Faller for feil typer, hvordan skifte "mindset"?

[AnonymBruker]

Kvinne på 40, har egen bolig og bil, sikker jobb, gode venner. Jeg vokste opp i et trygt hjem (dog uten ord som glad i deg, stolt av deg m.m). Husker barndommen som god og har et godt forhold til mine foreldre selv om jeg bor langt unna familie.

Jeg har ikke hatt et bra forhold siden videregående. Minnes kjæresten min der (gjennom et par år) som en ekstremt god kar som kun ville meg godt og elsket meg. Men vi var unge og ville videre, men han er godt gift i dag, og virker å leve i et harmonisk og fint forhold.

Alle forhold siden da har vært turbulente på noe vis. Han ene viste seg å være kontrollerende og sjalu, med tendenser til vold. Andre har hatt psykiske problemer, depresjon, oppmerksomhetsproblemer og vært emosjonelt utro.

Jeg har i etterkant innsett at jeg faller for lignende "typer", selv om jeg prøver å være bevisst på å se etter "røde flagg" og gjøre til et mantra at jeg ikke må date menn jeg synes synd på eller skal prøve å fikse.

Min siste flørt trodde jeg var ålreit, han stilte meg mange spørsmål, husket ting jeg sa, virket som han syntes det var gøy å henge med meg og vi hadde det alltid hyggelig og veldig morsomt. Latteren satt løst. Siden jeg tenkte jeg hadde lært av tidligere feil så brukte jeg lang tid på å tillate meg å bli betatt og småforelsket. Vi ble kjent på høsten og var venner frem til flørtingen startet flere mnd senere. Men han klarte ikke holde maska i mer enn et par mnd etter det, før han plutselig kunne komme med nedsettende kommentarer om kvinner (f.eks hår i rumpa var ekkelt, kvinner var ikke til å stole på, bla bla). Jeg skjønte også at forholdet til mora var dårlig, og når Instagram introduserte at man kan se hva venner har likt av videoer så var det kun lettkledde asiatiske kvinner... For å si det sånn så kuttet jeg relasjonen og var stolt av meg selv. Men jeg sørget i flere måneder i stillhet, fordi jeg savnet den jeg trodde han var.

I dag ønsker jeg ikke å date fordi jeg ikke stoler på menn, men også fordi jeg ikke stoler på meg selv. Jeg føler jeg har et "attachment" problem, dvs at jeg blir blendet av menn for raskt, og at jeg liker de så godt for den jeg tror de er, ikke for den de er. Er det noen som har lignende historikk, og har kommet ut av det med sunnere tilknytningsstil m.m.? 

Anonymkode: db319...b8d

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mye av det samme. Problemet mitt er at jeg fortsatt henger fast i han jeg var sammen med sist. Og jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme meg videre. Har ikke følelser for han sånn sett, men jeg er ikke der at jeg er helt ferdig med ham. Er nok mye pga. fremtiden vi planla sammen.

Dessverre ingen gode råd, bare vit at du ikke er alene. 

Anonymkode: e75ef...13d

[AnonymBruker]

Ja, man søker på en måte giftige, utilgjengelige menn. 

Lær deg å se røde flagg for det de er, for ALLE slike menn har røde flagg fra dag 1, vi bare merker det ikke fordi vi ikke kjenner dem igjen slik 

Jeg fikk et bedre forhold til meg selv, ble tryggere på meg selv, ikke minst hva jeg ønsket og ville ha fra en mann, vipps så ble de utilgjengelige, umodne, mannebabyer og annet rusk, uinteressant 

Anonymkode: 99297...7ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, man søker på en måte giftige, utilgjengelige menn. 

Lær deg å se røde flagg for det de er, for ALLE slike menn har røde flagg fra dag 1, vi bare merker det ikke fordi vi ikke kjenner dem igjen slik 

Jeg fikk et bedre forhold til meg selv, ble tryggere på meg selv, ikke minst hva jeg ønsket og ville ha fra en mann, vipps så ble de utilgjengelige, umodne, mannebabyer og annet rusk, uinteressant 

Anonymkode: 99297...7ee

Jeg skjønner hva du mener, men det virker også som om mange menn klarer å skjule hvem de egentlig er i et par mnd. De legger seg i selen for å vise seg fra sin beste side. Så selvsagt tenker jeg at det er lurt å ta det hele med ro, men problemet mitt er jo at jeg faller tydeligvis fort (ihvertfall før) og da tar det lengre tid å se de for hvem de er.

Ts.

Anonymkode: db319...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner hva du mener, men det virker også som om mange menn klarer å skjule hvem de egentlig er i et par mnd. De legger seg i selen for å vise seg fra sin beste side. Så selvsagt tenker jeg at det er lurt å ta det hele med ro, men problemet mitt er jo at jeg faller tydeligvis fort (ihvertfall før) og da tar det lengre tid å se de for hvem de er.

Ts.

Anonymkode: db319...b8d

Men da vet du, du faller for fort, og de jobber overtid for å vise seg fra beste sider. Avslør sånt, hold igjen, tenk, har dere de samme verdiene? Hva er viktig for deg? Er du lykkelig alene eller prøver du å finne noen å være med for å føle deg hel? Alle slike menn har røde flagg, å være helt perfekt i 2-3 mnd er blant annet det. 

Anonymkode: 99297...7ee

[AnonymBruker]

En ting er å kjenne igjen de røde flaggene, en annen er å vite sine egne grenser og faktisk respektere sine egne grenser og ikke gå på akkord på de fordi 'kanskje de ikke mener det', 'de endrer seg kanskje', 'de har bare en dårlig dag', 'de vet ikke bedre'. Dvs lager unnskyldninger for dem. 

 

Anonymkode: 3203f...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En ting er å kjenne igjen de røde flaggene, en annen er å vite sine egne grenser og faktisk respektere sine egne grenser og ikke gå på akkord på de fordi 'kanskje de ikke mener det', 'de endrer seg kanskje', 'de har bare en dårlig dag', 'de vet ikke bedre'. Dvs lager unnskyldninger for dem. 

 

Anonymkode: 3203f...859

Viktig poeng, er man egentlig desperat etter å være med noen (og ja det har vi som har vært i denne situasjonen vært) så flytter en fort grenser. 

Anonymkode: 99297...7ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinne på 40, har egen bolig og bil, sikker jobb, gode venner. Jeg vokste opp i et trygt hjem (dog uten ord som glad i deg, stolt av deg m.m). Husker barndommen som god og har et godt forhold til mine foreldre selv om jeg bor langt unna familie.

Jeg har ikke hatt et bra forhold siden videregående. Minnes kjæresten min der (gjennom et par år) som en ekstremt god kar som kun ville meg godt og elsket meg. Men vi var unge og ville videre, men han er godt gift i dag, og virker å leve i et harmonisk og fint forhold.

Alle forhold siden da har vært turbulente på noe vis. Han ene viste seg å være kontrollerende og sjalu, med tendenser til vold. Andre har hatt psykiske problemer, depresjon, oppmerksomhetsproblemer og vært emosjonelt utro.

Jeg har i etterkant innsett at jeg faller for lignende "typer", selv om jeg prøver å være bevisst på å se etter "røde flagg" og gjøre til et mantra at jeg ikke må date menn jeg synes synd på eller skal prøve å fikse.

Min siste flørt trodde jeg var ålreit, han stilte meg mange spørsmål, husket ting jeg sa, virket som han syntes det var gøy å henge med meg og vi hadde det alltid hyggelig og veldig morsomt. Latteren satt løst. Siden jeg tenkte jeg hadde lært av tidligere feil så brukte jeg lang tid på å tillate meg å bli betatt og småforelsket. Vi ble kjent på høsten og var venner frem til flørtingen startet flere mnd senere. Men han klarte ikke holde maska i mer enn et par mnd etter det, før han plutselig kunne komme med nedsettende kommentarer om kvinner (f.eks hår i rumpa var ekkelt, kvinner var ikke til å stole på, bla bla). Jeg skjønte også at forholdet til mora var dårlig, og når Instagram introduserte at man kan se hva venner har likt av videoer så var det kun lettkledde asiatiske kvinner... For å si det sånn så kuttet jeg relasjonen og var stolt av meg selv. Men jeg sørget i flere måneder i stillhet, fordi jeg savnet den jeg trodde han var.

I dag ønsker jeg ikke å date fordi jeg ikke stoler på menn, men også fordi jeg ikke stoler på meg selv. Jeg føler jeg har et "attachment" problem, dvs at jeg blir blendet av menn for raskt, og at jeg liker de så godt for den jeg tror de er, ikke for den de er. Er det noen som har lignende historikk, og har kommet ut av det med sunnere tilknytningsstil m.m.? 

Anonymkode: db319...b8d

Jeg gikk veldig for badboy greia før menn som ikke var så greie osv, nå har jeg gått for det jeg vanligvis ikke ville valgt å endt opp med å bli forelsket i en fyr som er snill og god.

Anonymkode: 68a3f...350

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

han plutselig kunne komme med nedsettende kommentarer om kvinner (f.eks hår i rumpa var ekkelt, kvinner var ikke til å stole på, bla bla).

Regnes dette som nedsettende kommentarer så er det mye nedsettende kommentarer om menn her inne..

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I dag ønsker jeg ikke å date fordi jeg ikke stoler på menn

.. som for eksempel i ditt eget innlegg, hvor du sier akkurat det samme du reagerte på at han sa. 

Jeg vet ikke hva annet å si enn god bedring. 

Anonymkode: 806b2...10d

[hvalstad45]

Hatt litt samme problemet selv, og er ressurssterk, har ting på stell osv. Kjenner også andre kvinner som har det, men likevel har det med å falle for ganske udugelige menn som gjerne ikke er gode på å møte følelser osv. 
Det siste jeg var i i høst gjorde meg virkelig desillusjonert og skikkelig trist, men jeg føler at jobbinga jeg har gjort med meg selv etterpå har hjulpet  veldig mye. For det første er det fint å være single! Så mye heller single enn i et dårlig forhold! Bare det å kjenne på den gleden og roen hjelper mot å ikke sjarmeres av den først og "beste". For det andre har jeg begynt å sette mer pris på andre egenskaper enn menn enn de helt åpenbare "sjarmerende, morsom, tar meg med storm". De siste tingene der sier veldig lite om personens evne tul å være kjærlig og god og en partner på sikt. 
For det tredje har jeg innsett hvor mye følelsene og nervesystemet sier til meg før hjernen skjønner det samme.
Når du møter en ny: Kjenn etter. Sier kroppen min at jeg er trygg nå, slapper jeg av? For kroppen merker så godt at noe skurrer og er kjempeviktig veileder når det kommer til dette. 
Med eksen min fra i høst kunne jeg våkne opp ved siden av ham av natta og føle stress og usikkerhet. Jeg skjønte ikke hvorfor, men det var helt korrekt, han var ikke stødig og selv i søvne opplevde jeg at han ikke var en god trygg kropp å ligge inntil. 
Det kan være lurt å ta en sjekk på hvordan du føler deg også uten at det er noen mann i bildet, så blir du mer klar over følelsene dine og vil merke det godt når nervesystemet reagerer på noe bevisstheten enda ikke har tatt opp. 

[AnonymBruker]

Jeg har vist skiftet tilknytnings stil ifølge testene jeg har funnet på nett.

Det jeg ikke helt skjønner med ts historie er at det flørtene og typene har gjort virker å være kjempeskuffende for henne. Som om en kan sortere og så skal ting være perfekt. Jeg har ikke kontroll over hva andre gjør, jeg velger hva jeg vil ha og ikke ha i livet mitt. Jeg sier ifra når det er noe, og det kommer konsekvenser deretter.

X-ene mine er hummer og kanari av diverse saker jeg sa nei - takk til. Jeg søkte ha hjelp etter å blitt utsatt for vold av han siste og måtte ha mye støtte for å greie å stå i relasjonen med min nåværende kjæreste i starten. Hos meg så er jeg lettstresset og har noe greier som gjør at jeg ikke lett greier å fortolke magefølelsene mine.

Anonymkode: 5611c...145

[AnonymBruker]

hvalstad45 skrev (49 minutter siden):

Hatt litt samme problemet selv, og er ressurssterk, har ting på stell osv. Kjenner også andre kvinner som har det, men likevel har det med å falle for ganske udugelige menn som gjerne ikke er gode på å møte følelser osv. 
Det siste jeg var i i høst gjorde meg virkelig desillusjonert og skikkelig trist, men jeg føler at jobbinga jeg har gjort med meg selv etterpå har hjulpet  veldig mye. For det første er det fint å være single! Så mye heller single enn i et dårlig forhold! Bare det å kjenne på den gleden og roen hjelper mot å ikke sjarmeres av den først og "beste". For det andre har jeg begynt å sette mer pris på andre egenskaper enn menn enn de helt åpenbare "sjarmerende, morsom, tar meg med storm". De siste tingene der sier veldig lite om personens evne tul å være kjærlig og god og en partner på sikt. 
For det tredje har jeg innsett hvor mye følelsene og nervesystemet sier til meg før hjernen skjønner det samme.
Når du møter en ny: Kjenn etter. Sier kroppen min at jeg er trygg nå, slapper jeg av? For kroppen merker så godt at noe skurrer og er kjempeviktig veileder når det kommer til dette. 
Med eksen min fra i høst kunne jeg våkne opp ved siden av ham av natta og føle stress og usikkerhet. Jeg skjønte ikke hvorfor, men det var helt korrekt, han var ikke stødig og selv i søvne opplevde jeg at han ikke var en god trygg kropp å ligge inntil. 
Det kan være lurt å ta en sjekk på hvordan du føler deg også uten at det er noen mann i bildet, så blir du mer klar over følelsene dine og vil merke det godt når nervesystemet reagerer på noe bevisstheten enda ikke har tatt opp. 

Jeg trives veldig godt som singel, og har vært singel noen år nå, så er ikke desperat og føler aldri jeg har vært det heller. Trives i mitt eget selskap og det livet jeg har. Bare stusser på om det er livet jeg vil ha for alltid, og gå ut av livet med kun ett godt forhold. Det høres litt kjedelig ut i lengden, så hadde jo vært lurt å finne ut hvordan man kommer seg ut av kjipt mønster.

Jeg har vært sammen med "bad boys" og det stikk motsatte. Har ikke hatt preferanse på kropp eller hår eller øyenfarge. Så det er regelrett den fella med at de alle til syvende og sist sliter med "noe" og ikke er emosjonelt tilstede eller i verste fall ha psykiske problemer eller er voldelige som er gjengangeren. 

Men du har et godt poeng med å lytte til kroppen og nervesystemet, jeg skal absolutt ta med meg videre det du har skrevet!

Ts.

Anonymkode: db319...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Regnes dette som nedsettende kommentarer så er det mye nedsettende kommentarer om menn her inne..

 

.. som for eksempel i ditt eget innlegg, hvor du sier akkurat det samme du reagerte på at han sa. 

Jeg vet ikke hva annet å si enn god bedring. 

Anonymkode: 806b2...10d

Jeg har aldri sagt at menn med kroppshår er ekle, eller noe i den retningen.

Men jeg forstår kommentaren mtp tillit, jeg innser det ble litt kort og sleivete skrevet fra min side. Alle kan jo ha opplevd dårlige forhold. Men akkurat det der var bare et av to eksempler på hva denne fyren har sagt som har gitt meg veldig dårlig magefølelse og som gikk på min egen selvtillit og trygghet på min egen kropp. 

Setter pris på at du setter meg litt på plass her, men vil også påpeke at det jeg har nevnt ikke er komplett historikk; det er det regelrett ikke plass til her.

Ts.

Anonymkode: db319...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har vist skiftet tilknytnings stil ifølge testene jeg har funnet på nett.

Det jeg ikke helt skjønner med ts historie er at det flørtene og typene har gjort virker å være kjempeskuffende for henne. Som om en kan sortere og så skal ting være perfekt. Jeg har ikke kontroll over hva andre gjør, jeg velger hva jeg vil ha og ikke ha i livet mitt. Jeg sier ifra når det er noe, og det kommer konsekvenser deretter.

X-ene mine er hummer og kanari av diverse saker jeg sa nei - takk til. Jeg søkte ha hjelp etter å blitt utsatt for vold av han siste og måtte ha mye støtte for å greie å stå i relasjonen med min nåværende kjæreste i starten. Hos meg så er jeg lettstresset og har noe greier som gjør at jeg ikke lett greier å fortolke magefølelsene mine.

Anonymkode: 5611c...145

Du må nesten utdype hva du mener du ikke skjønner. Jeg har aldri noe sted skrevet at man ikke skal være perfekt.

Anonymkode: db319...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kvinne på 40, har egen bolig og bil, sikker jobb, gode venner. Jeg vokste opp i et trygt hjem (dog uten ord som glad i deg, stolt av deg m.m). Husker barndommen som god og har et godt forhold til mine foreldre selv om jeg bor langt unna familie.

Jeg har ikke hatt et bra forhold siden videregående. Minnes kjæresten min der (gjennom et par år) som en ekstremt god kar som kun ville meg godt og elsket meg. Men vi var unge og ville videre, men han er godt gift i dag, og virker å leve i et harmonisk og fint forhold.

Alle forhold siden da har vært turbulente på noe vis. Han ene viste seg å være kontrollerende og sjalu, med tendenser til vold. Andre har hatt psykiske problemer, depresjon, oppmerksomhetsproblemer og vært emosjonelt utro.

Jeg har i etterkant innsett at jeg faller for lignende "typer", selv om jeg prøver å være bevisst på å se etter "røde flagg" og gjøre til et mantra at jeg ikke må date menn jeg synes synd på eller skal prøve å fikse.

Min siste flørt trodde jeg var ålreit, han stilte meg mange spørsmål, husket ting jeg sa, virket som han syntes det var gøy å henge med meg og vi hadde det alltid hyggelig og veldig morsomt. Latteren satt løst. Siden jeg tenkte jeg hadde lært av tidligere feil så brukte jeg lang tid på å tillate meg å bli betatt og småforelsket. Vi ble kjent på høsten og var venner frem til flørtingen startet flere mnd senere. Men han klarte ikke holde maska i mer enn et par mnd etter det, før han plutselig kunne komme med nedsettende kommentarer om kvinner (f.eks hår i rumpa var ekkelt, kvinner var ikke til å stole på, bla bla). Jeg skjønte også at forholdet til mora var dårlig, og når Instagram introduserte at man kan se hva venner har likt av videoer så var det kun lettkledde asiatiske kvinner... For å si det sånn så kuttet jeg relasjonen og var stolt av meg selv. Men jeg sørget i flere måneder i stillhet, fordi jeg savnet den jeg trodde han var.

I dag ønsker jeg ikke å date fordi jeg ikke stoler på menn, men også fordi jeg ikke stoler på meg selv. Jeg føler jeg har et "attachment" problem, dvs at jeg blir blendet av menn for raskt, og at jeg liker de så godt for den jeg tror de er, ikke for den de er. Er det noen som har lignende historikk, og har kommet ut av det med sunnere tilknytningsstil m.m.? 

Anonymkode: db319...b8d

Du må trives alene, ikke bestandig prøve å finne en fyr. 

Når det er gjort og det dukker opp menn som prøver seg i blant så kan du prøve å se med øynene og hodet, ikke bare ha følelsene utenpå kroppen. Vet ikke om det gir mening, men det funker for meg.

Jeg merker at jeg trekker meg unna menn som er veldig frempå, som bruker flotte ord kjapt, som får meg til å føle at vi er "samme mennesket." For det er jo slik alle mine 4 forhold har begynt.

Vet ikke hvordan et forhold bør starte for min del, men alt som ligner det jeg har vært borti, skygger jeg nå unna. Mulig jeg da forblir alene, men jeg syns det er greit og. 

Anonymkode: 1c737...6ae

[AnonymBruker]

Tror nok at mange av oss vanlige menn uten de store avvik ikke er like på i starten som de som gjerne har litt mer psykopatiske trekk i alle fall. Ser at noen av mine og kona sine venninner har en tendens til å være veldig glad i mye oppmerksomhet i starten og havner stadig sammen med menn som ikke viser sin sanne side i starten.

Har av og til lyst til å si at ser du ikke at han er for på til at det kan være helt sunt i lengden, og har dessverre litt for ofte rett. Men får meg ikke til å si noe selv om jeg gjerne vil.

Anonymkode: 92b89...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner hva du mener, men det virker også som om mange menn klarer å skjule hvem de egentlig er i et par mnd. De legger seg i selen for å vise seg fra sin beste side. Så selvsagt tenker jeg at det er lurt å ta det hele med ro, men problemet mitt er jo at jeg faller tydeligvis fort (ihvertfall før) og da tar det lengre tid å se de for hvem de er.

Ts.

Anonymkode: db319...b8d

Ja det tror jeg er ganske riktig. Jeg har også mange dårlige erfaringer. Jobbet mye med meg selv og egne grenser. Så traff jeg en varm, oppegående mann med samme verdier som meg. Mye klaffer men noe skurret selvom jeg ikke forsto hva. 
lang historie kort: han var avoidant. Sa alt riktig når ting var fint. Når det kom utfordringer, i mitt og hans liv, reagerte han med å sette opp en gigantisk mur og trekke seg unna. Opplevd mange usunne menn, også narsisister, men denne var den mest skadelige. For jeg forsto ingenting. Alle de gode verdiene og fremhevingen av hvor viktig respekt og det å være snill var, til å fullstendig stenge meg ute emosjonelt. 
jeg tror også dette er den vanskeligste formen å spotte, fordi de er så gode når de er gode. 
men kom gjerne med en fasit for hvordan man luker de ut. Vet bare at magefølelsen min sa noe skurra og den skal jeg bare stole enda mer på fremover. Hvis jeg noengang tørr å prøve meg på dating igjen. 

Anonymkode: 53cf7...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja det tror jeg er ganske riktig. Jeg har også mange dårlige erfaringer. Jobbet mye med meg selv og egne grenser. Så traff jeg en varm, oppegående mann med samme verdier som meg. Mye klaffer men noe skurret selvom jeg ikke forsto hva. 
lang historie kort: han var avoidant. Sa alt riktig når ting var fint. Når det kom utfordringer, i mitt og hans liv, reagerte han med å sette opp en gigantisk mur og trekke seg unna. Opplevd mange usunne menn, også narsisister, men denne var den mest skadelige. For jeg forsto ingenting. Alle de gode verdiene og fremhevingen av hvor viktig respekt og det å være snill var, til å fullstendig stenge meg ute emosjonelt. 
jeg tror også dette er den vanskeligste formen å spotte, fordi de er så gode når de er gode. 
men kom gjerne med en fasit for hvordan man luker de ut. Vet bare at magefølelsen min sa noe skurra og den skal jeg bare stole enda mer på fremover. Hvis jeg noengang tørr å prøve meg på dating igjen. 

Anonymkode: 53cf7...0b7

Skulle gjerne hatt en fasit ja. Mange er nok gode på å skjule den de er ganske lenge.

Anonymkode: db319...b8d

[AnonymBruker]

Hvordan er selvfølelsen din TS? 

Hva er du stolt over ved deg selv og livet ditt?

Anonymkode: 540c7...a69

[hvalstad45]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ja det tror jeg er ganske riktig. Jeg har også mange dårlige erfaringer. Jobbet mye med meg selv og egne grenser. Så traff jeg en varm, oppegående mann med samme verdier som meg. Mye klaffer men noe skurret selvom jeg ikke forsto hva. 
lang historie kort: han var avoidant. Sa alt riktig når ting var fint. Når det kom utfordringer, i mitt og hans liv, reagerte han med å sette opp en gigantisk mur og trekke seg unna. Opplevd mange usunne menn, også narsisister, men denne var den mest skadelige. For jeg forsto ingenting. Alle de gode verdiene og fremhevingen av hvor viktig respekt og det å være snill var, til å fullstendig stenge meg ute emosjonelt. 
jeg tror også dette er den vanskeligste formen å spotte, fordi de er så gode når de er gode. 
men kom gjerne med en fasit for hvordan man luker de ut. Vet bare at magefølelsen min sa noe skurra og den skal jeg bare stole enda mer på fremover. Hvis jeg noengang tørr å prøve meg på dating igjen. 

Anonymkode: 53cf7...0b7

Åh, det var akkurat som min opplevelse jeg nevner over her! Hadde aldri vært borti det før og forsto overhodet ikke hvorfor jeg ikke var bare rolig og forelska, men noe skurret så innmari. Jeg ante ikke at noen kunne ha SÅ problemer med å ta til seg andres følelser, være nær og snakke om ting uten at de var narcissister/drittsekker etc. Han fucka meg så utrolig psykisk ved den uforståelige og kald-varme væremåten sin. Men jeg håper jo nå at jeg lettere spotter det igjen som jeg kjenner til det. Stor klem, så skrekkelig å bli utsatt for.