Gå til innhold

Dere som har ønsket dere mange barn


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Men som kanskje ikke har klart å få så mange som dere ønsket , har dere vært sinte og følt på at livet er så urettferdig ? fordi dere ikke får baby nr 5,6 eller 7 eller hvor mange dere nå har ønsket dere.

 

Selv fikk vi aldri mer enn ett , ønsket var 3.  Jeg har fokusert på At vi var heldige som i det hele tatt fikk ett barn, for det var ingen selvfølge underveis i prøvingen,  har nok innimellom kjent på urettferdighet , men så er det noe med å gå videre og heller være takknemlig for det man har. 

Anonymkode: ece6d...cee

  • Hjerte 9
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har alltid ønsket meg mange barn- 4-5, men fikk bare 2. ble 100% alene med dem fra yngste lå i magen. 
Savnet etter en a4 familie og flere barn har vært der hele veien, men aldri følt sinne eller bitterhet. 
kanskje mer bare en tristhet som kommer og går med jevne mellomrom. 
Livet mitt ble så langt fra det jeg drømte om, men det er kanskje ensomheten som har tynger mest for meg. Barna er neste voksne nå og jeg har vært 100% alene i alle år. 

Anonymkode: 978c0...114

  • Hjerte 6
AnonymBruker
Skrevet

Mer bitter for jeg satset på feil mann å få barn med. Hadde det vært en annen som jeg ønsket å være med livet ut hadde jeg kunne hatt den kjernefamien jeg ønsket og 4-5 barn. Nå ble det to barn alene i stedet. 

Anonymkode: 90264...b39

  • Hjerte 6
AnonymBruker
Skrevet

Jeg/vi ønsker oss flere barn (to eller tre).

Fødselen med nummer en gikk så til helvete at mannen min, etter 19 år, ennå ikke kan snakke om den.

10 dager på nyfødtintensiv for baby, blodoverføring og 10 dager på barsel på meg. 

Sørget i mange år over barna vi ikke fikk. Mistet i svangerskapet en gang før baby.

Mannen min satt ned foten etter fødsel. 

Ble "oops" gravid noen år senere og mistet igjen. 

Nå klarer jeg å glede meg over den friske og kule ungdommen vi har - og over at jeg kom gjennom en traumatisk fødselsopplevelse uten varige mén. 

Anonymkode: 4491f...e07

  • Hjerte 11
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ønsket meg fire barn, men vi fikk bare ett. Jeg ønsket meg et langbord, liv og røre, og etter hvert masse venner, kjærester osv. Blir faktisk litt på gråten når jeg ser det for meg, det var så veldig ønsket. Noe annet enn den stusselige barndommen jeg selv hadde, der barn ikke skulle høres og jeg alltid var redd hjemme pga fysisk og psykisk vold.

Vi fikk bare ett barn fordi både jeg og baby holdt på å dø i fødsel. Baby var i koma i tre dager og jeg i en dag. I dag har jeg verdens nydeligste unge. Blid, en av de flinkeste i klassen, snill på skolen, men bruker rullestol. Jeg er jo spent på hvordan det blir med kjærester osv etter hvert.

Fikk ikke langbordet jeg ønsket meg, med liv og røre. Fikk rolige stunder i sofaen med en snill, smart og god unge og en mann jeg elsker veldig høyt, og er alt i alt veldig takknemlig for det jeg har fått, selv om livet ikke ble helt som planlagt. 

 

Anonymkode: 15a4e...642

  • Hjerte 23
AnonymBruker
Skrevet

Ønsket meg 3, men traff en mann som hadde en fra før som egentlig ikke hadde behov for flere barn, men gikk med på et barn. Fikk henne da jeg var 29. 

Så jeg ble skilt var jeg 36, så begynte å bli seint. Men heldigvis traff jeg den store kjærligheten og fikk 2 barn til da jeg var 38 og 40. Seint, men som ønsket, jeg fikk 3 barn. 

Anonymkode: 25e8c...068

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har alltid ønsket meg mange barn, fikk fem, og er veldig fornøyd med det.

Anonymkode: 64544...545

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ønsket meg fire, men var ufrivillig barnløs i flere år. Så fikk vi to barn til slutt. Jeg var litt vemodig over å ikke kunne oppleve graviditet, baby og småbarnstid bare en gang til en kortere periode, over at den tiden i livet er over for alltid. Men jeg kjenner meg først og fremst overlykkelig og takknemlig over å ha fått to. 

Anonymkode: f1012...b7e

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har alltid ønsket meg 3–4 barn, pluss gjerne fosterbarn når egne barn ble store. Alltid hatt et stort ønske om en stor familie der det hele tiden skjer mye og er litt småkaos. 
 
Ble alvorlig syk i ung alder, og har fått kroniske plager som gjør at jeg ikke kan få noe av det jeg ønsket meg. Ingen egne barn, og heller ingen fosterbarn pga for lavt funksjonsnivå.

Anonymkode: 06c06...7fc

  • Hjerte 9
AnonymBruker
Skrevet

Ønsket meg 5 barn. Fikk 4 og var gravid med nr.5 da mannen min, og far til alle barna, brått døde. I sjokket og sorgen mistet jeg barnet også. 
Blir verken ny mann eller flere barn for meg. 

Anonymkode: 5c020...2be

  • Hjerte 15
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ønsket meg 4 barn. Men siden det ble samlivsbrudd da nummer 2 var 1 år, så ble det bare to. Jeg endte opp 100% alene med de. Så gikk greit at jeg da bare fikk 2. var først siste årene, da yngste ble 18 år, at jeg virkelig kjente på savnet etter fler.

Anonymkode: 9162a...8be

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men som kanskje ikke har klart å få så mange som dere ønsket , har dere vært sinte og følt på at livet er så urettferdig ? fordi dere ikke får baby nr 5,6 eller 7 eller hvor mange dere nå har ønsket dere.

 

Selv fikk vi aldri mer enn ett , ønsket var 3.  Jeg har fokusert på At vi var heldige som i det hele tatt fikk ett barn, for det var ingen selvfølge underveis i prøvingen,  har nok innimellom kjent på urettferdighet , men så er det noe med å gå videre og heller være takknemlig for det man har. 

Anonymkode: ece6d...cee

Ønsket 3-4, fikk ingen. Det er jo sårt, barn var noe jeg alltid ønsket meg men ikke fikk.

Anonymkode: 7ce29...743

  • Hjerte 8
AnonymBruker
Skrevet

Ønsket meg kanskje 3 og fikk 2.

Det er helt ok, to barn er det perfekte antallet for veldig mange. Ikke for mange og ikke for få. jeg tenker at skal du ha mange barn så må du ha mye overskudd og sette vekk egne ønsker.

Anonymkode: c904f...b38

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Ønsket meg 3, fikk 2. det var greit helt til ett av barna fikk en alvorlig diagnose. Nå er sorgen stor over at vi ikke fikk et 3. barn godt «friskt» søsken til. Har alltid følt at 2 er sårbart, og det viste seg jo at det stemte for vår del.

Anonymkode: b9ea3...43c

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Ønsket 5, fikk 3. Fornøyd med det nå som de begynner å bli store, men tenker jo noen ganger på hvordan det ville vært med 2 til💕

Anonymkode: 2a553...9ff

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Ønsket meg 5. stoppet på 3. jeg holdt på å dø under siste graviditet, og ble tydelig anbefalt å stoppe der pga stor fare for at det samme skjer igjen. 

er veldig fornøyd med de tre vi har, men jeg kjenner at det er litt bittert at det ikke er et valg vi har kunne ta selv. Og litt bitter at jeg er «dårlig» på å være gravid. Noe jeg har tenkt er verdens mest naturlige ting. Aldri tenkt tanken på at jeg kunne bli syk av det. Skjer jo med andre, men ikke meg… naivt! Så litt bitter ja, men gleder meg også over de tre vi har sammen

Anonymkode: db7d9...59d

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

En interessant tråd, som jeg fikk lyst til å svare på selv om jeg er litt "omvendt" her. Jeg har aldri vært spesielt glad i barn, og tenkte før at jeg ikke ønsket barn. Hvertfall max ett. Så endte jeg opp med 3, og jeg elsker det! Skulle gjerne hatt flere, og gjerne ei jente, siden jeg har tre gutter. Men har vært alene med dem siden yngste var to, og har ingen planer om ny mann heller. Så jeg gikk fra å tenke at jeg skulle leve livet uten barn, til å leve et liv der alt dreier seg omkring nettopp barn😄🥰

Anonymkode: 69e1d...b2d

  • Liker 1
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Kjenner mange som har slitt med ufrivillig barnløshet. Tok de mange år å klare å få ett, og måtte gi opp til slutt. 
Kjenner flere som har brukt nesten én million kroner på alt dette.

Vet at flere kjenner på en sorg for å kun ha fått ett. Selv om de selvsagt er sjeleglade for å ha étt friskt barn.

Men har man opplevd flere spontanaborter og dødfødsler så er det nok vanskelig å ikke tenke på hvordan livet kunne ha blitt.

Fertilitet har dessverre ingen rettferdighethetssans. 

Anonymkode: 88fb6...341

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har tre, og kunne gjerne hatt tre til. Det hender jeg føler at det mangler noen, men aldri sur eller bitter for at det "bare" ble de tre. Har prøvd å nyte det vi har. Tenker at jeg er heldig som har de tre. 

Anonymkode: ad65b...05b

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ønsket meg 3 men det ble 2. Jeg er ikke sint fordi det bare ble 2, men jeg er sint på grunn av de tingene som skjedde i livet mitt som gjorde at det blant annet var uaktuelt å få flere barn. 
 

Jeg skulle ønske at livet hadde gått annerledes, men ikke først og fremst fordi jeg hadde sett for meg flere barn.

Anonymkode: aff72...0e4

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...