Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Min erfaring er at de som kaller partneren sin for dramatisk, har nok egget opp til dette selv. De mener alle andre er dramatiske og vanskelige, men ser ikke selv at de er fellesnevneren her. 
Sammen med en slik selv, teller på knappene til jeg går. For jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt. Spillereglene blir endret hele tiden. Det jeg tror eller han har sagt er ok en dag er fullstendig feil neste dag. Usikker og nervøs for å gjøre feil, og så gjør jeg feil fordi jeg er så nervøs og usikker. 
Og gjør jeg noe feil, så unnskylder jeg meg, men det er ikke godt nok. For jeg har misforstått med vilje, jeg er vanskelig, akkurat som alle eksdamene hans også var. For han ser ikke bjelken i sitt eget øye, han er feilfri og setter premissene. Redd for å gå, siden jeg vet at det vil trigge et sant helvete og redd for livet mitt. Enn så lenge ikke noe fysisk vold, men forstår ikke hvorfor han finner slik glede i å såre meg, gjøre meg liten, se at den som har viet livet sitt til han sakte men sikkert dør hen, visner. All glede er borte. Gråter inni meg hver dag, setter på et tappert ansikt for å holde ut. Men en dag knekker jeg eller forhåpentligvis dumper han meg. For å finne et nytt offer.

Beklager å kuppe tråden - føler med deg ts❤️

Anonymkode: c1cc8...baa

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg trenger sårt å høre andres tanker om dette, for jeg blir bare mer og mer forvirret. 

I mitt forrige forhold kranglet vi aldri, og alle uenigheter ble løst på en ordentlig måte uten at det ble dårlig stemning. Sjalusi var aldri et tema og forholdet var generelt trygt og godt.

I dette forholdet derimot, så er det ofte dårlig stemning og vi krangler ofte. Han kverulerer på ALT, og det kan bli en krangel om de minste bagateller. 

Det største røde flagget for meg har vært at det har vært gjentatte episoder der han blir sint og kjefter på meg når jeg prøver å ta opp ting som ikke er bra i forholdet. Han hever stemmen, snakker med en aggressiv tone og kroppsspråk, slamrer med dører og kan dra avgårde i raseri mens jeg sitter å gråter. 

Den siste krangelen var verre enn noen gang. Jeg var skikkelig lei meg og prøvde å ta opp noe på en saklig måte, men han vrir det om til å handle om at jeg behandler han så dårlig og at han har det så fælt i forholdet, at han aldri kan gjøre noe rett ifølge meg, at jeg beskylder han for ting (?), at jeg er så sjalu (??) og han er lei av at jeg gnåler om at jeg ikke har det bra. Jeg hikstet og gråt mens oppførselen hans bare eskalerte og han gjorde en aggressiv bevegelse mot meg der han klappet i hendene med stor kraft rett foran ansiktet mitt mens han ropte at han hadde fått nok. Jeg ble vettskremt og hylte av rent instinkt mens jeg flyktet inn i hjørnet av senga (satt på sengekanten når det skjedde). 

Jeg har en bakgrunn med traumer og dette var vanvittig skremmende for meg. Han kjenner til historien min og jeg har forklart han mange ganger at det er triggende for meg når han blir så sint, og at alle disse kranglene ikke er bra for helsa mi. 

Det verste er at jeg begynner å tvile på meg selv. Kanskje jeg faktisk er vanskelig å leve med, kanskje han har rett i at jeg er en dramaqueen og at jeg overdriver og overreagerer...

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Men kjenner at nervesystemet mitt er i alarmberedskap og jeg vet ikke hvor mye lenger jeg holder ut 🥺 Bare når jeg skriver dette får jeg puls og blir helt tørr i munnen og halsen 😞

Anonymkode: e89de...57a

Flaks for ham at du har andre reflekser enn meg. 

Eksen min gjorde utfall én gang, og lå på gulvet før han skjønte hva som skjedde. 

Når det er sagt, er dette langt ifra greit. 

Det finnes ikke en grunn i verden god nok til at jeg ville blitt hos en sånn dust! 

Ts, livet er bedre alene enn med folk som ikke vil deg godt. 

Anonymkode: 069d8...653

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar alle sammen. Føler meg litt tryggere på at jeg ikke overreagerer nå.

Det har vært så mange røde flagg helt fra starten, og jeg føler meg bare dum som har latt det gå så langt. 

Det nytter liksom ikke uansett hvor pent og pedagogisk jeg prøver å ta opp ting sånn at han ikke skal føle seg angrepet, han går rett i forsvar uansett og vrir samtalen over på andre ting sånn at jeg til slutt blir helt forvirret. 

Men det verste er definitivt det voldsomme sinne han har. Kommer med uttalelser som at hvis jeg ikke slutter å trykke på knappene hans så ryker strikken, noe jeg tolker som en trussel når det blir ropt til meg i sinne.

Han har også tidligere bare snudd ryggen til og lagt seg for å sove mens jeg satt på huk og gråt av magesmerter. Når jeg da var så frekk at jeg spurte gråtende om han virkelig skulle sove så ble han sint og hevet stemmen og kjeftet meg huden full. 

Jeg har egentlig alltid sett på meg selv som en persom som er lett å kommunisere med og samarbeide med, og jeg får gode tilbakemeldinger fra pasienter, pårørende og kolleger. Men som partner er jeg visst et sant helvete, hvis jeg skal tro på alt han lirer av seg i sinne..

Anonymkode: e89de...57a

AnonymBruker
Skrevet

Glemte å si at eksene hans selvfølgelig er psycho og sykelig sjalu og lagde masse drama og problemer for han...han mener det er på grunn av måten de behandlet han at han reagerer som han gjør mot meg...det er visst de som har skyld i at han har blitt sånn som han har blitt 🙄

Anonymkode: e89de...57a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

 Men som partner er jeg visst et sant helvete, hvis jeg skal tro på alt han lirer av seg i sinne..

Anonymkode: e89de...57a

Du forstår at dette er noe han sier for å frata deg din selvtillit, ditt selvverd, at du skal miste deg selv - fordi det er måten han kan få full kontroll på deg, manipulere deg og bryte deg helt ned?

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Glemte å si at eksene hans selvfølgelig er psycho og sykelig sjalu og lagde masse drama og problemer for han...han mener det er på grunn av måten de behandlet han at han reagerer som han gjør mot meg...det er visst de som har skyld i at han har blitt sånn som han har blitt 🙄

Anonymkode: e89de...57a

Voldelige menn som din samboer er, de sier ofte slikt om sine partnere. Det er ofte to grunner til det.

På den ene siden vil han ha din sympati, "stakkars ham som ble så dårlig behandlet så dårlig av så mange tidligere damer, han som er så snill". Det andre er at det er en total ansvarsfraskrivelse han driver med, han vet at situasjonen nok var at han også var psykisk (og gjerne fysisk) voldelig mot dem også - men så snur han fakta helt på hodet, for at du skal tro at det ikke er han som skaper drama og er voldelig mot sine partnere.

Når han sier at det er måten hans ekser behandlet ham som er årsak til at han selv er psykisk og fysisk voldelig (han bruker andre ord, for å bagatellisere det han gjør) mot deg, så er også det en total ansvarsfraskrivelse. Det er forøvrig samme argument han bruker mot deg - du trigger ham, du gjør ham sint, om du ikke sa/gjorde/følte noe som provoserte ham, så hadde han sluppet å være voldelig mot deg.

Jeg tror du egentlig ser dette klart, Ts.

Hva stopper deg fra å gå fra ham? For hver dag du er sammen med ham øker dine skader som han påfører deg, for selv på "gode" dager går du på nåler rundt ham. Og jo lenger tid han tror han har kontroll på deg og har brutt deg ned, jo større blir sjansen for at han kan komme til å skade deg alvorlig også fysisk.

Vær så snill - ta ansvar for deg selv og kom deg raskt ut av dette forholdet, gjerne til Krisesenteret om det er eneste mulighet.

❤️

Anonymkode: 76a11...de7

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar alle sammen. Føler meg litt tryggere på at jeg ikke overreagerer nå.

Det har vært så mange røde flagg helt fra starten, og jeg føler meg bare dum som har latt det gå så langt. 

Det nytter liksom ikke uansett hvor pent og pedagogisk jeg prøver å ta opp ting sånn at han ikke skal føle seg angrepet, han går rett i forsvar uansett og vrir samtalen over på andre ting sånn at jeg til slutt blir helt forvirret. 

Men det verste er definitivt det voldsomme sinne han har. Kommer med uttalelser som at hvis jeg ikke slutter å trykke på knappene hans så ryker strikken, noe jeg tolker som en trussel når det blir ropt til meg i sinne.

Han har også tidligere bare snudd ryggen til og lagt seg for å sove mens jeg satt på huk og gråt av magesmerter. Når jeg da var så frekk at jeg spurte gråtende om han virkelig skulle sove så ble han sint og hevet stemmen og kjeftet meg huden full. 

Jeg har egentlig alltid sett på meg selv som en persom som er lett å kommunisere med og samarbeide med, og jeg får gode tilbakemeldinger fra pasienter, pårørende og kolleger. Men som partner er jeg visst et sant helvete, hvis jeg skal tro på alt han lirer av seg i sinne..

Anonymkode: e89de...57a

Du fortjener så mye bedre. Ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: f2cd9...c9e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Glemte å si at eksene hans selvfølgelig er psycho og sykelig sjalu og lagde masse drama og problemer for han...han mener det er på grunn av måten de behandlet han at han reagerer som han gjør mot meg...det er visst de som har skyld i at han har blitt sånn som han har blitt 🙄

Anonymkode: e89de...57a

Det sier han til alle damene sine. Mannen min er også sånn som snakker dritt om eksene sine. Han har aldri skyld i noe. 

Anonymkode: 2aeb8...ead

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...