Minitroll Skrevet torsdag kl. 12:33 #1 Skrevet torsdag kl. 12:33 Jeg har alltid vært dårlig til å kjenne igjen ansikter og det kan være så ille at jeg ikke kjenner igjen min egen far om jeg støter på han helt plutselig. Jeg ser stadig vekk feil og blander folk. Dette er veldig flaut og jeg tror minitrollhjernen kan være skadet på et vis… Jeg er veldig god på å se detaljerte forskjeller på materielle ting som F.eks eldre barbier og identifikasjon mellom de og ser lett om et produkt er falskt. Så detaljer er ikke problem, det er bare dette med fjes. Er det noen som sliter med det samme og har noen tips til hvordan man kan bli bedre?
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 12:38 #2 Skrevet torsdag kl. 12:38 Jeg har også dette, men i kanskje mindre grad enn deg. Får jeg et navn (der er jeg supergod!) eller detaljer om hvor vi kjenner hverandre fra så kobler jeg ganske raskt, så om jeg møter noen på gata som tydeligvis vet hvem jeg er så prøver jeg å fiske ut noe der. Jeg scanner også personen for å finne "spor"; klesstil, dialekt, fakter osv. Det er ikke noe uvanlig; kronpprinsesse Victoria av Sverige har det også og har vært åpen om det. Ektemannen hvisker henne ofte i øret navnet på hvem hun møter. Anonymkode: ced0e...c5e 2
Perine Skrevet torsdag kl. 12:59 #3 Skrevet torsdag kl. 12:59 Jeg har alltid slitt litt med det samme, og det er bare så fryktelig pinlig å møte noen jeg ikke kjenner igjen, og hjernen går på høygir for å finne ut hvem jeg snakker med. Da står man og fisker forsiktig, men ikke alltid det nytter, flaut.
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 13:04 #4 Skrevet torsdag kl. 13:04 Jepp🙋♀️ men har ingen tips.. synes det er forferdelig.. legger ikke merke til folk jeg møter tilfeldig selv om det er famillie. Kan stå å snakke med noen uten å vite hvem det er .. det aller verste er at jeg ikke kjenner igjen mitt eget barn hvis hun har skriftet klær og ordnet håret annerldes når jeg skal hente henne i barnehagen. Jeg bare ser rundt meg som en idiot til hun roper mamma 🥺 Anonymkode: 9c6b5...f4d 1 1
Trolltunge Skrevet torsdag kl. 13:27 #5 Skrevet torsdag kl. 13:27 Dette er jo en reell tilstand, som det ikke finnes noe fiks på. Jeg var voksen før jeg hørte om ansiktsblindhet, og skjønte at jeg har det. Det var en lettelse, for jeg har virkelig lurt på meg selv mange ganger. Nå skjønner jeg hva som er galt med meg, og at det ikke er noe jeg kan noe for. Jeg må kjenne folk personlig over tid for å klare å kjenne dem igjen. Det hjelper ikke at jeg satt fem timer i selskap med en person dagen før vedkommende hilser på meg, med mindre det har vært hyttetur og jeg møter vedkommende til frokost, mellom folk jeg kjenner godt nok til å gjenkjenne (iallefall der jeg forventer dem). Da forstår jeg hvem det er. Selv partner, barn og familie kjenner jeg mest igjen på klesstil, gange og at jeg er forberedt på at de er der de er. Min egen sønn har flere ganger overrasket meg med å plutselig komme hjem, og opplevd at jeg bare stirrer på ham, usikker på hvem som plutselig står utenfor, til han sier "Herregud mamma!" eller lignende. Jeg kan prate med mine naboer daglig, og likevel ikke kjenne dem igjen på butikken, fordi de er på plass jeg ikke relaterer dem til. Noe som er lett når de er utenfor sitt hus/i vår gate. Jeg har mange ganger ventet på min mann, og gått feil mann i møte, fordi han hadde lignende klesstil og gange. Hvor mange mennesker som opp gjennom årene har tenkt at jeg er ufin, arrogant og ignorererer dem vet jeg ikke, men nå har jeg forstått, og er ærlig med nye bekjente om at jeg ikke vil kjenne dem igjen annet sted på grunn av dette. Det er bedre for både meg og andre å vite det. Skaper færre dumme situasjoner. Så mitt beste tips er å være ærlig om dette. 1
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 13:30 #6 Skrevet torsdag kl. 13:30 Jeg tror ikke at Minitrollhjernen er skadet nødvendigvis, selv om det kan komme etter skade så er noen mennesker bare født slik. Jeg har det også, i en light-versjon, har ingen hjerneskade som jeg vet om. 😅 Det verste var en gang jeg gikk i motsatt retning da broren min kom bort til meg på gata. Jeg kjente han ikke igjen og lurte på hvilken galning det var som kom så nært på. Jeg var riktignok stresset, så det bidro nok også litt. NRK hadde en sak om dette for en del år siden, legger ved en lenke til denne her. Det pleide å ligge en lenke der til en selv-test, men dessverre ser det ut som den er blitt fjernet. https://www.nrk.no/kjenner-ikke-igjen-seg-selv-1.13439762 Anonymkode: 07896...795 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå