sikkert ikke av typen som trenger noe særlig med egentid, og det er jo flott, for da har dere begge funnet noen som har de samme behovene på akkurat det området.

Ikke alle er sånn, og jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å forstå for de som ikke har det behovet, men å diskutere om ehovet finnes er jo bare tull. Det ser vi jo rundt oss hele tida. Man må enten respektere og gi rom for partnerens behov eller finne en partner som har lignende behov som en selv. Det gjelder både om man synes det er rart eller uforståelig at partneren trenger egentid, og om man synes partneren "blir litt mye iblant" når h*n helst vil være sammen og nær hele tiden.

[ItchyBitchySpider]

Doolittle skrev (6 minutter siden):

Ja, nettopp! Det er det jeg mener. For få er bevisste på egne behov, og enda færre er flinke nok til å kommunisere dem på forhånd. Folk er ikke like, men for få virker å være gode nok på å snakke om og være tydelige på hva de trenger.

 

For min egen del - ganske mye mer. Ingen av situasjonene du beskriver der er "pusterom". Det er ikke egentid når du er på jobb, og det er ikke egentid når du kjører barn hit og dit. Det er egentid når du får sitte i ro og fred og gjøre det du trenger å gjøre for å koble av og prosessere det som har skjedd i løpet av dagen. Mannen din er sikkert ikke av typen som trenger noe særlig med egentid, og det er jo flott, for da har dere begge funnet noen som har de samme behovene på akkurat det området.

Ikke alle er sånn, og jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å forstå for de som ikke har det behovet, men å diskutere om ehovet finnes er jo bare tull. Det ser vi jo rundt oss hele tida. Man må enten respektere og gi rom for partnerens behov eller finne en partner som har lignende behov som en selv. Det gjelder både om man synes det er rart eller uforståelig at partneren trenger egentid, og om man synes partneren "blir litt mye iblant" når h*n helst vil være sammen og nær hele tiden.

Han har jo masse egentid. Han har hobbyer, han treffer venner, han trener mens barna er på trening, der han gjerne møter kompisene som trener sammen med ham. Hvis du skal ha mye mer enn det "fri" fra partner, hva skal du med partner da? Hvis partner alltid kommer i siste rekke etter alt fra jobb, husarbeid og barn til alenetid, venner og hobbyer? 

[Doolittle]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Lytt til deg selv TS og finn en god måte å formidle det på. Meget mulig han kjenner på det samme

Ja, og det er jo ikke sånn at dersom man tester og finner ut at det ikke var noen god idé så går det ikke an å flytte sammen igjen. Gi det et års tid og vurder deretter. 

[Doolittle]

ItchyBitchySpider skrev (Akkurat nå):

Han har jo masse egentid. Han har hobbyer, han treffer venner, han trener mens barna er på trening, der han gjerne møter kompisene som trener sammen med ham. Hvis du skal ha mye mer enn det "fri" fra partner, hva skal du med partner da? Hvis partner alltid kommer i siste rekke etter alt fra jobb, husarbeid og barn til alenetid, venner og hobbyer? 

Å snakke om din mann blir litt fåfengt siden vi ikke kjenner ham og vet hvordan han føler det, så det tenker jeg vi slutter med. Du kjenner ham bedre enn oss, og du snakker sikkert masse med ham om det meste, så dette er sikkert ikke noe problem for dere. 

Vi kan godt snakke generelt, og da handler det ikke om å komme i siste rekke, men om å gi hverandre tid og rom til det man har behov for. For noen handler det om å få drive med hobbyer, for andre handler det om å bare få være litt i fred. Begge deler gjør at man er bedre i forholdet resten av tida. Det er litt den klassiske introvert/ekstrovert-greia. Noen lader batteriene ved å være sammen, mens andre blir tappet av det og trenger egentid for å lade. Går man for lenge uten lading blir man utslitt, og da er man ikke noen god partner, forelder eller person. Da er man en dårligere versjon av seg selv i alle sammenhenger. Uansett hva man trenger for å lade er lading viktig. For noen holder det med å sitte litt ekstra lenge på do (alle vitsene om folk i tidligere generasjoner som kunne sitte på do i timesvis kommer fra omtrent det samme - et behov for å være litt alene) mens andre trenger en times tid (eller mer). Er behovet veldig stort kan særbo være en god løsning.

[katties]

Høres litt sånn ut: "jeg er egentlig lei av hans timeplan, at han ikke prioriterer oss, at han ikke er tilstede i hverdagen, men kommer bare hjem og roter innimellom og forventer mat.... men om jeg blir syk, det skjer en krise, noe i huset ryker og jeg trenger gratis hjelp, eller jeg bare trenger noen å snakke med som ikke snakker om tingene til andre så er han litt fin å ha da - da MÅ han jo hjelpe, for vi er jo faktisk gift. Og så har vi også sex eksklusivt med hverandre og slipper kjønnssykdommer". Men det høres ikke ut som kjærlighet, egentlig. Har du vurdert om du rett og slett kunne passet bedre med noen andre? Det høres ut som du har lyst til å kunne styre livet ditt alene, men ha et godt støtteapparat i form av en mann i tilfelle noe skjer. Eeeeeeer det noen sjanse for at du da heller bare kan finne en mer kompatibel mann? Elller tror du han også egentlig kunne tenkt seg et liv for det meste separat fra deg, da han allerede er vant til det, med litt ekstra støtteapparat?

Endret 18. mai av katties

[exictence]

https://www.instagram.com/reel/C_v-fP1S2nK/

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.5.2026 den 11.02):

Jeg skjønner ikke helt hvordan du skal forklare dette til din mann. Min mann gjennom 35 år hadde blitt forferdelig såret hvis jeg sa at jeg egentlig ikke ønsker å dele hverdagen min med ham.

Anonymkode: 1752b...11f

Dette er en "gammel" tråd men aktuell likevel.

Jeg reiser en uke i måneden og noen dager ellers. Om jeg hadde kommet hjem etter en slik tur og fikk beskjed om å flytte ut fordi hun vil ha alenetid hadde skilsmissepapirene kommet på bordet rimelig raskt.

Hva TS og "samboer" blir enige om får være opp til dem, men hadde ikke vært noe for meg/oss. Alenetid kan vi ha uansett.

Anonymkode: 49e94...406

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.5.2026 den 0.31):

Jeg og mannen min er i 40-årene, gift, store barn der to av tre har flyttet hjemmefra, yngste går på vgs. Mannen min har på grunn av jobb bodd utenlands det siste året, kun vært hjemme i ferier. Er jeg et forferdelig menneske som vil fortsette å være særbo når han flytter hjem til Norge igjen? Vi har ingen problemer i ekteskapet, men jeg kjenner på hvor deilig det er å ha den alenetiden og hvor mye enklere det er å holde orden i hus og hjem når han er borte. Er det noen andre som er gifte og særbo? Hvorfor ble dere det? Funker det bra for begge? Midlertidig eller permanent? 

Anonymkode: f0bcb...a67

Høres lurt ut. 

40-årene og særboer her.

Anonymkode: bece1...920

[AnonymBruker]

Hadde min mann kommet å sagt noe slikt. Ja da hadde jeg svart greit da tar vi ut skilsmisse. Regner med mannen din mest sannsynlig har hatt god inntekt. 

Har selv mann som jobbet i lengre perioder borte ofte 4 til 8 uker borte.  Og ja jeg liker alene tid. Men hadde aldri falt meg inn å si : jeg elsker deg og vil være gidt, men vil ikke bo med deg.

Nei da får du prøve å få fritid alene tid en annen måtte en å "kaste" ut mannen når han kommer hjem for å bo hjemme, 

Anonymkode: a46f5...220