Skilsmisse

[AnonymBruker]

Har bestemt meg for å avslutte ekteskapet etter at det har hanglet i flere år og vi ikke har klart å få det bedre. Vi har nok begge vært klar over at det er lite kjærlighet igjen og at vi er veldig forskjellige, noe som kommer mer og mer fram etter som årene går. 

Har forsøkt å få kona til å være med på at vi kan få hjelp uten at hun har villet det. Har også forsøkt å prate seriøst om temaet endel ganger uten at det blir bedre. 

Hvordan har det gått for de som avslutter forholdet, klarer man å få ting til å fungere greit i forhold til felles barn og slikt? Eller har dere havnet i krig?

 

Anonymkode: e10bf...64e

[AnonymBruker]

Vi har et veldig godt foreldresamarbeid, men dette er jo ganske individuelt. 

Det hjelper som oftest på å etablere rutiner og samarbeid grundig før nye partnere involveres. 

Anonymkode: f321e...962

[AnonymBruker]

Har som mål å være singel en stund, men kan selvsagt ikke vite hvor lenge. Har i alle fall ikke hast med å finne ny partner.

Vil jo gjerne ha et ok samarbeid om barna og prøve å være litt fleksibel, spesielt siden hun har endel turnusarbeid. 

TS som skriver. 

Anonymkode: e10bf...64e

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som har flyttet fra hverandre så har det gått bra helt til mannen fant seg ei ny. Da brøt helvete løs fra damene sin side synes jeg. Ble sjalu og slik. 

Anonymkode: a5391...6e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De jeg kjenner som har flyttet fra hverandre så har det gått bra helt til mannen fant seg ei ny. Da brøt helvete løs fra damene sin side synes jeg. Ble sjalu og slik. 

Anonymkode: a5391...6e1

Utrolig nok ble det slik for typen min også men først 3 år inn i forholdet vårt. Da klikka eksen hans. Men jeg har aldri klikka på min eks etter han fant ny dame. Så det er ikke regelen. 

 

Men samarbeid etter brudd for både min kjæreste og meg har vært bra med våre ekser ifm. barn.

Anonymkode: 1c284...a6f

[AnonymBruker]

Vi har alltid samarbeidet godt om barna. Eksen var ikke min favorittperson da vi gikk fra hverandre siden han var utro og slikt. Men jeg klarte å legge det fra meg og nå er vi venner. Jeg har giftet meg, mens han har hatt ulike damer. Alle veldig hyggelige, men jeg heier ekstra på hun siste for hun er veldig hyggelig med barna. Jeg håper det blir de to. 

Anonymkode: abf80...d7e

[AnonymBruker]

Godt samarbeid helt til jeg fikk kjæreste. Da kollapset alt fordi eksen trodde vi skulle bli sammen igjen. 

Anonymkode: 59a9b...7ab

[AnonymBruker]

Vi har alltid hatt godt samarbeid. At barna har det bra var pri 1 for oss begge da vi skiltes. Han har fått ny samboer og barnekull nr 2, og det går også veldig bra, men skyldes antakelig at jeg er over snittet tålmodig. Jeg har vært 99 % alenemor for barna våre etter det, og hadde nok hatt mange grunner til å bli sint og frustrert, men alltid klart å holde en høflig tone med ham. Alt for barna. ❤️

Anonymkode: 147ba...a17

[AnonymBruker]

Full krig - atom

Jeg har ødelagt livet hans og det poengterer han hver gang vi kommuniserer via e-post. 

Han hadde enhver mulighet til å redde ekteskapet før jeg gikk, men da var han ikke villig. Ikke parterapi, ikke ta tak i utfordringene våre, ikke gjøre noe som helst. Utfordringene lå på meg og det var jeg som måtte «endres». Men endringen jeg foretok, altså bryte, godtok han ikke og gjør det fortsatt ikke etter 6 år.

Samarbeid med barna har vært elendig. Han har bevisst sabotert ting for å ødelegge mest mulig.

Han snakker med ned meg foran barna daglig. Han kaller meg hore, drittkjerring, heks, bitch, m.m.

Han har fått ny dame, men det har ikke gjort ting bedre. Barna har fått streng beskjed om å ikke nevne meg når den nye dama er tilstede. Glipper det, blir han sort i blikket og barna forstår da at det er bare å forvente seg en lusing når dama er gått derifra.

Han har ett så stort hat for meg at jeg tror vi aldri kan være i samme rom noensinne. Ikke at jeg vil det, men tenker på framtiden viss vi blir besteforeldre eller det skjer ting med våre barn. 

Det er veldig sårt for barna dette, at han ikke kan oppføre seg. De trenger ikke å innblandes i hans hat. Heldigvis kan de ventilere hos meg. Hos meg kan de slappe av og ikke være redd for å si eller gjøre noe. 

Vi var gift i 24 år, sammen i 28 totalt. Hele nettverket mitt ble ødelagt av bruddet. Han spredte rykter om at jeg var utro og psykisk syk. De fleste tok avstand, men har nå skjønt i ettertid at det var bare ondskapsfulle rykter laget av han. Ringte min arbeidsgiver, advokaten min, FVK og BV for å fortelle hvor syk jeg var. Kom ingen vei.

 Så ja, det har vært/er tøft, men jeg har valgt å legge det på han. Det er han som sliter, men det dumme er at han ser ikke hvordan det påvirker barna. 

Hadde aldri trodd at dette skulle skje. Trodde at vi skulle få til et smidig brudd, tenke på barna og at vi skulle samarbeide bra. Så når jeg annonserte at jeg flyttet ut, skjønte han alvoret og helvete brøt løs. Det var jo han som mente jeg måtte endre på ting, men den endringen jeg valgte var ikke det han hadde i tankene sine tydeligvis. Så man vet aldri med sikkerhet hvordan den andre parten reagerer i brudd. 

Anonymkode: e7c71...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Full krig - atom

Jeg har ødelagt livet hans og det poengterer han hver gang vi kommuniserer via e-post. 

Han hadde enhver mulighet til å redde ekteskapet før jeg gikk, men da var han ikke villig. Ikke parterapi, ikke ta tak i utfordringene våre, ikke gjøre noe som helst. Utfordringene lå på meg og det var jeg som måtte «endres». Men endringen jeg foretok, altså bryte, godtok han ikke og gjør det fortsatt ikke etter 6 år.

Samarbeid med barna har vært elendig. Han har bevisst sabotert ting for å ødelegge mest mulig.

Han snakker med ned meg foran barna daglig. Han kaller meg hore, drittkjerring, heks, bitch, m.m.

Han har fått ny dame, men det har ikke gjort ting bedre. Barna har fått streng beskjed om å ikke nevne meg når den nye dama er tilstede. Glipper det, blir han sort i blikket og barna forstår da at det er bare å forvente seg en lusing når dama er gått derifra.

Han har ett så stort hat for meg at jeg tror vi aldri kan være i samme rom noensinne. Ikke at jeg vil det, men tenker på framtiden viss vi blir besteforeldre eller det skjer ting med våre barn. 

Det er veldig sårt for barna dette, at han ikke kan oppføre seg. De trenger ikke å innblandes i hans hat. Heldigvis kan de ventilere hos meg. Hos meg kan de slappe av og ikke være redd for å si eller gjøre noe. 

Vi var gift i 24 år, sammen i 28 totalt. Hele nettverket mitt ble ødelagt av bruddet. Han spredte rykter om at jeg var utro og psykisk syk. De fleste tok avstand, men har nå skjønt i ettertid at det var bare ondskapsfulle rykter laget av han. Ringte min arbeidsgiver, advokaten min, FVK og BV for å fortelle hvor syk jeg var. Kom ingen vei.

 Så ja, det har vært/er tøft, men jeg har valgt å legge det på han. Det er han som sliter, men det dumme er at han ser ikke hvordan det påvirker barna. 

Hadde aldri trodd at dette skulle skje. Trodde at vi skulle få til et smidig brudd, tenke på barna og at vi skulle samarbeide bra. Så når jeg annonserte at jeg flyttet ut, skjønte han alvoret og helvete brøt løs. Det var jo han som mente jeg måtte endre på ting, men den endringen jeg valgte var ikke det han hadde i tankene sine tydeligvis. Så man vet aldri med sikkerhet hvordan den andre parten reagerer i brudd. 

Anonymkode: e7c71...25d

Den var heftig å høre om. Tror vi kan samarbeide betydelig bedre enn dette. Og jeg som mann er ikke overbevist om at alt er hennes skyld, man må være to for å få det til. Her er det nok mye det at vi er svært forskjellige og når årene går blir det vanskelig. Vi har hatt svært forskjellig oppvekst og forhold til våre foreldre. Svigermor ser jeg på som den som fort kan lage svært dårlig stemning, hun har allerede lagt meg for hat i perioder når hun har vært uenig med meg. Hun er en bitter dame som er sur på verden for at ting ikke ble som hun drømte om.

Anonymkode: e10bf...64e

[AnonymBruker]

Hvis ikke det er overlapping med nye partnere burde samarbeid gå greit. 

Anonymkode: d85fa...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den var heftig å høre om. Tror vi kan samarbeide betydelig bedre enn dette. Og jeg som mann er ikke overbevist om at alt er hennes skyld, man må være to for å få det til. Her er det nok mye det at vi er svært forskjellige og når årene går blir det vanskelig. Vi har hatt svært forskjellig oppvekst og forhold til våre foreldre. Svigermor ser jeg på som den som fort kan lage svært dårlig stemning, hun har allerede lagt meg for hat i perioder når hun har vært uenig med meg. Hun er en bitter dame som er sur på verden for at ting ikke ble som hun drømte om.

Anonymkode: e10bf...64e

Utfordringen er at man tror man kjenner noen men man gjør ikke det før vedkommende står med ryggen til veggen under press. Jeg hadde aldri trodd at min eks skulle oppføre seg annet enn fint i etterkant av bruddet, fordi han i utgangspunktet er en snill og hensynsfull person. Men han ble som et såret dyr og mistet gangsynet fullstendig. Det var nok en kombinasjon av frykt for å være alene og skam over å ikke klare å holde familien sammen. Det er nå 3 år siden bruddet, og det har ikke blitt spesielt mye bedre.

Anonymkode: 59a9b...7ab

[AnonymBruker]

Står midt i et samlivsbrudd her, og det er det verste jeg har gått gjennom. Har et lite barn. Var sammen med en mann som konstant satt på mobilen sin og så på andre damer (foran meg), var komplett inkompetent på alle områder og som ikke kjempet for forholdet selv etter at han hadde gjort ting som ødela tilliten. Beste beskrivelsen er vel sosiopat (uten empati). Men han fremstår som verdens snilleste utad. Kjekk, godt trent, jovial, morsom osv. Men helt forferdelig i et forhold og som kjæreste, samboer og far.

Jeg gikk, fordi han utsatte meg for psykisk vold etter at jeg fødte. Det tok en stund før jeg skjønte hva han drev med, og jeg har aldri blitt så sint på noen før. Jeg måtte komme meg vekk, for han var så kalkulert og jævlig i alt han gjorde.

Nå må jeg tolerere å ha delt omsorg for barnet mitt. Jeg går glipp av halve barndommen og viktige merkedager. Det er vondt å tenke på at jeg virkelig elsket mannen, men jeg måtte komme meg vekk fordi han ikke var noe godt menneske. Og jeg har helt forferdelig dårlig samvittighet ovenfor barnet. Han har aldri sagt unnskyld for de tingene han gjorde og virker likeglad/likegyldig. Men for meg har det vært en skikkelig livskrise.

Anonymkode: f9164...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis ikke det er overlapping med nye partnere burde samarbeid gå greit. 

Anonymkode: d85fa...862

Noen opplever at det å komme seg ut av en horribelt relasjon kun kan skje ved overlapping.

Jeg gjorde det. Jeg måtte bli fysisk dratt ut at en dårlig relasjon. Absolutt ingen kan forstå det og mange tror vel jeg var en utro og ond person som ødela "familien". Det driter jeg faktisk i. Jeg kan ikke tvinge andre til å forstå, og ønsker heller ikke å utdype for alle hvorfor det var slik og ble slik. Men psykisk vold utføres på mange måter og gjerne usynlig for alle andre.

Jeg var bare heldig som ble båret ut av situasjonen på alle måter av et menneske som utelukkende er bra. Jeg hadde nok mest sannsynlig vært død i dag.

Anonymkode: 1c284...a6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Den var heftig å høre om. Tror vi kan samarbeide betydelig bedre enn dette. Og jeg som mann er ikke overbevist om at alt er hennes skyld, man må være to for å få det til. Her er det nok mye det at vi er svært forskjellige og når årene går blir det vanskelig. Vi har hatt svært forskjellig oppvekst og forhold til våre foreldre. Svigermor ser jeg på som den som fort kan lage svært dårlig stemning, hun har allerede lagt meg for hat i perioder når hun har vært uenig med meg. Hun er en bitter dame som er sur på verden for at ting ikke ble som hun drømte om.

Anonymkode: e10bf...64e

Bra du har den holdningen der, å gå inn for at samarbeidet skal gå bra. Det er slik det skal og bør være. Men eksen evnet ikke å forstå det . Han tenkte kun på at hans liv var ødelagt, ikke familielivet eller mitt eller barnas også. Så fortsetter han å ødelegge. Hadde han reparert, tatt seg sammen, kanskje hatt litt selvinnsikt, latt meg fått fred og ro, en pause, så kunne vi kanskje reparert dette. Kanskje det kunne vært et håp for oss å forsones, ikke som par igjen, men blitt venner. For barnas skyld og fremtiden.

At svigermoren din kan bli et problem, hadde jeg ikke tatt så tungt. Du skal ikke forholde deg til henne på samme måte som du må gjøre med din kommende eks-kone. Hun kan være så giftig hun vil, den giften kommer ikke inn i huset ditt likevel. Om så gjør, sett det på henne og ikke la det gå inn på deg. Om det går utover dine barn, så forteller det mer om henne enn deg. Ikke fall for fristelsen til å synke like lavt som vedkommende. Vis deg som den voksne personen i relasjonene her og fortelle barna hva som er rett og galt, uten å «henge ut» svigermor. Alle er såret i en slik situasjon og alle reagerer ulikt. Det er hvordan man håndterer det. La barna få snakke om det. Ha takhøyde for frustrasjon og sinne. Trøst og gi støtte ved behov og hold armene åpne. 

Lykke til

Anonymkode: e7c71...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Står midt i et samlivsbrudd her, og det er det verste jeg har gått gjennom. Har et lite barn. Var sammen med en mann som konstant satt på mobilen sin og så på andre damer (foran meg), var komplett inkompetent på alle områder og som ikke kjempet for forholdet selv etter at han hadde gjort ting som ødela tilliten. Beste beskrivelsen er vel sosiopat (uten empati). Men han fremstår som verdens snilleste utad. Kjekk, godt trent, jovial, morsom osv. Men helt forferdelig i et forhold og som kjæreste, samboer og far.

Jeg gikk, fordi han utsatte meg for psykisk vold etter at jeg fødte. Det tok en stund før jeg skjønte hva han drev med, og jeg har aldri blitt så sint på noen før. Jeg måtte komme meg vekk, for han var så kalkulert og jævlig i alt han gjorde.

Nå må jeg tolerere å ha delt omsorg for barnet mitt. Jeg går glipp av halve barndommen og viktige merkedager. Det er vondt å tenke på at jeg virkelig elsket mannen, men jeg måtte komme meg vekk fordi han ikke var noe godt menneske. Og jeg har helt forferdelig dårlig samvittighet ovenfor barnet. Han har aldri sagt unnskyld for de tingene han gjorde og virker likeglad/likegyldig. Men for meg har det vært en skikkelig livskrise.

Anonymkode: f9164...2dc

Ingen av oss er direkte vonde mot hverandre, men det å få henne til å legge fra seg telefon/datamaskin er ikke særlig enkelt. Og forventningene om at husvask, klesvask, snørydding/gressklipping, hagearbeid og vedlikehold av hus bare skal ordne seg uten at hun trenger å engasjere seg er ganske så slitsomt. Selv ting vi har avtalt at skal fikses av henne har hun bare ikke tid til uansett om hun har fri og burde hatt god mulighet til det, står ofte ugjort lenge etter at hun skulle gjøre det.  Sist jeg prøvde å få en dialog om forholdet var det ikke nødvendig med ekstern hjelp og dette skulle ordne seg, det varte i noen uker før vi havnet i samme spor.

Håper vi kan samarbeide om barna, men kjenner at livet burde inneholde mer en dette.  Og det er årsaken til at det nok er over her.

Tror og håper du får et bedre liv når du får alt litt på avstand. 

Anonymkode: e10bf...64e

[AnonymBruker]

Vi har klart ett veldig fint samarbeid. Men det inkluderer å svelge litt kaneler og å slippe kontrollen når barna ikke er hos deg. Vi har også hatt klare regler på når barna kan treffe ny partner som vi begge har fulgt.

Jeg har ny samboer og eksen er her på middag innimellom og tar en kaffe når han henter ungene. 

Han har hatt noen to års forhold etter skilsmissen, jeg vet han lot enav de gå grunnet sjalusi på ordningen vår.  De andre vet jeg ikke.

Cluet for ett godt samarbeid er å vise godhet og forståelse for hverandre,  samt ta noen kameler innimellom. 

Anonymkode: 29385...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

De jeg kjenner som har flyttet fra hverandre så har det gått bra helt til mannen fant seg ei ny. Da brøt helvete løs fra damene sin side synes jeg. Ble sjalu og slik. 

Anonymkode: a5391...6e1

Vi har nettopp gått ifra kvarandre. Eg håper at han finner seg ei først for da blir det lettere for meg å finne en ny. Ønsker han alt godt i et nytt forhold.

Anonymkode: 6aa32...644

[Rhodiola]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer:

Som bruker av Kvinneguiden gjelder følgende bruksvilkår

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende meg en privat melding med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

Rhodiola, admin.