Gå til innhold

Følsom og sensitiv, redd for verden


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Er egentlig et veldig følsomt og sensitivt menneske. Vil beskrive meg selv som veldig jordbær. Har fått høre fra flere at jeg har en behagelig tilstedeværelse, og det tror jeg er pga denne sensitiviteten. Innbiller meg innimellom at jeg kan være neurodivergent.

Greia er at verden virker veldig skremmende. Jeg er en voksen kvinne, men tør ikke gå ut i offentligheten, blant andre mennesker. Selvom jeg egentlig vil! 
Er redd for å ende opp i samtaler med ukjente/kjente jeg ikke orker å være en del av. Er redd for å treffe folk som jeg kanskje ikke liker så godt, for da kan det synes på kroppsspråket mitt og da er jeg redd de blir sure og i verste fall kjefter eller slår meg.. Det finnes noen galninger der ute.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Men kanskje noen har tips for hvordan å føle seg mer trygg blant folk, selvom man er veldig liten? 
Hvor stor er sjansen for at man blir utsatt for ugreie ting når man er ute? Hva kan man gjøre for å unngå å havne i slikt? Går det somregel greit om man slapper av i sin egen kropp og fokuserer på seg og sitt?

Anonymkode: 0933a...77d

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Så lenge du ikke går og slår til noen, så skal det veldig mye til for at du opplever et scenario slik du skisserer. Senk skuldrene og gå ut og opplev verden.

Anonymkode: fcdc1...43b

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så lenge du ikke går og slår til noen, så skal det veldig mye til for at du opplever et scenario slik du skisserer. Senk skuldrene og gå ut og opplev verden.

Anonymkode: fcdc1...43b

Det har skjedd.. men har ikke vist meg mye ute, så vet liksom ikke hva man kan forvente eller hva som er «normalt».

Anonymkode: 0933a...77d

AnonymBruker
Skrevet

Høres mer ut som andre bør være bekymret for deg hvis du går ut blandt folk. Hva tror du egentlig om andre? Det er ikke som at folk uprovosert bare vil gjøre deg noe så fort du går ut døren? Fordi hva da at du er liten kvinne? 

Anonymkode: e0546...df9

AnonymBruker
Skrevet

Du kan ha en psykisk lidelse hvis du tenker på denne måten, altså at tankene dine gjør at du ikke går ut. Både agorafobi og sosial fobi er det effektiv behandling for. Da må du være modig og gå ut, litt gradvis mer og mer, og se hva som skjer, slik at hjernen din lærer å ikke være redd.

Jeg tror ikke du er nevrodivergent, men at du tenker feil, og at kroppen reagerer på dette med fryktreaksjoner som er helt ute av sammenheng med en reell faresituasjon.

Hvordan gjør du det med jobb?

Anonymkode: a8769...f50

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Hva mener du med å gå ut blandt folk? Ut på byen?

Anonymkode: 1d69a...ddc

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det har skjedd.. men har ikke vist meg mye ute, så vet liksom ikke hva man kan forvente eller hva som er «normalt».

Anonymkode: 0933a...77d

Hva har skjedd? I innlegget du svaret på er det sagt at dersom du slår noen sp vil du kunne bli slått. Har du slått noen?

Anonymkode: 576ad...675

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Høres mer ut som andre bør være bekymret for deg hvis du går ut blandt folk. Hva tror du egentlig om andre? Det er ikke som at folk uprovosert bare vil gjøre deg noe så fort du går ut døren? Fordi hva da at du er liten kvinne? 

Anonymkode: e0546...df9

Hva mener du med at det høres ut som at andre bør være bekymret for meg?

Har opplevd å bli slått.. og har tenkt mye på hvorfor, hva jeg gjorde galt. Har kommet  frem til at han kanskje ikke tålte kroppsspråket mitt, fordi jeg var både redd han og mislikte han (pga måten han var på med folk).. 

Anonymkode: 0933a...77d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hvordan gjør du det med jobb?

Jeg fungerer ikke i jobb

Anonymkode: 0933a...77d

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva har skjedd? I innlegget du svaret på er det sagt at dersom du slår noen sp vil du kunne bli slått. Har du slått noen?

Anonymkode: 576ad...675

Jeg har ikke slått…… Det står i innlegget at jeg er redd for å møte folk jeg feks ikke liker, og så skal det synes på kroppsspråket mitt, som gjør at de blir sur og i verste fall slår meg eller kjefter på meg…….

Anonymkode: 0933a...77d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva mener du med å gå ut blandt folk? Ut på byen?

Anonymkode: 1d69a...ddc

Mener alt… gå ut å handle, gå tur… dra på café… konserter..

Anonymkode: 0933a...77d

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Hva har skjedd med deg, som har gjort deg så skade at dette er livet du velger som trygt?

Anonymkode: 8f403...287

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har opplevd å bli slått.. og har tenkt mye på hvorfor, hva jeg gjorde galt. Har kommet  frem til at han kanskje ikke tålte kroppsspråket mitt, fordi jeg var både redd han og mislikte han (pga måten han var på med folk).. 

Anonymkode: 0933a...77d

De eneste jeg vet som blir så provosert av fremmedes kroppsspråk, er en undergruppe av rusmisbrukere. De har masse personlighetsforstyrrelser og er konstant både redde og sinte (og rusa eller i bakrus).

Jeg flytta til en annen bydel for å komme mer unna dem. Jeg ble ikke slått, men fikk mye kjeft. Det virka som de søkte meg opp. I den perioden var jeg selv veldig sliten (gikk på aap og var i praksis + fysisk behandling), og lyste nok ut litt desperasjon av noe slag.

Anonymkode: cd547...d07

AnonymBruker
Skrevet

Det skjer ALDRI noe på handletur på matbutikken. Har handla som vanlig et langt liv. Prøv med å gå en tur bort dit første gang, så neste gang inn døra, så handle en sjokolade gangen etter det. Eksponeringsterapi. Les om det.

Anonymkode: 1d69a...ddc

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mener alt… gå ut å handle, gå tur… dra på café… konserter..

Anonymkode: 0933a...77d

Der er klart at dette er ekstremt.
 

Du sier du heller ikke fungerer i jobb.
 

Da er dette såpass hemmende for livskvaliteten din at du må oppsøke profesjonell hjelp (om du ikke allerede får dette?)

Ingen bør sitte her å diagnostisere deg over internett, og til syvende og sist er diagnose først og fremst relevant hvis

1.) man kan ta i bruk medisiner som bedrer situasjonen og/eller det innfrir en eller annen rettighet til medisinsk hjelp/annen type oppfølging, 

2.) at man får en forståelse for hvorfor man er som man er.
 

Mange vil også hevde at det er en tredje ting som gjør diagnose relevant men jeg vil argumentere for at det ikke er tilfellet:

det er for å legge til rette for ett best mulig liv for deg selv og møte deg selv/hensynta deg selv slik at du har best mulig livskvalitet.
 

Mitt argument er at dette må du gjøre uansett helt uavhengig av diagnose eller ei, og en med samme diagnose vil ikke automatisk ha samme behov som deg. Derfor er det siste punktet der du må  starte; hva skal til for at du skal leve ett liv med mest mulig livskvalitet? Jegkan ikke skjønne annet enn at du uansett må drive med noe form for eksponeringsterapi, for hvis du ikke klarer å komme deg på butikken en gang uten at det blir en stor belastning så er du jo veldig begrenset i ditt liv. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er ingen som kommer til å slå deg eller kjefte på deg. Ubehagelige opplevelser vil i såfall kunne skje på fest med de feile folkene eller ute på byen. Men det er også lite sannsynlig der også. 

Gå ut på dagtid så mye du orker. Den idioten som ble sint på deg var det noe i veien med. Du merket selv at du ikke likte han. Du oppfattet noe med han du ikke likte før det skjedde. Så du er intuitiv på hvem du skal passe deg for i fremtiden. Det er godt å vite. Da vet du at du kan stole på deg selv.

Jeg satt hjemme i 20 år og gikk glipp av livet pga angst. Og nå har jeg begynt å gå ut en del blandt folk på dagtid. Og folk er greie og hyggelige. Og jeg ser sikkert ut som en skremt mus der jeg går. Folk er serviceinnstilt av de som er på jobb. Og alle andre bare passer sine egne saker.

Anonymkode: 1511c...086

Gjest Margo
Skrevet

Første steget må være å slutte og omtale deg selv som liten og svak..altså gå ut av offerrollen. 
Andre steget må være å ikke se på flere SoMe-videoer om psykologi og psykologiske begreper..folk sykeliggjør seg selv i stor grad, og lager storm i vannglass av helt normale personlighetstrekk. 
Livet må leves..livet suser forbi om man skal sitte inne i den trygge hula si i frykt for oppkonstruerte problemstillinger. 
Beklager at jeg er hard mot deg TS - men det er harde fakta. 
Ut å lev. Folk analyserer deg ikke som du tror - og du må øve deg på å ikke overanalysere verden. 

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje du bare er et utskudd? 

Anonymkode: dd488...23e

Skrevet

Du trenger profesjonell hjelp. Det du strever med er mye større/vanskeligere enn folket på KG kan løse for deg. Ta kontakt med helsevesenet og la fagfolk hjelpe deg. Garanterer at du vil bli overrasket over hvor snille og hjelpsomme de aller fleste mennesker er.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har opplevd å bli slått.. og har tenkt mye på hvorfor, hva jeg gjorde galt. Har kommet  frem til at han kanskje ikke tålte kroppsspråket mitt, fordi jeg var både redd han og mislikte han (pga måten han var på med folk).. 

Dette er typisk tankegang for ofre for vold. 

Du gjorde ingenting galt. Det var noe i veien med han som slo. Han ønsker å slå noen og du var der, på feilt sted til feil tid. 

100% garantert at denne mannen har slått mange før deg og vil slå mange etter deg.

Og tenker du at de andre som ble slått sikkert gjorde noe galt?

Nei, drittsekken som slo gjorde noe galt.

Neste gang du treffer på noen du misliker og føler frykt for så fjerner du deg fra situasjonen med en gang. Du skal aldri være rundt utrygge mennesker, for da kan utrygge ting skje. 

Bare omgi deg med snille og trygge mennesker så er du trygg.

Og ute i offentligheten så er det ingen gærne folk som går løs på folk. Ikke på dagtid ihvertfall. Da må det være noe i psykose eller terrorangrep. Og tenk litt på hvor lite det skjer.

Du er trygg. Gå ut og kos deg. Start med å gå ut på parkeringsplassen. Så til postkassen. Så litt lenger og litt lenger. Begynn å si hei til folk når du går og se at folk er hyggelig tilbake. Gå bort til noen og si; "hei, unnskyld. Vet du hva klokken er?" Og se at du er trygg. Folk flest er veldig hyggelige. 

Du er trygg, gå ut og lev. 💛

Anonymkode: 1511c...086

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...