Blir mange "players" single for alltid?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Veldig rart at du er så bekymret, samtidig som du aldri har spurt kompisen din hva han ønsker.

Anonymkode: 3fda1...b6b

Jeg er ikke "så bekymret", kanskje jeg burde valgt et annet ord. Det er ikke som han har et rusproblem eller noe, selv om det blir en del byturer på han. Jeg ville bare høre andres perspektiver på dette, så det er ingen big deal 😉

Jeg håper bare han kommer til å trive i sitt eget selskap når han er 50+ også, hvis han har samme livsstil da. 

TS

Anonymkode: 21d31...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er ikke "så bekymret", kanskje jeg burde valgt et annet ord. Det er ikke som han har et rusproblem eller noe, selv om det blir en del byturer på han. Jeg ville bare høre andres perspektiver på dette, så det er ingen big deal 😉

Jeg håper bare han kommer til å trive i sitt eget selskap når han er 50+ også, hvis han har samme livsstil da. 

TS

Anonymkode: 21d31...28f

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor du i det hele tatt tenker på det, han er en voksen mann, han vet nok hvordan han vil leve livet sitt.

Anonymkode: 3fda1...b6b

[AnonymBruker]

Kompisen din er sånne menn jeg unngår. Jeg vill aldri ligget eller gått på date med en som har hatt en sånn livsstil. I følge statistikken så øker sjansen for utroskap hvis man har hatt mange sexpartnere, og da spesielt de som lever et sånt liv som du beskriver at han har.

Jeg skjønner at du er bekymret. Med en sånn livsstil så kan man fort utvikle et rusproblem når «byen» er livet, og populariteten uteblir med årene. I tillegg så vil han etter hvert bli en +1 som dere venner inkluderer og tar dere av når han står der alene uten egen familie eller partner. 
 

Det var mine tanker om den typen livsstil. Det viktigste er selvsagt om han er lykkelig.

Anonymkode: 77590...e1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har (endelig) funnet ut at jeg har utrygg tilknytningsstil. Dame 55 år. Singel. Jeg har vært i 3 langvarige forhold og har hatt noen korte forhold også. Det lengste forholdet er med faren til våre 2 barn. Vet ikke om jeg angrer på at vi ikke holdt sammen. Det var jeg som søkte utover og var ikke fornøyd i forholdet. Og mønsteret gjentar seg. Jeg møter ulike menn men med samme oppførsel. De har gjerne unnvikende tilknytningsstil. Og utrygg og unnvikende går ikke spesielt bra i lag. 

Jeg tar meg i å savne tosomheten, men ikke for enhver pris. Tar ingen bare for å "ha noen" det klarer jeg ikke. I ettertid ser jeg at jeg dyttet bort de "snille og greie" fyrene som var interesserte tidligere. Tar meg i å angre på at jeg ikke gav de sjansen. Jeg vil jo bare bli elsket. Men vet jo at først må jeg elske meg selv. Her kommer det utrygge mønsteret tydelig frem. Jeg har valgt kjærester som gjør meg usikker og gir meg tankespinn. Jeg hadde trengt en partner som kommuniserer der jeg blir stille. Altså trenger jeg en tankeleser. Vanskelig å forklare men sånn er det bare. 

Så nå jeg gjør det beste ut av singeltilværelsen, og jeg er vant med å klare alt selv. Trives greit med å bestemme alt fra rydding tv mat osv. Hsr mange venninner å oppleve ting sammen med, og det er jeg veldig glad for.

Jeg vil ha kjæreste for at jeg ønsker det, og ikke fordi jeg trenger det. Det er en viktig forskjell.  Jeg er ikke desperat. Jeg ble spurt av en perifer kollega om jeg hadde noen mann i livet. Jeg sa nei. Da lurte hun på om jeg var for kresen med blunkefjes. Tja, tjo vet ikke. Jeg får avogtil tilbud om "tull og tøys" fra menn/"kjenninger" men det gidder jeg ikke. 

Anonymkode: aba3e...1a6

Dette var som om jeg skulle skrevet det selv.. kjenner at jeg må lese meg opp på dette med tilknytning. 

Anonymkode: 2ad63...6c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette var som om jeg skulle skrevet det selv.. kjenner at jeg må lese meg opp på dette med tilknytning. 

Anonymkode: 2ad63...6c5

Så bra at vi er flere, selv om det er slitsomt å ha det sånn.

-jeg fikk meg flere aha-opplevelser av å lese om de ulike tilknytningsstilene. Når man er ung så tenkte jeg ikke så mye over dette. Men med årene lærer man ett og annet. Tydeligvis lærer jeg ikke å finne en kjæreste som har trygg tilkn.stil. Det er det jeg trenger og ikke minst burde jeg blitt trygg selv. Mener at miljø man har vokst opp i har innvirkning også. Jeg fikk aldri ros og jeg fikk aldri validert følelsene mine som barn. Foreldrene lot meg få masse ansvar som ung. Ansvar jeg ikke burde ha. Det var rotete økonomi, noe krangling, noe drikking.  Dette har helt klart vært med å forme meg. Bare søk info. Mener det fins bøker om dette. 

Anonymkode: aba3e...1a6