AnonymBruker Skrevet 15. april #1 Skrevet 15. april I påska ble jeg utsatt for voldtekt av en jeg så vidt visste hvem var. Det var ikke overfallsvoldtekt, men han fortsetter å kle av meg og ha sex med meg selv om jeg sa nei. (Jeg gikk i freeze etter hvert) Jeg kommer ikke til å anmelde, det bestemte jeg meg for med en gang. Jeg er litt redd for han, så vil bare holde meg langt unna han og plasser jeg vet han oppholder seg. Anmelder jeg, vil jeg gå og kikke meg over skuldra hele tiden, og det orker jeg ikke. Jeg dro for å teste meg for å være sikker på at han ikke har gitt meg noen "gave". Da ville hun på testsenteret sende meg på overgrepsmottaket. Det er for sent å ta noen prøver, men hun ville gjerne at forklaringen min ble notert, i tilfelle jeg ombestemte meg ang anmeldelse. Nå er avtalen at de ringer meg i morgen, så jeg får litt mer tid å tenke på om jeg vil ha time eller ikke. Jeg har ikke delt med noen hva som har skjedd, har bare lyst å legge det bak meg. Er det noen som har erfaring med å enten snakke med noen på overgrepsmottaket, eller å la være og bare glemme? Jeg er redd at å snakke om det ripper opp i det. Men så kan jeg jo også risikere at jeg får noen issues senere om jeg skal ha sex med noen andre. Er det noen som har råd eller tanker? Jeg har ingen å spørre. Anonymkode: 07099...f62 2
AnonymBruker Skrevet 15. april #2 Skrevet 15. april Så trist å lese. Jeg ble misbrukt for kanskje 30 år siden. Det var vel mye skam og noe man ikke anmeldte. Jeg angrer derimot på at jeg ikke anmeldte eller minimum snakket med andre om dette. Jeg har fått sterke signaler i ettertid om at han har misbrukt flere. Det kommer fortsatt opp bilder og tanker om dette hos meg. Ville i alle fall snakke med dem om jeg var deg. Jeg tror det er bedre å snakke ut om det nå enn å la det ligge i underbevistheten for å komme fram senere. Jeg tror det er lettere å legge deg bak seg da. Du vet heller ikke hvordan interaksjonen mot personen blir i ettertid, kanskje du møter han på en uteplass og han prresser seg fram. Kanskje han tror dette er OK oppførsel. Kanskje du da velger å anmelde personen. Håper du ikke får så mye sen-plager av dette. Anonymkode: 251db...8aa 2
AnonymBruker Skrevet 15. april #3 Skrevet 15. april Ville tatt imot tilbudet jeg. Anonymkode: 8fe60...1f2 2
Fighter83 Skrevet 15. april #4 Skrevet 15. april (endret) AnonymBruker skrev (27 minutter siden): I påska ble jeg utsatt for voldtekt av en jeg så vidt visste hvem var. Det var ikke overfallsvoldtekt, men han fortsetter å kle av meg og ha sex med meg selv om jeg sa nei. (Jeg gikk i freeze etter hvert) Jeg kommer ikke til å anmelde, det bestemte jeg meg for med en gang. Jeg er litt redd for han, så vil bare holde meg langt unna han og plasser jeg vet han oppholder seg. Anmelder jeg, vil jeg gå og kikke meg over skuldra hele tiden, og det orker jeg ikke. Jeg dro for å teste meg for å være sikker på at han ikke har gitt meg noen "gave". Da ville hun på testsenteret sende meg på overgrepsmottaket. Det er for sent å ta noen prøver, men hun ville gjerne at forklaringen min ble notert, i tilfelle jeg ombestemte meg ang anmeldelse. Nå er avtalen at de ringer meg i morgen, så jeg får litt mer tid å tenke på om jeg vil ha time eller ikke. Jeg har ikke delt med noen hva som har skjedd, har bare lyst å legge det bak meg. Er det noen som har erfaring med å enten snakke med noen på overgrepsmottaket, eller å la være og bare glemme? Jeg er redd at å snakke om det ripper opp i det. Men så kan jeg jo også risikere at jeg får noen issues senere om jeg skal ha sex med noen andre. Er det noen som har råd eller tanker? Jeg har ingen å spørre. Anonymkode: 07099...f62 Det er fysisk testing, sjekke om du har blitt skadet mm og samle bevis mm. Evt støtte om du velger å anmelde hendelsen. Man kan nekte og ikke ønsker dette! Du får snakke med noen som kan gi deg omsorg og som du kan dele hendelsen med. Det er ikke alle som har dette tilgjengelig hjemme. Du får informasjon om hva som kan skje videre, evt mulig oppfølging videre ved behov og hva du evt kan velge å gjøre siden. Jeg ville tatt imot tilbudet om å dra dit for en samtale ihvertfall! Endret 15. april av Fighter83
AnonymBruker Skrevet 15. april #5 Skrevet 15. april Jeg snakket bittelitt med ei på overgrepsmottaket, men holdt så alt inni meg i 10 mnd før jeg fikk påvist ptsd etterhvert (hos psykolog). Opplevde noe veldig likt deg. Sa nei men han fortsatte og jeg fryste..og klarte ikke gjøre noe som helst, lå der med innvendig sjokk.. Etter 2,5 år har jeg nå anmeldt. Han som gjorde det hadde jeg da vært gift med i litt over 1 år. Han var til avhør i går. Så jævlig spennende å se hvordan dette går.. men føler jeg ikke blir ferdig psykisk viss jeg ikke anmelder, gjør noe med det. Uansett, det er lurt å snakke om det, for det kan bygge seg opp innvendig! Men kan selvsagt hende du er mer robust enn meg. Lykke til videre ❤️ Anonymkode: 97179...0ac 2 2
Erfarenmann Skrevet 16. april #6 Skrevet 16. april Overgrepsmottak varsler ikke politiet dersom du ikke ønsker det, med mindre det er akutt fare for liv og helse, etter straffeloven §196 (Avvergingsplikt). Du kan trygt snakke med dem 1
AnonymBruker Skrevet 16. april #7 Skrevet 16. april Snakk med dem, vær så snill. I tilfellet skulle få trøbbel med PTSD eller lignende i senere tid, vil den slags dokumentasjon kunne være viktig i forhold til eventuell sykemelding osv. Sørg for å nevne at du ikke kom til overgrepsmottaket da det skjedde på grunn av frykt for denne mannen. Det er viktig å presisere. At du fryktet automatisk anmeldelse og frykt for han ved anmeldelse. Dette er svært viktig i tilfelle andre ofre av hans skulle dukke opp senere, for da kan du anmelde det i senere tid - hvis du allerede vet at han sitter i varetekt for lignende saker. Da stiller din sak sterkere, ettersom dere da er flere. Voldtektssaker foreldes ikke. Du har ingenting å tape på å snakke med dem og de anmelder ikke uten at du godkjenner det. Sender deg varme klemmer. Du er sterk ❤️ Anonymkode: 19820...308 3
AnonymBruker Skrevet 16. april #8 Skrevet 16. april AnonymBruker skrev (13 timer siden): I påska ble jeg utsatt for voldtekt av en jeg så vidt visste hvem var. Det var ikke overfallsvoldtekt, men han fortsetter å kle av meg og ha sex med meg selv om jeg sa nei. (Jeg gikk i freeze etter hvert) Jeg kommer ikke til å anmelde, det bestemte jeg meg for med en gang. Jeg er litt redd for han, så vil bare holde meg langt unna han og plasser jeg vet han oppholder seg. Anmelder jeg, vil jeg gå og kikke meg over skuldra hele tiden, og det orker jeg ikke. Jeg dro for å teste meg for å være sikker på at han ikke har gitt meg noen "gave". Da ville hun på testsenteret sende meg på overgrepsmottaket. Det er for sent å ta noen prøver, men hun ville gjerne at forklaringen min ble notert, i tilfelle jeg ombestemte meg ang anmeldelse. Nå er avtalen at de ringer meg i morgen, så jeg får litt mer tid å tenke på om jeg vil ha time eller ikke. Jeg har ikke delt med noen hva som har skjedd, har bare lyst å legge det bak meg. Er det noen som har erfaring med å enten snakke med noen på overgrepsmottaket, eller å la være og bare glemme? Jeg er redd at å snakke om det ripper opp i det. Men så kan jeg jo også risikere at jeg får noen issues senere om jeg skal ha sex med noen andre. Er det noen som har råd eller tanker? Jeg har ingen å spørre. Anonymkode: 07099...f62 Dette er jo noe du trenger hjelp til å bearbeide. Dette er et traume. Du kan risikere at dette blir rippet opp i vedven senere anledning og da kan det føles tusen ganger verre. Ta i mot hjelp❤️ Anonymkode: 423e9...f16
AnonymBruker Skrevet 16. april #9 Skrevet 16. april Tusen takk for svar alle sammen💜 Jeg snakket med overgrepsmottaket i dag, og har avtalt at jeg skal inn på samtale. De kan jo ikke ta noen tester og alle klær er vasket (noe de spurte om). Men da tar de forklaring og arkiverer i tilfelle. Men jeg kommer ikke til å anmelde. Da hadde jeg gått og vært redd for han i åresvis, det er bedre å bare la det ligge og glemme det. Og håpe at han glemmer at jeg eksisterer. Men har kommet frem til at en samtale nok er lurt. Har jo ingen å snakke med her om det. Det er sikkert lurt å få snakket litt ut om det, og så glemme. Anonymkode: 07099...f62 1
AnonymBruker Skrevet 16. april #10 Skrevet 16. april AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Tusen takk for svar alle sammen💜 Jeg snakket med overgrepsmottaket i dag, og har avtalt at jeg skal inn på samtale. De kan jo ikke ta noen tester og alle klær er vasket (noe de spurte om). Men da tar de forklaring og arkiverer i tilfelle. Men jeg kommer ikke til å anmelde. Da hadde jeg gått og vært redd for han i åresvis, det er bedre å bare la det ligge og glemme det. Og håpe at han glemmer at jeg eksisterer. Men har kommet frem til at en samtale nok er lurt. Har jo ingen å snakke med her om det. Det er sikkert lurt å få snakket litt ut om det, og så glemme. Anonymkode: 07099...f62 Det høres lurt ut. Og som sagt, vær så snill å få nevnt denne frykten for han, at dét er årsaken til at du ikke anmelder. Det kan være en viktig detalj i fremtiden, så det er verdt det "just in case". Og husk også at det finnes hjelpetelefoner hvis du noensinne har behov for noen å snakke med senere, uten at du må oppgi navn. Du kan ringe med skjult nummer. Å glemme er det man helst ønsker, men av og til kommer tankene og følelsene i bølger, og da er det godt å vite at det finnes noen som kan lytte og som har erfaring rundt slikt. Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte: 800 57 000 (Døgnåpen, hfsm.no) DIXI Ressurssenter mot voldtekt: 22 44 40 50 (Mandag-fredag, dixi.no) Mental Helse: 116 123 (Døgnåpen hjelpetelefon, mentalhelse.no) Ikke nøl med å bruke de tilgjengelige tilbudene selv ved det minste behov. Ved å undertrykke smerten når/hvis den dukker opp, vil det bare forlenge den, så da er det mye bedre at du får snakket det ut med noen. Det kan utgjøre forskjellen for hvordan din mentale helse er resten av livet, så ta deg selv og følelsene dine på alvor når de bølgene kommer ❤️ Du fortjener hjelp, støtte og omsorg. Hvis du ikke ønsker å snakke med noen rundt deg, så har du alltid forum som dette også. Det viktigste er bare å rekke ut til noen, hvem som helst, slik at nervesystemet ditt kan få hjelp til å forstå at du ikke er alene! Det er MANGE som har vært der du er, og de fleste angrer mest på at de forsøkte å legge lokk på det. For dessverre, så går det som regel ikke. Og da blir det vanskeligere å jobbe med det senere. Veldig vondt at du må gå gjennom dette. Sender all medfølelse din vei. Anonymkode: 19820...308
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå