Svigers og barnebarn

[AnonymBruker]

Svigers bor ca 2 timer unna oss. De besøkte oss aldri før vi fikk barn, selv om de var i nærheten.. og forholdet mellom svigers og samboer har vært tilnærmet ikke-eksisterende så lenge jeg har kjent samboer. Hvor ofte får dere besøk av foreldre/besteforeldre som bor så langt unna?

Etter at vi fikk barn har de vært innom noen turer i året og mast på oss om å komme oftere på besøk. Høres jo trivelig ut ikke sant?  Men samboer (og jeg for den saks skyld) blir helt utmattet av å være der, vi kan ikke være oss selv. Samboer blir direkte fysisk uvel av å være sammen med de eller tanken på å snart skulle møte de. Men vi tvinger oss selv dit noen turer i året for barna.

De respekterer ikke grensene med hensyn til barna og mener vi er "hysteriske" med tanke på mat, solkrem, sikkerhet i bil osv. I tillegg kommer de med små stikk og kommentarer som gjør at du ikke føler deg "bra nok" eller "velkommen". De er veldig opptatt av hva andre mener og tror, fasaden er viktigere enn det meste.

Det er tungt, for jeg skulle virkelig ønske at vi hadde hatt et bedre forhold til svigers og jobbet hardt for det i starten hvor jeg nesten "tvang" samboer til å ta kontakt med de og dra dit på besøk. Etter mange år med småstikk og følelsen av å ikke passe inn, samt situasjoner hvor de nærmest har forsøkt å manipulere barna.. begynner jeg å gi litt f.

Det har vært bedre perioder, hvor jeg har tenkt at nå er vi på rett vei.. men så er det noe som skjærer seg. Som oftest at vi ikke lar oss "kontrollere" og de da kommer med usakligheter og usannheter for å prøve å presse frem viljen sin. Da bruker vi "gråstein"-metoden og lar det være med det. De er også veldig sjalu på andre vi tilbringer tid sammen med og prøver å gi oss dårlig samvittighet for at vi ikke besøker de ofte nok.. Dette har jo helt motsatt effekt, vi får jo bare mindre lyst til å besøke de 😞

Vet ikke helt hva jeg ville med denne tråden, men godt å lufte litt. Er det noen som har vært i lignende situasjon hvor dette har løst seg? Tiden leger alle sår osv?  Håper jo at forholdet til svigers skal bli bedre, for per nå er eneste grunn til at vi holder ut med de, barna. Vi ønsker at de skal kjenne besteforeldrene sine. 

Anonymkode: c141c...923

[AnonymBruker]

Hvorfor blir han nesten fysisk dårlig av å være med foreldrene? Høres ut som en tikkende bombe psykisk om han ikke får løst opp i det.

Anonymkode: 376e7...9c2

[AnonymBruker]

Høres ut som de bruker mye herseteknikker og spiller på skyld. Har de gjort dette hele livet til mannen din? Det er en ganske stor psykisk påkjenning å vokse opp med slike foreldre. 

Om mannen din ikke ønsker å ha noe særlig kontakt med foreldrene sine, så syns jeg du bør respektere det. 

Man kan ikke tvinge seg til en god relasjon. 

Om dere vil fortsette relasjonen, så bør dere ha en skikkelig ærlig samtale med dem. Dere må gi dem klare grenser.

Anonymkode: 8b461...0a1

[AnonymBruker]

Veldig spesielt å ta med barn flere ganger i året til noen man liker så dårlig.

Anonymkode: 6806d...c8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Veldig spesielt å ta med barn flere ganger i året til noen man liker så dårlig.

Anonymkode: 6806d...c8a

Helt vanlig å gjøre det - for hvis man IKKE gjør det så får man beskyldninger om at det dårlige forhold oss voksne mellom ikke sakl gå ut over barna…. 

Anonymkode: 05e1c...33b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Høres ut som de bruker mye herseteknikker og spiller på skyld. Har de gjort dette hele livet til mannen din? Det er en ganske stor psykisk påkjenning å vokse opp med slike foreldre. 

Om mannen din ikke ønsker å ha noe særlig kontakt med foreldrene sine, så syns jeg du bør respektere det. 

Man kan ikke tvinge seg til en god relasjon. 

Om dere vil fortsette relasjonen, så bør dere ha en skikkelig ærlig samtale med dem. Dere må gi dem klare grenser.

Anonymkode: 8b461...0a1

Dette rådet hjelper ingen. Disse svigerforeldrene er ikke kapable til å ta imot andres grenser, de er jo grenseløse allerede. Faktisk kan det å ta en samtale gjøre vondt veldig mye verre.

Anonymkode: 05e1c...33b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette rådet hjelper ingen. Disse svigerforeldrene er ikke kapable til å ta imot andres grenser, de er jo grenseløse allerede. Faktisk kan det å ta en samtale gjøre vondt veldig mye verre.

Anonymkode: 05e1c...33b

Rådet var vel først og fremst, å la denne voksne mannen få bestemme selv, hvor mye kontakt han ønsker å ha med foreldre som psykisk mishandler og driver med herseteknikker.

Syns ikke ts skal tvinge denne relasjonen. 

Anonymkode: 8b461...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ut som de bruker mye herseteknikker og spiller på skyld. Har de gjort dette hele livet til mannen din? Det er en ganske stor psykisk påkjenning å vokse opp med slike foreldre. 

Om mannen din ikke ønsker å ha noe særlig kontakt med foreldrene sine, så syns jeg du bør respektere det. 

Man kan ikke tvinge seg til en god relasjon. 

Om dere vil fortsette relasjonen, så bør dere ha en skikkelig ærlig samtale med dem. Dere må gi dem klare grenser.

Anonymkode: 8b461...0a1

Ts her.

Tror det ble verre etter at han flyttet hjemmefra og enda verre etter at han ble sammen med meg..og enda verre etter at de fikk barnebarn. Men så husker ikke samboer noe særlig fra barndommen da.. men det merkes jo at alt ikke har vært helt bra.

Valgene samboer har tatt etter at han flyttet hjemmefra har ikke vært "bra nok" de heller. Svigers skjønner ikke hva galt de gjør (på ordentlig) og som oftest prøver jeg å tenke at de mener det godt - men ja.. blir "psykisk syke" av å omgås de. Hadde det ikke vært for barnebarna, hadde vi nok ikke hatt noen kontakt med de.

Samboer har tatt en ærlig prat med de, men de er ikke så flink til å lytte. F.eks. sa han at han ikke klarte å være på besøk lengre enn maks 1-2netter, mens foreldrene da "ikke skjønner dette og hvorfor han ikke kan være en uke i hvert fall. Han er jo lengre på besøk til mine foreldre". Han har også tatt opp det med "stikk" og at de ikke respekterer grenser. De har til og med vært på familievernkontoret for det var så ille en periode. Barna kjenner de jo ikke så godt, men de har nå fremmet ønske om å ha barna alene på besøk til seg. Det skjer ikke og det kommer ikke til å støtte relasjonen akkurat - men vi tør ikke la de passe barna alene. 

Alt dette gjør at det blir dårligere kontakt med resten av familien på den siden også.. så er ikke bare bare nei.

Anonymkode: c141c...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her.

Tror det ble verre etter at han flyttet hjemmefra og enda verre etter at han ble sammen med meg..og enda verre etter at de fikk barnebarn. Men så husker ikke samboer noe særlig fra barndommen da.. men det merkes jo at alt ikke har vært helt bra.

Valgene samboer har tatt etter at han flyttet hjemmefra har ikke vært "bra nok" de heller. Svigers skjønner ikke hva galt de gjør (på ordentlig) og som oftest prøver jeg å tenke at de mener det godt - men ja.. blir "psykisk syke" av å omgås de. Hadde det ikke vært for barnebarna, hadde vi nok ikke hatt noen kontakt med de.

Samboer har tatt en ærlig prat med de, men de er ikke så flink til å lytte. F.eks. sa han at han ikke klarte å være på besøk lengre enn maks 1-2netter, mens foreldrene da "ikke skjønner dette og hvorfor han ikke kan være en uke i hvert fall. Han er jo lengre på besøk til mine foreldre". Han har også tatt opp det med "stikk" og at de ikke respekterer grenser. De har til og med vært på familievernkontoret for det var så ille en periode. Barna kjenner de jo ikke så godt, men de har nå fremmet ønske om å ha barna alene på besøk til seg. Det skjer ikke og det kommer ikke til å støtte relasjonen akkurat - men vi tør ikke la de passe barna alene. 

Alt dette gjør at det blir dårligere kontakt med resten av familien på den siden også.. så er ikke bare bare nei.

Anonymkode: c141c...923

Vil du egentlig overlate barna dine til noen som ikke respekterer grenser dere som foreldre setter for barna, faktisk nesten har forsøkt å manipulere dem(altså barna dine) for å få viljen sin, som blir sure fordi dere ikke lar dere kontrollere? Er resten av familien på den siden så gode folk at de veier opp for at mannen din blir fysisk dårlig av å ha kontakt med sine egne foreldre?

 

Summen av alt du har fortalt gir meg inntrykk av at det er en grunn til at din mann ikke har hatt mer kontakt med dem enn han må. Og de har jo vist dere i handling hvordan de er, flere ganger. Det kommer sannsynligvis til å bli verre etterhvert som de blir eldre. Det er mye mulig at de kommer til å prøve å manipulere barna også, og bli sure på dem når de utøver sin frie vilje og autonomi. Er det verdt at barna får kjenne slike besteforeldre, sånn egentlig? Spesielt når de bor såpass langt unna at de ikke er så stor del av hverdagen uansett?

Anonymkode: 42eba...2fa

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en alenemor, som er som ts’ svigerforeldre. Jeg og min lykkelige familie bor i dag 12 timer unna henne, men hun kommer på besøk et par ganger i året. Jeg gruer meg i uker, og blir også uvel og sint mens hun er her. Hun er veldig skiftende i humøret og barna er heller ikke særlig glad i henne. 
Jeg svelger altså kamel 2 ganger i året, og det er helt ok. Hun skjønner jo ikke selv hvor ufyselig hun er, og kommer aldri til å endre seg. 

Anonymkode: 78845...6e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vil du egentlig overlate barna dine til noen som ikke respekterer grenser dere som foreldre setter for barna, faktisk nesten har forsøkt å manipulere dem(altså barna dine) for å få viljen sin, som blir sure fordi dere ikke lar dere kontrollere? Er resten av familien på den siden så gode folk at de veier opp for at mannen din blir fysisk dårlig av å ha kontakt med sine egne foreldre?

 

Summen av alt du har fortalt gir meg inntrykk av at det er en grunn til at din mann ikke har hatt mer kontakt med dem enn han må. Og de har jo vist dere i handling hvordan de er, flere ganger. Det kommer sannsynligvis til å bli verre etterhvert som de blir eldre. Det er mye mulig at de kommer til å prøve å manipulere barna også, og bli sure på dem når de utøver sin frie vilje og autonomi. Er det verdt at barna får kjenne slike besteforeldre, sånn egentlig? Spesielt når de bor såpass langt unna at de ikke er så stor del av hverdagen uansett?

Anonymkode: 42eba...2fa

Kommer ikke til å la de passe barna alene nei, både fordi vi ikke stoler på de og fordi barna ikke er trygge på de. Så nå venter vi bare på uværet som treffer oss i årene som kommer når de ikke får viljen sin.

Resten av familien virker trivelige, så har jo ikke lyst å miste kontakten med de. Merker jo at noen av de har blitt påvirket av svigers, for de har gått fra å være smilende og hyggelige til å såvidt hilse på oss. Kan fint hende svigers brenner noen broer der så vi har enda mindre grunn til å dra dit på besøk. 

 

Anonymkode: c141c...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har vokst opp med en alenemor, som er som ts’ svigerforeldre. Jeg og min lykkelige familie bor i dag 12 timer unna henne, men hun kommer på besøk et par ganger i året. Jeg gruer meg i uker, og blir også uvel og sint mens hun er her. Hun er veldig skiftende i humøret og barna er heller ikke særlig glad i henne. 
Jeg svelger altså kamel 2 ganger i året, og det er helt ok. Hun skjønner jo ikke selv hvor ufyselig hun er, og kommer aldri til å endre seg. 

Anonymkode: 78845...6e7

Hvor lenge er hun på besøk?

Anonymkode: c141c...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2026 den 6.27):

Veldig spesielt å ta med barn flere ganger i året til noen man liker så dårlig.

Anonymkode: 6806d...c8a

Desverre vanlig. Vært der selv.

Jeg har kun det jeg vil si plikt besøk til min familie 2 til 3 ganger i året. For å holde nogenlunde ro og at alle på min side av familien drev på. Men vet jeg regnes som den som aldri var der. Har mine grunner, 

Jeg fortalte ofte ikke at jeg var i traktene der jeg vokste opp for å slippe å besøke foreldrene og enkelte av søsken mine

Anonymkode: a7f5f...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2026 den 15.49):

Jeg har vokst opp med en alenemor, som er som ts’ svigerforeldre. Jeg og min lykkelige familie bor i dag 12 timer unna henne, men hun kommer på besøk et par ganger i året. Jeg gruer meg i uker, og blir også uvel og sint mens hun er her. Hun er veldig skiftende i humøret og barna er heller ikke særlig glad i henne. 
Jeg svelger altså kamel 2 ganger i året, og det er helt ok. Hun skjønner jo ikke selv hvor ufyselig hun er, og kommer aldri til å endre seg. 

Anonymkode: 78845...6e7

Hvorfor utsetter du deg selv og barna dine for det? 🙄

Anonymkode: ded85...d68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Desverre vanlig. Vært der selv.

Jeg har kun det jeg vil si plikt besøk til min familie 2 til 3 ganger i året. For å holde nogenlunde ro og at alle på min side av familien drev på. 

Anonymkode: a7f5f...d90

Ts her.

Plikt-besøk høres riktig ut, det er det føles som. Vi har aldri lyst å besøke de, men gjør det for at det ikke skal bli krig eller at vi skal miste kontakten helt. Det har blitt færre og færre besøk, tror vi var på besøk 2-3ganger i fjor. 

Anonymkode: c141c...923

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde skjermet barna og ikke hatt disse som barnevakt. 

Anonymkode: 03d0e...a13

[AnonymBruker]

Jeg hadde lignende forhold til mine foreldre. De er utrolig opptatte av fasade, vanskelig å prate med og ekstremt narsissistiske. Det var også masse andre små ting og større ting som jeg ikke gidder og ta her. Men kan nevne nevne at jeg også har fortrengt noe av barndommen og at jeg føler meg fysisk uvel av å være på besøk.

Uten å gå i detalj. For noen år siden var det en hendelse som ble et bristepunkt. De nektet å imøtekomme. Jeg tok da et valg om å bryte kontakten helt for å beskytte min familie og mitt barn mot deres verdier og væremåte.

jeg var utrolig usikker på det valget, for det er jo familie… men i etterkant har det vist seg å være det beste valget jeg har gjort i mitt liv. Ingen psykisk terror, hverdagen smiler og kona sin familie er helt fantastiske og jeg er nærmere dem enn jeg noensinne har vært min egen. 

Jeg sier ikke at man skal bryte kontakten,men å ta avstand fra mennesker som suger energi ut av deg, det er riktig. Familie eller ei.

dere må tørre å ta et standpunkt og gi dem beskjed. 

 

 

Anonymkode: b957e...43e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2026 den 1.09):

Svigers bor ca 2 timer unna oss. De besøkte oss aldri før vi fikk barn, selv om de var i nærheten.. og forholdet mellom svigers og samboer har vært tilnærmet ikke-eksisterende så lenge jeg har kjent samboer. Hvor ofte får dere besøk av foreldre/besteforeldre som bor så langt unna?

Etter at vi fikk barn har de vært innom noen turer i året og mast på oss om å komme oftere på besøk. Høres jo trivelig ut ikke sant?  Men samboer (og jeg for den saks skyld) blir helt utmattet av å være der, vi kan ikke være oss selv. Samboer blir direkte fysisk uvel av å være sammen med de eller tanken på å snart skulle møte de. Men vi tvinger oss selv dit noen turer i året for barna.

De respekterer ikke grensene med hensyn til barna og mener vi er "hysteriske" med tanke på mat, solkrem, sikkerhet i bil osv. I tillegg kommer de med små stikk og kommentarer som gjør at du ikke føler deg "bra nok" eller "velkommen". De er veldig opptatt av hva andre mener og tror, fasaden er viktigere enn det meste.

Det er tungt, for jeg skulle virkelig ønske at vi hadde hatt et bedre forhold til svigers og jobbet hardt for det i starten hvor jeg nesten "tvang" samboer til å ta kontakt med de og dra dit på besøk. Etter mange år med småstikk og følelsen av å ikke passe inn, samt situasjoner hvor de nærmest har forsøkt å manipulere barna.. begynner jeg å gi litt f.

Det har vært bedre perioder, hvor jeg har tenkt at nå er vi på rett vei.. men så er det noe som skjærer seg. Som oftest at vi ikke lar oss "kontrollere" og de da kommer med usakligheter og usannheter for å prøve å presse frem viljen sin. Da bruker vi "gråstein"-metoden og lar det være med det. De er også veldig sjalu på andre vi tilbringer tid sammen med og prøver å gi oss dårlig samvittighet for at vi ikke besøker de ofte nok.. Dette har jo helt motsatt effekt, vi får jo bare mindre lyst til å besøke de 😞

Vet ikke helt hva jeg ville med denne tråden, men godt å lufte litt. Er det noen som har vært i lignende situasjon hvor dette har løst seg? Tiden leger alle sår osv?  Håper jo at forholdet til svigers skal bli bedre, for per nå er eneste grunn til at vi holder ut med de, barna. Vi ønsker at de skal kjenne besteforeldrene sine. 

Anonymkode: c141c...923

Men altså spiller det noen rolle hva barna spiser når de er hos besteforeldrene når det er så sjelden? 

Jeg må ærlig innrømme at jeg driter i hva besteforeldrene serverer barna så lenge de får noe de liker. Det utgjør en så liten andel av det totale kostholdet at det er ikke der lasset velter. 

Her respekterer heldigvis alle besteforeldrene reglene om sikring i bil (og solkremsmøring) selv om de ikke er enige i det. Stikk - som min mor er ekspert på - preller av som vann på gåsa på meg. Det går inn ene øret og ut det andre. De er gode besteforeldre selv om de ikke gjør ting på samme måte som vi gjør og for min del heller ikke var optimale foreldre.

Anonymkode: f1bd6...4da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Uten å gå i detalj. For noen år siden var det en hendelse som ble et bristepunkt. De nektet å imøtekomme. Jeg tok da et valg om å bryte kontakten helt for å beskytte min familie og mitt barn mot deres verdier og væremåte.

jeg var utrolig usikker på det valget, for det er jo familie… men i etterkant har det vist seg å være det beste valget jeg har gjort i mitt liv. Ingen psykisk terror, hverdagen smiler og kona sin familie er helt fantastiske og jeg er nærmere dem enn jeg noensinne har vært min egen. 

Jeg sier ikke at man skal bryte kontakten,men å ta avstand fra mennesker som suger energi ut av deg, det er riktig. Familie eller ei.

dere må tørre å ta et standpunkt og gi dem beskjed. 

 

 

Anonymkode: b957e...43e

Påvirket det valget andre i familien? Søsken f.eks?  

 

Anonymkode: c141c...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men altså spiller det noen rolle hva barna spiser når de er hos besteforeldrene når det er så sjelden? 

Jeg må ærlig innrømme at jeg driter i hva besteforeldrene serverer barna så lenge de får noe de liker. Det utgjør en så liten andel av det totale kostholdet at det er ikke der lasset velter. 

Her respekterer heldigvis alle besteforeldrene reglene om sikring i bil (og solkremsmøring) selv om de ikke er enige i det. Stikk - som min mor er ekspert på - preller av som vann på gåsa på meg. Det går inn ene øret og ut det andre. De er gode besteforeldre selv om de ikke gjør ting på samme måte som vi gjør og for min del heller ikke var optimale foreldre.

Anonymkode: f1bd6...4da

De himler med øynene/dømmer kostholdet vårt. F.eks. at vi ikke drikker brus er jo uhørt.. eller at vi bare har godteri på lørdager.. og tror ikke på oss når vi sier at barna foretrekker frukt og bær over boller og kaker. Barna får boller og kaker altså, men spiser det ikke. De prøvde å gi barna søtt før de hadde starta med fast føde. De vasker heller ikke frukt og bær, noe jeg tenkte var almenkunnskap. Det meste av produkter som kan være kunstig søtet hjemme hos de, er det. Vi har et helt normalt kosthold, mens de går inn for å gi de mest mulig dritt på kortest mulig tid...I hvert fall føles det sånn. Barna spiser nesten ikke når de er der, for eksempel har maten vært veldig salt sammenlignet med maten de er vant til og de finner ikke roa ved matbordet. De kan også finne på å lage middag veldig sent for å slippe barna ved matbordet. 

Kan ikke si at stikkene preller like enkelt av her, for jeg er ikke vant til at folk oppfører seg sånn. Hadde det ikke vært familie, hadde jeg ikke hatt kontakt med de. Eldste barnet får også kommentarer som f.eks. går på utseende eller så sammenligner de barna med andre barn. F.eks. når ene barnet holdt på å lære seg bokstavene, så liret ene svigers av seg at "kunne hen ikke det enda da, det har jo navn kunnet lenge" ("navn" var 1-2 år eldre). Det er jo ingen veldig alvorlige hendelser, men det er noe hver gang vi møter de... så føler jo litt på at de ikke er "ille nok" til å avslutte kontakten med de..men at vi ikke kan ha det sånn som det er. 

Anonymkode: c141c...923