Tenårene … blir utslitt

[AnonymBruker]

Ja, dette blir en klagetråd. Tenåringene sliter meg ut! Jeg har to gutter som nærmest har forandret personlighet. Før tenårene var de snille og hjelpsomme, blide og gjorde som de fikk beskjed om.

Nå? Den ene må jeg ha strengt regime på, ellers sklir alt ut. Skulker skolen, gjør ikke lekser, holder ikke avtaler, kommer aldri tidsnok til middag. Den andre er det «bare» humøret som er et helvete. Jeg vekker dem kvart over sju, så går det slag i slag til den eldste kommer på at det er en prøve å øve til halv elleve. Aldri takknemlighet, så mye surhet.
 

Jeg føler virkelig at jeg har fått til NULL som forelder i blant. Hvor lenge varer egentlig dette her? Tar meg i savne tiden da de var mindre. Føler det beste i livet mitt er tilbakelagt.

Jeg er alene med dem, så jeg har ingen å dele dette med, heller.

 

Anonymkode: 41343...360

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd tre tenåringer. Ja det er et helvete. Men gutten var den verste. Han fikk rynkene frem. 

Anonymkode: 3a927...fd4

[AnonymBruker]

Men er de såkalte normale?

Anonymkode: 9a17b...640

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har to gutter som nærmest har forandret personlighet.

 

Anonymkode: 41343...360

Du kan trøste deg med at du har to gutter. Det går raskt over.

Verre med jenter.

Anonymkode: 9cb12...33c

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen selv om det var andre utfordringer. Ble helt utslitt og følte meg mislykket.  Selv om det er liten trøst nå, så går det over. 

Anonymkode: af0a3...eb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja, dette blir en klagetråd. Tenåringene sliter meg ut! Jeg har to gutter som nærmest har forandret personlighet. Før tenårene var de snille og hjelpsomme, blide og gjorde som de fikk beskjed om.

Nå? Den ene må jeg ha strengt regime på, ellers sklir alt ut. Skulker skolen, gjør ikke lekser, holder ikke avtaler, kommer aldri tidsnok til middag. Den andre er det «bare» humøret som er et helvete. Jeg vekker dem kvart over sju, så går det slag i slag til den eldste kommer på at det er en prøve å øve til halv elleve. Aldri takknemlighet, så mye surhet.
 

Jeg føler virkelig at jeg har fått til NULL som forelder i blant. Hvor lenge varer egentlig dette her? Tar meg i savne tiden da de var mindre. Føler det beste i livet mitt er tilbakelagt.

Jeg er alene med dem, så jeg har ingen å dele dette med, heller.

 

Anonymkode: 41343...360

Åh motsatt her. De var 2 pliktoppfyllende rolige tenåringer som fulgte alle regler og var alltid høflige. I dag er de 18 og 20 og har enda livet helt på stell❤️

Småbarns perioden derimot holdt på å ta knekken på meg da jeg alltid har vært 100% alene med dem. De kranglet og styrte på. Etter 12 års alder bare endret alt seg🥰

Så nei alle teens er ikke hold kjeft! Slenge med døren. For noen er det mer krevende når dem er små.

Anonymkode: ec780...6b0

[AnonymBruker]

Jenta her har ikke bikket 14 år enda, og har vært en håndfull siden hun fylte 12. Stålsetter meg på 5 år til med dårlig humør, sutring, klaging og drama. Snill og pliktoppfyllende jente, men det humøret(og svingningene…) gjør at jeg mister litt livsgnisten. Til sommeren fyller minstemann 12. Det blir noen spennende år…. 

Anonymkode: 31da0...866

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tenåringer selv enda (eldste blir 12), men har allerede kjøpt boken om tenåringer av Hedvig Montgomery - synes hun har mye bra å komme med, og hun formidler på en måte som gjør at jeg føler meg mindre håpløs som forelder. Jeg har hatt stor nytte av de andre bøkene hennes, og av podcasten Foreldrekoden. Podcasten Foreldrerådet har også mye bra ❤️

Hvis det virkelig røyner på kanskje du kan kontakte Familievernkontoret? Eller om kommunen din har et lavterskeltilbud for foreldre? Vi har fått god hjelp begge plasser når det har vært veldig turbulent (har barn med diagnoser og en del utfordringer). 

Det viktigste er kanskje å få luftet ut frustrasjon og ha noen å sparre med ❤️

Anonymkode: fb4ed...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Åh motsatt her. De var 2 pliktoppfyllende rolige tenåringer som fulgte alle regler og var alltid høflige. I dag er de 18 og 20 og har enda livet helt på stell❤️

Småbarns perioden derimot holdt på å ta knekken på meg da jeg alltid har vært 100% alene med dem. De kranglet og styrte på. Etter 12 års alder bare endret alt seg🥰

Så nei alle teens er ikke hold kjeft! Slenge med døren. For noen er det mer krevende når dem er små.

Anonymkode: ec780...6b0

Bra du fikk kommet inn i tråden og gnidd de to englene dine i fjeset på en frustrert forelder som er ute etter råd og forståelse a gitt 😁

Anonymkode: 096fd...b97

[Gaia]

Hvis det er mulig å få noe vettugt ut fra ungdommene, ville jeg innkalt til familieråd der både du og de kan legge frem sine frustrasjoner, men også få fortelle om det de synes fungerer bra. Ofte vil ting løse seg til det bedre når de får lov til å blåse ut litt uten at de dømmes for det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Bra du fikk kommet inn i tråden og gnidd de to englene dine i fjeset på en frustrert forelder som er ute etter råd og forståelse a gitt 😁

Anonymkode: 096fd...b97

De er jenter også hvis det er å gni det inn🤭 Skjerp deg! De var krevende som små, men så ble det rolig fra 12 års alder. Så jeg vet hvordan det er å ha krevende SMÅ barn om ikke tenåringer. 

Anonymkode: ec780...6b0

[AnonymBruker]

Mine to tenåringer oppfører seg i grunnen greit, men fy fader så slitsomt det er likevel. Når jeg sier at de oppfører seg greit, så mener jeg at de ikke er blandet borti noe «tull», ingen utfordringer med skulking, rus, alkohol, vape, festing osv., men likevel…. De pusher grenser, skal krangle om alt og det er ekstremt mye mas om alt mulig rart. De respekterer liksom ikke et nei og skal kverulere og forsøke å overtale meg (hjelper ikke, så skjønner ikke hvorfor de fortsetter). De er ute å farter etter skolen, og jeg føler at alt jeg gjør er å mase om at de skal gjøre lekser og få i seg mat. Jeg må følge opp alt mulig, avtaler, skole, verv de har osv. i helgene er det sosiale sammenkomster, og selvom de overholder innetider og det aldri har blitt noe tull, så kan vi ikke gå å legge oss før de er hjemme. Vi henter stort sett også (bor i Oslo, føler det er utrygt med kollektivt sent på kvelden)

baby og småbarnsfasen var lett som en plett i forhold! Tiden med tenåringer er utmattende!

Anonymkode: 416b4...03a

[AnonymBruker]

To tenåringer her. Snill gutt som er litt gretten av og til, og tverr jente som har gått fra verdens søteste til et troll på ett år. Hun skulker, henger med folk jeg ikke kjenner, og jeg vet at det har vært vaping. Ikke avdekke annen rus, takk gud, men jeg drømmer om «kun» slamring med dører og leksevegring. Håper det går over like fort som det kom, akkurat nå er det nesten ikke til å holde ut. Lengter tilbake til trassalderen… 
Du har all min medfølelse ts!

Anonymkode: 25bc8...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Mine to tenåringer oppfører seg i grunnen greit, men fy fader så slitsomt det er likevel. Når jeg sier at de oppfører seg greit, så mener jeg at de ikke er blandet borti noe «tull», ingen utfordringer med skulking, rus, alkohol, vape, festing osv., men likevel…. De pusher grenser, skal krangle om alt og det er ekstremt mye mas om alt mulig rart. De respekterer liksom ikke et nei og skal kverulere og forsøke å overtale meg (hjelper ikke, så skjønner ikke hvorfor de fortsetter). De er ute å farter etter skolen, og jeg føler at alt jeg gjør er å mase om at de skal gjøre lekser og få i seg mat. Jeg må følge opp alt mulig, avtaler, skole, verv de har osv. i helgene er det sosiale sammenkomster, og selvom de overholder innetider og det aldri har blitt noe tull, så kan vi ikke gå å legge oss før de er hjemme. Vi henter stort sett også (bor i Oslo, føler det er utrygt med kollektivt sent på kvelden)

baby og småbarnsfasen var lett som en plett i forhold! Tiden med tenåringer er utmattende!

Anonymkode: 416b4...03a

Sånn har jeg det også, det er så mye diskusjoner og kverulering, de gjør ikke noe uten å bli bedt om det 6 ganger. 
Det er mye kjøring, oppfølging, og føler jeg aldri har "fri" lenger. 
Jeg klarer ikke å slappe av før de er hjemme. 

Jeg anser meg som heldig foreløpig likevel for det kunne vært verre, du har min medfølelse ts. Jeg håper det roer seg♥️

Anonymkode: 2ede2...58a

[Snjóbolti]

Det blir bedre. Sakte, men sikkert. Lover! I mellomtiden er det helt jævlig 😭

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan trøste deg med at du har to gutter. Det går raskt over.

Verre med jenter.

Anonymkode: 9cb12...33c

Tull.

Anonymkode: bc146...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mine to tenåringer oppfører seg i grunnen greit, men fy fader så slitsomt det er likevel. Når jeg sier at de oppfører seg greit, så mener jeg at de ikke er blandet borti noe «tull», ingen utfordringer med skulking, rus, alkohol, vape, festing osv., men likevel…. De pusher grenser, skal krangle om alt og det er ekstremt mye mas om alt mulig rart. De respekterer liksom ikke et nei og skal kverulere og forsøke å overtale meg (hjelper ikke, så skjønner ikke hvorfor de fortsetter). De er ute å farter etter skolen, og jeg føler at alt jeg gjør er å mase om at de skal gjøre lekser og få i seg mat. Jeg må følge opp alt mulig, avtaler, skole, verv de har osv. i helgene er det sosiale sammenkomster, og selvom de overholder innetider og det aldri har blitt noe tull, så kan vi ikke gå å legge oss før de er hjemme. Vi henter stort sett også (bor i Oslo, føler det er utrygt med kollektivt sent på kvelden)

baby og småbarnsfasen var lett som en plett i forhold! Tiden med tenåringer er utmattende!

Anonymkode: 416b4...03a

Vær så snill å gjør deg selv en tjeneste: ikke mas om lekser, mat og overholdelse av egne avtaler. De er tenåringer, ikke barneskolebarn, og kommer til å trø til selv hvis du slipper litt opp. Det skaper bare avstand å hele tiden bli mast på. 

Bonus: Fredelig i huset.

Anonymkode: 4d737...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, dette blir en klagetråd. Tenåringene sliter meg ut! Jeg har to gutter som nærmest har forandret personlighet. Før tenårene var de snille og hjelpsomme, blide og gjorde som de fikk beskjed om.

Nå? Den ene må jeg ha strengt regime på, ellers sklir alt ut. Skulker skolen, gjør ikke lekser, holder ikke avtaler, kommer aldri tidsnok til middag. Den andre er det «bare» humøret som er et helvete. Jeg vekker dem kvart over sju, så går det slag i slag til den eldste kommer på at det er en prøve å øve til halv elleve. Aldri takknemlighet, så mye surhet.
 

Jeg føler virkelig at jeg har fått til NULL som forelder i blant. Hvor lenge varer egentlig dette her? Tar meg i savne tiden da de var mindre. Føler det beste i livet mitt er tilbakelagt.

Jeg er alene med dem, så jeg har ingen å dele dette med, heller.

 

Anonymkode: 41343...360

Den verste perioden er ofte over i 17 års alderen. Men det kan vare lenger. Føler med deg, dette er tøft og du er ikke alene om å føle det sånn.

En fattig trøst er at det skal være sånn. Dette er naturens måte å sørge for at du står klar til å pakke flyttelass, den dagen de vil ut av rede. 

Bare å glede seg til de bikker 25, med hjernen på plass og noen år inn i voksenlivet. Da kan du stå på sidelinjen og beundre resultatet 😊

Anonymkode: 4f13b...bce

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg TS. Jeg har tre voksne døtre. De eri 20 årene alle, og NÅ (bank i bordet) er de normale igjen, men fy *&%% for noen år. 2 var relativt normale ungdommer, men tverr, og vanskelig på sin måte. Siste toppet det hele med rus og store problemer. Jeg var helt ødelagt. 

Jeg har bare håp å gi deg om at det går seg til. Og lytt, si at du er glad i dem, pass på og stol på deg selv. 

Men ja.. den ungdomstiden skal du få gratis av meg..

Anonymkode: c1e7f...f85

[Lorieen]

Jeg har seks barn. Eldste er straks 23, yngste er 2 år. Så langt har jeg hatt en ekstremt vanskelig (gutt), en ekstremt enkel (gutt) og en medium vanskelig (jente) tenåring. Jeg har et broderi på stueveggen som lyder:

«Raising teens is a walk in the park.

… Jurassic Park.»

Og det er faktisk helt sant.