AnonymBruker Skrevet 27. april #21 Skrevet 27. april AnonymBruker skrev (12 timer siden): Ønsket meg 5. stoppet på 3. jeg holdt på å dø under siste graviditet, og ble tydelig anbefalt å stoppe der pga stor fare for at det samme skjer igjen. er veldig fornøyd med de tre vi har, men jeg kjenner at det er litt bittert at det ikke er et valg vi har kunne ta selv. Og litt bitter at jeg er «dårlig» på å være gravid. Noe jeg har tenkt er verdens mest naturlige ting. Aldri tenkt tanken på at jeg kunne bli syk av det. Skjer jo med andre, men ikke meg… naivt! Så litt bitter ja, men gleder meg også over de tre vi har sammen Anonymkode: db7d9...59d Ikke for å være ufølsom men du er vel ikke dårlig på å være gravid når du har gjort det tre ganger. Anonymkode: c904f...b38 1 1
AnonymBruker Skrevet 27. april #22 Skrevet 27. april AnonymBruker skrev (På 26.4.2026 den 6.01): Men som kanskje ikke har klart å få så mange som dere ønsket , har dere vært sinte og følt på at livet er så urettferdig ? fordi dere ikke får baby nr 5,6 eller 7 eller hvor mange dere nå har ønsket dere. Selv fikk vi aldri mer enn ett , ønsket var 3. Jeg har fokusert på At vi var heldige som i det hele tatt fikk ett barn, for det var ingen selvfølge underveis i prøvingen, har nok innimellom kjent på urettferdighet , men så er det noe med å gå videre og heller være takknemlig for det man har. Anonymkode: ece6d...cee Har 2, ville minimum ha 3, helst 4. Men er glad for de jeg har fått, og føler ingen urettferdighet. Anonymkode: 65867...e34 1
AnonymBruker Skrevet 27. april #23 Skrevet 27. april Jeg ønsket meg 3 barn, men måtte stoppe etter 2 da jeg fikk fødselsdepresjon etter begge fødselen, og ikke turte å risikere å få det en tredje gang. Nå er barna større, og jeg kommer vel alltid til å føle at jeg «mangler» ett barn, men jeg er evig takknemlig for to friske, fine barn og at jeg kom meg gjennom begge fødselsdepresjonene med livet i behold. Anonymkode: 55c6f...976 2 1
AnonymBruker Skrevet 27. april #24 Skrevet 27. april AnonymBruker skrev (8 timer siden): Ikke for å være ufølsom men du er vel ikke dårlig på å være gravid når du har gjort det tre ganger. Anonymkode: c904f...b38 Dårlig å være gravid i betydning av at kroppen ble syk av det. Store deler av første og siste svangerskap ble tilbragt innlagt på sykehus for nøye overvåking. Siste gangen fikk jeg multiorgansvikt pga presset graviditeten la på kroppen min. ja, har gjort det 3 ganger, men det var ikke bra for kroppen min. Anonymkode: db7d9...59d 3
AnonymBruker Skrevet 27. april #25 Skrevet 27. april AnonymBruker skrev (2 timer siden): Dårlig å være gravid i betydning av at kroppen ble syk av det. Store deler av første og siste svangerskap ble tilbragt innlagt på sykehus for nøye overvåking. Siste gangen fikk jeg multiorgansvikt pga presset graviditeten la på kroppen min. ja, har gjort det 3 ganger, men det var ikke bra for kroppen min. Anonymkode: db7d9...59d ja hvis jeg var deg ville jeg ha klappet meg selv på skulderen for den innsatsen! Anonymkode: c904f...b38 1
AnonymBruker Skrevet 28. april #26 Skrevet 28. april AnonymBruker skrev (På 26.4.2026 den 6.01): Men som kanskje ikke har klart å få så mange som dere ønsket , har dere vært sinte og følt på at livet er så urettferdig ? fordi dere ikke får baby nr 5,6 eller 7 eller hvor mange dere nå har ønsket dere. Selv fikk vi aldri mer enn ett , ønsket var 3. Jeg har fokusert på At vi var heldige som i det hele tatt fikk ett barn, for det var ingen selvfølge underveis i prøvingen, har nok innimellom kjent på urettferdighet , men så er det noe med å gå videre og heller være takknemlig for det man har. Anonymkode: ece6d...cee Kunne glatt hatt 5 småbarn. Men bare vent til tenåringstiden. Det er den mest krevende delen av å være foreldre. Glad jeg bare hadde to Anonymkode: 11314...92b 1
AnonymBruker Skrevet 28. april #27 Skrevet 28. april Nei, aldri vært sint eller lei meg. Det er ikke urettferdig at jeg har to barn, det er veldig veldig heldig. Skulle absolutt gjerne hatt en tredje, men kan da ikke være sint på det, like kontrafaktisk kunne jeg jo vært barnløs. Anonymkode: 2da76...973 1 1
AnonymBruker Skrevet 29. april #28 Skrevet 29. april Jeg leste om ei som synes det var så urettferdig og var så lei motgang og da snakker vi om barn nummer 6 eller 7, jeg skjønner det er kjipt å ikke få det benet men klarer likevel ikke helt å se at det er urettferdig når du faktisk har fått så mange barn 🤷♀️ Anonymkode: ece6d...cee 1
MarianneE Skrevet 29. april #29 Skrevet 29. april (endret) AnonymBruker skrev (På 26.4.2026 den 6.01): Men som kanskje ikke har klart å få så mange som dere ønsket , har dere vært sinte og følt på at livet er så urettferdig ? fordi dere ikke får baby nr 5,6 eller 7 eller hvor mange dere nå har ønsket dere. Sint og følt på urettferdighet er veldig voldsom ordbruk. Jeg hadde ikke noe klart tall på hvor mange barn jeg ville ha, selv har jeg 2 1/2 søsken og Mannen har et søsken. Vi fikk et barn. Vi er ingen god match for å reprodusere og det tok flere år å bli gravid. Ungen ble født 2 måneder før termin med katastrofesnitt da det stod om livet til oss begge. Mannen var ganske tydelig etterpå at dette tok han ikke sjans på igjen og om jeg ville ha flere barn måtte det bli med noen andre. Jeg brukte noen år på å 100% akseptere det og det vil alltid være litt sårt at Ungen ikke har søsken noe hun og alltid har ønsket seg. Også skal vi være veldig heldig som har det ene barnet. Det er ingen selvfølge. Nå er vi der at om et par år kan vi vente på barnebarn og da håper jeg at ihvertfall det kommer flere der. Endret 29. april av MarianneE 1 1
AnonymBruker Skrevet 19. juli #30 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (På 28.4.2026 den 2.42): Kunne glatt hatt 5 småbarn. Men bare vent til tenåringstiden. Det er den mest krevende delen av å være foreldre. Glad jeg bare hadde to Anonymkode: 11314...92b Tenåringstiden har vært den letteste. Anonymkode: d9372...5f5 1 2
AnonymBruker Skrevet 19. juli #31 Skrevet 19. juli MarianneE skrev (På 29.4.2026 den 5.24): Jeg hadde ikke noe klart tall på hvor mange barn jeg ville ha, selv har jeg 2 1/2 søsken og Mannen har et søsken. 2 og et halvt søsken, hva skal det bety? Anonymkode: d9372...5f5 1
AnonymBruker Skrevet 19. juli #32 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (17 minutter siden): 2 og et halvt søsken, hva skal det bety? Anonymkode: d9372...5f5 2 halvsøsken antar jeg men ikke meg du svarer. Anonymkode: de783...0c3
MarianneE Skrevet 19. juli #33 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (20 minutter siden): 2 og et halvt søsken, hva skal det bety? Anonymkode: d9372...5f5 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): 2 halvsøsken antar jeg men ikke meg du svarer. Anonymkode: de783...0c3 Har to søsken og 1 halvsøsken. 1 1
AnonymBruker Skrevet 19. juli #34 Skrevet 19. juli MarianneE skrev (7 minutter siden): Har to søsken og 1 halvsøsken. Da heter det 3 søsken, ikke to og et halvt. Anonymkode: d9372...5f5 1 2
AnonymBruker Skrevet 19. juli #35 Skrevet 19. juli Vi er 7 søsken og jeg ønsket meg mange selv. Vi pauset på to da vi holdt på å miste ham rett etter fødsel. Etter hvert besluttet vi oss for å stoppe der. Jeg føler egentlig ingen sorg over at jeg ikke fikk flere barn. Det viste seg at begge ungene har spesielle behov og faren deres er ingen super pappa. Han har behov for forutsigbarhet og takler ikke akutte omveltninger som man har en del av med ene barnet vårt. Å ha to med spesielle behov har jo gjort at jeg har tenkt hva ville det blitt med den neste. Om mannen min hadde klart å delta mer og bidratt mer hadde jeg kanskje kjent mer på savn og sorg over at ting ikke ble som jeg ønsket. Vi har nå voksne unger og det er ikke mer enn ti år siden han selv ble diagnostisert. Det hender seg at tankene streifer rund hva om han hadde fått hjelp da han var yngre, hva om ditt og hva om datt, men jeg er glad for det jeg har og vet at jeg ikke hadde klart flere. Anonymkode: 64e55...0e4
MarianneE Skrevet 19. juli #36 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (43 minutter siden): Da heter det 3 søsken, ikke to og et halvt. Anonymkode: d9372...5f5 Egentlig enig med deg, men "denne halve" er veldig opptatt av at vi "kun" er halvsøsken. Vi har lite kontakt desverre, jeg har strukket ut hånda flere ganger uten nytte. 2
AnonymBruker Skrevet 19. juli #37 Skrevet 19. juli Mitt opprinnelige ønske var 0 (i tenårene)men endte opp med 5. Mannen min ville stoppe på 3,men vi fikk 2 til likevel. Jeg blir syykt lett gravid. Anonymkode: 6a943...176
AnonymBruker Skrevet 19. juli #38 Skrevet 19. juli Vi ønsket oss 5 barn, har 4 der minste er 3 måneder. Men vi mistet 4 ganger mellom uke 8 og 12 før minste endelig kom, så jeg klarer ikke å prøve igjen. Anonymkode: ff541...b88 2
AnonymBruker Skrevet 19. juli #39 Skrevet 19. juli Fikk to med stort mellomrom. Aldri brukt prevansjon. Ønsket mange. Men er glad i dag at det bare ble 2. Krever enormt mye å følge opp. Vi hadde tid i hverdagen pga vi hadde bare 1 smptting om gangen. Er 13 år i mellom Anonymkode: 6323c...487 1
AnonymBruker Skrevet 19. juli #40 Skrevet 19. juli Jeg er først og fremst lei meg for alle barna jeg mistet i svangerskapet før de var levedyktige og er ikke så opptatt av de barna jeg aldri har hatt i magen. Etter at vi omsider fikk et barn som overlevde fødsel, har samboer satt ned foten og nektet å prøve mer. Jeg kjente litt på det i starten, men innser nå at kroppen ikke orker mer, og da er det bedre å fokusere på å ta oss best mulig av det barnet vi allerede har. Anonymkode: 8959a...9a5 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå