Når barna involveres i de voksnes problem..

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt med min eks, som har et sinneproblem. I ettertid sier han stygge ting om meg foran barna som barna så forteller meg, feks kaller meg hore om jeg drar på en bursdagsfeiring på byen. Har forsøkt å snakke med min eks, men han fnyser av meg og legger på røret. Han forsøker også å sette barna og meg opp mot hverandre. Barna havner til stadighet i en lojalitetskonflikt. Han kan feks via sønnen si at han ikke må fortelle meg om at søstra skal opptre, han blir sint om jeg kommer, da vil ikke han komme osv. Når jeg sier til min sønn at jeg selvfølgelig vil komme å se min datter opptre-  blir min sønn sint på meg- fordi han blir redd for sin fars reaksjon på at jeg vet og at jeg kommer..

Flere som har opplevd noe slikt? Føler at uansett hva jeg gjør, så er han et hestehode foran og lar seg ikke stoppe. Har forsøkt alle mulige instanser uten at det hjelper..

 

 

 

Anonymkode: 9cb53...c4a

[AnonymBruker]

Be om å få egen info fra skole osv. Du må gjøre det du kan for å unngå at barna havner i lojalitetskonflikt. Det er dessverre lite å få gjort med farens oppførsel. 

Anonymkode: 9f952...bec

[AnonymBruker]

Jeg har en eks som pratet mye drit om meg til barnet vårt etter at det ble slutt. Han meldte meg til barnevernet som hevn, de henla saken, men barnet vårt klarte å si fra til bv at hun virkelig ble lei seg hver gang pappa pratet slemt om mamma. Det tok de virkelig alvorlig, og han sluttet med å si negative ting om meg foran barnet etter det.

Så ja, barnevernet har mulighet til å gjøre noe med fars oppførsel. Begynne med de.

Anonymkode: 28b6b...440

[AnonymBruker]

Hvis du finner ut gjennom barna at far kaller noen hore, må du snakke med dem om det. Tror de at det er hyggelig å bli kalt det? Vis til bra mennesker dere kjenner og spør om de tror den og den snakker sånn om andre? Poenget bør ikke være at du er angrepet, men at all oppdragelse nå er havnet hos deg.

Når det gjelder at du får beskjed om opptredener gjennom barna så er dette uakseptabelt. Skolen skal sende deg info også, hvis de ikke gjør det bør de få beskjed om at noe glipper. 
 

I tilleggville jeg ha fått familievernkontoret til å kalle inn far slik at dere kan snakke om disse tingene der. Du trenger å få ting loggført i tilfelle han får det for seg at han skal ha 100% samvær.

Anonymkode: 5c804...463

[AnonymBruker]

Ja, jeg har opplevd dette, da min barn var små. Godt dokumentert både via rapporter fra offentlig instanser og andre som ringte meg å informere hva han sa om meg. Han brukte begge som sine "voksne " allierte. Resultat er dessverre at i dag har min eldste, voksne sønn tatt fullstendig avstand fra meg og hele min familie. Min yngste vil at alle skal være venner og vi har et veldig tett forhold. Utrulig sårt for oss alle. ( uttatt for far, regner jeg med)

Anonymkode: 25682...fbf

[AnonymBruker]

Ja

Eksen driver på fortsatt, 6 år etter bruddet selv om han har fått ny dame og alt. Kan kjøre forbi huset der jeg bor og bryte ut med utsagn som: «der bor den helvetes hora som ødela livet mitt» mens barna sitter på i bilen og hører på. Han har lagt ned forbud om å snakke om meg i alle settinger. Nevner barna noe om meg eller mitt liv, blir han sort i blikket. Barna er heldigvis blitt så store nå (22 og 19), så de sier fra at det ikke er greit. Men til dags dato klarer han fortsatt ikke det. Jeg har snakket med barna om det og bedt de ignorere faren og hans nedsnakking om meg. De forstår at faren er bitter, men synes samtidig det er sårt. For vi kan ikke aldri samles i samme rom og lurer på hvordan det blir viss vi blir besteforeldre eller barna våre skal gifte seg eller lignende. Jeg har gitt opp fyren, han ødelegger bare for seg selv. Han snakker stygt om meg til alle og gjør det nok fortsatt, så mitt nettverk (som vi hadde sammen før bruddet) er borte. De har hørt på han og hans side av alt. Det har jeg også gitt opp og skapt mitt eget nettverk.

Tipper det er verre når barna er små og ikke forstår hva som kan ligge bak faren eller moren sin oppførsel. Men som noen tipset ovenfor her, barnevernet kan være en løsning. 
Hos oss prøvde FVK, min familie og andre å få han til å slutte med drittpreiket om meg foran barna, men det gikk ikke inn. For ingenting går inn på denne fyren, ganske så sta og bestemt og ustabil i humør. 
Håpet er at med tid og stunder vil dette roe seg, men har dessverre mine tvil.

Snakk med barna, si at ting er vanskelig mellom mor og far og det er noe som barna ikke har noe med. Dette skal vi voksne prøve å få orden på. Snakk med FVK, skole og barnehage. De bør vite at det er konflikt mellom dere (de har taushetsplikt) slik at de kan ta hensyn til det mtp informasjon o.a. Det gjorde jeg, fortalte at det var ikke lett hjemme etter bruddet og at samarbeidet mellom oss foreldre var vanskelig.

Og evt ta kontakt med barnevernet. Si at barna bor i et miljø som er skadelig psykisk mtp hva faren gjør og sier. De har nok erfaring med sånt. Jeg vurderte det, en tid da han truet med selvmord. Sa at BV ble kontaktet viss han ikke skjerpet seg. Barna var så store (16 og 13) og han skjønte at BV ville høre på dem. Så da sluttet han med det. 

Anonymkode: 24ea8...f87

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Ja, jeg hadde fått informasjon om min datters opptreden, men min eks håpet at jeg ikke hadde fått det med meg- og ba da vår sønn om å ikke minne meg på det. Jeg hadde fått det med meg og sa til min sønn at jeg ønsket å dra, og han fortalte da at far også skulle ivei, men at hans far ville bli sint osv om han så meg der- så sønnen ba meg om å la være å dra.. 

Jeg skal forsøke fvk i første omgang. BV har ikke hjulpet meg tidligere- de tok fars parti.  Far hadde da kommet meg i forkjøpet med attest fra behandler som bagatelliserer hans atferd, mens han stilte spm om min omsorgsevne (da jeg i ettertid tok opp dette med min eks i en god periode, innrømmet han at han ikke mener det, og la skylda på behandleren- mente behandleren ikke hadde trengt å skrive dette- men min eks hadde jo fått det til gjennomlesing og godkjent det før det ble sendt. Da skyldte han på at han var så sliten- og spurte meg hvor langt jeg hadde tenkt å dra det før han tok sitt eget liv).. Virket som BV slukte informasjonen fra behandleren rått, og tok fars parti. Skal ikke være enkelt dette altså! 
 

Det føles som han bruker barna, familie og folk rundt seg som flyvende aper, og null kontakt er vanskelig da vi har barn sammen. 
 

HI

Anonymkode: 9cb53...c4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg gjorde det slutt med min eks, som har et sinneproblem. I ettertid sier han stygge ting om meg foran barna som barna så forteller meg, feks kaller meg hore om jeg drar på en bursdagsfeiring på byen. Har forsøkt å snakke med min eks, men han fnyser av meg og legger på røret. Han forsøker også å sette barna og meg opp mot hverandre. Barna havner til stadighet i en lojalitetskonflikt. Han kan feks via sønnen si at han ikke må fortelle meg om at søstra skal opptre, han blir sint om jeg kommer, da vil ikke han komme osv. Når jeg sier til min sønn at jeg selvfølgelig vil komme å se min datter opptre-  blir min sønn sint på meg- fordi han blir redd for sin fars reaksjon på at jeg vet og at jeg kommer..

Flere som har opplevd noe slikt? Føler at uansett hva jeg gjør, så er han et hestehode foran og lar seg ikke stoppe. Har forsøkt alle mulige instanser uten at det hjelper..

 

 

 

Anonymkode: 9cb53...c4a

Meld ifra til barnevernet

Anonymkode: 9b86f...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Meld ifra til barnevernet

Anonymkode: 9b86f...fce

FVK har diskutert saken min anonymt med BV, og fått til svar at det ikke var ille nok når jeg er en stabil omsorgsperson.. 

Anonymkode: 9cb53...c4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg gjorde det slutt med min eks, som har et sinneproblem. I ettertid sier han stygge ting om meg foran barna som barna så forteller meg, feks kaller meg hore om jeg drar på en bursdagsfeiring på byen. Har forsøkt å snakke med min eks, men han fnyser av meg og legger på røret. Han forsøker også å sette barna og meg opp mot hverandre. Barna havner til stadighet i en lojalitetskonflikt. Han kan feks via sønnen si at han ikke må fortelle meg om at søstra skal opptre, han blir sint om jeg kommer, da vil ikke han komme osv. Når jeg sier til min sønn at jeg selvfølgelig vil komme å se min datter opptre-  blir min sønn sint på meg- fordi han blir redd for sin fars reaksjon på at jeg vet og at jeg kommer..

Flere som har opplevd noe slikt? Føler at uansett hva jeg gjør, så er han et hestehode foran og lar seg ikke stoppe. Har forsøkt alle mulige instanser uten at det hjelper..

 

 

 

Anonymkode: 9cb53...c4a

Min mor er sånn. Det var tøft som barn, men den dag i dag så har jeg ingen kontakt med henne. Pappa og henne er fortsatt gift, ellers så hadde jeg hatt kontakt med han. Poenget mitt er at.. barn skjønner og de kommer til å bli veldig glad i den trygge, stabile gode personen i deres liv ♥️ 

Anonymkode: 7bd7d...efa

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette, og oppdaga det dessverre ikke før det hadde gått for lang tid. Barna ble manipulert mot meg og til slutt mistet jeg barna mine fordi de var så hjernevasket av far at de nektet å bo hos meg. Her ville jeg kastet advokater på saken og krevd en oppryddning før det er for seint. 

Anonymkode: a7018...ade

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Min mor er sånn. Det var tøft som barn, men den dag i dag så har jeg ingen kontakt med henne. Pappa og henne er fortsatt gift, ellers så hadde jeg hatt kontakt med han. Poenget mitt er at.. barn skjønner og de kommer til å bli veldig glad i den trygge, stabile gode personen i deres liv ♥️ 

Anonymkode: 7bd7d...efa

Tusen takk for gode ord! Ja, det er dette jeg også har tenkt, men føler nå at ett av barna har tatt fars side. Jeg fikk av barnet beskjed om det mente jeg var psykisk syk sålenge jeg ikke framviste attest på at jeg er frisk..

HI

Anonymkode: 9cb53...c4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har opplevd dette, og oppdaga det dessverre ikke før det hadde gått for lang tid. Barna ble manipulert mot meg og til slutt mistet jeg barna mine fordi de var så hjernevasket av far at de nektet å bo hos meg. Her ville jeg kastet advokater på saken og krevd en oppryddning før det er for seint. 

Anonymkode: a7018...ade

Så trist! Ja, jeg skulle kanskje satt advokat på saken, men det koster penger- og jeg tror det barnet som har tatt parti med sin far hadde syntes enda mer synd på sin far, ment at det bekreftet at jeg er psykisk syk- da han ser på meg som slem som forsøker å gjøre livet fælt for faren.. 

HI

Anonymkode: 9cb53...c4a

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært skilt?

Min ekskone har snakket stygt om meg ved flere anledninger foran barna. Dette var blant tingene vi lovet hverandre å ikke gjøre. Jeg mistenkte det likevel utifra ting barna sa til meg - de sladret aldri om ting hun sa, men brukte ord og uttrykk jeg forstod ikke var deres egne. Ved et par anledninger da jeg ringte min sønn rev hun telefonen ut av hånden hans og skrek til meg, så jeg visste jo han var til stede.

Åtte år har gått siden bruddet og selv om relasjonen mellom oss ikke er positiv, er den relativt konfliktfri. Vi kommuniserer via e-post og ganske sjelden. Barna er store nok til at ting tas med den direkte (eldste flytter snart ut).

Jeg er gift på ny (vi traff hverandre mens jeg var separert, en stor del av min eks’ sinne kommer av dette), hun har ny kjæreste (av og på samboer tror jeg).

Barna har tatt vekselvis ulike parti. De er mest hos mor og har naturlig nok mest dialog med henne og mest lojalitet der. Men de krangler også mye med mor, og da vil de snakke med meg.

Så lenge grunnmuren er der, så kommer barna tilbake. Og de liker ikke konflikt, så det mest strategiske er å være den som er minst konfliktdrivende. Det betyr ofte å heller ikke være den som tar ting til «neste nivå», med FVK, advokater, BV m.m. Selv om jeg forstår at der er frustrerende. 

Anonymkode: 7b8ab...2ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvor lenge har dere vært skilt?

Min ekskone har snakket stygt om meg ved flere anledninger foran barna. Dette var blant tingene vi lovet hverandre å ikke gjøre. Jeg mistenkte det likevel utifra ting barna sa til meg - de sladret aldri om ting hun sa, men brukte ord og uttrykk jeg forstod ikke var deres egne. Ved et par anledninger da jeg ringte min sønn rev hun telefonen ut av hånden hans og skrek til meg, så jeg visste jo han var til stede.

Åtte år har gått siden bruddet og selv om relasjonen mellom oss ikke er positiv, er den relativt konfliktfri. Vi kommuniserer via e-post og ganske sjelden. Barna er store nok til at ting tas med den direkte (eldste flytter snart ut).

Jeg er gift på ny (vi traff hverandre mens jeg var separert, en stor del av min eks’ sinne kommer av dette), hun har ny kjæreste (av og på samboer tror jeg).

Barna har tatt vekselvis ulike parti. De er mest hos mor og har naturlig nok mest dialog med henne og mest lojalitet der. Men de krangler også mye med mor, og da vil de snakke med meg.

Så lenge grunnmuren er der, så kommer barna tilbake. Og de liker ikke konflikt, så det mest strategiske er å være den som er minst konfliktdrivende. Det betyr ofte å heller ikke være den som tar ting til «neste nivå», med FVK, advokater, BV m.m. Selv om jeg forstår at der er frustrerende. 

Anonymkode: 7b8ab...2ee

Det er fire år siden han flyttet ut, men under et år siden jeg gjorde det klart for ham at det ikke ville bli oss igjen noen gang.  Ja, jeg tenker også at jeg på en måte vlir en konfliktdriver når jeg oppsøker BV/ fvk- for da gråter han gjerne foran barna, legger det fram for de at jeg sårer han, vil ta barna fra han osv.. så  synes barna synd på han og blir sint på meg.. På den andre side er det ikke greit slik det er nå- og jeg håper utenforstående ka hjelpe meg å få han til å forstå at det han gjør går utover barna.. mest sannsynlig forgjeves- men jeg har det i allefall dokumetert da- i tilfelle det skulle bli noe mer.. Og det går veldig inn på både barna og meg når barna blir brukt mot meg- vi kan rett og slett ikke ha det slik!

HI

Anonymkode: 9cb53...c4a

[AnonymBruker]

Dette er gift og kalles parentifisering.det som skjer er at barnet begynner å åasse på faren sine følelser, også overfor deg. Han blir en mekler og en trøster for far, og en korrigerer av deg. Stakkars gutt.

Anonymkode: 2da65...b83