Krevende situasjon med bonusbarn

[AnonymBruker]

Trenger litt råd før jeg går på veggen. Er bonus til en nydelig 14-åring og har vært det siden hun var lita. Vi har alltid hatt en godt forhold og det har vært tilnærmet 0 problemer i alle disse årene. Samboer har hovedomsorg og mor har hatt samvær annen hver helg og litt i ferier etter som hva som har vært aktuelt (utfordringer med rus). Nå er mor i en god periode og 14-åringen har vært mer med mor siste året og hun har flyttet nærmere oss. Jeg har heiet skikkelig på å få til dette men det ble en real kalddusj. Mor snur barnet sakte men sikkert mot oss - og spesielt meg, og det er helt jævlig å være vitne til. Hun er totalt forandret og i all hovedsak mot meg. Jeg vet at det er fordi hun blir fortalt ting og at det er vanskelig å sortere ut, og at hennes egen mor så klart går foran meg. Men det er allikevel så vondt å se hvordan all jobben vi (jeg) har gjort bare forsvant over natta (tilsynelatende). Hun er frekk, spydig, sier hun hater meg, "feilsender" sms der hun skriver dritt om meg, sier at jeg ikke kan be henne om å gjøre ting fordi jeg ikke er moren hennes osv daglig. Jeg er dessverre høygravid (vi har allerede barn så det er ikke en ny situasjon for henne), og vi er midt i husbygging eller så hadde jeg flyttet ut for en periode for jeg blir helt psykisk utslitt av dette. Føler at jeg må gå på tå hev i eget hus. Har noen noen gode råd? Annet enn å svelge kameler? Og ja, far og mor har vært på fvk. Jeg og far har også vært på fvk men vi fikk ingen råd annet enn å la det "gå seg til". Far har snakket med henne, men til ingen nytte. Jenta forteller far at mor har sagt at det var pga meg hun fikk rusproblemer, fordi jeg "tok" henne vekk fra mor og prøver å gjøre henne til min egen datter.. 

Anonymkode: fbf70...23f

[fru Alving]

Denne jenta står i en vanskelig situasjon nå. Hun er dessuten i en alder hvor det er mye omlegging i kropp og hode, det vet vi jo. Hun er i en lojalitetsskvis mellom dere og moren, sansyligvis ser hun nok og godt at mor er den "svake" parten.

Hun synes sikkert synd på henne samtidig som hun kan kjenne på andre følelser også. Om mor har hatt lite samvær så kan det hende jenta har følt seg valgt bort og så plutselig går det bedre, men kan hun egentlig stole på det.

Mitt råd er å være den samme trygge stabile voksenpersonen. Tenk på henne som om hun var ditt biologiske barn som oppførte seg som et troll. Du ville aldri flytte ut eller forlate barnet ditt, og det samme må du tenke nå. Jeg tror og at hun er såpass trygg på deg at hun tør å utagere mot deg, det er egentlig en tillitserklæring.

Gå privat og få tak i en psykolog til henne, hun trenger noen å snakke med som er objektiv og ser ting utenfra. Bup og gjengen har ofte nok med de som har svært alvorlige problemer og bagatelliserer gjerne de mer "normale" adferdsproblemene.

Endret 6. mai av fru Alving

[AnonymBruker]

Det vil gå seg til. 

Du må fortsette å være hennes bauta. 

Hilsen bonusmor med voksent barn. 

De med slike utfordringer som rus I nærmeste familie, vil kunne ha en verre pubertet enn andre, naturlig nok. 

Anonymkode: 5fa85...e22

[AnonymBruker]

Min egen 14-åring snudde også over natten og hater meg støtt og stadig, så det kan like godt komme av puberteten. 
 

Bare vis henne at du tåler hele henne, og tåler å stå i det selv om det er vanskelig. Det er nå hun trenger deg som mest. 

Anonymkode: d5fa0...806

[AnonymBruker]

Det vil gå over. Dette er helt normalt. Min egen 14 åring veksler mellom kjærlighet og hat for øyeblikket. De fleste komplimenter kommer med hoggtenner. Det er en krevende tid. Det kalles pubertet. 

For ditt bonusbarn er det enda verre, for hennes mor, som ikke ser seg selv, stikker kjepper i hjulene for dere. Din bonusdatter er lojal over for henne og det går ut over deg. Hun er trygg hos dere og derfor får dere det. Spesielt du, som egentlig er en "inntrenger" Jeg forstår at det er vanskelig for deg. Du er gravid og antagelig litt hormonell og sliten du også, da blir man ekstra sårbar. Når hun blir litt eldre, vil hun se mor som den hun er og hun vil vede tilbake til dere. 

Anonymkode: 80092...e9a

[AnonymBruker]

Husker selv hvor vondt det var å stå i midten og bli dratt i fra begge sider. Og tenårene er uansett en sårbar tid. 

Støtter forslaget om å finne en psykolog som kan være en støtteperson, og en objektiv tredjepart som kan hjelpe henne med å sette grenser. 

Anonymkode: 83ea7...c53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

øler at jeg må gå på tå hev i eget hus. Har noen noen gode råd? Annet enn å svelge kameler? Og ja, far og mor har vært på fvk. Jeg og far har også vært på fvk men vi fikk ingen råd annet enn å la det "gå seg til". Far har snakket med henne, men til ingen nytte. Jenta forteller far at mor har sagt at det var pga meg hun fikk rusproblemer, fordi jeg "tok" henne vekk fra mor og prøver å gjøre henne til min egen datter.. 

Det gjorde jeg også, og det var min egen datter. Tenårene er vanskelige.. 

Men de blir jo ekstra vanskelig når den andre foreldre lager bråk, og det i en sårbar alder. jeg tenker vel at du må ta en samtale med henne. Si at du ser at hun er sint på deg, og spør om dere kan snakke om dette? Hvis det ikke er sant at du "stjal mannen"(?), så må du jo si at det stemmer ikke. Bare sånn at hun ikke går og tror noe som ikke stemmer. Så trenger du ikke legge ut i det vide og brede, det må du jo ikke gjøre. Bare si at hvis det er noe hun lurer på, er sint for, så kan hun snakke med deg, og at du er der for henne. 

Denne mora vil nok svikte og såre henne før eller siden, og da smeller det. Så her må dere være litt i forkant på å gjøre henne ekstra trygg på at dere er stabile, er der, står støtt.- 

Anonymkode: 8a7d7...5c8

[AnonymBruker]

Dette er dessverre en litt for vanlig situasjon som gjerne oppstår når stemor/stebarn går godt sammen. Da kommer mor på banen for å sabotere. Historiene er litt for mange…  Dette skal du ikke finne deg i. Du har en mann som må stå opp for dama si. Han får fortelle ekskjerringa hvor skapet skal stå og likeens til datteren. I mitt hus er det nulltoleranse for sabotører, uavhengig av alder, kjønn eller livssituasjon. Problemet kan løses, men ikke om det ikke tas tak i. 

Anonymkode: 1ac57...cf6

[AnonymBruker]

Sånn var jeg også. Mot min egen mor.

Anonymkode: 7eb52...bb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Trenger litt råd før jeg går på veggen. Er bonus til en nydelig 14-åring og har vært det siden hun var lita. Vi har alltid hatt en godt forhold og det har vært tilnærmet 0 problemer i alle disse årene. Samboer har hovedomsorg og mor har hatt samvær annen hver helg og litt i ferier etter som hva som har vært aktuelt (utfordringer med rus). Nå er mor i en god periode og 14-åringen har vært mer med mor siste året og hun har flyttet nærmere oss. Jeg har heiet skikkelig på å få til dette men det ble en real kalddusj. Mor snur barnet sakte men sikkert mot oss - og spesielt meg, og det er helt jævlig å være vitne til. Hun er totalt forandret og i all hovedsak mot meg. Jeg vet at det er fordi hun blir fortalt ting og at det er vanskelig å sortere ut, og at hennes egen mor så klart går foran meg. Men det er allikevel så vondt å se hvordan all jobben vi (jeg) har gjort bare forsvant over natta (tilsynelatende). Hun er frekk, spydig, sier hun hater meg, "feilsender" sms der hun skriver dritt om meg, sier at jeg ikke kan be henne om å gjøre ting fordi jeg ikke er moren hennes osv daglig. Jeg er dessverre høygravid (vi har allerede barn så det er ikke en ny situasjon for henne), og vi er midt i husbygging eller så hadde jeg flyttet ut for en periode for jeg blir helt psykisk utslitt av dette. Føler at jeg må gå på tå hev i eget hus. Har noen noen gode råd? Annet enn å svelge kameler? Og ja, far og mor har vært på fvk. Jeg og far har også vært på fvk men vi fikk ingen råd annet enn å la det "gå seg til". Far har snakket med henne, men til ingen nytte. Jenta forteller far at mor har sagt at det var pga meg hun fikk rusproblemer, fordi jeg "tok" henne vekk fra mor og prøver å gjøre henne til min egen datter.. 

Anonymkode: fbf70...23f

Stakkars jente. Jeg føler med hun! 
 

Er selv oppvokst med en mor som er svært rusavhengig, flyttet fra henne først som 11-åring. Da var jo skaden skjedd dessverre. 

Uansett. Barn er så ufattelig lojale mot foreldrene sine, og når det foreligger svik i tilknytningen som det gjør hos mor og barn. Da blir det ekstra vanskelig. Jeg kan tenke med at jenta har en skadet tilknytningsstil, og måten hun oppfører seg på mot deg spesielt, er jo fordi hun føler på svært vanskelige og vonde følelser. Hun er 14 år bare. 

Jeg ville pushet på med henvisning til BUP for psykolog, og jeg ville rommet jenta så godt det lar seg gjøre. Kjenner meg så mye igjen, bare jeg oppførte meg stygt mot faren min. Det eneste jeg ønsket var mamma og kjærligheten hennes, så når faren min prøvde å gi meg kjærlighet så avviste jeg han i frykt. Typisk unnvikende tilknytning. Så vondt å tenke tilbake på. 

I forhold til dette med psykolog og terapi så kan jeg ikke få sagt det nok. Det er veldig viktig at jenta får de emosjonelle og kognitive verktøyene så fort som mulig. I verste fall er utfallet hennes at hun også får rusproblemer, det fikk jeg. Kom meg heldigvis ut av det, men det gjelder langt ifra at alle klarer. 
 

Lykke til! 

Anonymkode: 340b9...659