Kattehold- nå vs nittitallet

[AnonymBruker]

Man snakker jo ofte om hvor mye barneoppdragelse har endret seg og curlingforeldre og alt det der. Litt i samme ånd lurer jeg på hva i alle dager er det som har skjedd med dagens katter? Drev katteeiere dyreplageri i stor skala før tusenårsskiftet? Eller husker jeg bare feil?

Da jeg vokste opp på nittitallet var det jo veldig vanlig å ha katt, alle var utekatter så vidt jeg kan huske. Når folk dro på hytta for en helg var katten hjemme alene med ekstra mye kattemat og kanskje en nabo som slapp den ut og inn iblant. Nå har folk "barnevakt" for kattene sine, det er en tråd her nå om ei som har en engstelig katt som må passes på og flere på jobb har katter som tilsynelatende har voldsomme følelsesliv og behov. 

Nå kan dette kanskje se ut som en dømmende tråd, men det er virkelig ikke meningen, jeg lurer oppriktig på om man rett og slett ikke behandlet kattene sine skikkelig før? Når man skaffer hund er man jo ganske bevisst på at man har et ansvar for at de skal ha det fint, har det bare tatt lang tid å komme til fornuft med kattene? Eller gikk det greit med nittitallets katter også?

Anonymkode: 29607...4dc

[AnonymBruker]

Standaren økes for alt, og det bør jo skilles på om det gikk greit nok, eller om det var beste praksis. 
Hva som er beste praksis endrer seg med årene pga av kunnskap og samfunnets utvikling, det som f.eks var greit for 50 år siden anser vi ofte ikke som greit mer, hverken mot folk eller dyr. Det har for det meste alltid gått greit nok med de som overlever til å fortelle historien og de som ikke gjorde det - de husker veldig få. 
Så lenge det er mennesker innblandet i dyrehold så vil det alltid være en del dårlig, og en del bra - og mest midt på treet. 
Å huske tilbake til det man fikk med seg som barn pleier skjeldent være noen god fasit, man fikk egentlig med seg ganske lite av det som var skikkelig kjipt og dårlig. Du traff jo ikke alle de som ble druknet og slått ihjel fordi de hadde en adferd som ikke passet nøyaktig inn i hvordan mennesket tenkte de burde være. 

Det har nok utviklet seg til at flere overfører sine følelser til dyrene, i mangel på forståelse for dyrs behov og adferd, men i de fleste tilfeller kommer det dyrene til gode. 

Hadde du gått f.eks kurs med hund på 80 og 90-tallet så tror jeg ikke du hadde tenkt at wow - så bra hundehold, her er det jammen mange kunnskapsrike og empatiske mennesker.

Anonymkode: a83b8...0e7

[AnonymBruker]

Det er ihvertfall blitt mer vanlig å kastrere/sterilisere katter etter som årene har gått. Før 1980-90 var ikke det så vanlig.

Det å ta med katten til dyrlegen var det heller ikke så mange som gjorde, - da var avliving mer vanlig om den ble syk. Markekur var stort sett eneste behandling som ble foretatt.

En katt kan fint klare seg ute om sommeren med fri tilgang på mat og vann + en nabo som ser til den.

Anonymkode: 3655b...639

[AnonymBruker]

Mange katter som led på 90 tallet ja. 

Til langt ut på 80 tallet ble babyer operert uten bedøvelse, fordi babyer ikke kunne føle smerte mente de. 

Bra vi utvikler oss.

Anonymkode: 7da92...0aa

[AnonymBruker]

Katter er like knyttet til eieren sin som hunder. De trenger daglig stell og tilsyn, slik som hunder. Katter som går ute trenger enda mer tilsyn, da de ofte kan komme hjem med skader.

Skal man reise bort, skal katten ha tilsyn minimum én gang i døgnet, sier mattilsynet.

https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/katt/tilsynsveileder-for-katt/tilsyn-med-og-stell-av-katter

Anonymkode: 7da92...0aa

[AnonymBruker]

Vi har hatt katt siden 2008, og vi hadde katt hjemme da jeg var barn. Jeg er født på slutten av 80 tallet. Katten vi hadde hjemme gikk fritt inn og ut, den fikk butikkmat og var sjeldent hos vetrinær. Mine katter i voksen alder har fått mat i henhold til hva vertinæren anbefaler i forhold til vekt, tenner og aktivitetsnivå. De får kvalitetsfor, samt kokt kylling og kokt fisk. De er til årlig kontroll med vaksiner, og vi behandler selvsagt for å forhindre flott og markkur. De har luke så de styrer i store steg hvor de er. Men, reiser vi vekk er de hos mine foreldre. Rett og slett fordi de er veldig sosiale og trenger menneskelig kontakt mer enn 30 minutter om dagen. De synes det er topp når vi kommer hjem fra jobb og skole. Det handler ikke om å «sy puter under potene på de» men å se deres behov. Behovet til pelsbarna er like viktige som menneskebarna. 

Anonymkode: efac0...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Man snakker jo ofte om hvor mye barneoppdragelse har endret seg og curlingforeldre og alt det der. Litt i samme ånd lurer jeg på hva i alle dager er det som har skjedd med dagens katter? Drev katteeiere dyreplageri i stor skala før tusenårsskiftet? Eller husker jeg bare feil?

Da jeg vokste opp på nittitallet var det jo veldig vanlig å ha katt, alle var utekatter så vidt jeg kan huske. Når folk dro på hytta for en helg var katten hjemme alene med ekstra mye kattemat og kanskje en nabo som slapp den ut og inn iblant. Nå har folk "barnevakt" for kattene sine, det er en tråd her nå om ei som har en engstelig katt som må passes på og flere på jobb har katter som tilsynelatende har voldsomme følelsesliv og behov. 

Nå kan dette kanskje se ut som en dømmende tråd, men det er virkelig ikke meningen, jeg lurer oppriktig på om man rett og slett ikke behandlet kattene sine skikkelig før? Når man skaffer hund er man jo ganske bevisst på at man har et ansvar for at de skal ha det fint, har det bare tatt lang tid å komme til fornuft med kattene? Eller gikk det greit med nittitallets katter også?

Anonymkode: 29607...4dc

Vi hadde katterpå nittitallet og når vi reiste bort var kattene inne og vi hadde noen som kom innom to ganger om dagen. 

Anonymkode: ad529...404

[AnonymBruker]

Jeg tenker at mine katter har det bedre enn de vi hadde hjemme på 80-90 tallet. 

Anonymkode: f0987...dc4

[AnonymBruker]

før i tiden var det også stuerent å klaske til barn også. 

Før "me-too" var det også aksepter å være vulgær mot kvinner 

Anonymkode: 9e6a2...aba

[AnonymBruker]

Da jeg var liten hadde vi masse katter

ukastrert

så hver gang vi kom hjem fra ferie så var det født kattunger. Pappa fortalte meg senere at han kastet dem i elva....

Selv har jeg to bortskjemte katter, med katteluke, vannfontene med uv rens og dyrt kornfritt for. 

Anonymkode: 12573...f5b

[Chlypa]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2026 den 11.35):

Man snakker jo ofte om hvor mye barneoppdragelse har endret seg og curlingforeldre og alt det der. Litt i samme ånd lurer jeg på hva i alle dager er det som har skjedd med dagens katter? Drev katteeiere dyreplageri i stor skala før tusenårsskiftet? Eller husker jeg bare feil?

Da jeg vokste opp på nittitallet var det jo veldig vanlig å ha katt, alle var utekatter så vidt jeg kan huske. Når folk dro på hytta for en helg var katten hjemme alene med ekstra mye kattemat og kanskje en nabo som slapp den ut og inn iblant. Nå har folk "barnevakt" for kattene sine, det er en tråd her nå om ei som har en engstelig katt som må passes på og flere på jobb har katter som tilsynelatende har voldsomme følelsesliv og behov. 

Nå kan dette kanskje se ut som en dømmende tråd, men det er virkelig ikke meningen, jeg lurer oppriktig på om man rett og slett ikke behandlet kattene sine skikkelig før? Når man skaffer hund er man jo ganske bevisst på at man har et ansvar for at de skal ha det fint, har det bare tatt lang tid å komme til fornuft med kattene? Eller gikk det greit med nittitallets katter også?

Anonymkode: 29607...4dc

Man behandlet verken katt, hund eller andre dyr bra før. Og det er det fortsatt mange som ikke gjør. 

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med katt på 80- og 90-tallet, og vi har katt nå. Jeg synes ikke forskjellene er så store. 
Katten min fikk tørrfôr fra butikken, men hun fikk fisk servert hver dag, Katten vår nå får tørrfôr fra dyrebutikk, og får også våtfor. Så litt bedre mat nå, men ikke veldig stor forskjell tror jeg. 
Begge kattene er utekatter. Vi venter lenger før vår nåværende katt fikk slippe ut, men ellers er det ingen forskjell. 
Når vi er bortreist drar noen innom minimum en gang for dagen, eller vi tar hun med oss på hytten. Da jeg vokste opp hadde vi også alltid kattepasser som gikk innom for kos og mating. 
Mens vi har kastrert vår katt gikk katten jeg hadde da jeg var liten på p-piller. Det gjorde at den fikk kreft- men da gikk vi jo til  dyrlege og betalte for operasjon. Vi visste ikke at det var farlig for katten. 
 

Kanskje vi brydde oss mer om katten enn en gjennomsnittlig familie? Jeg tenkte ikke det da jeg vokste opp. Kanskje det var forskjell på by og land? Jeg vokste opp i en bydel i Bergen. 
 

Anonymkode: c1db5...299

[Diamant20]

Før forsvant mange katter (ukastrere hanner spesielt) og levde i lidelse og mange katter døde av feks kattepest fordi vaksinering ikke var vanlig. At katter også overlevde, betyr ikke at de hadde gode liv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2026 den 10.57):

Jeg tenker at mine katter har det bedre enn de vi hadde hjemme på 80-90 tallet. 

Anonymkode: f0987...dc4

Jeg tenker at jeg hadde det veldig fint som barn når jeg vokste opp på 70 og 80 tallet, var fornøyd og koste meg opg visste ingenting om alt barn ville ha tilgang til i 2020. Så alt er relativt, hadde du tatt en ungdom i dag tilbake til 80 tallet så ville han kjedet livet av seg om han hadde 2020 tankesett.

Tror også at kattene tenkte de hadde det fint på 80 tallet, og tror ikke kattene har kapasitet til å merke forskjellen på hvordan de hadde det på 80 tallet i forskjell til nitti tallet, det er vi mennesker som projisjerer våres følelser over på dyrene.

Anonymkode: be3a2...72e

[AnonymBruker]

Katter var mer bruk og kast før, man skaffet kattunge som fikk gå ute etter en uke, når de forsvant lette folk litt halvhjertet før de bare hentet en ny gratis hos nestemann som hadde fått kattunger 

Anonymkode: 8b1b5...64f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2026 den 16.25):

Katter er like knyttet til eieren sin som hunder. De trenger daglig stell og tilsyn, slik som hunder. Katter som går ute trenger enda mer tilsyn, da de ofte kan komme hjem med skader.

Skal man reise bort, skal katten ha tilsyn minimum én gang i døgnet, sier mattilsynet.

https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/katt/tilsynsveileder-for-katt/tilsyn-med-og-stell-av-katter

Anonymkode: 7da92...0aa

Hadde en hannkatt (kastrert fra naturens side) som alltid fulgte etter meg. Gikk jeg på pub, satt han og ventet under en bil. Det ble lite nachpiel for å si det sånn, og jeg var veldig forelsket i en kar, men jeg måtte jo følge han hjem (vinter), og når han begynte å tisse inne var det dessverre ikke snakk om å kontakte veterinær, annet enn for å avlive... jeg klarte det ikke så hun måtte følge han, men jeg begrava han i hagen og gråt som en unge.

Var ikke snakk om tissekasse heller... vet ikke om man fikk kjøpt kattesand, i alle fall ikke der vi bodde da. 

Anonymkode: be233...ad5