Venner på vgs

[AnonymBruker]

Hei alle sammen,

Jeg starter på vgs til høsten, så jeg går i 10. klasse nå. Jeg er en person som kan være introvert, men er også alltid glad i å være med mennesker. Samtidig er jeg veldig ambisiøs, og ønsker et studie som krever et høyt snitt med veldig hardt arbeid. Dette har ført til at jeg har prioritert skole ganske mye. I tillegg har jeg alltid slitt med dårlig mental helse, og har nesten ingen venner. Har kun en nær venn, men hun skal gå på en annen skole. Jeg har også slitt med mye mobbing, som gjør at jeg har ingen venner. 

Jeg tenker selv at jeg bør proitotere skole på vgs for å komme inn på studiet, og det sosiale kan «ødelegge» hvis jeg blir for opphengt i det.

spørsmålet mitt er; Bør jeg drite i å få venner på vgs, eller prøve med tanke på studiet jeg vil inn på? 

Jeg setter stor pris på alle mulige svar. NB: Jeg skal begynne på studiespesialisering:)

Anonymkode: faf14...96a

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei alle sammen,

Jeg starter på vgs til høsten, så jeg går i 10. klasse nå. Jeg er en person som kan være introvert, men er også alltid glad i å være med mennesker. Samtidig er jeg veldig ambisiøs, og ønsker et studie som krever et høyt snitt med veldig hardt arbeid. Dette har ført til at jeg har prioritert skole ganske mye. I tillegg har jeg alltid slitt med dårlig mental helse, og har nesten ingen venner. Har kun en nær venn, men hun skal gå på en annen skole. Jeg har også slitt med mye mobbing, som gjør at jeg har ingen venner. 

Jeg tenker selv at jeg bør proitotere skole på vgs for å komme inn på studiet, og det sosiale kan «ødelegge» hvis jeg blir for opphengt i det.

spørsmålet mitt er; Bør jeg drite i å få venner på vgs, eller prøve med tanke på studiet jeg vil inn på? 

Jeg setter stor pris på alle mulige svar. NB: Jeg skal begynne på studiespesialisering:)

Anonymkode: faf14...96a

Men kan du ikke velge begge deler? 🩷

Jeg fikk mange av mine fineste og beste minner på vgs, og en av mine bestevenninner har jeg fra jeg selv gikk på vgs. 

Du må være så snill å huske at du skal leve etter langt og godt liv, og at du skal mimre og kose deg 🩷 

Er nå 39 år og har en sønn som skaø begynne på vgs til høsten, han sliter med skolevegring, tourettes og ekstrem dysleksi, å sier til han hver eneste dag at vgs er til for å skape minner og relasjoner også 🩷

[AnonymBruker]

Så spennende med ny skole og nye muligheter til høsten. Vgs blir spennende og en stor utfordring! Det er virkelig flott at du er klar for å brette opp armene og jobbe hardt mot et klart mål, men jeg vil oppfordre deg til å tenke litt "ja, takk begge deler" i stedet for enten eller. Det fine med vgs sammenlignet med ungdomsskolen er at du og dine nye klassekamerater har søkt seg til samme sted, så detner større sannsynlighet for at dere kanskje har samme motivasjon om videre studier og gode karakterer. Jeg håper du blir kjent med fine nye folk, som har liknende arbeidsvilje som deg, og som du kan bygge vennskap med. For det er lettere å gjøre det godt faglig hvis du også trives sosialt. Vi er mennesker, uansett om vi tenker at vi er introvert eller ekstrovert eller et sted i mellom, så vil arbeidet med fag og det å møte opp motivert dag etter dag være enklere og føles bedre dersom du har noen du liker å omgås i klasserommet, i kantina og på skolen ellers. 

Ha noen rammer du trives med hvis du er redd for at det sosiale skal ta overhånd, for eksempel et bestemt tidspunkt mobilen går i nattmodus, faste tider i helgen du jobber med fag, og planlagte fritimer for moro. Enhver suksessfull person vil anbefale deg å planlegge pauser, for det er viktig med restitusjon og å lade batterier. Sosiale vesener har også sosiale batterier. Ensomhet er ikke noe som vil gjøre snittet ditt bedre, det er heller en risikofaktor for at du ikke har det godt eller gjør det så godt faglig. 

Dette ble visst langt. Men jeg ønsker deg masse lykke til! Vgs kan bli veldig fine år, jeg håper det blir det for deg. 

Anonymkode: a1971...571

[AnonymBruker]

enhjørningfis skrev (13 minutter siden):

Men kan du ikke velge begge deler? 🩷

Jeg fikk mange av mine fineste og beste minner på vgs, og en av mine bestevenninner har jeg fra jeg selv gikk på vgs. 

Du må være så snill å huske at du skal leve etter langt og godt liv, og at du skal mimre og kose deg 🩷 

Er nå 39 år og har en sønn som skaø begynne på vgs til høsten, han sliter med skolevegring, tourettes og ekstrem dysleksi, å sier til han hver eneste dag at vgs er til for å skape minner og relasjoner også 🩷

Takk for svar! Føler bare at det er feil å være med andre, og at det kan distrahere meg fra skolearbeidet. Mulig å få bedre venner på studiet? Har du noe erfaring der? 

Anonymkode: faf14...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så spennende med ny skole og nye muligheter til høsten. Vgs blir spennende og en stor utfordring! Det er virkelig flott at du er klar for å brette opp armene og jobbe hardt mot et klart mål, men jeg vil oppfordre deg til å tenke litt "ja, takk begge deler" i stedet for enten eller. Det fine med vgs sammenlignet med ungdomsskolen er at du og dine nye klassekamerater har søkt seg til samme sted, så detner større sannsynlighet for at dere kanskje har samme motivasjon om videre studier og gode karakterer. Jeg håper du blir kjent med fine nye folk, som har liknende arbeidsvilje som deg, og som du kan bygge vennskap med. For det er lettere å gjøre det godt faglig hvis du også trives sosialt. Vi er mennesker, uansett om vi tenker at vi er introvert eller ekstrovert eller et sted i mellom, så vil arbeidet med fag og det å møte opp motivert dag etter dag være enklere og føles bedre dersom du har noen du liker å omgås i klasserommet, i kantina og på skolen ellers. 

Ha noen rammer du trives med hvis du er redd for at det sosiale skal ta overhånd, for eksempel et bestemt tidspunkt mobilen går i nattmodus, faste tider i helgen du jobber med fag, og planlagte fritimer for moro. Enhver suksessfull person vil anbefale deg å planlegge pauser, for det er viktig med restitusjon og å lade batterier. Sosiale vesener har også sosiale batterier. Ensomhet er ikke noe som vil gjøre snittet ditt bedre, det er heller en risikofaktor for at du ikke har det godt eller gjør det så godt faglig. 

Dette ble visst langt. Men jeg ønsker deg masse lykke til! Vgs kan bli veldig fine år, jeg håper det blir det for deg. 

Anonymkode: a1971...571

Tusen takk for svar! Dette betyr veldig mye! En til ting jeg glemte å nevne i innlegget, er at pga den mentale helsen min som har vært nede, så har jeg arr fra selvskading. Jeg gjør ikke det nå lenger, men ønsker ikke å bli dømt for det. Også en grunn til hvorfor jeg har vanskeligheter med å få venner. Har du noen råd? Igje, tusen takk for svaret, det hjalp meg veldig!

Anonymkode: faf14...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for svar! Dette betyr veldig mye! En til ting jeg glemte å nevne i innlegget, er at pga den mentale helsen min som har vært nede, så har jeg arr fra selvskading. Jeg gjør ikke det nå lenger, men ønsker ikke å bli dømt for det. Også en grunn til hvorfor jeg har vanskeligheter med å få venner. Har du noen råd? Igje, tusen takk for svaret, det hjalp meg veldig!

Anonymkode: faf14...96a

Det forstår jeg at du tenker på, og med dine erfaringer med mobbing så er det veldig naturlig at du tenker på hvordan andre vil tenke om deg og møte deg som person. Når man har opplevd vonde ting blir kroppen og hodet liksom ekstra god til å tenke på og bekymre seg for hva andre tenker og synes om en. Men en ny skole med nye klassekamerater er en ny mulighet til å få nye venner og nye opplevelser. Du er ikke alene om å ha opplevd vanskelige ting og ha hatt det vanskelig på ungdomsskolen. Det kan også hende du ikke er den eneste som har arr, enten de er synlige eller usynlige. 

Uansett om du har synlige eller usynlige arr har du like mye verdi som menneske. Hvis du er nysgjerrig og åpen for å bli kjent med andre mennesker, er det gode muligheter for at du møter andre som er nysgjerrige og åpne mot deg også. Alle er nervøse og spente når de begynner på ny skole, så det er en glimrende anledning til å bli kjent. Hvis du er nervøs for om noen skal reagere på arr, er det fordi noen har reagert på det før?

Jeg lurer på om du har noen voksne du kan snakke med om disse tankene? Noen du stoler på som vet hva du har opplevd og hvordan du har hatt det, og hvilke tanker du sitter med nå rett før sommerferien? Eller snakker du med vennen din om dette? 

Anonymkode: a1971...571

[AnonymBruker]

Du trenger forresten ikke si noe om arr eller selvskading hvis du ikke er komfortabel. Det er helt opp til deg. Viktig at du setter grenser for hva som er ok for deg å dele selv om det er anonymt

Anonymkode: a1971...571

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du trenger forresten ikke si noe om arr eller selvskading hvis du ikke er komfortabel. Det er helt opp til deg. Viktig at du setter grenser for hva som er ok for deg å dele selv om det er anonymt

Anonymkode: a1971...571

Neida, det går helt fint:) jeg prøver å være så åpen som det som mulig. Men jeg tenker at det vil være rart (og drit varmt) å være den eneste som går med langermet genser ettersom skolestart er om sommeren. Problemet mitt er ikke selvskadingen / arrene, men mer at jeg blir dømt for det konstant. Derfor prøvde jeg å illustrere et poeng, at det er vanskelig å finne venner som ikke tror dritt om deg eller dømmer deg.

Anonymkode: faf14...96a

[AnonymBruker]

En av mine beste venner i en alder av 38 er en fra klassen min på videregående! Hun var super ambisiøs og skulle ha toppkarakter for å komme inn på legestudiet, men hun tok seg likevel tid til å bli kjent med klassen og også få venner (hun kom inn på studiet). Vi hadde hver vår historie som gjorde at vi faktisk var traumatiserte begge to, men vi fant hverandre likevel og lot fortid være fortid, selvom vi var åpne om hva som hadde skjedd da. Men fortiden var historie, og det var kun et tema ved behov.

Anonymkode: 32130...77b

[AnonymBruker]

Ja, skjønner. Jeg tenker at en god strategi er å ha en strategi, altså en plan. Skal du finne venner som ikke tror dritt om deg, så tenker jeg det er et poeng å ikke la dem tenke noe om arrene. Hvis de selv må tenke og tro kan det bli mye tull som dukker opp. Fortell dem heller hva det er de ser, finn noe du kan si som du er komfortabel med. Du kan si det rett ut. Eksempel: "Dette er arr fra (år), jeg har ingen nye." Ved å selv presentere det når du føler at det er naturlig, kan du unngå at det blir kleint. Hvis du snakker med noen og de ser ned, kan du velge å si det da. Men det er bare sånn jeg tenker, det er ingen fasit. Kanskje det finnes andre som selv har erfaring som deler om dette noe sted? Poenget mitt er at andre nok vil føle at det er mer ok hvis du viser at du synes det er ok. Å selv være komfortabel gjør andre komfortable.

For det er ok, det er som det er. En ok person vil akseptere det. Det finnes jo mennesker som ikke takler noe som helst som er litt annerledes, som helst bare vil være venn med de som er minst mulig annerledes og mest mulig lik et umulig snapchatfilter, men de kan du heldigvis slippe å prøve å bli venn med. Det finnes nok av mennesker som er litt mer rause - og det er rause mennesker man vil ha som venn, uansett alder. 

Men du er uansett mye mer enn arrene du har. Og det vil du få god anledning til å vise gjennom tre år på vgs. De folka du vil trives best med og ha det moro med kan kanskje reagere ved første øyekast hvis det er nytt eller uvant for dem, men gi folk den samme rausheten og åpenheten du ønsker fra dem. Ikke døm folk ut fra førsteinntrykket, men bli litt kjent med hvem de faktiske er og om dere har noe til felles. 

Anonymkode: a1971...571

[AnonymBruker]

Min datter fikk nytt liv av å begynne på vgs. hun valgte en skole langt unna her og flytta som 16 åring. Hun fikk seg venner for livet der og endelig har noen som godtar henne akkurat som hun er. Dem er 5 stk gode venner. Dem er i dag 21 år og reiser på ferie sammen også. 
 

lykke til. Dette blir så bra så. Satt på skole og du får deg venner i klassen. For dem har lik interesse som deg. Dem satser på skole når dem går den linja. 

Anonymkode: 6a665...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Neida, det går helt fint:) jeg prøver å være så åpen som det som mulig. Men jeg tenker at det vil være rart (og drit varmt) å være den eneste som går med langermet genser ettersom skolestart er om sommeren. Problemet mitt er ikke selvskadingen / arrene, men mer at jeg blir dømt for det konstant. Derfor prøvde jeg å illustrere et poeng, at det er vanskelig å finne venner som ikke tror dritt om deg eller dømmer deg.

Anonymkode: faf14...96a

Det er en del som skader seg selv. Så dem har sett det meste tenker jeg. Jeg har selv en datter som drev på med selvskading. Det var ikke lett å slippe henne når hun flytta som 16 åring. Men det ble en helt ny verden for henne å flytte. Og har i dag det veldig bra. En solstråle som stiller opp for de som har det litt tøft i livet. 

Anonymkode: 6a665...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei alle sammen,

Jeg starter på vgs til høsten, så jeg går i 10. klasse nå. Jeg er en person som kan være introvert, men er også alltid glad i å være med mennesker. Samtidig er jeg veldig ambisiøs, og ønsker et studie som krever et høyt snitt med veldig hardt arbeid. Dette har ført til at jeg har prioritert skole ganske mye. I tillegg har jeg alltid slitt med dårlig mental helse, og har nesten ingen venner. Har kun en nær venn, men hun skal gå på en annen skole. Jeg har også slitt med mye mobbing, som gjør at jeg har ingen venner. 

Jeg tenker selv at jeg bør proitotere skole på vgs for å komme inn på studiet, og det sosiale kan «ødelegge» hvis jeg blir for opphengt i det.

spørsmålet mitt er; Bør jeg drite i å få venner på vgs, eller prøve med tanke på studiet jeg vil inn på? 

Jeg setter stor pris på alle mulige svar. NB: Jeg skal begynne på studiespesialisering:)

Anonymkode: faf14...96a

Nei, ikke drit i å få venner på VGS. Nå har du vært lukka inne i deg selv, dine mentale ting, og skolearbeidet lenge nok!

Gi folk en sjanse, så skal du se at du kommer til å finne noen du liker. Og når man har det bra så blir alt bedre, også skolearbeidet. Gled deg til VGS ❤️ 

Anonymkode: 94950...ca2

[AnonymBruker]

Er det medisinstudiet du sikter deg inn på, TS? 

Anonymkode: 94950...ca2

[AnonymBruker]

Ikke drit i å få venner på vgs. Mange treffer likesinnede på vgs, vær åpen og prøv!

I tillegg presterer du nok bedre faglig om du har gode folk rundt deg. Fine folk å sparre med er gull verdt både for mennesket deg og for det faglige.

Anonymkode: ef722...ec7

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar! Føler bare at det er feil å være med andre, og at det kan distrahere meg fra skolearbeidet. Mulig å få bedre venner på studiet? Har du noe erfaring der? 

Anonymkode: faf14...96a

Absolutt mulig det også 🤩 jeg gikk på uia i voksen alder med 3 barn og ny-skilt, å jeg fikk venner da også altså! Bare pass på å ikke "bruk opp" livet på å være flink-pike! Unner deg selvsagt ,og heier på deg, med gode karakterer og fokus på skole! Bare husk på at du skal leve etter liv også 🩷 

"Vi dør Bare en gang, men vi lever hver dag." Var det en smarting som sa en gang, så pass på å leve litt også selvom du er motivert for skole og gode karakterer 🩷 

Å vær så snill, se på dette som gode intensjoner, for jeg tror virkelig du kan få til både gode venner, morsomme minner og gode karakterer 🩷

[Sparkling_Pink]

Du er god nok som du er 🩷

Og alle har godt av å ha minst en god venn. Du har tid til å både studere effektivt og pleie noen vennskap. Det er ikke enten - eller. Det er både og.

[fru Alving]

Du må ikke velge mellom skole eller venner. Dette er en ny start, du har alle muligheter til å finne gode venner du kan skape en fin skolehverdag i sammen med.

Jeg tror at du lager et slags skjold rundt deg med de erfaringene som du har, det er helt forståelig. Samtidig så trenger du ikke å fortsette med det.

Det er helt sikkert mange andre på vgs som og er ambisiøse, som vil satse på skolen og som har store drømmer for fremtiden. Dere kan trekke på hverandre, lære og jobbe sammen samtidig som dere har det gøy og nyter ungdomstiden. Det er nå du er ung og det er viktige år du skal i gang med.

Og ts, det sosiale er og viktig. Det er en ferdighet det også og ikke noe du kan skru på når det skulle passe deg og du er i mål med et eller annet. Kanskje du kan møte de skal gå med til høsten med en litt annen innstilling. Finn noe du kan bli glad i hos alle du treffer på. Alle slags ting. En er kanskje alltid velstelt, en er godt forberedt, en er flink til å flette hår,  en annen har en sprø humor og noen vet alltid når det er salg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei alle sammen,

Jeg starter på vgs til høsten, så jeg går i 10. klasse nå. Jeg er en person som kan være introvert, men er også alltid glad i å være med mennesker. Samtidig er jeg veldig ambisiøs, og ønsker et studie som krever et høyt snitt med veldig hardt arbeid. Dette har ført til at jeg har prioritert skole ganske mye. I tillegg har jeg alltid slitt med dårlig mental helse, og har nesten ingen venner. Har kun en nær venn, men hun skal gå på en annen skole. Jeg har også slitt med mye mobbing, som gjør at jeg har ingen venner. 

Jeg tenker selv at jeg bør proitotere skole på vgs for å komme inn på studiet, og det sosiale kan «ødelegge» hvis jeg blir for opphengt i det.

spørsmålet mitt er; Bør jeg drite i å få venner på vgs, eller prøve med tanke på studiet jeg vil inn på? 

Jeg setter stor pris på alle mulige svar. NB: Jeg skal begynne på studiespesialisering:)

Anonymkode: faf14...96a

Jeg fikk 2 venner første året på VGS. De to neste? Ingen. det er nå 23 år siden og disse to er jeg venn med fremdeles. 

Prioriter skolen. Gjør det bra. Folka? Er det noen bra folk så finner dere hverandre. Men la skolen være fokus.

Jeg angrer på at jeg lot "folk" ødelegge. Jeg fullførte ikke.

Anonymkode: 92d70...20b