Mor som ikke bryr seg om voksne barn

[AnonymBruker]

Er det vanlig at en mor tilsynelatende ikke bryr seg om voksne barn og små barnebarn? Min mor ukespendler og er hjemme i helgene. Hun har da kun i prinsippet tid til familien i helgene, men er også svært sosial med venner, noe som resulterer i minimal tid med familie. Dersom vi trenger barnepass osv må vi stort sett høre med min manns foreldre. Hun viser generelt liten interesse for sine barns liv og ringer sjeldent eller sender meldinger. Er det flere som har det sånn? Jeg har selv barn og kan ikke forstå at hun ikke ønsker å tilbringe mer tid med sine. 

Anonymkode: d052c...e36

[Tubaluba]

Er nok ikke det mest vanlige, men helt uvanlig er det vel heller ikke. Selv forstår jeg ikke sånt, hadde prioritert familie i en sånn situasjon. 

[AnonymBruker]

«Bryr seg ikke» fordi hun ikke ønsker å være gratis dagmamma hele tiden? 

Anonymkode: ec9a6...421

[AnonymBruker]

Ikke alle ønsker å bruke tiden sin på barn eller barnebarn. Hvorfor vet jeg ikke. Heldigvis er ikke min mor sånn. 

Anonymkode: bc0f8...a2a

[AnonymBruker]

Hun nyter vel friheten nå som barna endelig er store. 

Anonymkode: eaa51...af4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Min mor ukespendler og er hjemme i helgene.

Anonymkode: d052c...e36

Beklager, men barnepass har vært lite prioritert i helger hvis jeg hadde vært i den situasjonen.

Anonymkode: 719c4...071

[AnonymBruker]

TS her. Det er ikke at vi ønsker barnepass, det var kun ment som eksempel de gangene vi har trengt det. Barna har for eksempel aldri overnattet hos mormor, men overnattet et par ganger hos farmor når vi har trengt det. Jeg ønsker å tilbringe tid med mine barn. Er vell heller da at hun ikke selv ønsker å tilbringe tid med barn eller barnebarn jeg stusser over. Til sammenligning blir mine svigerforeldre glad når vi spørr fordi det fremstår som at de har en genuin interesse for å være sammen med barna og ser ikke på det som «jobb». Hun velger selv å ha denne jobben, og jeg synes det er et underlig valg.

Anonymkode: d052c...e36

[AnonymBruker]

Dette blir vel nok en tråd med null forståelse om at det ikke handler om å trenger «dagmamma» eller «barnepass», og formaninger om at ts «selv har valgt å få barn».

Kan ikke forestille meg hvor sårende det ville vært hvis min egen mor ikke viste interesse for barna mine. Men jeg har inntrykk av at det er ganske normalt i dagens samfunn, noe jeg synes er rimelig sykt. Det er virkelig en av de verste sidene i norsk kultur, hvordan det er normalisert med et distansert og iskaldt forhold til nærmeste familie. 

Anonymkode: 87392...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det vanlig at en mor tilsynelatende ikke bryr seg om voksne barn og små barnebarn? Min mor ukespendler og er hjemme i helgene. Hun har da kun i prinsippet tid til familien i helgene, men er også svært sosial med venner, noe som resulterer i minimal tid med familie. Dersom vi trenger barnepass osv må vi stort sett høre med min manns foreldre. Hun viser generelt liten interesse for sine barns liv og ringer sjeldent eller sender meldinger. Er det flere som har det sånn? Jeg har selv barn og kan ikke forstå at hun ikke ønsker å tilbringe mer tid med sine. 

Anonymkode: d052c...e36

Mine foreldre og mannen sine foreldre bryr seg ikke indet hele tatt. Men ser mange har gode besteforeldre som tar barnebarna med på ting og ferier, passer de, inviterer til jul,middag og ellers. De kommer å sier hei, de er tilstede i livet. De ringer /skriver og bryr seg. Desverre ikke alle som er det. Noen er mer opptatt av seg selv.

 

Anonymkode: db236...a10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

TS her. Det er ikke at vi ønsker barnepass, det var kun ment som eksempel de gangene vi har trengt det. Barna har for eksempel aldri overnattet hos mormor, men overnattet et par ganger hos farmor når vi har trengt det. Jeg ønsker å tilbringe tid med mine barn. Er vell heller da at hun ikke selv ønsker å tilbringe tid med barn eller barnebarn jeg stusser over. Til sammenligning blir mine svigerforeldre glad når vi spørr fordi det fremstår som at de har en genuin interesse for å være sammen med barna og ser ikke på det som «jobb». Hun velger selv å ha denne jobben, og jeg synes det er et underlig valg.

Anonymkode: d052c...e36

Du mener hun skal skifte jobb noen år før pensjonist? Eller er hun 40 og du 20?

Anonymkode: e58c5...f38

[AnonymBruker]

Som ukependler hadde jeg nok heller ikke prioritert å passe småbarn. Men nå er jeg ikke ukependler, og slipper også å passe småbarn. 

Anonymkode: 0813f...5a6

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

 Hun velger selv å ha denne jobben, og jeg synes det er et underlig valg.

Anonymkode: d052c...e36

Du synes det er et underlig valg at hun har denne jobben? Det er vel den jobben hun ønsker å ha da, og når man har voksne barn så er man fri til å ta akkurat den jobben man selv ønsker akkurat der man ønsker det! Du mener at hun bør finne seg en annen jobb i sine åpenbart siste årene av sin yrkeskarriere fordi du "synes det er et underlig valg" at hun vil fortsette med den?

Personlig ville jeg nok ha brukt mer tid på barn og barnebarn enn det du skisserer at moren din gjør, men hvis jeg ukependlet hadde jeg hatt mange andre ting jeg hadde ønsket å prioritere når jeg var hjemme også.

[LilleMy_09]

Barnepass hadde ikke vært førsteprioritet her i huset heller hadde jeg vært ukependler. 
 

Moren din må få ha den jobben hun selv vil og trives i, selv om du synes det er underlig  

[AnonymBruker]

Kan dere slutte å henge dere opp i «barnepass» som dere kaller det?

Det egentlige problemet her er at morra til ts viser null interesse for verken sin egen datter eller barnebarn. Og at det er blitt helt normalisert virker det som. 

Anonymkode: 87392...bac

[AnonymBruker]

Min mor var et barn som fikk barn. Når jeg fylte 18, var hun ferdig med jobben sin. Hun har vært barnevakt noen få ganger, men det er ikke det, dette handler om. Hun lever sin nye ungdom fremdeles i en alder av 70. I mellomtiden har hun glemt å gjøre seg kjent med barnebarna. De er voksne nå og har ingen relasjon til henne.

Jeg syns det har vært leit å leve hele mitt voksne liv, uten foreldre tilstede. Ingen å feire høytider med, ingen som er med på barnas merkedager, ingen å dele erfaringer med. Ingen å betro seg til. Jeg tror ikke at de som ikke har opplevd dette, forstår fullt ut den sorgen dette fører med seg. jeg har innfunnet meg med " at sånn er det" for mange år siden. Men når min datter ble alvorlig syk for et par år siden, stakk det litt igjen at jeg har ingen å lene meg på, ingen å snakke ut med, ingen på min side. 

Anonymkode: d35f1...dc8

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er sårt. Mine foreldre har sjelden barnebarna på overnattingsbesøk, men siden barna var små har de stilt opp med korte besøk veldig ofte og tatt med barna på tur i skogen og jeg tror virkelig at barnebarna er veldig viktige for dem, selv om de har et sosialt liv med venner, kultur og litt jobb også. 

Anonymkode: 099f1...8bd

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis hun pendler så er det forståelig at tiden ikke strekker til. Skulle jeg pendlet og bare vært hjemme i helger er det ikke sikkert jeg heller hadde orket så mye.

Det må dere respektere.

Anonymkode: 71871...baa

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dette blir vel nok en tråd med null forståelse om at det ikke handler om å trenger «dagmamma» eller «barnepass», og formaninger om at ts «selv har valgt å få barn».

Kan ikke forestille meg hvor sårende det ville vært hvis min egen mor ikke viste interesse for barna mine. Men jeg har inntrykk av at det er ganske normalt i dagens samfunn, noe jeg synes er rimelig sykt. Det er virkelig en av de verste sidene i norsk kultur, hvordan det er normalisert med et distansert og iskaldt forhold til nærmeste familie. 

Anonymkode: 87392...bac

Må si meg enig. Hvor trist er ikke det?

[AnonymBruker]

Prøver du å invitere henne på lunsj/middag i helgene eller kanskje møte på café? Eller tar du bare kontakt om du trenger barnevakt/hjelp?

Anonymkode: 0414b...cb1

[AnonymBruker]

Mine foreldre (begge to) sluttet å være foreldre da jeg flyttet hjemmefra (samme med mine søsken). Som om deres jobb var ferdig, og de kunne komme seg videre i livet. De husker på oss (barnebarna) til jul og bursdag, men er ikke interessert i det hele tatt.

Anonymkode: 9831e...c2d