Store barn

[AnonymBruker]

Våre barn er nå myndige. 
eldste har flyttet ut. 
synes det er vanskelig å ikke ha kontroll mer. Livet de siste 20 årene har handlet om barna og familien. Det er vanskelig at de nå skal ha sine egne liv, møte motstand og stå i livet selv uten mammas fallskjerm. Helst skulle de ha vært hjemme og spilt brettspill og spist godteri 😅 nå er de ute å kjører bil og jeg tenker på alt som kan gå galt. 
Ja jeg vet normalt osv. ikke det. Men er likevel vanskelig 

Anonymkode: d2818...ba8

[mommyaka]

Huff har en på 13 og en 7....gruer meg til den dagen de flytter ut... joda kommer til å være mammaen dens til jeg dør...men å ikke ha ", kontroll" på de hjemme lenger.. ikke passe på... ok høre hverdag hvordan ting er etc....

Du er ikke alene he he

[AnonymBruker]

Min eldste er avgangselev på vgs og skal flytte for å studere til høsten. Jeg skjønner det ikke. Den lille gutten som klatret på meg og aldri satt i ro skal flytte.

Anonymkode: 7955c...9f7

[AnonymBruker]

Det var litt tøft når eldstemann flyttet ut, men det ble overraskende fort en uvane. Nå er vi der hvor den mellomste skal flytte hjem igjen etter å ha studert i 2 år. Jeg gruer meg nesten litt. Han er en flott ung mann, men jeg ser at han har fått en del vaner som ikke er helt forenelig med vårt liv. Det blir antagelig en tøffere overgang det, enn når han flyttet ut. 

Anonymkode: c3ccf...fd8

[-Missi-]

Jeg har også en som flytter ut nå i sommer. Jeg gruer meg men samtidig vært skikkelig forberedt på det et par år nå etter han ble 16 begynte jeg fylle livet mitt med litt mer innhold /kurs /trening osv. Jeg flyttet jo ut mye yngre enn han er nå og hadde vært samboer i flere år allerede og fått barn på samme alder han er nå 19. 

Så sånn sett når jeg setter det i kontekst til eget liv så blir det egentlig veldig fint at han får en så fin og trygg overgang, vi har veldig god relasjon, han har trygge rammer osv 

Jeg hadde nok mer noia når han var 16 men det var nok mine egne traumer fra samme alder som kom og pustet meg i bakken. 

Rart blir det, vært mamma hele mitt voksen liv. Men han får den naturlige sunne overgangen det er det jeg fokuserer mest på. At jeg har klart å gi han en så mye bedre barndom og start på voksen livet enn det jeg hadde. 

Kan meget godt hende jeg får en liten knekk i starten når han faktisk har flyttet men foreløpig tenker jeg at dette er jo sunt, riktig og kjempe bra og sånn det skal være. Å flytte for å gå skole ikke flytte fordi det er farlig å bo hjemme slik det var for meg. Hjelper og at jeg de siste 6 årene har gått i traume terapi. God timing sånn sett er vell så rusta som jeg kan få blitt 🤞❤️☺️ 

[AnonymBruker]

I feel you, sister 🫶

Jeg har en bonus på 20 og en biologisk på 19, begge flytter til høsten. Den ene flytter på Folkehøgskole og den andre i bokollektiv med kompis. Jeg grugleder meg til deg flytter ut. Det er to gutter, og jeg er redd det blir minimalt med kontakt, særlig med eldstemann som flytter sammen med kompis. Det blir nok ikke lett. Heldigvis ser jeg enormt fram til å vaske ned leiligheten, få bedre plass og slippe å rydde etter og masse på de. Så prøver å fokusere på det positive 💫

Anonymkode: 185c8...d24

[Nordlending1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Våre barn er nå myndige. 
eldste har flyttet ut. 
synes det er vanskelig å ikke ha kontroll mer. Livet de siste 20 årene har handlet om barna og familien. Det er vanskelig at de nå skal ha sine egne liv, møte motstand og stå i livet selv uten mammas fallskjerm. Helst skulle de ha vært hjemme og spilt brettspill og spist godteri 😅 nå er de ute å kjører bil og jeg tenker på alt som kan gå galt. 
Ja jeg vet normalt osv. ikke det. Men er likevel vanskelig 

Anonymkode: d2818...ba8

Det er nå man får igjen for oppdragelse, og alt man har gjort for de. Og det er helt fantastisk. Men helt jævlig først, skummelt.. men det blir veldig raskt bedre. 
veldig mange flytter ut når de er 16 år, så å få holde på ungene til de er 18 er veldig fint, og det får de nok mye igjen for.. verre med 16 åringer som enda er umodne og skal ha såpass frie tøyler, blir fort litt surr av det. Jeg flyttet hjemmefra som 15 åring og det er langt verre, foreldre påvirker i liten grad, så man er heldig om ungene havner med bra folk og miljø da.

[Nordlending1]

Og vær glad de flytter ut som 18 åringer. Mange blir boende hjemme lenge , og det er ikke helt sunt det heller.. vær glad «ungen» er klar for verden😊

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett barn, og da hen flyttet ut, ble det så klart litt tomt i leiligheten, men det var også litt godt å kjenne på friheten som jeg fikk tilbake da hen flyttet.

Å kunne gjøre hva jeg ville når jeg ville, var utrolig godt. Det var også veldig fint å få besøk eller dra på besøk til hen, og vi har møttes minimum annenhver måned siden hen flyttet. 

 

Anonymkode: 8fdab...5aa

[AnonymBruker]

Nordlending1 skrev (44 minutter siden):

Og vær glad de flytter ut som 18 åringer. Mange blir boende hjemme lenge , og det er ikke helt sunt det heller.. vær glad «ungen» er klar for verden😊

Yngste på 18 skal ikke flytte ut enda. 
20 åringen flyttet ut for noen mnd siden. 
Men flyttet egentlig da han var 17, bodde på hybel i 2 år for å være lærling. Flyttet hjem igjen etter endt fagbrev, og bodde hjemme til nå nettopp. Gledet meg til han kom hjem så vi ble samlet igjen alle sammen, så gikk det bare et halvår så flyttet han. Han har egentlig klart seg siden han var 17,5 år. Men på hybel var han jo hjemme hver helg. Har gjort mye riktig og greit nok det. Men 18 åringen har hatt mer utfordringer og håper han bor hjemme til han er 20 minst. 

Anonymkode: d2818...ba8