AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #1 Skrevet 3 timer siden Sitter her med en liten baby på noen mnd. Hadde gledet meg sånn til dette. Innser at jeg ikke kjente mannen godt nok og skulle helst vært foruten han. Barnevernet ble koblet inn pâ sykehuset fordi vi hadde konflikter på barsel ( dvs han laget dem ) har vært på så mange møter i barseltiden og er helt tom for krefter. Angrer dypt på at jeg fikk barn med denne mannen .. trøster meg med at jeg ikke er ung , men alikevel fælt. Savner mitt gamle liv. Anonymkode: f5e19...ccf 5
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #2 Skrevet 3 timer siden Huff, det høres ut som du er i en skikkelig tung situasjon, i en periode i livet som i utgangspunktet er tung fra før. Styrkeklemmer til deg ts. Bare hold ut. Den lille gutten eller jenta di kommer til å elske deg over alt i verden, og når barselstiden er over og man har blitt mer vant med situasjonen man befinner seg i, vil du se på skatten din og tenke «hva skulle jeg gjort uten deg?». Også er det lov å sørge for at ting ikke ble som man ønsket, og det er lov å savne sitt gamle liv. Anonymkode: 6dbca...651 1 1
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #3 Skrevet 3 timer siden Hva i alle dager gjorde han på barsel som gjorde at barnevernet ble kobla inn? At barnevernet kobles inn på barsel, er ganske ekstremt, det skjer stort sett bare hos narkomane og andre med virkelig store problemer. Barnevernet kommer ikke fordi mor og far har en krangel på barsel... Hvis denne fyren faktisk er så gæren at barnevernet har blitt kobla inn, må du jo oppsøke hjelp og komme deg vekk fra ham. Anonymkode: 22bd9...870 5 7
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #4 Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Huff, det høres ut som du er i en skikkelig tung situasjon, i en periode i livet som i utgangspunktet er tung fra før. Styrkeklemmer til deg ts. Bare hold ut. Den lille gutten eller jenta di kommer til å elske deg over alt i verden, og når barselstiden er over og man har blitt mer vant med situasjonen man befinner seg i, vil du se på skatten din og tenke «hva skulle jeg gjort uten deg?». Også er det lov å sørge for at ting ikke ble som man ønsket, og det er lov å savne sitt gamle liv. Anonymkode: 6dbca...651 Sånn er det slettes ikke alle som tenker, og å skrive noe sånt gjør bare at de som aldri får disse følelsene føler seg veldig alene og unormal. TS, det er mange som angrer, Mange. Og det er helt greit. Det MÅ bli mer åpenhet rundt å snakke om slike tanker og følelser. Anonymkode: 9a1ad...ad5 3 4
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #5 Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Sånn er det slettes ikke alle som tenker, og å skrive noe sånt gjør bare at de som aldri får disse følelsene føler seg veldig alene og unormal. TS, det er mange som angrer, Mange. Og det er helt greit. Det MÅ bli mer åpenhet rundt å snakke om slike tanker og følelser. Anonymkode: 9a1ad...ad5 Ja, for barnet er det gull at mor/far snakker åpenlyst om at de angrer på at du ble født.... De som angrer, bør få profesjonell hjelp, ikke dyrke angeren i flere år! Anonymkode: 74648...5f8 1 4
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #6 Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Den lille gutten eller jenta di kommer til å elske deg over alt i verden Anonymkode: 6dbca...651 Sånt prat får bare de av oss som har hatt vanskelige tenåringer som ikke er spesielt kjærlige oss til å føle oss enda mer mislykkede. Anonymkode: 33934...e66 1 2
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #7 Skrevet 3 timer siden Du må bare prøve å tenke at ungen ikke er sin far. Anonymkode: 284a1...086
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #8 Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ja, for barnet er det gull at mor/far snakker åpenlyst om at de angrer på at du ble født.... De som angrer, bør få profesjonell hjelp, ikke dyrke angeren i flere år! Anonymkode: 74648...5f8 Nå er vi forholdsvis anonyme her inne da. Man trenger jo ikke å diskutere det foran barna i familieselskap liksom. Anonymkode: 9a1ad...ad5 5
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #9 Skrevet 3 timer siden https://www.reddit.com/r/regretfulparents/ Anonymkode: 9a1ad...ad5
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #10 Skrevet 3 timer siden Det kommer til å endre seg ❤️ Jeg hadde en forferdelig fødselsdepresjon med min første - og det hadde mannen min og. Vi var så grufullt slemme med hverandre. Fvk og hs var på ballen fra en av de første kontrollene. Det var en fryktelig vond tid. Det hjalp ikke at babyen hadde kolikk og forskjellige fysiske utfordringer heller. Kan ærlig si at hundene svært lite fra den tiden i dag. Drømte daglig om å ende det hele. På en eller annen måte kom vi igjennom det hele, og på en eller annen måte kom vi hit vi er i dag. Eldste er blitt en stor og flink barnehagegutt som kan og vet så mye! Han er et morsomt lite vesen som gir oss masse glede og positivt tilskudd i livet. I tillegg har vi på en eller annen måte greid å lage en til i mellomtiden og denne babytiden ble helt annerledes. I dag priser jeg meg lykkelig at jeg er blitt velsignet to vakre, perfekte små ❤️ Og mannen min.. han er ålreit han og. Vi har sagt unnskyld til hverandre og bestemt oss for å tilgi den vonde tiden. Bruk de ressursene du har rundt deg og prøv å ikke gi opp. Det føles umulig nå, og å se for seg at det kan bli bedre er også en vanskelig oppgave. Men prøv. Og for nå, overlev dagene, en etter en. Plutselig er barnet mye større og livet mye enklere ❤️ Anonymkode: 4ff53...3e3 1 1
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #11 Skrevet 3 timer siden Det er vel mer mannen du angrer på barnet med, enn du angrer på barnet i seg selv? Slå opp med mannen og stå på egne ben. Du og barnet kan bygge et flott liv, og følelsen av anger kommer til å pendle, litt frem og tilbake. Det viktigste er kanskje at du kommer unna denne fyren som tydeligvis ikke akkurat er noe far-materiale? Anonymkode: c6675...74d 4
Uanonym bruker Skrevet 3 timer siden #12 Skrevet 3 timer siden Jeg synes det høres ut som om TS angrer mer på mannen enn på barnet. Hvis han har klart å få barnevernet etter seg allerede mens ungen er nyfødt, må han være veldig ustabil. Råder deg til å oppsøke hjelp, TS. Selv om du har fått barn med denne fyren, betyr ikke det at du må være sammen med ham resten av livet. 4 2
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #13 Skrevet 3 timer siden bruk barnevernet og evnt krisesenter og kom deg vekk. Når barnet er så lite kan ikke far få omsorg som f.eks 50/50. Du har det mest sannsynlig bedre alene. Hva slags bråk lagde han? Som skrevet over her så blir ikke bv koblet inn fordi mor og far har en krangel. Her er de så bekymret for barnet at det er best at et barnevern kobles inn. Anonymkode: d5b8f...767 4
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #15 Skrevet 3 timer siden det beste du kan gjøre for deg selv og barnet ditt nå er å kvitte deg med konflikten / partneren og fokusere på dere og på å samarbeide best mulig med BV osv. Siden de kom inn så tidlig kan det være du får hjelp til å fase han helt ut og unngå mye problemer i fremtiden, for fars rett til barnet er sterkere enn barnets rett til far desverre.. Anonymkode: 1fe3f...fdf 1
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #16 Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Sånt prat får bare de av oss som har hatt vanskelige tenåringer som ikke er spesielt kjærlige oss til å føle oss enda mer mislykkede. Anonymkode: 33934...e66 Det må jeg i så fall beklage. Er i samme situasjon som det du tar frem her. Men jeg tenker også at det er en tid og et sted for alt. Jeg forventer ikke kjærlig hengivenhet fra vår tenåring, for å si det sånn. Men så er det perioder der man kan forvente det, sånn som i småbarnstiden. Anonymkode: 6dbca...651 1
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #17 Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Sitter her med en liten baby på noen mnd. Hadde gledet meg sånn til dette. Innser at jeg ikke kjente mannen godt nok og skulle helst vært foruten han. Barnevernet ble koblet inn pâ sykehuset fordi vi hadde konflikter på barsel ( dvs han laget dem ) har vært på så mange møter i barseltiden og er helt tom for krefter. Angrer dypt på at jeg fikk barn med denne mannen .. trøster meg med at jeg ikke er ung , men alikevel fælt. Savner mitt gamle liv. Anonymkode: f5e19...ccf Shit happens. Babyen er nå her. Det er mange som angrer på valget av barnefar. Husk at babyen ikke har valgt å bli født, dette er et valg du har gjort. Det gamle livet er over. Dette er ditt nye liv. Babyen er her. babyer er helt og holdent avhengig av deg. Livet til denne babyen er faktisk ganske avhengig av deg nå. Mye av det du gjør kan avgjøre skjebnen til babyen. Du trenger å ta vare din helse og baby sin helse. Er du enda sammen med faren??? Hvis du er det, må du avslutte det asap!! Dette kan gå veldig bra altså. Jeg angrer også på valget av bf. Men det har faktisk gått veldig bra. Hold hodet kaldt, tenk rasjonelt. Her har også barnevernet vært involvert flere ganger, vært i retten mange ganger. Men det har også gått veldig bra. Min rolle som mor er jeg veldig sikker i. Barnet gjør det veldig bra og er i dag 16 år. Far har roet seg ned og har tatt til fornuft og trukket seg tilbake. Han er far, men ingen pappa. Anonymkode: e2a67...053 1
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #18 Skrevet 3 timer siden Ts vær så snill og tenk på barnet. La det slippe disse konfliktene og dra. Ta bidraget gjennom NAV. Dra på krisesenter om du må. Det er lettere for deg å bli ferdig med barnevern om det er far som er årsaken til konflikten. ❤️ det kan bare bli bedre. Anonymkode: 5bdde...16b 4
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #19 Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Det må jeg i så fall beklage. Er i samme situasjon som det du tar frem her. Men jeg tenker også at det er en tid og et sted for alt. Jeg forventer ikke kjærlig hengivenhet fra vår tenåring, for å si det sånn. Men så er det perioder der man kan forvente det, sånn som i småbarnstiden. Anonymkode: 6dbca...651 Nei, man kan ikke forvente at et barn skal elske en selv over alt på jord. Det er en rosenrød fantasi og et alt for stort ansvar for et barn. Det er også et rimelig narsissistisk utgangspunkt for å få barn. Hvis du virkelig står i samme situasjon selv så er det faktisk kynisk, ikke bare naivt å forespeile TS noe du vet ikke er tilfelle. Skal man ha barn bør man ha et solid fundament og støtte, Hvis TS ikke har et slikt fundament så bør enhver ansvarlig person som vet hva det krever å ha barn oppfordre henne til å få støttepersoner på banen som kan hjelpe henne. For hun kan være i trøbbel. Da skal hun ikke dulles inn i at barnets kjærlighet kommer til å være alt hun trenger og dette går så bra så. TS trenger hjelp, ikke falske løfter fra noen som er over alle hauger når ting blir verre. Anonymkode: 33934...e66 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #20 Skrevet 1 time siden Heisann TS! Det er vanskelig å gi råd uten noen flere detaljer, for eksempel : angrer du på at du fikk barn i det hele og store? Kan det i så fall være fødselsdepresjon? Det er helt normalt, og det er det mange som opplever. Dersom det derimot er vedvarende få kan dere vurdere å adoptere bort barnet, det er veldig mange barnløse som mer enn gjerne gir barnet et godt liv. Dersom det ikke egentlig er barnet du angrer på men barnefar som skaper problemer: Finn deg gjerne noen du kan støtte deg på (venn, slektning etc), det er ikke rart du er tom og sliten som nybakt mor som står i en konflikt. Jeg vet ikke om du og barnefar bor sammen, men er konflikten så alvorlig at barnevernet er inkludert er det nok fornuftig at dere flytter fra hverandre, og at du bruker de instansene som er tilgjengelige for å få hjelp (barnevernet og NAV primært), eventuelt politiet. Anonymkode: c7b3f...6f4 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå