Tenårene … blir utslitt

[AnonymBruker]

Takk, alle sammen! Det var faktisk en opptur å lese dette, og noen av dere fikk meg til å le også 😊

I det virkelige liv er jeg omgitt av folk med harmoniske tenåringer. Skoleflinke og aktive, høflige typer. Man kan lett tenke at jeg er alene om å ha denne typen familieliv. Jeg dagdrømmer om å bo på kontoret! Å jobbe og sove på en feltseng der alene hadde jo vært himmelen!

Anonymkode: 41343...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men er de såkalte normale?

Anonymkode: 9a17b...640

Jada. Med trykk under «såkalte», for i blant begynner jeg virkelig å lure.

Anonymkode: 41343...360

[AnonymBruker]

Har hatt 3 tenåringer, to gutter og 1 jente. Første var egentlig snill og grei, men jeg bekymret meg. De neste to var helt motsatt. Det var bråk og krangel, skolenekt og surmuling, grensesprengende oppførsel på mange områder. Jeg holdt på å bli gal noen ganger. Følte jeg gikk i overlevelsesmodus noen år. Men i dag er alle voksne, og det går bra. Hold ut. Det går over. Ikke ta flere kamper enn du må. Ikke bruk krefter på å irritere deg, det hjelper ikke mot noe. Snakk med dem når de er mottakelige ( kanskje bare noen korte øyeblikk innimellom), men da har du mulighet til dialog og litt innsikt på hva de styrer med.

Anonymkode: 6cd37...717

[AnonymBruker]

Har ei som er 16 nå og det er temmelig tøft. Jeg har blitt (utseendemessig og energimessig) ti år eldre på de siste to årene. Hun har autisme og hverdagen var allerede strevsom før disse hormonene kom.... Det er så strevsomt psykisk, depresjon, selvskading, sinne mot oss foreldre, vil ikke snakke med noen, låser seg inne, nekter å spise, poster mye rart på sosiale medier som jeg virkelig håper at ingen andre voksne leser, etc etc.

Har hørt at det er lettere med gutter, håper det stemmer, for hun har to småbrødre og jeg vet ikke om jeg takler en ny slik fase med flere barn hvis vi alle overlever denne.

Anonymkode: ac56d...9c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jada. Med trykk under «såkalte», for i blant begynner jeg virkelig å lure.

Anonymkode: 41343...360

Da er du egentlig privilegert. For her er det nok av diagnoser i mitt hus. Nyt det du har.

Anonymkode: 9a17b...640

[TinaChristina]

Jeg har to tenåringsdøtre (aka sure menstroll😵‍💫😅)jeg oppdrar alene. Den ene har i tillegg ADHD. Og her får man virkelig satt ordtaket "å elske sine barn betingelsesløst" på prøve😅 De gode øyeblikkene gjør det hele verdt det, og jeg satser på at en vakker dag blir det bedre♥️

Endret 5. mai av TinaChristina

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ja, dette blir en klagetråd. Tenåringene sliter meg ut! Jeg har to gutter som nærmest har forandret personlighet. Før tenårene var de snille og hjelpsomme, blide og gjorde som de fikk beskjed om.

Nå? Den ene må jeg ha strengt regime på, ellers sklir alt ut. Skulker skolen, gjør ikke lekser, holder ikke avtaler, kommer aldri tidsnok til middag. Den andre er det «bare» humøret som er et helvete. Jeg vekker dem kvart over sju, så går det slag i slag til den eldste kommer på at det er en prøve å øve til halv elleve. Aldri takknemlighet, så mye surhet.
 

Jeg føler virkelig at jeg har fått til NULL som forelder i blant. Hvor lenge varer egentlig dette her? Tar meg i savne tiden da de var mindre. Føler det beste i livet mitt er tilbakelagt.

Jeg er alene med dem, så jeg har ingen å dele dette med, heller.

 

Anonymkode: 41343...360

Jeg vil ikke høre dette. Har to små gutter selv pg blitt fortalt at det er så mye lettere med gutter enn jenter i tenårene 🙃🙃 Det er det som får meg gjennom en heftig småbarnsperiode med gutter som. Er høyt og lavt, mens jentene i gata sitter rolig og perler. "Bare vent til tenårene, da skal du være glad du har gutter" Sier folk! Løgnere.

Anonymkode: eea08...013

[Kitt24]

Våre 2 eldste, gutt og jente, er nå voksne etter helt uproblematiske tenåringsperioder.

Han som nå er 16 tar igjen for det så det holder! 

Heldigvis ikke noe rus etc, men fra å være søt, pliktoppfyllende og til å snakke til, har han nå blitt et egoistisk, selvopptatt monster som ikke ser lengre enn sin egen nesetippen, aldri gjør som han blir bedt om og svarer så frekt at jeg rødmer av skam i mitt eget hus! 

Må støtt og stadig minne meg selv på det sosiallæreren på ungdomsskolen hans sa på første foreldremøte: gi dem litt slakk. De gjør det ikke med vilje, men hjernen deres er under ombygging og det er like slitsomt for dem!

Min har i tillegg ADHD og er totalt uten filter når han ikke har tatt medisiner. 

Jeg jobber MYE med å velge mine kjepphester. Tar ingen kamper jeg ikke MÅ.

Måtte de neste årene gå like fort som de forrige, for dette er ekstremt slitsomt.

Endret 6. mai av Kitt24
Stavefeil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg vil ikke høre dette. Har to små gutter selv pg blitt fortalt at det er så mye lettere med gutter enn jenter i tenårene 🙃🙃 Det er det som får meg gjennom en heftig småbarnsperiode med gutter som. Er høyt og lavt, mens jentene i gata sitter rolig og perler. "Bare vent til tenårene, da skal du være glad du har gutter" Sier folk! Løgnere.

Anonymkode: eea08...013

Jeg som er både jente og guttemamma, kjenner meg ikke igjen i dette. Min jente har aldri sittet rolig perlet, tegnet ol. 
Det er litt stereotypisk, min eldste er gutt. 
Veldig rolig og har alltid likt rolig lek, mellomste er gutt og fryktelig aktiv, høyt og lavt. 
Det samme er jenta. 
Synes de endrer mer personlighet i tenårene, så man får bare vente å se. Håpe på det beste♥️

Anonymkode: 2ede2...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2026 den 21.13):

Men er de såkalte normale?

Anonymkode: 9a17b...640

Hva er det for et tåpelig spørsmål 

Anonymkode: 75951...a04

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom mine egne fire barns tenåringperiode. For å si det sånn: 
 

Det kan bli hyggelig å bli bestemor. Men så håper jeg at min tid på jorden også er over, når mitt eventuelle eldste fyller 13… 😵‍💫

Anonymkode: 48a2d...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2026 den 21.16):

Du kan trøste deg med at du har to gutter. Det går raskt over.

Verre med jenter.

Anonymkode: 9cb12...33c

Din erfaring er ikke universell. 

Anonymkode: c73a9...8c5

[AnonymBruker]

Det er en alder hvor en absolutt kan få tvil om egne egenskaper som forelder 😮‍💨 

Gikk unna da de var små, men bekymringen var også liten. Har hatt utfordringer her med yngste, depresjon og selvmordstanker. Blir sittende å undre hva en har gjort galt underveis når det gikk fra liten og lykkelig til såpass tunge dager. 

Anonymkode: 2d4db...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2026 den 16.50):

Da er du egentlig privilegert. For her er det nok av diagnoser i mitt hus. Nyt det du har.

Anonymkode: 9a17b...640

Jeg har en gutt på 15 med autisme og han har alltid vært solstrålen min, og nå I tenårene har det ikke endret seg. Han er blid og fornøyd! ☺️ Så tenårene med barn med diagnoser kan faktisk være en nydelig tid ❤️ 

Anonymkode: 9dd85...44e

[AnonymBruker]

Har 4 barn og et bonusbarn. 
bonusbarnet mitt på 17 er rolig og grei.

15 åringen min lar alle i huset få gjennomgå og jeg føler meg til tider som en mislykket mor😅 ser glimt av den lille søte snille jenta jeg en gang hadde innimellom😂 har et håp i om at hun modnes og roer seg på videregående. Man føler seg ekstremt alene som forelder når man står i det, og ungdommen har så skylapper og «tenker kun på seg selv i verden🙃 

Så får vi se hvordan det blir med brødrene🤭 har en rolig og en «turbo» på barneskolen

 

Anonymkode: 7cf08...163