Sorg etter hund

[SS03]

Hunden min ble avlivet mandag natt, og jeg gråter hele dagen idag og igår. Jeg blir minnet om hver eneste ting. Jeg bare føler at jeg ALDRI kommer meg over det, og jeg vil heller ikke at sorgen skal gå vekk for da har jeg skyldfølelse at jeg "glemmer han"

 

Hvor lang sorg har dere hatt?

[AnonymBruker]

Det går over. Det var tøft den første tiden. Å ha urnen hans i vinduskarmen er godt. Men sorgen er slik at jeg aldri skal ha hund igjen. Er 4 år siden han døde. Og jeg står fortsatt på det valget. 

Anonymkode: 1eb32...be7

[AnonymBruker]

Kondolerer. 

Jeg brukte en 3-4 måneder, før jeg klarte å tenke på henne, uten å begynne å gråte. 

Anonymkode: 38661...396

[Tubaluba]

Min medfølelse. Hvor lang tid det tar, er nok veldig individuelt, men la sorgen få plass nå og en stund fremover. Gråt når det gjør vondt, så vil det etter hvert bli bedre - og du kan varme deg på de gode minnene. 

Gruer meg til det er min tur. Hunden er min mest trofaste og beste lille venn, og han er 15 nå. Merker alderen, og tenker hver dag på at en dag er han borte. Kjærlighetens bakside...

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det går over. Det var tøft den første tiden. Å ha urnen hans i vinduskarmen er godt. Men sorgen er slik at jeg aldri skal ha hund igjen. Er 4 år siden han døde. Og jeg står fortsatt på det valget. 

Anonymkode: 1eb32...be7

Hørt om flere som tok det valget, og tror jeg blir en av dem.

Endret onsdag kl. 21:43 av Tubaluba

[Sydvesta Orkana]

Det er så vondt å miste en kjær hund 💔

Vi mistet vår for 3½ år siden, og han er inderlig savnet. Skjønner at det virker uoverkommelig nå, men det blir lettere etterhvert, jeg lover ❤️

Jeg veksler mellom gode minner og sorg og savn 🥰

[SS03]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det går over. Det var tøft den første tiden. Å ha urnen hans i vinduskarmen er godt. Men sorgen er slik at jeg aldri skal ha hund igjen. Er 4 år siden han døde. Og jeg står fortsatt på det valget. 

Anonymkode: 1eb32...be7

Ja, vi har også bestilt urne med hans aske som jeg skal ha på rommet mitt, føler at jeg kommer til å ha tanken at han fremdeles på et viss er her. Vi venter fortsatt på den fra dyreklinikken. 

[SS03]

Tubaluba skrev (9 minutter siden):

Min medfølelse. Hvor lang tid det tar, er nok veldig individuelt, men la sorgen få plass nå og en stund fremover. Gråt når det gjør vondt, så vil det etter hvert bli bedre - og du kan varme deg på de gode minnene. 

Gruer meg til det er min tur. Hunden er min mest trofaste og beste lille venn, og han er 15 nå. Merker alderen, og tenker hver dag på at en dag er han borte. Kjærlighetens bakside...

Ja, jeg føler meg så tom og jeg har verken spist noe eller gått ut av sengen. det eneste jeg gjør er å gå tur 1 gang om dagen som han pleide å gå med meg. er så knust

[SS03]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kondolerer. 

Jeg brukte en 3-4 måneder, før jeg klarte å tenke på henne, uten å begynne å gråte. 

Anonymkode: 38661...396

Takk🤎 Jeg vil nok også bruke så langt tid, ikke mulig at sorgen går på under 1 måned. Jeg er glad for minnene med han men når jeg ser på bildene hans utløses det enda mer og jeg gråter mer fordi jeg vet at jeg får aldri kost med han eller klemt han. 

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️ 

Jeg mistet helt grepet om sorgen etter min forrige hund, og gikk inn i en alvorlig depresjon. Nå hadde jeg riktignok slitt med psyken fra før, men ikke i nærheten av samme nivået. Det er snart fire år siden hunden gikk bort, og det er først det siste året at jeg har tenkt tankene om ny hund. Og til helgen skal jeg hente hjem en liten valp 💖 jeg skulle ønske at jeg kunne si det var 100% glede, men jeg sitter med alle mulige følelser i grunn, også bekymring og sorg over hun jeg elsket så høyt, som jeg mistet. Veldig rart å finne frem hundetingene igjen, å skulle sitte på trappen og se på verden med ny hund, og i det hele tatt. Og så føles det så utrolig ensomt. Tapet av hjertehunden tror jeg endret meg permanent. Jeg mistet gleden ved livet, og er alltid alvorlig. Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor de rundt meg som nå tenker at jeg blir som før med ny hund, og jeg vet ikke om jeg klarer å leve opp til det. Uff, beklager, nå flommet det over fra meg, mye følelser i sving fortsatt, fire år senere. 

Ta den tiden du trenger, men ikke tenk at du må holde på sorgen av lojalitet, det gagner ingen. Hunden din visste hvor glad du var i han, og du gjorde det rette for han ved å la han gå ❤️ 

 

Anonymkode: da191...f28

[AnonymBruker]

Jeg mistet min hund for ca 2 år siden, og syns fortsatt det er veldig veldig trist og vanskelig å gå videre. Ikke at jeg vil gå videre heller men føler folk rundt forventer at det skal være enklere for meg nå. Merker det i måten det kommer flere spørsmål om jeg skal ha ny hund etc. Noe som er helt uaktuelt for meg på dette tidspunktet, jeg vet at jeg kan bli glad i en ny hund men jeg kommer til å sammenligne med min gamle og det er urettferdig mot den nye føler jeg. Det skal sies at det er enklere nå enn det var for ett år siden, så det blir faktisk litt bedre med tiden men tenker jeg for mye på han og tiden han var syk f.eks så kan jeg fortsatt knekke helt sammen. Jeg valgte bort urne men har et smykke med litt av asken hans og det gikk jeg med hele tiden før men nå henger det fint over et av bildene jeg har stående. 
Den første tiden etter han døde var veldig vanskelig, jeg fikk sammenbrudd på jobb og måtte sykmelde meg. Jeg jobber i nærheten av der jeg bor og det var mange innom jobb som lurte på hvor hunden var fordi de ikke hadde sett oss på tur på en stund og det trigget meg veldig. 

Anonymkode: 2ab7a...22f

[AnonymBruker]

SS03 skrev (31 minutter siden):

Hunden min ble avlivet mandag natt, og jeg gråter hele dagen idag og igår. Jeg blir minnet om hver eneste ting. Jeg bare føler at jeg ALDRI kommer meg over det, og jeg vil heller ikke at sorgen skal gå vekk for da har jeg skyldfølelse at jeg "glemmer han"

 

Hvor lang sorg har dere hatt?

Kondolerer. Det er så ufattelig vondt å miste en hund. Jeg ble også nødt til å avlive min. Klarte ikke gå til veterinæren alene, så mor måtte bli med. Husker den siste natten. Ansiktet hans lå ved siden av hodeputen min, og vi kikket på hverandre en stund før vi sovnet. Hadde ikke lyst til å sovne, fordi jeg ville være våken til han skulle bli avlivet. 

Sorgen var verst de første 6 månedene for meg. Jeg ville heller ikke at den skulle gå bort, pga av skyldfølelse for å glemme ham. Sorgen var heldigvis ikke like intens hele tiden, det gikk opp og ned, men det finnes dessverre ingen snarveier for å «skynde seg gjennom sorgen.» Tillat deg å føle det du føler. Så lenge du ikke prøver å undertrykke følelsene dine, så blir det lettere. Det betyr ikke at du glemmer hunden din. Du kommer ikke til å gjøre det, men du kommer til slutt til å tenke mest på de gode minnene, isteden for å føle deg trist.

Jeg har urnen på sentralt sted, så jeg alltid kan se den, og et hjertesmykke der de tok inn en liten bit av asken. Føler jeg alltid har «pelselsklingen» min med meg da, uansett hvor jeg er. 😊 

Tenkte aldri jeg kunne få meg hund igjen, fordi jeg ville ikke at noen skulle «ta hans plass.» Men sånn fungerer det ikke, og nå vil jeg ha ny hund når tiden er riktig. Sender deg gode klemmer. Jeg lover deg at det blir bedre.

 

Anonymkode: 8a427...96c

[Sioux]

Kondolerer. Føler med deg ❤️

Endret i går, 00:13 av Sioux

[Sioux]

SS03 skrev (15 timer siden):

Hvor lang sorg har dere hatt?

Lang, flere år. Men sorgen blir roligere etter hvert.

[Ænema]

måtte avlive min i påsken også. det er helt grusomt. jeg har kun sovet hjemme en natt siden han døde. jeg måtte fjerne alle tingene hans. og jeg skal reise bort igjen frem til slutten av juli. jeg synes det er helt grusomt å være hjemme. og rundt kjøkkeninnredningen der han alltid snuste er helt grusomt å se mot. tomt og trist. savner han så jeg ikke får puste. jeg kondolerer så mye ford at du må oppleve det samme. bare tanken på å aldri se den glade lille gutten og susse på han er helt grusomt. kommer aldri over dette tror jeg  har bare vært han og meg i 14 år.   💔

[CMHuser]

Kondolerer ❤️

Det er ingen fasit på dette. Jeg avlivet mine hunder 12. Februar, men jeg var forberedt på det og hadde vært det lenge. Mine ble 13 og 14 år, også kom det ting litt sånn sakte men sikkert. De tisset og bæsjet inne, begge hadde opplevd sitt i livet, så når veterinæren sa det ikke var mer å gjøre, hadde jeg allerede sørget i forkant. Jeg var forberedt. I over ett halvt år før. Det var helt jævlig den dagen de måtte gå, men den dagen var også det jeg hadde å gi til det. Jeg forsto det var riktig, det var det beste for de. Jeg gråter litt nå og da, jeg savner de helt enormt. Vi var ett team gjennom 13 og 14 år.

Måneden etterpå fikk jeg meg katt, da jeg følte meg klar for det. Men jeg hadde igjen vært klar over at mine hunder snart ville gå ut av tiden grunnet alder og sykdom, så når de døde og ble kalde, da forsto jeg det.

[Bålkaffe]

Jeg måtte sjekke når godpilten min ble borte og det var i 2023. 

Føles fremdeles litt ut som i fjor, egentlig. 

Jeg gråt i to dager etterpå, måtte legge kalde omslag på ansiktet for jeg gråt så kraftig at hele ansiktet gjorde vondt. Og det tok lang, lang, lang tid før jeg kunne snakke om pilten uten å begynne og grine, for han betydde og betyr så innmari mye for meg. Er vel egentlig ikke før i år at jeg har klart å snakke om gode minner, fortelle historier uten å kjenne at tårene presser på. 

Sorgen min over denne hunden var massiv da, skal sies, for han hjalp meg gjennom en ganske så turbulent periode i livet mitt og vi ble så sterkt sammensveisa av det at båndet mellom oss to var noe jeg aldri har opplevd med en hund før. 

All sorg er forskjellig, TS, så ingen kan egentlig gi deg noe godt svar på hvordan tiden blir fremover. Men det aller farligste du gjør er å undertrykke og dytte sorgen vekk. Må du gråte, så gråt. 

Men det er også lurt å sette noen begrensninger, det måtte jeg gjøre, for livet måtte jo gå videre, sant? Uansett hvor jævlig det føltes ut akkurat da. Så jeg var sånn "Ok, nå skal jeg gråte i ti minutter og sørge heftig, men etter det, må jeg holde meg til jeg er ferdig med denne dagen. Jeg kan gråte når jeg kommer hjem ikveld". Planlegge litt egentlig, tid hvor man får føle på alt sammen, sånn at det posjoneres ut litt etter litt, men fremdeles ikke tar over helt. 

 

Mange gode klemmer, TS. ❤️❤️❤️