Fanget i egen bygd

[MilaCat]

I løpet av livet har jeg både jobbet og bodd flere steder, både innenlands og utenlands. Nå er jeg tilbake i egen bygd, her jeg er født og oppvokst og hvor familie og flesteparten av venner bor. Og som alltid når jeg returnerer tilbake hit, føler jeg meg fanget. Alt føles tyngre og vanskeligere. Som en mørk sky som henger over meg hele tiden. Alt fra turer i nærområdet, fjellet, gå på butikken, det å være sosial og dra på besøk er som en liten maraton og jeg må nesten psyke meg opp eller ha "rette dagen" for at jeg skal orke. 

Flere ganger hopper jeg heller i bilen og kjører 30-60min for å gå turer andre steder, eller bare for å handle klær/mat osv og komme meg bort. Det som da skjer er at jeg slapper helt av og føler at denne mørke skyen forsvinner. Jeg blir rett og slett lett til sinns og føler et overskudd jeg ikke har når jeg er her i bygden. Small talk med fremmede i butikker kan lett forekomme, mens hjemme vil jeg bare inn og ut så fort som overhodet mulig. 

Oppveksten var helt topp. Både på skolen og innen idretten. Ingen mobbing eller dårlige opplevelser. Har alltid vært relativt populær blant venner og folk generelt, så det er ikke noe sånt som gjør at denne psykosen oppstår. Jeg aner rett og slett ikke hvorfor.

Noen andre som føler noe lignende?  

[AnonymBruker]

Noen andre som føler noe lignende? 

Svaret er nei. 

Jobb med deg selv og dine holdninger. 

 

Anonymkode: c5085...90c

[AnonymBruker]

Har ikke følt på liknende, men dette minner meg om noe psykiateren min fortalte meg en gang. Noen sliter med det at de ikke kan f.eks. gå til samme frisør to ganger. De vil da reise langt for å kunne unngå det. Dette er en mestringsstrategi for å håndtere sosial angst. Det kan handle om frykt for avvisning, frykt for å bli gjenkjent, dømt, å måtte fortsette en relasjon eller spille en rolle man har startet på.

Anonymkode: 5d6ab...f07

[AnonymBruker]

Jeg følte på det samme, så nå får du meg aldri ut av Oslo, med mindre det er til en enda større by i utlandet. Du kommer aldri til å trives ordentlig på hjemstedet, flytt!!

Anonymkode: dcc64...1ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har ikke følt på liknende, men dette minner meg om noe psykiateren min fortalte meg en gang. Noen sliter med det at de ikke kan f.eks. gå til samme frisør to ganger. De vil da reise langt for å kunne unngå det. Dette er en mestringsstrategi for å håndtere sosial angst. Det kan handle om frykt for avvisning, frykt for å bli gjenkjent, dømt, å måtte fortsette en relasjon eller spille en rolle man har startet på.

Anonymkode: 5d6ab...f07

Eller at noen ikke trives på små plasser..

Anonymkode: dcc64...1ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Noen andre som føler noe lignende? 

Svaret er nei. 

Jobb med deg selv og dine holdninger. 

 

Anonymkode: c5085...90c

Vi er mange som ikke trives på små plasser

Anonymkode: dcc64...1ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Eller at noen ikke trives på små plasser..

Anonymkode: dcc64...1ec

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er mange som ikke trives på små plasser

Anonymkode: dcc64...1ec

Her har det nok lite med storleiken på bygda å gjere, men meir at det er heimstaden til TS. 

Anonymkode: a1ee6...808

[AnonymBruker]

MilaCat skrev (10 timer siden):

I løpet av livet har jeg både jobbet og bodd flere steder, både innenlands og utenlands. Nå er jeg tilbake i egen bygd, her jeg er født og oppvokst og hvor familie og flesteparten av venner bor. Og som alltid når jeg returnerer tilbake hit, føler jeg meg fanget. Alt føles tyngre og vanskeligere. Som en mørk sky som henger over meg hele tiden. Alt fra turer i nærområdet, fjellet, gå på butikken, det å være sosial og dra på besøk er som en liten maraton og jeg må nesten psyke meg opp eller ha "rette dagen" for at jeg skal orke. 

Flere ganger hopper jeg heller i bilen og kjører 30-60min for å gå turer andre steder, eller bare for å handle klær/mat osv og komme meg bort. Det som da skjer er at jeg slapper helt av og føler at denne mørke skyen forsvinner. Jeg blir rett og slett lett til sinns og føler et overskudd jeg ikke har når jeg er her i bygden. Small talk med fremmede i butikker kan lett forekomme, mens hjemme vil jeg bare inn og ut så fort som overhodet mulig. 

Oppveksten var helt topp. Både på skolen og innen idretten. Ingen mobbing eller dårlige opplevelser. Har alltid vært relativt populær blant venner og folk generelt, så det er ikke noe sånt som gjør at denne psykosen oppstår. Jeg aner rett og slett ikke hvorfor.

Noen andre som føler noe lignende?  

Du skriv ikkje noko om kvifor du flytta tilbake til heimbygda, TS?

Anonymkode: a1ee6...808

[AnonymBruker]

MilaCat skrev (10 timer siden):

I løpet av livet har jeg både jobbet og bodd flere steder, både innenlands og utenlands. Nå er jeg tilbake i egen bygd, her jeg er født og oppvokst og hvor familie og flesteparten av venner bor. Og som alltid når jeg returnerer tilbake hit, føler jeg meg fanget. Alt føles tyngre og vanskeligere. Som en mørk sky som henger over meg hele tiden. Alt fra turer i nærområdet, fjellet, gå på butikken, det å være sosial og dra på besøk er som en liten maraton og jeg må nesten psyke meg opp eller ha "rette dagen" for at jeg skal orke. 

Flere ganger hopper jeg heller i bilen og kjører 30-60min for å gå turer andre steder, eller bare for å handle klær/mat osv og komme meg bort. Det som da skjer er at jeg slapper helt av og føler at denne mørke skyen forsvinner. Jeg blir rett og slett lett til sinns og føler et overskudd jeg ikke har når jeg er her i bygden. Small talk med fremmede i butikker kan lett forekomme, mens hjemme vil jeg bare inn og ut så fort som overhodet mulig. 

Oppveksten var helt topp. Både på skolen og innen idretten. Ingen mobbing eller dårlige opplevelser. Har alltid vært relativt populær blant venner og folk generelt, så det er ikke noe sånt som gjør at denne psykosen oppstår. Jeg aner rett og slett ikke hvorfor.

Noen andre som føler noe lignende?  

Jeg har det likt. Nå bor jeg i en større by, og ikke der jeg vokste opp, men kjenner likevel et enormt behov for å ikke bli gjenkjent, ikke treffe kjentfolk, bare være meg osv. For min del holder jeg ut fordi jeg jobber i nabobyen 3-4 mil unna, og jeg er dermed mer privat og anonym hjemme.

 

Anonymkode: 59a37...0b2

[visp]

Jeg trenger å være anonym nok der jeg bor, ellers mistrives jeg og begynner å gjøre det samme som deg; kvie meg for å gå tur i nærområdet, dra til butikker lengre unna etc. Det har alt å gjøre med at du føler at du blir observert mer enn du liker. 

Jeg hadde absolutt flyttet igjen om jeg var deg. Dette er jo en veldig stor del av livet ditt!

[Juny]

MilaCat skrev (10 timer siden):

I løpet av livet har jeg både jobbet og bodd flere steder, både innenlands og utenlands. Nå er jeg tilbake i egen bygd, her jeg er født og oppvokst og hvor familie og flesteparten av venner bor. Og som alltid når jeg returnerer tilbake hit, føler jeg meg fanget. Alt føles tyngre og vanskeligere. Som en mørk sky som henger over meg hele tiden. Alt fra turer i nærområdet, fjellet, gå på butikken, det å være sosial og dra på besøk er som en liten maraton og jeg må nesten psyke meg opp eller ha "rette dagen" for at jeg skal orke. 

Flere ganger hopper jeg heller i bilen og kjører 30-60min for å gå turer andre steder, eller bare for å handle klær/mat osv og komme meg bort. Det som da skjer er at jeg slapper helt av og føler at denne mørke skyen forsvinner. Jeg blir rett og slett lett til sinns og føler et overskudd jeg ikke har når jeg er her i bygden. Small talk med fremmede i butikker kan lett forekomme, mens hjemme vil jeg bare inn og ut så fort som overhodet mulig. 

Oppveksten var helt topp. Både på skolen og innen idretten. Ingen mobbing eller dårlige opplevelser. Har alltid vært relativt populær blant venner og folk generelt, så det er ikke noe sånt som gjør at denne psykosen oppstår. Jeg aner rett og slett ikke hvorfor.

Noen andre som føler noe lignende?  

Har du barn? Hvis ikke kom deg langt, langt unna. Får du barn der er du låst fast til et sted hvor lufta blir bare tykkere og tykkere. Finn deg et sted hvor sola skinner selv om det regner ♡ 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på det samme i min egen hjemby. Jeg liker godt å være på besøk hos familie, møte gamle venner og gå turer. Jeg liker ikke tanken på å flytte tilbake eller være der over lang tid. Det føles som stagnering.  En vag følelse av å være fanget og ett veldig lett, men merkbart ubehag når jeg går i sentrum og på butikker. Jeg har så lite lyst til å møte på etter eller annet menneske som jeg ikke har sett på mange år og blir stående i sånn småklein samtale om "hva driver du med nå". 

Anonymkode: deae8...179

[piggrokken]

Er ikke dette definisjonen av det sk "bygdedyret"? Har alltid bodd i Oslo,  men jeg har snakket med mange fra mindre steder opp gjennom årene og tilstandene mange beskriver er jo rene mareritt.

Nei, kom deg til Oslo, hvor du kan gå i 10 forskjellige matbutikker uten å gå særlig langt, og folka på butikken ikke tar kontakt med deg med mindre du selv er åpen for det.

[AnonymBruker]

MilaCat skrev (11 timer siden):

I løpet av livet har jeg både jobbet og bodd flere steder, både innenlands og utenlands. Nå er jeg tilbake i egen bygd, her jeg er født og oppvokst og hvor familie og flesteparten av venner bor. Og som alltid når jeg returnerer tilbake hit, føler jeg meg fanget. Alt føles tyngre og vanskeligere. Som en mørk sky som henger over meg hele tiden. Alt fra turer i nærområdet, fjellet, gå på butikken, det å være sosial og dra på besøk er som en liten maraton og jeg må nesten psyke meg opp eller ha "rette dagen" for at jeg skal orke. 

Flere ganger hopper jeg heller i bilen og kjører 30-60min for å gå turer andre steder, eller bare for å handle klær/mat osv og komme meg bort. Det som da skjer er at jeg slapper helt av og føler at denne mørke skyen forsvinner. Jeg blir rett og slett lett til sinns og føler et overskudd jeg ikke har når jeg er her i bygden. Small talk med fremmede i butikker kan lett forekomme, mens hjemme vil jeg bare inn og ut så fort som overhodet mulig. 

Oppveksten var helt topp. Både på skolen og innen idretten. Ingen mobbing eller dårlige opplevelser. Har alltid vært relativt populær blant venner og folk generelt, så det er ikke noe sånt som gjør at denne psykosen oppstår. Jeg aner rett og slett ikke hvorfor.

Noen andre som føler noe lignende?  

Ja. Men hadde ingen bra oppvekst der.

Og har flyttet derfra for godt.

Anonymkode: 88d41...467

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Eller at noen ikke trives på små plasser..

Anonymkode: dcc64...1ec

Det er mange alternativer her, så mitt innlegg med 1(!) innspill bør ikke sees på som noen uttømmende liste. Det er korrekt. 👍

Anonymkode: 5d6ab...f07

[AnonymBruker]

piggrokken skrev (8 timer siden):

Er ikke dette definisjonen av det sk "bygdedyret"? Har alltid bodd i Oslo,  men jeg har snakket med mange fra mindre steder opp gjennom årene og tilstandene mange beskriver er jo rene mareritt.

Nei, kom deg til Oslo, hvor du kan gå i 10 forskjellige matbutikker uten å gå særlig langt, og folka på butikken ikke tar kontakt med deg med mindre du selv er åpen for det.

Det tror jeg nok ikke. Bygdedyret handler om baksnakking og sosial kontroll på små steder, ikke en diffus følelse av at en sky henger over en når man reiser hjem dit man kom fra.

Anonymkode: 5d6ab...f07

[AnonymBruker]

Er det ikke bedre å flytte da? Til et nytt, og kanskje større, sted

Anonymkode: d2228...c5f

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet mens jeg hadde helse til det. 

Anonymkode: bfdc5...534

[AnonymBruker]

piggrokken skrev (10 timer siden):

Er ikke dette definisjonen av det sk "bygdedyret"? Har alltid bodd i Oslo,  men jeg har snakket med mange fra mindre steder opp gjennom årene og tilstandene mange beskriver er jo rene mareritt.

Nei, kom deg til Oslo, hvor du kan gå i 10 forskjellige matbutikker uten å gå særlig langt, og folka på butikken ikke tar kontakt med deg med mindre du selv er åpen for det.

Det finnes jo så mange flere alternativer enn Oslo! Kan anbefale f.eks. Tromsø, Kristiansand og Ålesund. Passe store byer. Tromsø har riktignok litt dyre boligpriser, men har selv stortrivdes der i mange år.  

Anonymkode: 8c4c6...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du skriv ikkje noko om kvifor du flytta tilbake til heimbygda, TS?

Anonymkode: a1ee6...808

Det har du jammen rett i.

Anonymkode: 135b3...5f7