Sæddonasjon

[HjelpJegrISammeSit]

Til dere unge friske menn som vurderer å donere sæd "for å gjøre noe godt her i verden". - VENT!

Det er en utrolig fin ting å gjøre for andre, men tenk deg nøye om. Min største oppfordring er VENT TIL DU HAR FÅTT EGNE BARN!

Jeg er sammen med en som tidligere har donert, og det er skikkelig skremmende. Jeg tror mange gjør dette når de er unge og single uten å tenke over fremtidige konsekvenser for seg selv, fremtidig partner og fremtidige barn. Ta denne avgjørelsen sammen med familien din i fremtiden.

Jeg er helt enig i at han som donerte aldri vil bli "pappa", han har heller ingen juridiske plikter ovenfor barna. Men i Norge er ikke anonym sæddonasjon lov og alle som velger å donere må godta at barn tar kontakt fra de er fylt 15 år. (https://bioteknologiradet.no/temaer/assistert-befruktning/regelverk/). Det er veldig bra at regelverket stadfester at du som donor ikke har juridiske plikter ovenfor barna, men klarer du å avvise en 15 år gammel gutt som likner deg en prikk og som har fakter som du også har? Klarer din fremtidige partner å ikke se på dette barnet som ditt?

Jeg tror hvertfall ikke jeg hadde klart å avvise denne personen. Jeg tror også at jeg hadde vært nysgjerrig på deres liv. Det er hvertfall meg, også kan det være andre som ikke tror det, det er jo isåfall fint at dere er såpass sikre og trygge i det. (Skriver hun fordi det relaterer mest til meg) Se for deg at du møter en person som du ønsker å dele livet ditt med, husk at hun ikke har vært med på å ta dette valget. Hvis hun ønsker å være sammen med deg så er dette en baggasje hun "må" godta. Det kan være vanskelig å svelge, selvom årsaken til handlingen er utelukkende fin.

 

Tenk over følgende: 

1) Hadde du likt å møte en dame som hadde donert eggene sine?

2) Selvom ikke du ser på disse barna som dine, så kan de være vokst opp som enebarn med en alenemor (ikke noe galt i det), men på den måte glede seg skikkelig til den dagen de kommer noe som helst i nærheten av å ha en farsfigur. Nettopp fordi du er den eneste farsfiguren som finnes, ikke fordi dere har hatt et forhold.

3) Din fremtidige partner signerer ikke et samtykke, hun må godta at dette er fremtiden for seg og sine egne barn.

4) Disse barna får vite ditt personnummer og navn, samt alt som ligger om deg på nett. Har du tenkt over hva en sjalu/sint/frustrert 15 åring kan finne på med dine opplysninger? Kanskje et overdrevet spørsmål i all den tid de fleste mennesker er gode mennesker. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/id-tyveri/identitetstyveri--hva-trenger-id-tyven-og-hvordan-beskytter-du-deg---/, men uansett greit å ha tenkt gjennom hva man faktisk sier ja til.

5) Din fremtidige partner må leve med en usikkerhet som hen ikke godkjente selv. Ønsker du å påtvinge noen at de må synes dette er greit for å være sammen med deg?

6) Hva føler du rundt om du selv ikke kan få barn, fordi hun du møtte selv har problemer med sine egg, er du villig til å adoptere. Hvordan føles det å vite at man har biologiske barn andre steder, også består ikke egen kjernefamilie av biologiske barn?

7) Hva om du og din fremtidige partner får et barn med funkjsonshemninger. Hvordan blir det da når andre barn, vokst opp i andre familier, tar kontakt? Vil barna som resultat av din donasjon kanskje være mer interresante enn du ser for deg nå?

8 ) Norge er et lite land, sannsynligheten er kanskje liten, men den er der. (https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/forsker-advarer-en-utfordring-vi-bare-ser-begynnelsen-pa/17671619/) Dine barn får ikke vite om utfallet av dine donasjoner, med mindre noen tar kontakt i fremtiden, men de kan ha biologiske halvsøsken. Hva om disse barna møtes i fremtiden, studerer sammen, møtes i Forsvaret, på folkehøyskole eller andre steder. Hvordan håndterer du dette? 

9) I 20-30 årene er det mange prosesser i kroppen som endrer seg. Er det lurt å ta et så stort valg i livet når man er singel i 20/30-årene. Eller kan man vente til man er 40, bare for å være sikker på at man fremdeles har de samme tankene rundt eget biologisk materiale?

10) Spør deg selv hvorfor du holder det hemmelig for venner og familie, er det fordi det er noe i deg som tenker at det ville vært litt rart om mamma visste det? Isåfall synes jeg du skal diskutere dette nettopp med din mor! 

11) Er du forberedt på å si det tidlig i en datingfase slik at hun vet hva hun "godtar" av baggasje før dere tar neste steg? Det er verre om hun finner det ut senere.

 

 

GJØR REASERCH, DET ER EN STOR BESLUTNING, SNAKK MED FOLK FØR DU GJØR DET!

Det er en fantastisk fin ting å ville hjelpe noen med å få barn. Og ingen skal skamme seg for at de selv bruker donert cellemateriale for å oppfylle drømmen om egne barn. Så derfor sier jeg det igjen, det er supert å donere, men VENT til du har møtt personen du vil dele livet ditt med og vent til dere har fått barn. Det er hvertfall skikkelig mange følelser og tanker involvert hos meg som forsøker mitt beste for å tenke at disse barna ikke er hans, men barnebildene av han og de er kanskje like.

Endret 30. april av HjelpJegrISammeSit