Til hundeeiere: Er det verdt det?

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg hund i over 10 år og ventet til jeg hadde livet såpass på plass at jeg kunne gi en hund det livet den fortjener.

Beste valget jeg har tatt! Krevende? Ja. Har jeg en hund som i stor grad styrer hverdagen min i mange år fremover? Ja. Verdt det? Definitivt, livet mitt er uendelig mye bedre nå.

Som frivillig barnløs hundeeier er dette min "småbarnsfase". Sånn er livet mitt nå, og jeg elsker det. 🥰 

Anonymkode: 88179...858

[AnonymBruker]

Jeg hadde verdens enkleste hund, ingen adferdsproblemer, ekstremt enkel å vedlikeholde manerer og alt på, tilnærma null pelsstell og bare velstand. Frisk og rask hele livet med litt begrensninger pga alder de siste åra men ingenting jeg ikke var mer enn villig til å tilpasse for, han var bestekompisen min i 15 år og fortjente verden.

Men alikevel er det ikke verdt det for min del. Bekymringer og at man blir mer fastlåst spesielt. Jeg er ikke en slik hundeeier som greier å bare reise bort og ha hundepasser eller sende hunden min på kennel så det var 15 år der hver eneste tur bort fra han var kjip og kom med en stressfaktor. Mye hva om, mye ekstra planlegging og back up planer som gjorde det enklere å bare bli hjemme, det var jeg forberedt på før jeg skaffa meg hund så det var helt greit, men å ikke ha hund gor meg mye mer frihet. 

Etter covid skaffa mange seg hunder uten å ta forholdsregler som sosialisering og å ha kunnskap om hundehold som førte til en ekstrem økning i ukomfortable situasjoner. Løse hunder med dårlig språk og eiere som knapt nok kunne brydd seg mindre ble vanlig her jeg bor. Hunden min var da blitt gammel og ble angrepet uprovosert to ganger med stygge skader. Det var ikke kult å stå der med en blødende hund og lure på om han skulle måtte gå gjennom sårheling og potensielt bli redd for resten av livet. Det gikk bra og han fikk to fine år til etterpå men det satt seg hos meg. 

Jeg kommer ikke til å skaffe meg ny hund igjen. Jeg hadde verdens beste hund og er glad for det men jeg tar ikke på meg det ansvaret igjen.

Anonymkode: faaec...3bf

[AnonymBruker]

Får nok aldri fasit på det spørsmålet. Og en må jo jobbe med hunden i forhold til alt du nevner.

Er samme som mange hyler ut im smekk, skudd og fyrverkeri at hunden blir redd. Har hatt hund fra jeg er barn. Er nå 48 år og aldri hatt hund redd lyder. Ikke reagert på skudd ,fyrverkeri eller blinkene lys osv.

For vår del hadde liv uten hund vært trist. Vi jakter og bruker hund i jakt og som familiehund og til å holde oss selv i form. Går turer i skogen, sykling osv

Anonymkode: 81784...802

[PITTY]

Alt fra medium - til medium +++ å jobbe med hund, avhengig av rase. Gjør man ingenting annet enn å ligge i sofaen å se på netflix sammen med den så ser vi nok deg igjen på NRK etterhvert. "Hei Maren, jeg har et problem."

Endret 8. mai av PITTY

[AnonymBruker]

Vi har stor hund og det er mye arbeid ja. Drar med seg møkk inne, røyter mye, husets vokter. Blir veldig bundet siden jeg ikke stoler på noen omtrent til å passe han om jeg og samboer skal bort. Men det er verdt det. 

Ligger i armkroken min om natta, er med meg overalt hjemme, den gleden når vi er ut på tur. Og alltid en logrende hale når jeg kommer hjem. Når jeg er borte så savner jeg han veldig. Så for meg er det verdt det iallefall. 🩷 Men har mye å si å velge rett rase. 

Anonymkode: eedf1...043

[AnonymBruker]

Jeg tror spørsmålet ditt besvarer du kun alene. Fordi folk er så forskjellige. Du ser av kommentarer hvordan det ér å ha hund, men neste spørsmål, om det er verdt det, er det kun du som kan svare på for deg selv. 

For meg er det verdt det fordi jeg er en person som ikke får panikk av at det blir litt skitt og hundehår inne.
Jeg liker å være ute, nyte vær og natur og gå turer. Noen ganger lange turer. Det er så ekstremt mye morsommere med en turvenn.
Jeg er en person som liker å prate, så nå kan jeg prate også når jeg er alene, til hunden. Mange hunderaser liker prating og oppmerksomheten veldig godt. 
Jeg er kosete av meg, og liker å ha hunden i sofaen og sova middagshvil sammen. 
Jeg er ikke en person som reiser så mye uansett, og går derfor ikke glipp av noe der. Å ha noen som kan passe HVIS jeg vil på tur, er viktig. 
Jeg har hytte, og det er helt utenkelig å reise dit uten hund. 

Er sikkert mye mer  

Anonymkode: 67784...eb0

[AnonymBruker]

Jeg har en 11 uker gammel valp nå og må ærlig innrømme at jeg har spurt meg selv ca annenhver dag om det er verdt det. Men valpetiden er tung, og det å trene hjernen min til å tenke "riktig" for hunden hele tiden hver dag er enda tyngre. Riktige ord på riktig tidspunkt, rette belønning, rette tilretteleggingen, ørten repetisjoner osv. Jeg er typen som helst vil løpe før jeg har lært å gå, og sånn funker det ikke med valp. Valpen fortjener å bli satt opp til å lykkes, så jeg stanger hodet mye i veggen om dagen, for jeg må stå i at ting tar den tiden det tar. I tillegg denne bekymringen for at noe går feil, at valpen ender opp som en fremtidig bølle. 

Men, jeg vet også at om et par år så kommer belønningen, og den er verdt det. Noen som er der, som er med, en turvenn og så videre. 

Anonymkode: 266ec...aee

[AnonymBruker]

Jeg har hund med separasjonsangst, og jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg slapp det. Nå har vi fått trent såpass mye at jeg iallfall kan gå på butikken alene uten problemer, men fortsatt må jeg ha pass de dagene jeg ikke kan ha hjemmekontor. Det er jo dyrt i lengden.

Når det er sagt, hunden min er verdt det uansett. Særlig der den lå ligger og slapper av i senga si etter en fantastisk tur med masse lek og moro, og noen nydelige passeringer der vi har hjulpet noen andre hunder som har litt problemer med akkurat det ❤️

Anonymkode: 974ad...dc9

[AnonymBruker]

Joiner de som sier at de hovedsakelig har hund for å ha hund til det mer opplagte som selskap, tur og  kos. Nå har nå jeg erfart fra barndommen hva som passer og ikke passer til min livsstil av type hund. Men selv om ikke alt var perfekt eller fremdeles ikke er perfekt. Så er det kun en av fire hunder jeg har opplevd fra valp til død enn så lenge som har vært litt mer ekstrem på noe som helst. Resten har blitt hunder av akseptabel nivå av unike særheter vil jeg si. Min nåværende hund har både opplevd litt Agility og Utstilling, der jeg fint kan fortsette med dette vis jeg ønsker, men helse, tid til trening og trivsel betyr mer. 
Valpetiden savner jeg ikke mye må jeg innrømme. 
Liker ikke å reise mye og enten tilpasser eller finner pass de gangene jeg skal noe, der hunden ikke kan være alene hjemme noen timer.

Anonymkode: cbd83...1ee

[AnonymBruker]

Jeg synest at det er verdt det. Det er en hobby for meg, og jeg liker å trene og konkurrere med hundene mine. Har valgt å gå fra stor til liten hund fordi jeg blir eldre og ønsker mindre styr, og det er godt mulig at det ikke blir ny hund når hundene som jeg har nå dør….. men det er rett og slett fordi alt er blitt så latterlig dyrt, og jeg må tenke praktisk inn mot pensjonsalder😶‍🌫️

Anonymkode: ad1b1...cba

[AnonymBruker]

Problematferden du nevner skyldes at eierene ikke vet noe om trening og hundehold. Selv om det aldri har vært så mye info om hundehold som nå, er det et paradoks at det er så mange som "ikke vet" noe som helst om hund.

Anonymkode: f1919...35f

[AnonymBruker]

Jeg var overlykkelig da jeg endelig fikk min første hund. Det ble en stor hund (ca 30 kg) med mye energi, så jeg gikk kurs og trente henne masse. Å ha en stor hund uten oppdragelse ville jeg ikke orket å ha. Jeg fant stor glede i å trene (og etter hvert konkurrere med) henne. Hun ble ganske velfungerende
Så kom hund nr 2 inn i hus. Flott hund på mange måter, men så krevende. MYE trening, men dette er en hund (dvs rase) som er veldig aktiv, og min hund går lett opp i stress. Som gjør at ingen kan F.eks.  passe denne hunden for meg, for den er  ikke lett å med å gjøre. Jeg kan f.eks ikke gå tur forbi skolen her jeg bor, han blir så stresset av barn, så de må jeg bare unngå.  Jeg er så glad i han, men jeg kjøper aldri en hund til av samme rase, og jeg har aldri anbefalt denne rasen til noen.

Selv denne krevende hunden er verd livet med han. Vi har mange fine stunder/turer/treninger/konkurranser sammen, som gjør det verd det. Men jeg liker å trene og jobbe med hunder. Det er det selvfølgelig ikke alle som orker

Anonymkode: ffc39...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

samme rase, og jeg har aldri anbefalt denne rasen til noen.

Hvilken rase er det du ikke anbefaler? Greit å vite før jeg går i den fella 

Anonymkode: a8c3e...179

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.5.2026 den 13.05):

Jeg lurer veldig på hvordan det er å ha hund. Det jeg ser og hører fra de som har hund, det høres egentlig bare slitsomt og begrensende ut.

F eks de hundene som ikke takler byliv, de kan ikke lenger kan dra til byen for da blir hunden for stressa.

Eller man kan ikke ta med hunden til visse steder i nærmiljøet for da klikker hunden fordi det er mange hunder der, skumle lyder, eller annet som hunden ikke «tåler».

Så er det de hundene som klikker når man har besøk hos seg, så det blir også bare slitsomt.

Så har du dem som bare bjeffer i ett hele tiden på alt som skjer rundt i leiligheten, huset, nabolaget.

Videre finnes noen som bare plutselig bestemmer seg for å slutte å gå videre, eller som vil bli båret hele tiden.

Jeg hører jo mest om og fra de som har ett eller flere av det som står ovenfor, og jeg mener ikke det er rart eller hundeeierens feil. Det er jo dyr, og vi putter dem inn i hus og leiligheter og kan jo ikke forvente at de blir til ordentlig «folk» for de er jo ikke folk!

MEN: Er det seriøst verdt alt det? Ikke bare at du selvfølgelig må være hjemme og ta vare på hunden, det er jo basic. Men de ekstra begrensingene og problemene, det virker veldig slitsomt. 

Så helt ærlig, angrer du? Fikk du en bølle og er og kan ikke være en «Maren» (for du har også en jobb og kanskje barn?)

Jeg lurer seriøst.

Anonymkode: a8c3e...179

Alt du beskriver ovenfor er et skapt av hundeeier. Altså først og fremst, skal man kjøpe hund må man være ærlig med seg selv om hva man ønsker og kan tilby. Ønsker man en roligere hund med passe lange turer så kjøper man jo ikke en Golden Retriever eller Gordon Setter. Mange tror Golden er så søte, koselige hunder, men fy fela de krever en god del stimuli og er «mye hund». 

Alt etter det er hvordan hunden oppdras og tilvennes livet. Om hunden aldri har vært på stranda, så klart går den bananas når det først kommer dit. Hunder og byliv hører sjeldent sammen. Skal du til byen, så kan hunden være hjemme, ikke verre enn det. Så lenge du da er forberedt på å dra sjeldnere til byen i begrenset tid. 

Har ikke noen av de problemene med min hund som du skisserer, men jeg lar han være hjemme både fra stranda og ellers om jeg vet det er pakket med folk der og veldig varmt. Da får jeg dra et par timer uten han, ellers drar vi ned sammen kun for en liten stund for bading. 

Anonymkode: af50a...6e9

[AnonymBruker]

Er dette del to i serien er det verdt det? Var det ikke en helt lik bare om barn? Uansett, jeg sier det samme her, å unnslippe alle livets ansvarsoppgaver er ikke nødvendigvis veien til lykke. Høres ut som om mange i dag verdsetter frihet ekstremt høyt, så høyt at man kun vil nyte, ikke yte. Jeg tror ikke det er veien til lykke. Du kan risikere å bli rotløs og miste mening uten noe fundament. Om du binder deg til hund barn eller tar vare på andre familiemedlemmer eller annet krever noe av deg, men det er ikke nødvendigvis negativt.

Anonymkode: 6f086...769

[AnonymBruker]

Jeg selv eier fire hunder og forstår virkelig ikke hvorfor folk med barn, jobb, andre fritidsinteresser etc. skaffer seg hund bare fordi "det er koselig". Det er jo så mye jobb! Og jeg brenner for hund som interesse, derfor er det verdt det. Men jeg kan ikke skjønne at folk orker å ha hund når de ikke har det som hobby eller spesielt interesse for arten hund.

Anonymkode: 67c1d...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg selv eier fire hunder og forstår virkelig ikke hvorfor folk med barn, jobb, andre fritidsinteresser etc. skaffer seg hund bare fordi "det er koselig". Det er jo så mye jobb! Og jeg brenner for hund som interesse, derfor er det verdt det. Men jeg kan ikke skjønne at folk orker å ha hund når de ikke har det som hobby eller spesielt interesse for arten hund.

Anonymkode: 67c1d...314

Og jeg skjønner heller ikke det at noen folk ser på hund som en jobb, eller spesiell interesse, hobby. 
Jeg har hund kun fordi det er koselig. Et familiemedlem. Jeg hadde to labradorer en periode, det var dobbel glede og kos. 

Jeg nevnte lengre opp her noen faktorer som er årsaken til at hund passer i livet mitt. Jeg glemte å nevne hagearbeid. Jeg elsker å drive ute hele sommerhalvåret. Det er også langt koseligere når hunden svinser rundt meg og også koser seg ute i finværet. 

Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å ikke ha hund. Skulle vært en menneskerett. 

Anonymkode: 67784...eb0

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det å ha hund har vært særlig begrensende så langt. Jeg er på hund nr 3 som jeg har hatt alene. Det ene som krever betraktelig mer planlegging og penger er reising. Uavhengig av om hunden skal settes bort eller være med blir det mer logistikk og en ekstra post på reisebudsjettet. Man er også nødt til å dra rett hjem fra jobb og jeg drar sjeldent ut uten hunden etter arbeidstid. Nå er jeg uansett hjemmekjær og lite opptatt av å dra ut på livet. Er man det skal mange tenke seg nøye om før man får seg hund! 

Ellers har jeg hunder som var/er veloppdragne og rolige. Det har ikke vært så mye styr å inkorporerer dem inn i livet mitt. Det er snakk om border Collier som er kjent for å være en krevende rase. En selskapshund med lavt aktivitetsbehov er nok enda lettere. Min forrige kunne være med på så og si absolutt alt hvor hund er tillatt, forutenom si nyttårsfeiring og leirdueskyting da hun var skuddredd. Min nåværende, som er voksen omplasseringshund, er ikke så glad i fremmede så jeg tar ikke henne med på besøk hvor det er mange eller med på jobb. Hun takler likevell fint travel miljø med mye mennesker, å reise kollektivt, å få besøk etc. Hun må bare skjermes fra hilsing og mas fra fremmede. 

Anonymkode: 75e2a...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2026 den 17.25):

Jeg selv eier fire hunder og forstår virkelig ikke hvorfor folk med barn, jobb, andre fritidsinteresser etc. skaffer seg hund bare fordi "det er koselig". Det er jo så mye jobb! Og jeg brenner for hund som interesse, derfor er det verdt det. Men jeg kan ikke skjønne at folk orker å ha hund når de ikke har det som hobby eller spesielt interesse for arten hund.

Anonymkode: 67c1d...314

Har du verken barn, jobb eller fritidsinteresser utenom hund? Hunder krever selvfølgelig daglig oppfølging, men det er vitterlig ikke så krevende at man må dedikere all tid til dem. Folk som driver hele gårdsbruk har ofte både familie og jobb ved siden av, så jeg tenker hund kan kombineres med A4 livet. Det er jo også mulig å ha 1-2 hunder, og ikke 4 😛

Anonymkode: 75e2a...61c

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det verdt det. Du tror vel ikke alle som har hund i all hemmelighet hater å ha hund? Det er slit og styr de første månedene og kanskje første årene, men det gir så mye mer tilbake at det alltid er verdt det. Hvis man virkelig anser dem som familie i hvertfall.

Anonymkode: 6a915...0e1