Nye partnere og barns hverdagsarenaer

[AnonymBruker]

Jeg er nysgjerrig på hvordan andre foreldre tenker rundt introduksjon av nye voksne i barns liv og i ulike hverdagsarenaer. Sitter da med noen spørsmål.

Hvordan vurderer dere som foreldre eller fagpersoner rundt hva som er en "naturlig progresjon" når en ny partner trer inn i barnets liv? For eksempel ved henting i barnehagen, deltakelse i bursdager, avslutninger eller andre rutiner?

Er det vanlig at nye partnere inkluderes tidlig i disse arenaene? Er det vanlig med slik inkludering når barnet bare har møtt personen noen få ganger? Eller pleier man å vente til relasjonen er mer etablert og stegvis over lengre tid?

Hvordan opplever dere at barn reagerer når nye voksne blir en del av slike situasjoner, og hvilke erfaringer har dere med tempoet i slike introduksjoner?

Lurer rett og slett på generelle erfaringer og hvordan foreldre navigerer dette. Både som ny partner, forelder med ny partner, og forelder "på sidelinjen".

Anonymkode: 943aa...8e3

[MaraudersMap]

Jeg er bonusmamma og i vårt tilfelle deltok ikke jeg på noe som helst av henting i barnehagen, deltakelse i bursdager osv før jeg og samboeren min ble faktiske samboere. For når vi ble samboere ble jo jeg også en del av husholdningen til barnet, noe som gjør at sånt faller litt mer naturlig. Samme når det gjelder mine foreldre som ble bonusbesteforeldre. Alt slik skjedde naturlig da vi ble samboere, fordi man er mer sammen da. 

Det er vel ikke noe fasit på hva som er vanlig i slike situasjoner. Alle barn er forskjellige, det samme er voksne. Et barn hadde kanskje null reaksjoner på at foreldrene flyttet fra hverandre, et annet barn hater f.eks pappa fordi han flyttet ut. 

 

[AnonymBruker]

Med vår sønn var de 50 stykker i klassen på barneskolen, så verken min eller fars kjæreste ble med pga plass. På seremoni til konfirmasjon og i selskap var de såklart med, da hadde begge par også vært sammen så lenge at det var helt naturlig. Støtter hun over som sier at disse tingene kommer først når man er samboere og deler dagliglivet. 

 

Anonymkode: ff352...85b

[AnonymBruker]

Hvor lang er en tråd?

Det vil jo avhenge av en haug med opplysninger og om hver enkelt situasjon.

I mitt tilfelle:

Møtte en enkemann ca 7 mnd etter jeg ble separert.

Jeg med én unge med spesielle behov, han  to barn, alle på samme alder på barneskolen.

For min del var det ukomplisert mht at han møtte min. Han var vant med at jeg hadde en del besøk og brydde seg lite om at han jeg datet var der. 

For hans barn trådde vi forsiktigere. Jeg ble introdusert som en venn. Lite visste vi at allerede etter andre møte var ungene forelsket i meg. 

Så for oss gikk det ganske fort da ungene ønsket at vi skulle være kjærester og henge masse sammen. 

Vi dro på hyttetur alle sammen etter et par mnd. 

Han introduserte meg til hele familien sin i en konfirmasjon 4 mnd etter. 

1 1/2 år etter ønsket ungene at vi flyttet sammen. Vi kjøpte hus, de startet på ny skole og blomstrer.

Jeg er den som styrer med skole, tannlege, venner etc. Alle ungene kommer til meg for alt.

Jeg er eneste moren barna kjenner og fungerer 100% som mammaen deres på alle arenaer.

Jeg blir invitert med på alt av dere familie og spesielt hans side av familien adopterte meg egentlig da de møtte meg første gang i konfirmasjonen 4 mnd etter vi møttes.

Vi gifter oss om 2 mnd ca 3 år etter vi møttes ☺️

Anonymkode: 0a64c...006

[AnonymBruker]

Samboeren min kom innom på besøk da han var i området, ble introdusert som en venn. Ungene falt pladask og ville ikke han skulle dra, og inviterte han på middag. Det var familiemiddag med storfamilien. De inviterte han med på fjelltur og middag dagen etter siden de også likte han så godt. Så han fikk ikke reist hjem før slutten av påsken😂 skulle bare være et kort besøk med is og en brus på veranden siden det var så fint vær for å si hei😅

jeg møtte tenåringen hans noen uker senere, og etter det begynte vi å finne på ting sammen alle innimellom. På sommeren reiste vi på hyttetur og ferie. Høsten flyttet de inn til oss, og ett par år senere kjøpte vi hus sammen. Vi involverte barna og spurte hva de ville.

Anonymkode: d4812...0a6

[AnonymBruker]

Jeg er også den som har fulgt bonus til tannlege osv. Han har barnet 100%. 
han ble med å hentet i barnehagen når barnet spurte.

 

han leverte/hentet ikke før vi hadde flyttet sammen. Man skal stå på en liste for hvem som har lov til det

vi møter ofte alle 4 på avslutninger, foreldrekafe, vennebursdager, fotballkamper/cuper, 17.mai, konfirmasjon selvfølgelig. 

familieselskap har vi hver for oss etter bruddet 

 

Samboer til eksen fikk ikke stå på den listen i starten da han hadde samvær fordi jeg syns han kunne prioritere tiden med barnet selv, og jeg ønsket ikke møte henne. Nå får hun selvfølgelig lov å hente og levere. Handler litt om respekt for eksen i visse situasjoner også

Anonymkode: d4812...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor lang er en tråd?

Det vil jo avhenge av en haug med opplysninger og om hver enkelt situasjon.

I mitt tilfelle:

Møtte en enkemann ca 7 mnd etter jeg ble separert.

Jeg med én unge med spesielle behov, han  to barn, alle på samme alder på barneskolen.

For min del var det ukomplisert mht at han møtte min. Han var vant med at jeg hadde en del besøk og brydde seg lite om at han jeg datet var der. 

For hans barn trådde vi forsiktigere. Jeg ble introdusert som en venn. Lite visste vi at allerede etter andre møte var ungene forelsket i meg. 

Så for oss gikk det ganske fort da ungene ønsket at vi skulle være kjærester og henge masse sammen. 

Vi dro på hyttetur alle sammen etter et par mnd. 

Han introduserte meg til hele familien sin i en konfirmasjon 4 mnd etter. 

1 1/2 år etter ønsket ungene at vi flyttet sammen. Vi kjøpte hus, de startet på ny skole og blomstrer.

Jeg er den som styrer med skole, tannlege, venner etc. Alle ungene kommer til meg for alt.

Jeg er eneste moren barna kjenner og fungerer 100% som mammaen deres på alle arenaer.

Jeg blir invitert med på alt av dere familie og spesielt hans side av familien adopterte meg egentlig da de møtte meg første gang i konfirmasjonen 4 mnd etter vi møttes.

Vi gifter oss om 2 mnd ca 3 år etter vi møttes ☺️

Anonymkode: 0a64c...006

Finnes ingen fasit i foreldrelivet, men man kan (og burde) tilegne seg kunnskap underveis. Både via forskning, egne og andre sine erfaringer.

Ingen barn eller situasjoner er like. Synes likevel det er nyttig og interessant å lese om andre sine erfaringer. Spesielt når man ikke har vært i samme situasjon tidligere. 

Takk for ditt innspill 😊

Anonymkode: 943aa...8e3

[AnonymBruker]

Mannen min har to barn fra før, og han gjør alt praktisk med dem. Nå er de tenåringer så det er ikke lenger familiebursdager og heldigvis litt mindre kjøring. 

Vi var sammen i to år før jeg fikk hilse på dem, så da var det ganske innarbeidet med hans rutiner. Dagen etter jeg hilste på ene barnet fikk mannen min brev fra mors advokat om at hun ville ha full omsorg. De landet på annenhver helg for å unngå rettssak. Men mesteparten av barnas aktiviteter faller da på hennes dager.

Nå er mannen og jeg gift og har felles barn der jeg tar mest, så jeg har uansett ikke tid/overskudd til å ta oppgaver med hans barn i tillegg.

Det er fint du vil forberede deg, men beslutninger rundt barna faller uansett på deres foreldre, så det er det også greit å forberede seg på. Sånn sett spiller det ingen rolle hva forskningen anbefaler, hvis de ønsker noe annet. 

Anonymkode: e25d6...aeb

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en del av dette ikke er naturlig før man er samboere og en faktisk omsorgsperson og del av barnets hverdagsliv - og ikke minst at mest mulig skal skje på barnets premisser. En kjæreste barnet bare har møtt noen få ganger har sjelden noe å gjøre på barnets arenaer som avslutninger eller i barnehagen. 

Anonymkode: 8b608...6e0

[AnonymBruker]

Jeg syns i utgangspunktet at man er ansvarlig for sitt eget barn når det gjelder barnehage, skole, tannlege, lege og slike ting. Vanligvis fritidsaktiviteter også. I mitt tilfelle, ble min nye mann trener for barnet mitt sin idrett i mange år. All ære til han, som brukte mange timer i uka på det 🙂. 

Anonymkode: dc45d...1dc

[AnonymBruker]

Når man vet at relasjonen skal vare. At et forhold varer handler om innstilling, man tar et valg om at uansett oppturer og nedturer  så velger man hverandre.

Anonymkode: 90957...dad