Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)

Jeg og mannen er slik. Jeg er A-menneske og han er B. Før la jeg meg sammen med han, ca kl 23-01, men så bodde jeg alene og rutinen min var å legge meg 22 og stå opp 6:30, og så være på jobb eller studere fra ca kl 7-7:15.

Da jeg begynte i ordentlig jobb måtte jeg opp 5 for å rekke toget 6, slik at jeg ikke måtte dra hjem i rushen. Sy tes Da det var jæveldig slitsomt at jeg måtte legge meg 22 mens mannen la seg 01 (han jobbet mest hjemme, men dro noen ganger inn til jobben som var 14 minutter unna). Samme hvor stille han var så vekket han meg når han la seg, spesielt når han drev og lå og vrei seg i senga og satt på telefonen.

Etter at vi fikk barn skjønte jeg at det kom ikke til å funke å sove på samme rom. Hvis han ikke gidder å endre sine rutiner og jeg ikke klarer å sove med noen som vekker meg så er det ikke så mye å gjøre. Man kan ØNSKE SEG at man på magisk vis ender opp med noen med samme type rutine, man kan sove på eget rom, erter noen (gjerne begge) kan tilpasse seg slik at man FÅR samme type rutine. Mannen min er egoistisk og gidder ikke tilpasse seg, så det blir altså både ulike rom OG ingen sex - ikke fordi vi ikke sover sammen, men fordi han er en umoden egoist.

Jeg KAN IKKE tilpasse meg mer enn jeg allerede gjør fordi jeg trenger nok timer med søvn før jobb; jeg bruker 30 minutter, kanskje 20 på absolutt alt jeg trenger på morgenen. Hvordan dama di klarer å bruke 2 timer skjønner jeg ikke, for selv da jeg krøllet håret og sminka hele ansiktet før jobb tok det ikke mer enn en time. Den rutinen kommer 100% ikke til å funke med barn. Å legge seg 21-22 funker derimot, spesielt om man ikke har behov for særlig med fritid.... eller, det tar hun seg vel kl 5 på morgenen. 

Endret av katties
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg slet også med å sove hvis jeg la meg først. Lå og lurte på når han kom. Visste jeg kom til å våkne når han kom,så fikk ikke til å sove hvis det gjerne var snart. Jeg våknet også av snorking, noe som førte til separate soverom. Da ventet jeg ikke på han hvis jeg la meg først. Jeg visste jeg kunne sove uforstyrret til neste morgen. Har aldri vært så opplagt etter at vi fikk separate soverom. Kos har vi i dobbeltsengen før sovetid. Både med og uten sex

Anonymkode: 1ac1f...1b7

  • Liker 2
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sex kan initieres av begge parter til andre tider enn etter leggetid, det samme med steder. Sex kan da fint finne sted på mer enn kun i senga... ;)

At hun 'sliter med å sove' når hun er i senga uten deg, høres ut som et rent kontrollbehov... Jeg hadde ikke orket et slikt regime med at man har et slikt forskjellig ønske om leggetid. Jeg er et b-menneske og ønsker ikke å legge meg før midnatt. 

Hva du synes er greit og ikke, må du selv finne ut av. 

Vær sikker på at du virkelig ønsker dette før du gjennomfører det. Har du kalde føtter?

Anonymkode: 91599...c84

Nei, jeg hadde det slik at jeg måtte legge meg med mannen, men det var 0% pga noe som helst kontrollbehov og 100% fordi han vekte meg når han la seg, samme hvor stille han trodde at han var - noen folk sover veldig lett og jeg er en av dem. Det gjorde at når jeg visste at det var x tid til han uansett kom inn og vekte meg spant tankene i hodet veldig negativt frem til det tidspunktet. Hvem i all verden har lyst til å legge seg, akkurat sovne, så bli vekket bare en kort tid senere og bli liggende i senga med problemer med å sove? HVER ENESTE NATT. Søvn gikk fra å være noe jeg gledet meg til til noe jeg begynte å få angst for. Ved siden av ligger noen som legger seg når de vil og sovner på 15 minutter, mens jeg stirrer i taket og prøver å finne en eller annen strategi for å roe ned sinnet jeg føler av å ha blitt vekket. Da er det bedre å sove separat.

Endret av katties
  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Uansett hva dere ender opp med, så fiks alt dette og få noen gode rutiner dere begge kan leve godt med FØR dere eier noe sammen og FØR barn.

Samboerskap og barn hverken fikser forhold eller gjør det bedre. Bare verre.

 

Anonymkode: 22bac...9b1

Dette burde vært rammet inn og hengt opp på veggen på samtlige legekontor og offentlige instanser. 
Det er utrolig mange som får barn for å redde forholdet. Når realiteten er at det er ingen ting som sliter så hardt på forholdet som barn. 

Anonymkode: 31288...857

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke den nerven du tror nei, men de nervene du går meg på. 

Etter parsamtaler med hundrevis av heterofile par, kan jeg telle på to hender antall par hvor kvinnen ikke har gjort enorm innsats for å møte sin mann. I mange tilfeller faller de fra innsatsen når den ikke er gjensidig, og først da starter mange menn å gjøre innsats... Samtidig som de klager på at kvinnen ikke gjør en innsats. Med selektiv hukommelsestap for den enorme innsatsen deres partner la ned majoriteten av forholdet fram til det raknet. 

Dette er et mønster som er godt dokumentert. At det finnes unntak? Selvsagt. Men din første kommentar er på linje med "not all men!" og blir usaklig og invaliderende for majoriteten av situasjonene - mønsteret. 

Anonymkode: bf624...36b

«Godt dokumentert» fordi det er en kvinne som sier det, og ikke en mann. Goddag mann økseskaft.

Anonymkode: 409a8...2ba

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Mannen min bestemmer ikke når jeg legger meg, og omvendt. Jeg legger meg når det passer meg. Det synes jeg du burde gjøre også.

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, TS. Fordi jeg tenkte at det var logisk at vi la oss sammen. Men det ble roten til mye ondt her, fordi samboer ble liggende våken, og jeg våknet av han lå å huffet seg over å ikke få sove. 

Jeg liker å si at jeg er C menneske (egentlig ganske fleksibel), mens samboer er definitivt B menneske. På grunn av jobb og reisevei, så reiser jeg før klokka 06.30 om morgen. Derav må jeg stå opp tidlig, og legge meg desto tidligere. 

 

Utfra det du skriver, så tror jeg ho savner litt mer generell kjæreste stemning, og jeg har noen forslag. 

Vi har løst det slik; avtale å være sammen (sex), men oftest kun sex i helgene, da vi begge mangler overskudd i ukedagene. Det er litt usexy å ha en avtale om å møtes når man bor under samme tak, men samtidig så fungerer det som en god avtale. 

Hver lønning setter vi av penger til felles aktivitet, enten hjemme eller ute. Det kan være å male på lerret, brettspill, ut å spise, bestille take away, bowling osv. En til to ganger i måneden gjennomfører vi dette og det er veldig koselig for forholdet. (Helst uten mye bruk av telefon) 

Nå anser jeg den tiden før samboer legger seg som hellig alene tid. Hehe. Så ting kan forandre seg. 

Prøv å legge fokuset på at det ikke handler om henne, og kanskje prøve å trappe ned "legge seg sammen" dagene, men etter avtale med kjæresten din. 

Føl dere litt frem, begge skal være komfortable 

Anonymkode: 080fe...1e3

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Vi har vært sammen i 18 år og har så og si aldri lagt oss sammen. Jeg trenger 9 timer søvn og han trenger 6 timer. Det viste seg forøvrig å være en stoooor fordel for meg at han trenger lite søvn, når vi fikk barn! Vi har et godt forhold og det hadde ødelagt mye om vi måtte lagt oss sammen

Anonymkode: 03a51...8c7

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Mannen min har veldig forskjellig søvnmønster. Jeg trenger mye søvn og legger meg mellom 21-22 hver kveld. Han legger seg… jeg vet ikke helt egentlig, for da sover jeg. Dette har fungert sånn i 17 år nå. Han vekker meg for sex. Det har vi da avtalt på forhånd og jeg er forberedt på at det skal skje. Det har også fungert bra. 

Anonymkode: ff8b8...d1a

AnonymBruker
Skrevet

Med min ex gjennom 20 år så la vi oss nesten aldri sammen.. var bare i starten når vi sov over hos hverandre.  Etter at vi flyttet sammen så la endte det opp med at vi nesten aldri la oss samtidig. Jeg la meg tidlig og han la seg seint.  Veldig kjipt syntes jeg. Med en annen ex som jeg var sammen med i 2 år la vi oss alltid samtidig.. Med min nåværende kjæreste så legger vi oss sammen men vi er fortsatt nyforelska da😂 men samtidig så legger vi oss ca til sammme tid når vi er hver for oss også så trur nok at vi kommer til å legge oss samtidig hvis vi en dag flytter sammen🙂

Anonymkode: 4a0ef...7a1

Skrevet

Her legger jeg meg mellom 21.30 og 22.30. Mannen alt fra 00 til 01. Han står opp kl 05.30, mens jeg er oppe ved 06/07.

Vi respekterer hverandre at vi har forskjellige behov for søvn. Og har nå holdt sammen i 26 år

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

«Godt dokumentert» fordi det er en kvinne som sier det, og ikke en mann. Goddag mann økseskaft.

Anonymkode: 409a8...2ba

Nei. 

Jeg forholder meg til data. 

Anonymkode: bf624...36b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei, min samboer har siden vi ble sammen slitt med at det blir litt for lite søvn. Vi er nok litt forskjellige i den forstand at hun er mer A-menneske, mens jeg er B. Før pleide hun å legge seg mellom 21 og 22 (eller før), mens jeg oftest la meg rundt 23. Hun synes det er viktig at man legger seg sammen, så da blir det ofte til at vi legger oss mellom 22 og 22.30. Noen ganger blir det litt tidligere, andre ganger blir det litt senere. Begge starter på jobb kl 07 og drar samtidig hjemmefra, men hun står som regel opp en time før meg. Jeg skjønner ikke helt hvordan hun klarer å bruke over en time på badet om morgenen, men det skjønner jeg ikke er noe vits å legge seg oppi.

Jeg har mange ganger prøvd å forklare at det er vanskelig å få dette regnestykket til å gå opp. Når hun trenger mer søvn enn meg og må stå opp tidligere enn meg på hverdagene så blir det vanskelig å foreslå noe annet enn å legge seg til forskjellige tider. Bekymringene hennes er at vi da vil gli mer fra hverandre og det blir mindre sex, for det skjer oftest etter vi legger oss. I tillegg så sliter hun veldig med å sove hvis hun har lagt seg alene og vet at jeg er hjemme og driver med andre ting (tar alltid hensyn og bråker ikke). Et annet alternativ er jo at vi legger oss tidligere også står jeg opp samtidig som henne, men jeg synes det er utrolig tungt å stå opp kl 05 uansett når jeg legger meg... 

Vi er begge i slutten av 20 åra og har vært sammen i 3 år, er på tur til å kjøpe oss hus sammen. Ingen barn enda, men kanskje om ikke så lang tid. Hun synes det er litt synd at forholdet endrer seg fra slik det var i starten, men jeg vil si det er ganske naturlig, nyforelsket perioden varer jo sjeldent for alltid. Hun er redd for at vi etter hvert "bare blir to personer som bor sammen", slik hun har opplevd det med de 2 forrige forholdene sine (ikke eneste grunnen til at det ble slutt altså). Jeg vil si vi er flinke til å finne på ting sammen i hverdagen, prøver å reise en del,  ut å gå turer, trene, være med venner, samt spise god mat, men det er litt begrenset hvor mye man gjør sammen utenom hjemmet i hverdagen. Vi burde nok bli flinkere til å skru av TV'en litt tidligere og legge bort telefonene for å være litt mer sammen i nuet. Hun er veldig flink til å legge vekk telefonen, mens jeg har enda et stykke å gå (har blitt flinkere da...). Hun spesielt synes vi helst må være litt mer kjærester i hverdagen, men i det store og det hele har vi det veldig bra sammen.

Er det noen som kjenner seg igjen her, hvordan har dere løst det? 

Anonymkode: 9edb0...b0a

Vi er mye eldre enn dere, men jeg er A menneske og vil legge meg ca 22:00. Skal opp kl 0600 fordi jeg begynner på jobb 7. Mannen er B menneske og i tillegg pensjonist så kan i praksis sove litt utover om morgenen. Vi legger oss alltid sammen og løser det med at  han ser tv eller leser til han vil sove som er ca 23.30. Jeg bruker AirPods til jeg sovner, men sovner greit også om TV-en står på. Dette passer jo ikke for alle da. 

Anonymkode: 58305...e36

AnonymBruker
Skrevet

Søvn er viktig og dette er ikke et område jeg synes man skal kompromisse på. Man gjør det som ens egen kropp trives best med. Jeg er B-menneske og mannen min er A. Jeg legger meg noen timer etter ham. Vi har ikke lagt oss samtidig på minst 10 år (gift i 25) og det har ingenting å si for sexlivet vårt. Vi har ofte sex når han legger seg og så står jeg opp igjen etterpå (og etter litt kos og prat) og er våken noen timer til før jeg legger meg. Null problem. Jeg hadde aldri akseptert at han forventet at jeg skulle legge meg 22-23.

Anonymkode: 1a672...011

  • Liker 2
Skrevet

Vi sover ikke sammen. Men vi er utrolig lykkelige sammen likevel! det hjelper veldig å ligge litt ved siden av hverandre om kvelden. debriefe dagen, be en kveldsbønn og kose, før vi går hvert til vårt og skal sove.

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei. 

Jeg forholder meg til data. 

Anonymkode: bf624...36b

Dataene dine er at du har sittet og hørt på kvinners anekdotiske bevis.

Anonymkode: 409a8...2ba

AnonymBruker
Skrevet
katties skrev (11 timer siden):

Nei, jeg hadde det slik at jeg måtte legge meg med mannen, men det var 0% pga noe som helst kontrollbehov og 100% fordi han vekte meg når han la seg, samme hvor stille han trodde at han var - noen folk sover veldig lett og jeg er en av dem. Det gjorde at når jeg visste at det var x tid til han uansett kom inn og vekte meg spant tankene i hodet veldig negativt frem til det tidspunktet. Hvem i all verden har lyst til å legge seg, akkurat sovne, så bli vekket bare en kort tid senere og bli liggende i senga med problemer med å sove? HVER ENESTE NATT. Søvn gikk fra å være noe jeg gledet meg til til noe jeg begynte å få angst for. Ved siden av ligger noen som legger seg når de vil og sovner på 15 minutter, mens jeg stirrer i taket og prøver å finne en eller annen strategi for å roe ned sinnet jeg føler av å ha blitt vekket. Da er det bedre å sove separat.

Da får man ha hvert sitt rom da. Enkelt. 

Anonymkode: 91599...c84

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hadde jeg måttet legge meg så tidlig som mannen hadde det endt med skilsmisse. Jeg elsker timene på kvelden og trenger litt alenetid. Så timene hvor han legger seg tidlig jeg sent er det som holder hodet på plass hos meg.

Anonymkode: 76623...28d

Dette. Jeg fungerer bare ikke om jeg har folk rundt meg hver bidige time på dagen, så særlig etter at vi fikk barn er de timene alene før leggetid en livsnødvendighet. 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Mannen er A-menneske, jeg er B-menneske. I starten av forholdet, det første året eller  to, la vi oss ofte samtidig, og sto opp omtrent samtidig. Og så dro det etter hvert mer og mer ut slik at han la seg tidligere, og jeg la meg senere. 
Etter 20 år sammen, så er vel det vanlige at han legger seg i 20-tiden, mens jeg legger meg nærmere midnatt. Han står da opp 05, mens jeg gjerne kunne sovet til 10, om jeg fikk. (Står opp når klokka ringer i 06-tida.) 

Vi har begge lært oss å sette pris på litt tid helt alene i løpet av døgnet. Og så ble det jo ganske naturlig da barna var små, at jeg som er mest våken på kvelden, tar nattevåk når det skjer på kveld, mens han tar seg av tidlige morgener. 

Sex finner vi tid til. Både i at det går an å vekke hverandre, og i at det er mulig å finne tid på andre tider enn natt. 

Anonymkode: 0f5ab...7f8

Nettopp! Med små barn er det jo helt gull at B-mennesket tar nattevåk og A-mennesket de ugudelig tidlige morgnene. :nigo:

Anonymkode: a7486...bbe

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dataene dine er at du har sittet og hørt på kvinners anekdotiske bevis.

Anonymkode: 409a8...2ba

Du overså at det var par hun hadde snakket med?

Anonymkode: b43e1...587

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hei, min samboer har siden vi ble sammen slitt med at det blir litt for lite søvn. Vi er nok litt forskjellige i den forstand at hun er mer A-menneske, mens jeg er B. Før pleide hun å legge seg mellom 21 og 22 (eller før), mens jeg oftest la meg rundt 23. Hun synes det er viktig at man legger seg sammen, så da blir det ofte til at vi legger oss mellom 22 og 22.30. Noen ganger blir det litt tidligere, andre ganger blir det litt senere. Begge starter på jobb kl 07 og drar samtidig hjemmefra, men hun står som regel opp en time før meg. Jeg skjønner ikke helt hvordan hun klarer å bruke over en time på badet om morgenen, men det skjønner jeg ikke er noe vits å legge seg oppi.

Jeg har mange ganger prøvd å forklare at det er vanskelig å få dette regnestykket til å gå opp. Når hun trenger mer søvn enn meg og må stå opp tidligere enn meg på hverdagene så blir det vanskelig å foreslå noe annet enn å legge seg til forskjellige tider. Bekymringene hennes er at vi da vil gli mer fra hverandre og det blir mindre sex, for det skjer oftest etter vi legger oss. I tillegg så sliter hun veldig med å sove hvis hun har lagt seg alene og vet at jeg er hjemme og driver med andre ting (tar alltid hensyn og bråker ikke). Et annet alternativ er jo at vi legger oss tidligere også står jeg opp samtidig som henne, men jeg synes det er utrolig tungt å stå opp kl 05 uansett når jeg legger meg... 

Vi er begge i slutten av 20 åra og har vært sammen i 3 år, er på tur til å kjøpe oss hus sammen. Ingen barn enda, men kanskje om ikke så lang tid. Hun synes det er litt synd at forholdet endrer seg fra slik det var i starten, men jeg vil si det er ganske naturlig, nyforelsket perioden varer jo sjeldent for alltid. Hun er redd for at vi etter hvert "bare blir to personer som bor sammen", slik hun har opplevd det med de 2 forrige forholdene sine (ikke eneste grunnen til at det ble slutt altså). Jeg vil si vi er flinke til å finne på ting sammen i hverdagen, prøver å reise en del,  ut å gå turer, trene, være med venner, samt spise god mat, men det er litt begrenset hvor mye man gjør sammen utenom hjemmet i hverdagen. Vi burde nok bli flinkere til å skru av TV'en litt tidligere og legge bort telefonene for å være litt mer sammen i nuet. Hun er veldig flink til å legge vekk telefonen, mens jeg har enda et stykke å gå (har blitt flinkere da...). Hun spesielt synes vi helst må være litt mer kjærester i hverdagen, men i det store og det hele har vi det veldig bra sammen.

Er det noen som kjenner seg igjen her, hvordan har dere løst det? 

Anonymkode: 9edb0...b0a

I starten av forholdet hadde vi veldig ulik døgnrytme. Han var kveldstrøtt og måtte opp tidlig, mens jeg var våken på kvelden og kunne sove lenger. Likevel la vi oss samtidig, og kunne kose oss sammen. Om jeg ikke fikk sove når han sovnet, scrollet jeg på mobilen til jeg ble trøtt nok til å sove. Nå er vi mer i sync. Basert på erfaringer fra tidligere forhold er det viktig å legge seg sammen for å beholde nærhet og intimitet. Vi sover nakne og jeg ligger i armkroken hans til han sovner. Å ikke legge seg sammen kan skape avstand i forholdet. Det må ikke skje, men det kan skje.

Anonymkode: 66944...1d1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...