Spesiell arbeidsgiver (frekk?)

[AnonymBruker]

Hei. Jeg jobber i en liten barnehage hvor det bare er meg og en annen kollega som jobber. Skal ikke gå i så mye detaljer, bare sånn for å beskytte det private.

meen-

jeg har jobbet der i 5 år, og har fått en så rar vibe fra sjefen min. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Vil bare høre om dette er normal oppførsel.

kan begynne med at h*n ikke ansetter en vikar- så når en av oss var syk, så sender hun sønnen sin ned som har en sykdom for å jobbe for oss. Eller så sender h*n mannen sin ned som heller ikke er utdannet i barnehage. Husker det var så kleint å jobbe med dem- og det var så belastende fordi alt var på meg. 
 

andre er at jeg ble veldig syk etter covid, og jeg presset meg skikkelig til å holde ut. Legen min ville sykemelde meg- men jeg takket nei nettopp fordi:

bare sånn kort forklart. Jeg trengte 100% jobb for å få oppholdstillatelse for mannen min. De har veldig strenge regler for inntekter og sånt. Sjefen min visste dette- og sa til meg flere ganger at hvis det blir mye sykemeldinger så må h*n stenge barnehagen ned. Jeg kjente på et enooormt press, så jeg fortsatte å presse meg selv. Noen dager følte jeg at jeg ikke klarte mer. Jeg trodde jeg skulle dø. Hun sa alltid og at hvis man var sykemeldt så skulle vi holde oss hjemme, fordi hun har øyner rundt over alt.

sjefen vasker heller aldri barnehagen- og ansetter ingen renholder!!? H*n sender sønnen sin ned for å vaske- men det ble ofte glemt.

jeg prøvde å skifte jobb- men da jeg spurte h*n om h*n kunne være min referanse så sa h*n at h*n kommer til å si at jeg er mye syk. Og da følte jeg meg enda mer låst. Jeg syntes det var så urettferdig, for jeg jobbet så hardt. Jeg presset meg for å jobbe for å gjøre henne fornøyd. Men kroppen sa jo stopp. 

jeg er sykemeldt nå- har fått diagnosen ME. Og trenger tid til å komme meg på beina igjen. Kroppen er helt utbrent. Da jeg skulle ringe sjefen for å si at jeg har fått diagnosen og at jeg ikke har helse til å jobbe sa h*n: «ja… det er mange som får det.»

sorry men det var siste dråpen.

 

er også såå mye annet jeg kan skrive. H*n pleide ofte å kommentere på vekten min, siden jeg er litt mer slank. H*n kunne studere meg fra topp til tå.
har hatt så mange dårlige opplevelser med h*n.

Barna i den barnehagen var også så redde for h*n. Hver gang sjefen kom på besøk, så ble barna helt tause. Jeg kunne alltid se redselen i øynene deres. Og barn lyver aldri…

vil bare vite om dette er en normal arbeidsgiver? Er det normalt å oppføre seg sånt.

Anonymkode: e693e...e3f

[Lesanna]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei. Jeg jobber i en liten barnehage hvor det bare er meg og en annen kollega som jobber. Skal ikke gå i så mye detaljer, bare sånn for å beskytte det private.

meen-

jeg har jobbet der i 5 år, og har fått en så rar vibe fra sjefen min. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Vil bare høre om dette er normal oppførsel.

kan begynne med at h*n ikke ansetter en vikar- så når en av oss var syk, så sender hun sønnen sin ned som har en sykdom for å jobbe for oss. Eller så sender h*n mannen sin ned som heller ikke er utdannet i barnehage. Husker det var så kleint å jobbe med dem- og det var så belastende fordi alt var på meg. 
 

andre er at jeg ble veldig syk etter covid, og jeg presset meg skikkelig til å holde ut. Legen min ville sykemelde meg- men jeg takket nei nettopp fordi:

bare sånn kort forklart. Jeg trengte 100% jobb for å få oppholdstillatelse for mannen min. De har veldig strenge regler for inntekter og sånt. Sjefen min visste dette- og sa til meg flere ganger at hvis det blir mye sykemeldinger så må h*n stenge barnehagen ned. Jeg kjente på et enooormt press, så jeg fortsatte å presse meg selv. Noen dager følte jeg at jeg ikke klarte mer. Jeg trodde jeg skulle dø. Hun sa alltid og at hvis man var sykemeldt så skulle vi holde oss hjemme, fordi hun har øyner rundt over alt.

sjefen vasker heller aldri barnehagen- og ansetter ingen renholder!!? H*n sender sønnen sin ned for å vaske- men det ble ofte glemt.

jeg prøvde å skifte jobb- men da jeg spurte h*n om h*n kunne være min referanse så sa h*n at h*n kommer til å si at jeg er mye syk. Og da følte jeg meg enda mer låst. Jeg syntes det var så urettferdig, for jeg jobbet så hardt. Jeg presset meg for å jobbe for å gjøre henne fornøyd. Men kroppen sa jo stopp. 

jeg er sykemeldt nå- har fått diagnosen ME. Og trenger tid til å komme meg på beina igjen. Kroppen er helt utbrent. Da jeg skulle ringe sjefen for å si at jeg har fått diagnosen og at jeg ikke har helse til å jobbe sa h*n: «ja… det er mange som får det.»

sorry men det var siste dråpen.

 

er også såå mye annet jeg kan skrive. H*n pleide ofte å kommentere på vekten min, siden jeg er litt mer slank. H*n kunne studere meg fra topp til tå.
har hatt så mange dårlige opplevelser med h*n.

Barna i den barnehagen var også så redde for h*n. Hver gang sjefen kom på besøk, så ble barna helt tause. Jeg kunne alltid se redselen i øynene deres. Og barn lyver aldri…

vil bare vite om dette er en normal arbeidsgiver? Er det normalt å oppføre seg sånt.

Anonymkode: e693e...e3f

Bytt jobb!!!!

Endret 9. mai av Lesanna

[AnonymBruker]

Vil også legge til at jeg sa hvilke diagnose jeg har til sjefen min- og neste dag skriver kollegaen til meg at h*n hørte at jeg har fått en diagnose. Jeg har ALDRI gitt samtykke til sjefen min at h*n kunne dele det med kollegaen min. Så h*n brøt en regel. 

Anonymkode: e693e...e3f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei. Jeg jobber i en liten barnehage hvor det bare er meg og en annen kollega som jobber. Skal ikke gå i så mye detaljer, bare sånn for å beskytte det private.

meen-

jeg har jobbet der i 5 år, og har fått en så rar vibe fra sjefen min. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Vil bare høre om dette er normal oppførsel.

kan begynne med at h*n ikke ansetter en vikar- så når en av oss var syk, så sender hun sønnen sin ned som har en sykdom for å jobbe for oss. Eller så sender h*n mannen sin ned som heller ikke er utdannet i barnehage. Husker det var så kleint å jobbe med dem- og det var så belastende fordi alt var på meg. 
 

andre er at jeg ble veldig syk etter covid, og jeg presset meg skikkelig til å holde ut. Legen min ville sykemelde meg- men jeg takket nei nettopp fordi:

bare sånn kort forklart. Jeg trengte 100% jobb for å få oppholdstillatelse for mannen min. De har veldig strenge regler for inntekter og sånt. Sjefen min visste dette- og sa til meg flere ganger at hvis det blir mye sykemeldinger så må h*n stenge barnehagen ned. Jeg kjente på et enooormt press, så jeg fortsatte å presse meg selv. Noen dager følte jeg at jeg ikke klarte mer. Jeg trodde jeg skulle dø. Hun sa alltid og at hvis man var sykemeldt så skulle vi holde oss hjemme, fordi hun har øyner rundt over alt.

sjefen vasker heller aldri barnehagen- og ansetter ingen renholder!!? H*n sender sønnen sin ned for å vaske- men det ble ofte glemt.

jeg prøvde å skifte jobb- men da jeg spurte h*n om h*n kunne være min referanse så sa h*n at h*n kommer til å si at jeg er mye syk. Og da følte jeg meg enda mer låst. Jeg syntes det var så urettferdig, for jeg jobbet så hardt. Jeg presset meg for å jobbe for å gjøre henne fornøyd. Men kroppen sa jo stopp. 

jeg er sykemeldt nå- har fått diagnosen ME. Og trenger tid til å komme meg på beina igjen. Kroppen er helt utbrent. Da jeg skulle ringe sjefen for å si at jeg har fått diagnosen og at jeg ikke har helse til å jobbe sa h*n: «ja… det er mange som får det.»

sorry men det var siste dråpen.

 

er også såå mye annet jeg kan skrive. H*n pleide ofte å kommentere på vekten min, siden jeg er litt mer slank. H*n kunne studere meg fra topp til tå.
har hatt så mange dårlige opplevelser med h*n.

Barna i den barnehagen var også så redde for h*n. Hver gang sjefen kom på besøk, så ble barna helt tause. Jeg kunne alltid se redselen i øynene deres. Og barn lyver aldri…

vil bare vite om dette er en normal arbeidsgiver? Er det normalt å oppføre seg sånt.

Anonymkode: e693e...e3f

 

Anonymkode: e693e...e3f

[AnonymBruker]

Du må bytte jobb uten å bruke nåværende som referanse. 

Du kan kanskje tipse mattilsynet eller kommunen anonymt om renholdet så stedet blir stengt? Tenk å flaut å komme i svisker hvis barna blir syke pga manglende renhold. 

Du må bytte jobb så fort du kan. 

Anonymkode: c06f8...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vil også legge til at jeg sa hvilke diagnose jeg har til sjefen min- og neste dag skriver kollegaen til meg at h*n hørte at jeg har fått en diagnose. Jeg har ALDRI gitt samtykke til sjefen min at h*n kunne dele det med kollegaen min. Så h*n brøt en regel. 

Anonymkode: e693e...e3f

Så lenge du blir kam du ikke klage på en sånn useriøs plass. Hadde det vært kommunalt hadde det vært noe annet. Her må du gjøre noe selv. Det er ikke dott problem at sjefen behandler de ansatte så dårlig at de vil slutte. 

Anonymkode: c06f8...3e0

[AnonymBruker]

Du kan bruke kollega som referanse.

Anonymkode: f11e2...2d0

[AnonymBruker]

Der er jo ikke kollegaer. Du kaster bort tiden din på denne jobben ts. 

Anonymkode: c06f8...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2026 den 8.46):

Hei. Jeg jobber i en liten barnehage hvor det bare er meg og en annen kollega som jobber. Skal ikke gå i så mye detaljer, bare sånn for å beskytte det private.

meen-

jeg har jobbet der i 5 år, og har fått en så rar vibe fra sjefen min. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Vil bare høre om dette er normal oppførsel.

kan begynne med at h*n ikke ansetter en vikar- så når en av oss var syk, så sender hun sønnen sin ned som har en sykdom for å jobbe for oss. Eller så sender h*n mannen sin ned som heller ikke er utdannet i barnehage. Husker det var så kleint å jobbe med dem- og det var så belastende fordi alt var på meg. 
 

andre er at jeg ble veldig syk etter covid, og jeg presset meg skikkelig til å holde ut. Legen min ville sykemelde meg- men jeg takket nei nettopp fordi:

bare sånn kort forklart. Jeg trengte 100% jobb for å få oppholdstillatelse for mannen min. De har veldig strenge regler for inntekter og sånt. Sjefen min visste dette- og sa til meg flere ganger at hvis det blir mye sykemeldinger så må h*n stenge barnehagen ned. Jeg kjente på et enooormt press, så jeg fortsatte å presse meg selv. Noen dager følte jeg at jeg ikke klarte mer. Jeg trodde jeg skulle dø. Hun sa alltid og at hvis man var sykemeldt så skulle vi holde oss hjemme, fordi hun har øyner rundt over alt.

sjefen vasker heller aldri barnehagen- og ansetter ingen renholder!!? H*n sender sønnen sin ned for å vaske- men det ble ofte glemt.

jeg prøvde å skifte jobb- men da jeg spurte h*n om h*n kunne være min referanse så sa h*n at h*n kommer til å si at jeg er mye syk. Og da følte jeg meg enda mer låst. Jeg syntes det var så urettferdig, for jeg jobbet så hardt. Jeg presset meg for å jobbe for å gjøre henne fornøyd. Men kroppen sa jo stopp. 

jeg er sykemeldt nå- har fått diagnosen ME. Og trenger tid til å komme meg på beina igjen. Kroppen er helt utbrent. Da jeg skulle ringe sjefen for å si at jeg har fått diagnosen og at jeg ikke har helse til å jobbe sa h*n: «ja… det er mange som får det.»

sorry men det var siste dråpen.

 

er også såå mye annet jeg kan skrive. H*n pleide ofte å kommentere på vekten min, siden jeg er litt mer slank. H*n kunne studere meg fra topp til tå.
har hatt så mange dårlige opplevelser med h*n.

Barna i den barnehagen var også så redde for h*n. Hver gang sjefen kom på besøk, så ble barna helt tause. Jeg kunne alltid se redselen i øynene deres. Og barn lyver aldri…

vil bare vite om dette er en normal arbeidsgiver? Er det normalt å oppføre seg sånt.

Anonymkode: e693e...e3f

Det er ikke normalt at det er slik på jobb. Ta vare på deg selv ❤️. 

Jeg hadde meldt inn til styret at barna virker uvanlig redde for sjefen. 

Anonymkode: f90f6...d2c