Fanget i egen bygd

[MilaCat]

I løpet av livet har jeg både jobbet og bodd flere steder, både innenlands og utenlands. Nå er jeg tilbake i egen bygd, her jeg er født og oppvokst og hvor familie og flesteparten av venner bor. Og som alltid når jeg returnerer tilbake hit, føler jeg meg fanget. Alt føles tyngre og vanskeligere. Som en mørk sky som henger over meg hele tiden. Alt fra turer i nærområdet, fjellet, gå på butikken, det å være sosial og dra på besøk er som en liten maraton og jeg må nesten psyke meg opp eller ha "rette dagen" for at jeg skal orke. 

Flere ganger hopper jeg heller i bilen og kjører 30-60min for å gå turer andre steder, eller bare for å handle klær/mat osv og komme meg bort. Det som da skjer er at jeg slapper helt av og føler at denne mørke skyen forsvinner. Jeg blir rett og slett lett til sinns og føler et overskudd jeg ikke har når jeg er her i bygden. Small talk med fremmede i butikker kan lett forekomme, mens hjemme vil jeg bare inn og ut så fort som overhodet mulig. 

Oppveksten var helt topp. Både på skolen og innen idretten. Ingen mobbing eller dårlige opplevelser. Har alltid vært relativt populær blant venner og folk generelt, så det er ikke noe sånt som gjør at denne psykosen oppstår. Jeg aner rett og slett ikke hvorfor.

Noen andre som føler noe lignende?  

[AnonymBruker]

Noen andre som føler noe lignende? 

Svaret er nei. 

Jobb med deg selv og dine holdninger. 

 

Anonymkode: c5085...90c

[AnonymBruker]

Har ikke følt på liknende, men dette minner meg om noe psykiateren min fortalte meg en gang. Noen sliter med det at de ikke kan f.eks. gå til samme frisør to ganger. De vil da reise langt for å kunne unngå det. Dette er en mestringsstrategi for å håndtere sosial angst. Det kan handle om frykt for avvisning, frykt for å bli gjenkjent, dømt, å måtte fortsette en relasjon eller spille en rolle man har startet på.

Anonymkode: 5d6ab...f07