thoughts Skrevet 19. april #1 Skrevet 19. april Hei. Jeg har levd med kreft i 20 år, nå kreftfri, men har også hele mitt voksne liv strevd med en flau, vond, sår diagnose som heter emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, som gjør meg "kranglete" og negativ, det er helt forferdelig, det er ingen medisin mot denne tilstanden. Også har jeg også slitt med tunge depresjoner og hyppige svingninger i stemningsleie, fra en dag i mørket hvor jeg bare tenker på døden, hele tiden. Livet gjør så vondt at jeg gjerne vil få slippe nå. Fått beskjed fra Oslo kommune at de ikke ser på meg som en "lønnsom" pasient, og har ikke råd til å gå til min private psykiater, dvs jeg får ketamin mot depresjon av og til til rabattert pris.... Jeg har såpass med huller i CVen min at jeg ikke blir tatt på alvor i arbeidslivet. Jeg lengter voldsomt etter døden, men er for feig til å ta mitt eget liv. Fordi jeg ikke får psykisk helsehjelp, må jeg se legen en gang i måneden. Føler meg så alene, og trenger omsorg og kjærlighet, særlig fra en mann - hel ved! En ordentlig mann. Er det noen andre der ute som kan betrygge meg litt i dag? Gjøre at jeg føler meg mindre alene? Måtte bare lufte dette... 8
AnonymBruker Skrevet 19. april #2 Skrevet 19. april - Har du fått tilbud om DBT eller MBT? Evt spurt om legen kan henvise deg til Modum Bad? - Hva gjør du om dagene? Er du i jobb? Uføretrygdet? Finnes det et mestringssenter eller Fontenehus du kan dra til? - Har du vurdert å melde deg som frivillig i et eller annet? (Frivillig.no). Jeg er ung ufør, men driver med frivillig arbeid. Synes det er utrolig godt å kunne bidra med noe Anonymkode: 3c78d...b57 1
thoughts Skrevet 19. april Forfatter #3 Skrevet 19. april Takk for svar. Jeg er ufør men frivillig i Røde kors og frivilligsentralen. Jeg vet ikke noe om det du spør om. Jeg sliter vel mest med at jeg ikke vil leve dette livet lenger nå. Er helt utslitt etter et helt liv med smerter og sykdom, og ødelagte relasjoner... Har det med andre ord ganske vondt..... 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #4 Skrevet 19. april thoughts skrev (14 minutter siden): Takk for svar. Jeg er ufør men frivillig i Røde kors og frivilligsentralen. Jeg vet ikke noe om det du spør om. Jeg sliter vel mest med at jeg ikke vil leve dette livet lenger nå. Er helt utslitt etter et helt liv med smerter og sykdom, og ødelagte relasjoner... Har det med andre ord ganske vondt..... Stor klem til deg, har kjent mørket du føler på, noen dager våkner jeg bare på håp. Anonymkode: 05d29...478
veronica<3 Skrevet 19. april #5 Skrevet 19. april Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med omtanke og hilsen, veronica<3, mod.
Fremhevede innlegg