Komme inn på arbeidsmarkedet

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet en tråd her inne før, og regner med at noen av de samme kommentarene vil komme. Likevel har jeg egentlig ingen å snakke med om dette, og prøver bare å komme meg gjennom dagene.

Jeg fullførte høyere utdanning i fjor, men begynte kanskje å søke jobber litt sent og bare en kort stund før jeg leverte. På studiet mitt er det vanlig at mange engasjerer seg i linjeforeninger, har deltidsjobber og relevante sommerjobber. Min situasjon var annerledes. Jeg har hatt en del personlige utfordringer og vanskelige familieforhold, noe som blant annet førte til at jeg sluttet på videregående. Jeg tok det opp igjen senere og kom meg inn på studiet, men dette skjedde under korona som la noen begrensninger for hvordan oppstarten ble lagt opp. Det gjorde det enda vanskeligere for meg å bli kjent med noen, med bakgrunnen min var det krevende å ta initiativ og involvere meg i sosiale og faglige aktiviteter som linjeforeninger, samtidig som andre ting i livet var vanskelig. 

Jeg forsøkte å få sommerjobb, men fikk det ikke til. Jeg søkte hovedsakelig på internships og opplegg rettet mot studenter, og var nok ikke strategisk nok i søkingen. Jeg vurderte ikke sommervikariater i særlig grad, og er usikker på hvor mange slike muligheter som faktisk fantes i perioden etter korona. Alt i alt har jeg ingen erfaring og ikke noe frivillig arbeid.

Etter at jeg ble ferdig, har jeg vært på et par intervjuer, men opplever at kandidater med erfaring blir foretrukket. Jeg søker på det meste jeg finner, bortsett fra offentlige stillinger. Jeg er fleksibel på hvor jeg kan bo, og søker både vikariater og stillinger som egentlig krever fagbrev eller bachelor, bare for å øke sjansene. Samtidig er det ofte flere hundre søkere på disse stillingene. Jeg har foreløpig ikke søkt på helt andre typer jobber, men er usikker på hvor stor sjanse jeg har i dagens marked, når så mange andre søkere har mer erfaring. Det føles også som arbeidsgivere vil se at jeg ikke nødvendigvis blir værende lenge i en slik jobb, og da er det vanskelig å forstå hvorfor de skulle velge meg. Samtidig er jeg redd for at det bare vil bli enda vanskeligere å få en relevant jobb innen utdanningen min hvis jeg går for noe helt annet nå.

Jeg begynner å tenke at kanskje folk som meg egentlig ikke har forutsetninger for å ta høyere utdanning. Det føles som om utdanningen er bortkastet. 

Anonymkode: daa89...9c4

[AnonymBruker]

Du sier «sånne som meg» Det er ikke noe galt med deg, det er bare veldig vanskelig å få sin første relevante jobb. Sånn er det for alle. Ikke gi deg selv om det kan ta lang tid.

Anonymkode: f89e6...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har skrevet en tråd her inne før, og regner med at noen av de samme kommentarene vil komme. Likevel har jeg egentlig ingen å snakke med om dette, og prøver bare å komme meg gjennom dagene.

Jeg fullførte høyere utdanning i fjor, men begynte kanskje å søke jobber litt sent og bare en kort stund før jeg leverte. På studiet mitt er det vanlig at mange engasjerer seg i linjeforeninger, har deltidsjobber og relevante sommerjobber. Min situasjon var annerledes. Jeg har hatt en del personlige utfordringer og vanskelige familieforhold, noe som blant annet førte til at jeg sluttet på videregående. Jeg tok det opp igjen senere og kom meg inn på studiet, men dette skjedde under korona som la noen begrensninger for hvordan oppstarten ble lagt opp. Det gjorde det enda vanskeligere for meg å bli kjent med noen, med bakgrunnen min var det krevende å ta initiativ og involvere meg i sosiale og faglige aktiviteter som linjeforeninger, samtidig som andre ting i livet var vanskelig. 

Jeg forsøkte å få sommerjobb, men fikk det ikke til. Jeg søkte hovedsakelig på internships og opplegg rettet mot studenter, og var nok ikke strategisk nok i søkingen. Jeg vurderte ikke sommervikariater i særlig grad, og er usikker på hvor mange slike muligheter som faktisk fantes i perioden etter korona. Alt i alt har jeg ingen erfaring og ikke noe frivillig arbeid.

Etter at jeg ble ferdig, har jeg vært på et par intervjuer, men opplever at kandidater med erfaring blir foretrukket. Jeg søker på det meste jeg finner, bortsett fra offentlige stillinger. Jeg er fleksibel på hvor jeg kan bo, og søker både vikariater og stillinger som egentlig krever fagbrev eller bachelor, bare for å øke sjansene. Samtidig er det ofte flere hundre søkere på disse stillingene. Jeg har foreløpig ikke søkt på helt andre typer jobber, men er usikker på hvor stor sjanse jeg har i dagens marked, når så mange andre søkere har mer erfaring. Det føles også som arbeidsgivere vil se at jeg ikke nødvendigvis blir værende lenge i en slik jobb, og da er det vanskelig å forstå hvorfor de skulle velge meg. Samtidig er jeg redd for at det bare vil bli enda vanskeligere å få en relevant jobb innen utdanningen min hvis jeg går for noe helt annet nå.

Jeg begynner å tenke at kanskje folk som meg egentlig ikke har forutsetninger for å ta høyere utdanning. Det føles som om utdanningen er bortkastet. 

Anonymkode: daa89...9c4

Dette har vært oppe i nyhetene og i debatten og dax18 flere ganger. det er blitt kolossalt vanskelig for nyutdanna å få seg jobb. Det er ikke kun deg.

Anonymkode: e0c71...f40

[AnonymBruker]

Jeg har sett dette i nyhetene. I bransjen jeg er utdannet innenfor er det litt enklere. Jeg har søkt opp mange på LinkedIn, alle startet i jobb i august.

Anonymkode: daa89...9c4

[AnonymBruker]

^ TS

Anonymkode: daa89...9c4

[AnonymBruker]

Du blir i hvert fall begynt her noe frivillig arbeid asap. Litt stenging av hva utgivelsen din er, bør du bli frivillig på festivaler, Kreftforeningen, naturvernforbundet, røde kors, osv osv. Det vil du jo kunne sette på cv’ en i det minste. Og skaff deg en «student- jobb» (servitør, bartender, butikk osv), så du ikke må føre opp at du er arbeidsledig. 

Og ikke mist motet, det er veldig vanlig å bruke mange måneder på å få den første jobben. 
Lykke til! Og husk: Det viser styrke at du gjennomførte en utdanning til tross for alle problemene du hadde 😊💪

Anonymkode: c8a9a...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du blir i hvert fall begynt her noe frivillig arbeid asap. Litt stenging av hva utgivelsen din er, bør du bli frivillig på festivaler, Kreftforeningen, naturvernforbundet, røde kors, osv osv. Det vil du jo kunne sette på cv’ en i det minste. Og skaff deg en «student- jobb» (servitør, bartender, butikk osv), så du ikke må føre opp at du er arbeidsledig. 

Og ikke mist motet, det er veldig vanlig å bruke mange måneder på å få den første jobben. 
Lykke til! Og husk: Det viser styrke at du gjennomførte en utdanning til tross for alle problemene du hadde 😊💪

Anonymkode: c8a9a...d33

Haha, ser autokorrektur har jobbet hardt her. Orker ikke rette på det, du får gjette deg til hva jeg mente.

Anonymkode: c8a9a...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har skrevet en tråd her inne før, og regner med at noen av de samme kommentarene vil komme. Likevel har jeg egentlig ingen å snakke med om dette, og prøver bare å komme meg gjennom dagene.

Jeg fullførte høyere utdanning i fjor, men begynte kanskje å søke jobber litt sent og bare en kort stund før jeg leverte. På studiet mitt er det vanlig at mange engasjerer seg i linjeforeninger, har deltidsjobber og relevante sommerjobber. Min situasjon var annerledes. Jeg har hatt en del personlige utfordringer og vanskelige familieforhold, noe som blant annet førte til at jeg sluttet på videregående. Jeg tok det opp igjen senere og kom meg inn på studiet, men dette skjedde under korona som la noen begrensninger for hvordan oppstarten ble lagt opp. Det gjorde det enda vanskeligere for meg å bli kjent med noen, med bakgrunnen min var det krevende å ta initiativ og involvere meg i sosiale og faglige aktiviteter som linjeforeninger, samtidig som andre ting i livet var vanskelig. 

Jeg forsøkte å få sommerjobb, men fikk det ikke til. Jeg søkte hovedsakelig på internships og opplegg rettet mot studenter, og var nok ikke strategisk nok i søkingen. Jeg vurderte ikke sommervikariater i særlig grad, og er usikker på hvor mange slike muligheter som faktisk fantes i perioden etter korona. Alt i alt har jeg ingen erfaring og ikke noe frivillig arbeid.

Etter at jeg ble ferdig, har jeg vært på et par intervjuer, men opplever at kandidater med erfaring blir foretrukket. Jeg søker på det meste jeg finner, bortsett fra offentlige stillinger. Jeg er fleksibel på hvor jeg kan bo, og søker både vikariater og stillinger som egentlig krever fagbrev eller bachelor, bare for å øke sjansene. Samtidig er det ofte flere hundre søkere på disse stillingene. Jeg har foreløpig ikke søkt på helt andre typer jobber, men er usikker på hvor stor sjanse jeg har i dagens marked, når så mange andre søkere har mer erfaring. Det føles også som arbeidsgivere vil se at jeg ikke nødvendigvis blir værende lenge i en slik jobb, og da er det vanskelig å forstå hvorfor de skulle velge meg. Samtidig er jeg redd for at det bare vil bli enda vanskeligere å få en relevant jobb innen utdanningen min hvis jeg går for noe helt annet nå.

Jeg begynner å tenke at kanskje folk som meg egentlig ikke har forutsetninger for å ta høyere utdanning. Det føles som om utdanningen er bortkastet. 

Anonymkode: daa89...9c4

Møt opp personlig på pllasser! Selv om de ikke har utlyst stilling!!

Anonymkode: b8fc1...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du blir i hvert fall begynt her noe frivillig arbeid asap. Litt stenging av hva utgivelsen din er, bør du bli frivillig på festivaler, Kreftforeningen, naturvernforbundet, røde kors, osv osv. Det vil du jo kunne sette på cv’ en i det minste. Og skaff deg en «student- jobb» (servitør, bartender, butikk osv), så du ikke må føre opp at du er arbeidsledig. 

Og ikke mist motet, det er veldig vanlig å bruke mange måneder på å få den første jobben. 
Lykke til! Og husk: Det viser styrke at du gjennomførte en utdanning til tross for alle problemene du hadde 😊💪

Anonymkode: c8a9a...d33

Hvor raskt kan man starte opp med frivillig arbeid? Det er jo ikke alt jeg kan tenke meg heller.

Og spørsmålet er hvor nyttig det kan være. Det er en forutsetning om 12 uker arbeidslivserfaring, hvor minst 6 må være relevant for å ta mastergraden jeg har. Jeg slapp åpenbart, men nå konkurrerer jeg mot de som fullfører i år med denne erfaringen. 

Anonymkode: daa89...9c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor raskt kan man starte opp med frivillig arbeid? Det er jo ikke alt jeg kan tenke meg heller.

Og spørsmålet er hvor nyttig det kan være. Det er en forutsetning om 12 uker arbeidslivserfaring, hvor minst 6 må være relevant for å ta mastergraden jeg har. Jeg slapp åpenbart, men nå konkurrerer jeg mot de som fullfører i år med denne erfaringen. 

Anonymkode: daa89...9c4

Absolutt alt som beviser at du møter opp når du skal, og utfører oppgavene du blir gitt er nyttig. Absolutt alt som kan gi deg en referanse om at du er arbeidsvillig og til å stole på er nyttig. Om det er å spa møkk på en gård, plukke søppel etter en festival, servere på en kafe, være leksehjelp for barn, språkvenn for flyktninger, absolutt alt er mer nyttig enn å sitte hjemme. 

Anonymkode: 5ac69...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Møt opp personlig på pllasser! Selv om de ikke har utlyst stilling!!

Jeg hadde aldri ansatt noen som bare møtte opp uten avtale

Anonymkode: 39d9e...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Absolutt alt som beviser at du møter opp når du skal, og utfører oppgavene du blir gitt er nyttig. Absolutt alt som kan gi deg en referanse om at du er arbeidsvillig og til å stole på er nyttig. Om det er å spa møkk på en gård, plukke søppel etter en festival, servere på en kafe, være leksehjelp for barn, språkvenn for flyktninger, absolutt alt er mer nyttig enn å sitte hjemme. 

Anonymkode: 5ac69...440

Nettopp, og frivillig arbeid sier noe om arbeidsmoral, etterrettelighet, stå-på-vilje. Og kan lærer av absolutt alle slags jobber og oppgaver. Det sier også noe om en person at hun ikke føler seg for god til å gjøre arbeidsoppgaver som kanskje er kjedelige eller har «lav status». Det bygger karakter. Sånne ting setter man pris på som arbeidsgiver.

Anonymkode: c8a9a...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Møt opp personlig på pllasser! Selv om de ikke har utlyst stilling!!

Anonymkode: b8fc1...c26

 

Uhm. Nei. Hadde noen bare møtt opp hos oss ville vi notert oss dem og aldri ansatt dem. Be om navpraksis. 

Anonymkode: a4ef4...a14

[Alice123]

Du må bygge CV, du har ikke råd til å ikke søke på offentlige stillinger. Eller noen stillinger, verv, eller whatever annet.

Såvidt jeg forstår HI, har du en blank CV, er i en alder som tilsier at du burde hatt en CV, og har tatt dårlig strategiske valg når du var i en (livs)situasjon hvor du burde bygget CV. Tenk selv. Bedrift AS har 96 søkere som er like (akademisk) kompetent som deg, men i tillegg kan de 96 vise til arbeidserfaring, erfaring fra organisasjonslivet og/eller frivillige verv (med all den kompetansen som kommer gjennom slike verv). At du stiller med blank CV i din alder (etc.) viser også at "her er det noe bakom", og videre viser at du har tatt dårlige valg ved å ikke ta grep for å bygge CV når du kunne (ikke søke rubb og stubb av sommerjobber, ikke innvolvere deg i studentopplegg, ikke søke relevant arbeid før det var for sent, ikke ta frivillige verv, etc.). Hvorfor skal Bedrift AS velge deg da, med mindre den ansattansvarlig har et gamlingprolem og har et masochistisk forhold til å gamble med dårlige odds?

Jeg kjenner flere som i sine bedrifter behandler lærling-søknader (altså yrkesfagelever som søker om å være lærling hos dem). Det første, og avgjørende, de ser på (etter selve søknaden) er gym-karakteren. For som de sier, alt annet kan læres, men gymkarakteren reflekterer som regel i hvilkeb graf de tar initiativ, hvordan de samarbeider, og hvordan de "står på". 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du sier «sånne som meg» Det er ikke noe galt med deg, det er bare veldig vanskelig å få sin første relevante jobb. Sånn er det for alle. Ikke gi deg selv om det kan ta lang tid.

Anonymkode: f89e6...ada

Problemet er at man blir tvunget inn i jobber som ikke har noe med utd å gjøre, og etter en tid er man da bare utdatert.

Anonymkode: af37d...dec

[Natttåke]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Problemet er at man blir tvunget inn i jobber som ikke har noe med utd å gjøre, og etter en tid er man da bare utdatert.

Anonymkode: af37d...dec

 

Det er sånn man bygger cv, selv ikke relevante jobber har verdi her. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nettopp, og frivillig arbeid sier noe om arbeidsmoral, etterrettelighet, stå-på-vilje. Og kan lærer av absolutt alle slags jobber og oppgaver. Det sier også noe om en person at hun ikke føler seg for god til å gjøre arbeidsoppgaver som kanskje er kjedelige eller har «lav status». Det bygger karakter. Sånne ting setter man pris på som arbeidsgiver.

Anonymkode: c8a9a...d33

Tidenes største tullemyte. En får ikke lettere jobb som it-konsulent pga at man har spadd møkk eller drevet med annet irrelevant.

Anonymkode: af37d...dec

[AnonymBruker]

Natttåke skrev (1 minutt siden):

 

Det er sånn man bygger cv, selv ikke relevante jobber har verdi her. 

Helt uenig. 

Anonymkode: af37d...dec

[Natttåke]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Helt uenig. 

Anonymkode: af37d...dec

 

Hvorfor er du uenig i det da? Det viser vilje, bygger cv og bygger referanser, og det trenger du. Når jeg har ansatt har jeg sett på vilje til å ta jobber, fremfor de som venter ut drømmejobben. 

[AnonymBruker]

Natttåke skrev (3 minutter siden):

 

Hvorfor er du uenig i det da? Det viser vilje, bygger cv og bygger referanser, og det trenger du. Når jeg har ansatt har jeg sett på vilje til å ta jobber, fremfor de som venter ut drømmejobben. 

Hvorvidt du har ansatt noen som helst, er kun din påstand. Jeg hadde aldri tatt irrlevante jobber til utdannelsen jeg har tatt. Faren for å bli værende der, er altfor stor.

Anonymkode: af37d...dec