Melde til barnevernet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har en familie i nær krets hvor jeg seriøst har vurdert å melde til barnevernet. Grunnen er at mor kjefter og smeller på barna etter noter for småting, selv når jeg som utenforstående er til stede. Det ene barnet klenger, mor roper og setter barnet hardt ned på en stol «nå sitter du i ro!» Mor kan også gjøre stor forskjell på barna, som typ å gi den minste et fullt glass saft, og den største kun et halvt. Uten grunn. Mor kan avvise den eldste om hen er klengete, og si «gå bort!» «Ikke heng på meg, gå bort sa jeg!» Og så går det 3 sekunder, minsten kommer på samme måte, og får kos og trøst mens eldste ser på… De er begge under 10… Altså, hva faen? Jeg er ikke pedagog eller sosialarbeider, men utdannet innen økonomi, men selv jeg ser jo at dette er ikke ok. Hva gjør det med et barnesinn å bli avvist slik av mor foran andre, og oppleve at småsøskenet som er 2-3 år yngre får trøst og kos? Dette kan da neppe være bra? Jeg tenker virkelig på hva hun sier og gjør alene.. Våger ikke si noe, da blir jeg kjeppjaget derfra for hun tåler ingenting. Barnets far er en dott som lar henne bestemme, og følger hennes pipe. Men jeg får vondt i meg, synes synd på begge barna, og spesielt eldste som sitter med tårer og undertrykker gråten når mor herjer… Hva gjør man? Vil barnevernet ta dette seriøst eller vil jeg sløse med ressursene deres? 

Anonymkode: 982fa...3fb

Jeg er oppvokst med en sånn forelder og alt jeg kan si er at jeg ønsker noen sto mer opp for meg da jeg var liten. Jeg ble meldt inn, men uheldigvis tok ikke BV situasjonen nok på alvor som har ført til diverse skader på meg nå som voksen. Jeg håper BV har utviklet seg og jobber annerledes nå enn da. Mitt råd er uten tvil, meld det inn!! Gjerne flere ganger hvis det ikke skjer noe handling. 

Anonymkode: 643e9...3f0

[AnonymBruker]

Som voksen må du si fra til henne. 
mens barna ikke er der. Hvorfor hun forskjellsbehandler de, hun vil nekte for det det nok ikke selv. Da kan du komme med eksempler. 
når en forelder ikke tåler at barnet henger på de virker det som hun er svært sliten. Hvordan er hun ellers? Helse? Jobb? 
mer hun alene med barna? Å melde til Bv kan gjøre mor enda mer stresset, og situasjonen kan eskalere. Hadde ikke meldt til Bv men vært voksen til å snakke med henne selv. 

Anonymkode: 409bc...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det høres ikke bra ut. Kan samtidig love at å bli tatt bort fra mor og far vil være et mye større traume enn det du beskriver. 
har etter hvert sett alt for mye av hvordan barnevernet ødelegger barn langt mer enn hva halvdårlige foreldre gjør..! 

Anonymkode: b47a9...820

Slutt å tull 

Anonymkode: dadbe...1c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Som voksen må du si fra til henne. 
mens barna ikke er der. Hvorfor hun forskjellsbehandler de, hun vil nekte for det det nok ikke selv. Da kan du komme med eksempler. 
når en forelder ikke tåler at barnet henger på de virker det som hun er svært sliten. Hvordan er hun ellers? Helse? Jobb? 
mer hun alene med barna? Å melde til Bv kan gjøre mor enda mer stresset, og situasjonen kan eskalere. Hadde ikke meldt til Bv men vært voksen til å snakke med henne selv. 

Anonymkode: 409bc...c05

Eh hun tåler at det ene henger på henne men ikke det andre, slutt å unnskylde

Anonymkode: dadbe...1c2

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2026 den 20.13):

Jeg har en familie i nær krets hvor jeg seriøst har vurdert å melde til barnevernet. Grunnen er at mor kjefter og smeller på barna etter noter for småting, selv når jeg som utenforstående er til stede. Det ene barnet klenger, mor roper og setter barnet hardt ned på en stol «nå sitter du i ro!» Mor kan også gjøre stor forskjell på barna, som typ å gi den minste et fullt glass saft, og den største kun et halvt. Uten grunn. Mor kan avvise den eldste om hen er klengete, og si «gå bort!» «Ikke heng på meg, gå bort sa jeg!» Og så går det 3 sekunder, minsten kommer på samme måte, og får kos og trøst mens eldste ser på… De er begge under 10… Altså, hva faen? Jeg er ikke pedagog eller sosialarbeider, men utdannet innen økonomi, men selv jeg ser jo at dette er ikke ok. Hva gjør det med et barnesinn å bli avvist slik av mor foran andre, og oppleve at småsøskenet som er 2-3 år yngre får trøst og kos? Dette kan da neppe være bra? Jeg tenker virkelig på hva hun sier og gjør alene.. Våger ikke si noe, da blir jeg kjeppjaget derfra for hun tåler ingenting. Barnets far er en dott som lar henne bestemme, og følger hennes pipe. Men jeg får vondt i meg, synes synd på begge barna, og spesielt eldste som sitter med tårer og undertrykker gråten når mor herjer… Hva gjør man? Vil barnevernet ta dette seriøst eller vil jeg sløse med ressursene deres? 

Anonymkode: 982fa...3fb

Er du bekymret, så melder du. Enkelt og greit

[AnonymBruker]

Da burde du melde mange barnehageansatte også, dette har jeg sett mye av etter å ha jobbet som vikar i barnehage. 

Anonymkode: b535e...b4c

[AnonymBruker]

Enig i at det ikke høres bra ut, men det er likevel ikke omsorgssvikt. Selv om det er ugreit. 
 

Hva med å ta en prat med mammaen på tomannshånd? Uten å dømme, med åpent sinn. Kanskje hun sliter med ting. Kanskje hun er utslitt og hadde trengt litt avlasting innimellom. Hva med å prøve stille opp for dem innimellom i stedet? Ta med barna på aktiviteter innimellom. Så de ikke går oppå hverandre hele tiden. Alle har godt av en pause innimellom. 

Anonymkode: 769b9...fd5