Vakuum etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Gikk gjennom et samlivsbrudd i høst, etter mange års ekteskap. Jeg er på mange måter over bruddet og vi har det bedre hver for oss. Men jeg kjenner at så mange år av livet mitt gikk med med ham som min nærmeste venn og den jeg delte alt med. Jeg har ingen venninner jeg deler de næreste bekymringer og tanker med og kjenner jeg fremdeles tenker på ham når det dukker opp vanskelige ting i livet mitt. F. Eks når min mor nå er blitt alvorlig syk og kanskje må opereres, så er jeg bekymret og tenker mye på dette og jeg tenker da umiddelbart "dette vil jeg dele med noen og snakke om" og da er det han som dukker opp i hodet mitt. Hvor lang tid tar det før jeg ikke lenger savner ham som samtalepartner og den man deler alt med? Og hvordan går jeg frem for å få venninner inn i den kretsen i stedet? Føler vi snakker mer overfladisk oss jentene mellom... 

Anonymkode: a170c...9ab

[AnonymBruker]

Du har samme problem som mange menn har: bare overflatiske relasjoner utenfor familien.

Kvinner flest har faktisk nære venninner. På tide å få noen, du også. 

Anonymkode: 2a0bb...cd0

[AnonymBruker]

Prøve å be de på ost og vin? 

Anonymkode: 87da1...25c

[Blåtrå]

Du har prioritert feil. Du har ikke venninner fordi du har prioritert mann. 

[AnonymBruker]

Blåtrå skrev (25 minutter siden):

Du har prioritert feil. Du har ikke venninner fordi du har prioritert mann. 

Ja jeg ser jo det nå. Men det hjelper meg lite å påpeke det... 

Anonymkode: a170c...9ab

[Blåtrå]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja jeg ser jo det nå. Men det hjelper meg lite å påpeke det... 

Anonymkode: a170c...9ab

Gode venninner er ikke noe som plutselig dukker opp. Du må komme deg ut å skaffe venner. 

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Gikk gjennom et samlivsbrudd i høst, etter mange års ekteskap. Jeg er på mange måter over bruddet og vi har det bedre hver for oss. Men jeg kjenner at så mange år av livet mitt gikk med med ham som min nærmeste venn og den jeg delte alt med. Jeg har ingen venninner jeg deler de næreste bekymringer og tanker med og kjenner jeg fremdeles tenker på ham når det dukker opp vanskelige ting i livet mitt. F. Eks når min mor nå er blitt alvorlig syk og kanskje må opereres, så er jeg bekymret og tenker mye på dette og jeg tenker da umiddelbart "dette vil jeg dele med noen og snakke om" og da er det han som dukker opp i hodet mitt. Hvor lang tid tar det før jeg ikke lenger savner ham som samtalepartner og den man deler alt med? Og hvordan går jeg frem for å få venninner inn i den kretsen i stedet? Føler vi snakker mer overfladisk oss jentene mellom... 

Anonymkode: a170c...9ab

Mengdetrening. Du må bare bruke andre kanaler, lære deg å dele med andre og ta mer kontakt. 

[Eneri]

Trenger det være kun overfladisk prat med venninnene du har? Kan du ikke forsiktig begynne å dele litt mer, ikke være opptatt av fasade. Kanskje først en-til-en med ei du allerede kjenner 😊 Ellers ikke då rart at du vil dele dette med din eks; han er jo en som også kjenner din mor godt vil jeg tro. 

 Ellers; har du søsken, evt søskenbarn/tante/onkel du er såpass nær at du kan dele dette med?

[AnonymBruker]

Eneri skrev (1 time siden):

Trenger det være kun overfladisk prat med venninnene du har? Kan du ikke forsiktig begynne å dele litt mer, ikke være opptatt av fasade. Kanskje først en-til-en med ei du allerede kjenner 😊 Ellers ikke då rart at du vil dele dette med din eks; han er jo en som også kjenner din mor godt vil jeg tro. 

 Ellers; har du søsken, evt søskenbarn/tante/onkel du er såpass nær at du kan dele dette med?

Takk, du fikk meg til å i dag ringe søster og slå av en prat. Fikk også snakket om mamma og hun går også med mye bekymringer. Godt å dele det med noen. 

Tenker jeg også skal bli flinkere til å inkludere venninner i de dypere temaene. Har snakket mye om samlivsbruddet med dem og føler kanskje at det blir mye negativt fra min side. Vil ikke at de skal være bare klagemur heller. 

Anonymkode: a170c...9ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk, du fikk meg til å i dag ringe søster og slå av en prat. Fikk også snakket om mamma og hun går også med mye bekymringer. Godt å dele det med noen. 

Tenker jeg også skal bli flinkere til å inkludere venninner i de dypere temaene. Har snakket mye om samlivsbruddet med dem og føler kanskje at det blir mye negativt fra min side. Vil ikke at de skal være bare klagemur heller. 

Anonymkode: a170c...9ab

Del med ei du kjenner best. Det skaper nærhet. Og neste gang er det kanskje venninnen din som trenger deg. Livet skjer for de fleste… jeg er i brudd selv etter 11 år og føler meg litt ensom. De fleste er opptatt med sitt men har noen jeg snakker med og en god kollega som jeg har jobbet med i 20 år. 

Anonymkode: a74ee...815

[AnonymBruker]

Jeg var i lignende situasjon. Brudd etter over 25 år og prioritert «feil»: mann, barn og hjem. Kunne snakke en del med min mor, søster og en god kollega. Følte meg alene, men så lyst på fremtiden og hadde mange planer nå når jeg var singel. Det gikk jo adundas, for jeg traff en ny mann og vi har vært sammen siden. Han er blitt min nye venn og kjæreste. Jobber ganske mye så venninner har jeg fortsatt ikke klart å finne meg, men jeg snakker mye med familie og den gode kollegaen. 
Det rareste var tiden etter bruddet med eks og skulle bo «alene» i mitt eget hus og måtte plutselig fikse ting selv. F.eks skru sammen møbler, fikse takrenner og skifte dekk på bilen og jeg klarte det med glans, så var eksen den første jeg ville stolt fortelle hva jeg hadde klart å gjøre på egenhånd. Og da jeg begynte med motorsykkel, så ville jeg vise det fram til eksen. Gjorde det selvsagt aldri, jeg var og er ferdig med eksen, men kanskje de tankene kom fordi jeg ville vise han at jeg klarte meg selv. Og fordi vi har tross alt delt nesten hele livet, fra jeg var 16 til 41.

Du kan jo begynne med en hobby og kanskje treffe gode samtalepartnere der. 

Anonymkode: 49463...999