Bor du på et sted du hater?

[AnonymBruker]

Bor du på et sted du hater, men ikke får flyttet fra fordi ektefelle/samboer nekter å flytte eller i det hele tatt snakke om temaet?

Eller har du erfaring med dette og å ha felles barn? Hvordan løste du/dere det?

Anonymkode: d4199...9cb

[AnonymBruker]

Gjorde det og vi ble skilt

Aldri mer gå på akkord med meg selv. Var tydelig med mannen om jeg hatet hele huset og beliggenheten. Han mente jeg burde se tiden an. Prøvde, mistrivdes, gikk utover søvn og lommeboka. Brukte sinnsykt med penger for å gjøre det koselig og trivelig. Toppet seg til slutt og måtte bare gå. Han beholdt huset og jeg flyttet langt derifra for å slippe å se «elendigheten». Han nektet å selge huset eller flytte til en annen plass. Argumentet var at han endelig hadde funnet et hus HAN likte. Både jeg og familie rundt frarådet oss å kjøpe huset mtp arkitektur og beliggenhet (1 meter fra riksvei) og lite barnevennlig. Så sånn var det for oss. 
Han valgte rett og slett huset foran meg og barna. Og jeg fikk nok av å svelge kameler.

Anonymkode: 0a78a...fe9

[AnonymBruker]

Gjorde det. Med en som lovet hele tiden at vi skulle flytte til Oslo, som jeg kommer fra. Men det var alltid en grunn fra han sin side til å utsette det. Og tilslutt satt jeg der med 2 barn. Og veldig sakte, startet han og behandle meg dårlig. For de første årene hadde vi det virkelig bra sammen. Og da var det jo lettere for meg å bli og. Så det endte med brudd tilslutt, og jeg så for meg å bo i den byen grunnet barna, men etter 1 år flyttet jeg, for han ville bare ha barna annenhver helg, og avlyste hele tiden, så han hadde barna maks en helg i måneden. Og Oslo lå 1 time og 15 min unna. Så han kunne fint ha de i helger og ferier. 
 

Både jeg og barna trives mye bedre, og er glade for at vi flytter. Ene barnet har og holdt på med en idrett, som ikke var mulig der vi bodde. Og andre har hobbyer, som er mye lettere å få gjort her, og mye mer tilbud.

Anonymkode: dce93...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Gjorde det og vi ble skilt

Aldri mer gå på akkord med meg selv. Var tydelig med mannen om jeg hatet hele huset og beliggenheten. Han mente jeg burde se tiden an. Prøvde, mistrivdes, gikk utover søvn og lommeboka. Brukte sinnsykt med penger for å gjøre det koselig og trivelig. Toppet seg til slutt og måtte bare gå. Han beholdt huset og jeg flyttet langt derifra for å slippe å se «elendigheten». Han nektet å selge huset eller flytte til en annen plass. Argumentet var at han endelig hadde funnet et hus HAN likte. Både jeg og familie rundt frarådet oss å kjøpe huset mtp arkitektur og beliggenhet (1 meter fra riksvei) og lite barnevennlig. Så sånn var det for oss. 
Han valgte rett og slett huset foran meg og barna. Og jeg fikk nok av å svelge kameler.

Anonymkode: 0a78a...fe9

Jeg forstår følelsen av å få nok! Det største problemet er at jeg ikke trives i kommunen og ønsker å bo nærmere min familie og tilbud som jeg trenger. Mannen min vil nok nekte at barna bytter skole/bhg hvis jeg går fra ham. Så jeg tror jeg i grunnen er "fanget" her så lenge barna er små og jeg ønsket å ha dem mer enn bare helger.

Anonymkode: d4199...9cb

[K.B.]

Det hadde jeg aldri klart å gjøre. Omgivelsene påvirker humøret noe enormt, så hater man der man bor, så bør første pri være å forsøke å komme seg bort. Jeg skjønner selvfølgelig at det er omstendigheter som kan gjøre dette vanskelig.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg erfaring med det, men livet er for kort til å gå på akkord med seg selv. Å bo på en plass hvor en ikke trives ville jeg nok ikke ha gjort.

Anonymkode: 12d2e...b7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå har ikke jeg erfaring med det, men livet er for kort til å gå på akkord med seg selv. Å bo på en plass hvor en ikke trives ville jeg nok ikke ha gjort.

Anonymkode: 12d2e...b7a

Slik tenkte jeg også tidligere, men nå har jeg barn å ta hensyn til. Det mest frustrerende er kanskje at mannen bare nekter å snakke om det. Han glatter over og sier "men nå skal det bli bedre". 

Anonymkode: d4199...9cb

[AnonymBruker]

Når man velger å bosette seg et sted, så er man voksen nok til å ta et valg. Ingen står med våpen og truer en på livet. 

Jeg bor bare der jeg vil bo. Forstår meg ikke på de som bosetter seg et sted de ikke liker, og så velger å få barn der i tillegg.

Anonymkode: 71863...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Slik tenkte jeg også tidligere, men nå har jeg barn å ta hensyn til. Det mest frustrerende er kanskje at mannen bare nekter å snakke om det. Han glatter over og sier "men nå skal det bli bedre". 

Anonymkode: d4199...9cb

«Piss meg øret» kan du svare han. Det blir jo ikke bedre om du mistrives.

Anonymkode: 12d2e...b7a

[AnonymBruker]

Gjorde det og da vi ble skilt flyttet jeg med barna. Aldri angret en dag

 

Anonymkode: 0590c...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bor du på et sted du hater, men ikke får flyttet fra fordi ektefelle/samboer nekter å flytte eller i det hele tatt snakke om temaet?

Eller har du erfaring med dette og å ha felles barn? Hvordan løste du/dere det?

Anonymkode: d4199...9cb

Jeg og mann vil flytte,men barna har venner og skole her så kommer ingen vei. Vet jo aldri hvordan det er andre plasser. Men regnet på Vestlandet er til å spy av. Deprimerende!

Anonymkode: 2ba66...a83

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det, men nå har jeg flyttet til Oslo ❤️

Anonymkode: c4e13...e7d

[AnonymBruker]

Har bodd mange plasser i Norge, og faktisk aldri mistrivdes 🙂. Bortsett fra et par plasser i Oslo, der det ikke føltes trygt. Heldigvis bare ett-årige leieforhold der (Haugenstua og nært Furuset. Mange år siden, så ikke sikkert det er sånn nå).

Jeg er en åpen og sosial person som har lett for å finne meg til rette på nye plasser.

Anonymkode: 17937...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Når man velger å bosette seg et sted, så er man voksen nok til å ta et valg. Ingen står med våpen og truer en på livet. 

Jeg bor bare der jeg vil bo. Forstår meg ikke på de som bosetter seg et sted de ikke liker, og så velger å få barn der i tillegg.

Anonymkode: 71863...ea8

Lukte stedet, fikk barn, ble skilt, vil nå hjem til hjembyen der jeg har familie. Men det går ikke på grunn av barna og at eks ikke vil flytte fra sin hjemby forståelig nok. Men en stor sorg for meg. Hater ikke byen eller huset, men ville gjerne flyttet hjem... 

Anonymkode: f1c27...1f9

[AnonymBruker]

Har bodd i en annen by med samboer i et par år hovedsakelig grunnet hans jobb, men nå solgte vi i dag og skal endelig flytte tilbake til Bærum der vi begge er fra og har familie. 

Anonymkode: af012...435

[AnonymBruker]

Jeg tenker man ser det man ser etter. Hva mener du med "hater", mener du at du føler deg utrygg? eller kjeder du? Det er veldig forskjelige ting. Jeg har ingen respekt for folk som ikke prøver å trives, men som bare forventer at ting skal falle på plass uten egen innsats. Men å føle seg utrygg er ikke en måte å leve på, og da bør du flytte.

Anonymkode: 03ea7...edf

[AnonymBruker]

Yes, Lørenskog

Anonymkode: ee582...1ff

[AnonymBruker]

K.B. skrev (4 timer siden):

Det hadde jeg aldri klart å gjøre. Omgivelsene påvirker humøret noe enormt, så hater man der man bor, så bør første pri være å forsøke å komme seg bort. Jeg skjønner selvfølgelig at det er omstendigheter som kan gjøre dette vanskelig.

Og? Du flytter, trives på et nytt sted og så får du en helt jævlig nabo. Skal du flytte igjen? Og igjen? 

Anonymkode: ecc9a...c60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Yes, Lørenskog

Anonymkode: ee582...1ff

Det jo mange koselige områder der 

Anonymkode: ecc9a...c60

[Jdz]

Nja. Bodde i et hus jeg hatet, men det ble egentlig ikke helt bra etter at vi flyttet heller. Skjønte at det var hele byen jeg var lei av og ikke bare boligen. Hadde bodd i samme by nesten hele mitt liv og var veldig klar for noe nytt. Eksen var derimot ikke interessert i det hele tatt, så da endte vi med å føttte fra hverandre.

Har ikke angrer et sekund, livet er for kort til å gå på sånne kompromisser