Venner på vgs

[AnonymBruker]

På et studie som krever høyt snitt og hardt arbeid, vil du nok komme blant likemenn/-kvinner, så det blir neppe noe «problem». Du vil i det minste få forståelse for at du prioriterer studiet. Ta det som det kommer! 

Anonymkode: 94f2f...b0d

[AnonymBruker]

I livet er det viktig å leve her og nå, prøve å gjøre det man kan for å få en fin dag i dag. Det ville vært trist om du skulle med vilje avvise mennesker som ønsker å bli kjent med deg, fordi du fokuserer på en tid som kommer tre år og tre måneder frem i tid. Du skriver at du er ambisiøs og at du har lyst til å studere medisin, det er kjempebra. Samtidig vil jeg ikke at du skal tro at det er fordi du har hatt det vanskelig sosialt og mentalt at du har greid å bli ambisiøs og å komme deg inn på ønsket linje på vgs. Du har greid det på tross av store utfordringer. Du har greid det fordi du er den du er. Du kan greie å knallgode karakterer og også finne en eller flere nye venner. Det er naturlig å bli venn med de som har like interesser som deg selv, og på studiespesialisering er det nok mange som vet at gode karakterer og hard jobbing henger sammen.

Husk at på skolen fram til nå har kun to faktorer bestemt hvem du havnet i klasse med: alder og bosted. På vgs har folk bevisst søkt seg inn på samme linje, og senere på universitetet vil du møte mennesker som har søkt seg inn på samme fag som deg. Men du vil også ha fag sammen med studenter som studerer andre fag. Å finne noen venner på veien dit vil være positivt for deg, det er jeg sikker på. 

 

Anonymkode: a1971...571

[AnonymBruker]

Fokuser på skolen. De færreste vennskap fra videregående varer livet ut. Selv har jeg ikke kontakt med noen av dem. Du finner mange gode venner, med like interesser og mål, når du begynner på høyere utdanning.

Anonymkode: cca52...a0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ja, skjønner. Jeg tenker at en god strategi er å ha en strategi, altså en plan. Skal du finne venner som ikke tror dritt om deg, så tenker jeg det er et poeng å ikke la dem tenke noe om arrene. Hvis de selv må tenke og tro kan det bli mye tull som dukker opp. Fortell dem heller hva det er de ser, finn noe du kan si som du er komfortabel med. Du kan si det rett ut. Eksempel: "Dette er arr fra (år), jeg har ingen nye." Ved å selv presentere det når du føler at det er naturlig, kan du unngå at det blir kleint. Hvis du snakker med noen og de ser ned, kan du velge å si det da. Men det er bare sånn jeg tenker, det er ingen fasit. Kanskje det finnes andre som selv har erfaring som deler om dette noe sted? Poenget mitt er at andre nok vil føle at det er mer ok hvis du viser at du synes det er ok. Å selv være komfortabel gjør andre komfortable.

For det er ok, det er som det er. En ok person vil akseptere det. Det finnes jo mennesker som ikke takler noe som helst som er litt annerledes, som helst bare vil være venn med de som er minst mulig annerledes og mest mulig lik et umulig snapchatfilter, men de kan du heldigvis slippe å prøve å bli venn med. Det finnes nok av mennesker som er litt mer rause - og det er rause mennesker man vil ha som venn, uansett alder. 

Men du er uansett mye mer enn arrene du har. Og det vil du få god anledning til å vise gjennom tre år på vgs. De folka du vil trives best med og ha det moro med kan kanskje reagere ved første øyekast hvis det er nytt eller uvant for dem, men gi folk den samme rausheten og åpenheten du ønsker fra dem. Ikke døm folk ut fra førsteinntrykket, men bli litt kjent med hvem de faktiske er og om dere har noe til felles. 

Anonymkode: a1971...571

Takk!

Anonymkode: faf14...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Er det medisinstudiet du sikter deg inn på, TS? 

Anonymkode: 94950...ca2

Ja:)

Anonymkode: faf14...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg fikk 2 venner første året på VGS. De to neste? Ingen. det er nå 23 år siden og disse to er jeg venn med fremdeles. 

Prioriter skolen. Gjør det bra. Folka? Er det noen bra folk så finner dere hverandre. Men la skolen være fokus.

Jeg angrer på at jeg lot "folk" ødelegge. Jeg fullførte ikke.

Anonymkode: 92d70...20b

Så du mener at jeg bør stenge meg selv ute fra de andre? Eller prøve først å finne noen gode folk?

Anonymkode: faf14...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fokuser på skolen. De færreste vennskap fra videregående varer livet ut. Selv har jeg ikke kontakt med noen av dem. Du finner mange gode venner, med like interesser og mål, når du begynner på høyere utdanning.

Anonymkode: cca52...a0d

Takk for råd:)

Anonymkode: faf14...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Så du mener at jeg bør stenge meg selv ute fra de andre? Eller prøve først å finne noen gode folk?

Anonymkode: faf14...96a

La det skje litt av seg selv. Ikke isoler deg, men ikke arbeid hardt for å bli med i en gjeng eller bli nær de som "tror de er noe". Det kan komme helt av seg selv og det er flotte folk man blir kjent med fort, eller det kan være et satt hierarki med rasshøl. Jeg opplevde begge deler. Men klarte ikke å fokusere på skolen. For mitt vedkommende var det mobbing også, så det var litt annerledes kanskje.

Anonymkode: 92d70...20b

[Snabeltann]

Ta det som det kommer, og vær deg selv. Vær i allefall hyggelig og åpen mot de andre, det er skills du må ha dersom du skal bli lege 😊

[AnonymBruker]

Psyken vil i hvertfall ikke bli noe bedre av å ikke få venner.

Nå har du mulighet til ny start og nye venner. Det er min tanke 

Anonymkode: 8eefb...502

[Gjest test1e]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Bør jeg drite i å få venner på vgs, eller prøve med tanke på studiet jeg vil inn på? 

Min erfaring er at man ikke får de samme type venner man fikk på barn/ungdomsskole. De er på en måte mer varig. Jeg tror voksenkontakt får man på høyere studier og arbeide. På vgs hoder man gjerne sammen med de man kjenner fra før fra grunntrinn 

Jeg er på hils med de jeg gikk på vgs med, men jeg er fortsatt venner med de jeg har kjent fra barn/ungdomstiden

Endret 14. mai av test1e

[AnonymBruker]

test1e skrev (5 minutter siden):

Min erfaring er at man ikke får de samme type venner man fikk på barn/ungdomsskole. De er på en måte mer varig. Jeg tror voksenkontakt får man på høyere studier og arbeide. På vgs hoder man gjerne sammen med de man kjenner fra før fra grunntrinn 

Jeg er på hils med de jeg gikk på vgs med, men jeg er fortsatt venner med de jeg har kjent fra barn/ungdomstiden

Dette gjelder kanskje deg men ikke alle. jeg tror mange får gode venner på vgs fordi det er lettere å treffe folk du har mer felles med. Mange former stabile bånd på videregående og holder kontakten inn i voksenlivet, mange starter på linjer og skoler hvor de møter likesinnede.

Anonymkode: 72255...ef2

[AnonymBruker]

Jeg var i en liknende situasjon som deg da jeg begynte på videregående, og de vennene jeg fikk der reparerte en del av sårene jeg hadde fra mobbing. Jeg har ikke lenger kontakt med de, men venner er viktig for mental helse. Og hvis du skal være en god lege, så er det også viktig å være flink sosialt. Det er en bred middelvei mellom å være einstøing eller partyløve. Du finner din vei, det er jeg sikker på.

Anonymkode: 84ce8...25a

[AnonymBruker]

Så spennende at du begynner på vgs 💙 du kan glede deg, det er en fin tid med mye minner, latter, mestringsfølse og mye mer!

Jeg tror et viktig stikkord her er balanse. Prioriter skolearbeidet, jobb hardt som du sier, men ha også fokus på venner og hobbyer. Du kan klare alle tre, men kjenn ettet at du ikke sliter deg ut. Vær snill med deg selv, og tenk at så lenge du gjør så godt du kan så er du mer enn god nok.

Venner er viktig. Man kan klare seg pp vgs uten, men mye av livet er jo nettopp dette med relasjoner, opplevelser sammen, minner man skaper, det å være del i et fellesskap osv.  Og vgs er en ypperlig mulighet til å bli kjent med folk du har ting til felles med!

Ønsker deg masse lykke til. Husk å nyte tiden, det er et spennende kapittel du går i møte😁

M27

Anonymkode: 57723...224