Gå til innhold

Bryllupsdagbok


afr0dite

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

:hoppe::hjerter_rundt::hoppe::hjerter_rundt::hoppe::hjerter_rundt::hoppe::hjerter_rundt::hoppe::hjerter_rundt::hoppe::hjerter_rundt::hoppe::hjerter_rundt::hoppe::hjerter_rundt:

TUSEN TAKK FOR ALLE GRATULASJONER!!!! Det var en fantastisk dag!! Helt utrolig!! Jeg smilte fra øre til øre hele dagen og ble helt støl i smilemusklene!!! Den beste dagen i livet mitt så langt!!! Helt utrolig!!! Jeg er så glaaaaaaad og lyyyyyyyyykkelig!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Referat ++ kommer etterhvert! :blunke:

:hjerter_rundt:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med den store dagen i går!!! :bryllup:

Godt å høre å at du stråler :)

Spent på høre om den store dagen :)

Lykke til videre :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk at du er kone!! Jeg blir så misunnelig!!! :ler:

Gleder meg til å høre alt om den store dagen og ikke minst til å se bilder!!

Kos deg som nybakt fru imens!

:klem::klem::klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er så deilig! Jeg er så glad og lykkelig! Klarer ikke å skrive referat enda! Lever enda midt i det hele og elsker hvert eneste sekund av det!

:hjerter_rundt:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅÅÅÅÅÅh!!!!

Å så godt å kunne skrive å igjen!! :-D

Hvordan var det? Supert? Gråt du? Lo du? Har du det bra nå? Enn mannen da? Har du vent deg til å si mannen ennå? Har du sett mange bilder?

Vil vite vil vite vil vite!!!

Referat og bilder er sterkt etterlyst her nå!!!!!!!

:hoppe: :hoppe: :hoppe: :hoppe: :hoppe: :hoppe: :hoppe: :hoppe:

Snuppis ble jo gift du også, er det ikke helt herrrrrlig?????

:klem::klem::klem::klem:

Er det ikke typisk at du ikke er her nå da... menmen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg prøve meg på å skrive et referat! Tusen takk for alle gratulasjoner, dere er så gode og søte! :klem:

Det ble sent kvelden før, for vi satt oppe til 2 og sydde ferdig menyene. Likevel våknet jeg grytidlig og fikk ikke sove igjen. Til min store glede var himmelen skyfri, noe den var hele dagen! Var ganske urolig for akk det der i løpet av uka, som gikk uten det beste sommerværet.

Jeg kom meg inn i dusjen, og det var en sånnmerkelig følelse. For på mange måter føltes det som en helt vanlig dag, men det var noe i meg som fortalte meg at dette var alt annet enn en vanlig dag!

Da jeg var ferdig med å dusje, vekket jeg søsteren min (forloveren min) og hun kom seg i dusjen. Vi spiste frokost og ladet opp batteriet på kameraet og tuslet ut herfra med god tidsmargin (noe som er ganske utrolig!) Vi ruslet ned langs akerselva i det nydelige solskinnet og kom frem til frisøren. Søsteren min var kjempenervøs, selv frisøren var nervøs, men jeg bare satt og smilte! Broren min kom etterhvert innom med blomstene jeg hadde i håret, og han var også utrolig nervøs. Nesten som om man er mer nervøs på andres vegne!

Frisøren hadde en skikkelig utfordring foran seg, for håret mitt tar så og si ikke krøllet uansett hva man gjør. Så hun sprayet og krøllet og slet seg totalt ut, mens hun stod der med et stort smil og var så søt. Så kom svigerinnen min og nevøen min innom, mens sløret holdt på å bli festet i håroppsettet. Da satt jeg med sløret over hele meg, og nevøen min på 5 smilte nervøs-sjenert-stolt og spurte og gravde om alt. Han gledet seg veldig, for han visste at han om noen timer skulle være brudebarn med lillesøsteres sin på 2.5 år. Og jeg satt og skravla og vrei på hodet i alle retninger, så vi ble nødt til å kaste ut besøket, så frisøren skulle få jobbet i fred!

Etter to og en halv time, var vi ferdige, etter å ha kost og med champagne og jordbær, og ferden gikk hjem til mamma og pappa. Broren min hadde vært og hentet buketten og kjørte oss ut. Vel fremme, rakk vi noen brødskiver (som var sårt etterlengtede), og satte i gang med sminke og påkledning. Og før vi visste ordet av det, måtte vi hoppe inn i bilen som pappa hadde kjørt frem. Og ikke bare det, han hadde pyntet bilen med røde hjerter på dashbordet!! Gode, søte pappa'n min!!!

Og mens vi kjørte oppover mot kirken kom nervene. Jeg nærmest hyperventilerte, lo og gråt og hverandre, og kunne ikke føle armene mine. Buketten deiset ut av hendene mine og jeg prøvde desperat å få den til å sitte fast mellom fingerne mine, men det var til liten nytte. Søsteren min beroliget meg etter alle bokens regler, og etterhvert kunne jeg i det minste holde buketten! Vi kom frem i siste liten, men det synes jeg var greit. Ikke noe særlig at alle gjestene kan se bruden på forhånd!

Vi stilte oss opp i våpenhuset og jeg tviholdt hånden til pappa der jeg stod og svimlet. Var så nervøs at jeg knapt la merke til de fantastisk søte tantebarna mine som stod der stivpyntet med hver sin bukett. Nevøen min med blå guttebukett, og niesen min med rosa jentebukett! Så begynte klokkene å kime!!!! Jeg grep enda hardere om pappas hånd, og hørte langt der borte at orgelet satte i gang, og dørene åpnet seg! Jeg så alle menneskene som reiste seg, og var en stakket stund totalt skrekkslagen. Men så fikk jeg øye på en kjekk mann som stod der oppe ved alteret. Og smilet og gleden bredte seg. Alt annet forsvant. Jeg så ikke gjestene, jeg hørte ikke musikken. Jeg satt gjennom hele vielsen og smilte og lo, mens mannen min ( :hoppe: ) tørket tårene titt og ofte.

Jeg fikk lite med meg av vielsen. Jeg bare smilte og lo, og konsentrasjonen var laaaangt vekk. Det var utrolig. Vi hadde to nydelige musikkinnslag og mamma leste "herren er min hyrde" så utrolig fint! Det hele var bare så nydelig! Klarte ikke å synge til salmene, og så vidt jeg klarte å si løftene, for kunne bare smile!

Så begynte utgangsmarsjen. Vi lo litt for oss selv i etterkant, vi som sittet og hørt på brudemarsjene, og vektet frem og tilbake. Ingen av oss la merke til musikken i det hele tatt! Vi vandret glade ut, hånd i hånd, og for første gang klarte jeg å se alle gjestene utenfor smileboblen min! De kom en og en og klemte og gratulerte og jeg var så glad og det var så utrolig fint og hyggelig! Plutselig var det bare vi som stod igjen der oppe på kirketrappen og vi tittet framfor oss. Der hadde gjestene stilt seg opp i en halvmåne foran oss, og i det vi snudde oss begynte de å kaste små runde frø på oss (skal jo ikke ha ris lenger i disse dager). Vi ble totalt overrasket, for vi hadde glemt alt det der! Vi stod der og smilte, lo, kysset og klemte, mens frøene flagret rundt oss!

Da vi endelig klarte å titte bort på plassen så vi ikke annet enn en Rolls Royce som stod og ventet på oss! Vi klatret inn i vidunderet hvor sprudlevann ventet. Vi vinket til følget og turen gikk opp til et vann i nærheten, der vi tok masse bilder.

Deretter gikk turen til hotellet vi skulle ha festen på. Gjestene var allerede kommet og fått champagne, og jeg kunne bare smile og le. Det var stort sett det jeg gjorde fra morgen til kveld. Smile og le. Jeg kunne ikke få meg til å føre en normal samtale, jeg bare smilte og lo! Etter en stund ute i hagen, ble vi kalt inn, gjestene først, brudeparet sist. Da vi kom inn i matsalen klappet alle, helt til vi hadde satt oss ned. Det var så gøy og utrolig morsomt!

Forretten kom, og var helt utrolig god!! Så reiser broren min seg (toastmaster) og introduserer brudens far. Det var en sterk tale som var full av humør, alvor, glede og kjærlighet! Fantastisk!!STOR :klem: til pappa! Da vi hadde skålt og jeg hadde fått klemt pappa, reiser mannen min seg, og skal holde talen sin. Han begynner med å si at han hadde måttet kaste den talen han hadde jobbet med så lenge, for han hadde ingen anelse at de følelsene han skulle ha den dagen, skllle være så sterke. Det var rett og slett ikke mulig å forestille seg på forhånd. Så han holdt en tale på sparket, og den var så nydelig. Tror ikke et øye var tørt. Gode, kjære, kjære mannen min ( :hoppe: )

Jeg husker ikke hvilken rekkefølge det gikk i, om maten kom før forloverenes taler, men det tror jeg. Søsteren min holdt en litt frekk tale, men god og full av kjærlighet. Min kjæres forlover holdt en nydelig tale, og ble fulgt av brudgommens far, som holdt en sterk og morsom tale. To av våre beste venninner hadde laget en nydelig sang til oss, broren min holdt en fantastisk og levende tale, og mamma overrasket med to gode musikervenner, som gav oss en intimkonsert vi bare kunne lene oss tilbake og nyte! Det var så nydelig, og vi ble så glade, for vi hadde virkelig ønsket at de skulle komme og spille, vi hadde bare ikke funnet tid til å ordne det hele! Kan være jeg har glemt noen, men det var så flotte og gode taler, alle sammen at vi var helt rørt!

Etter maten skulle rommet ommøbleres og vi måtte ut. Vi tok en del familiebilder og fortsatte å smile og le! Jeg og søsteren min presset oss inn i en bitteliten bås for å klare å gå på do i den store kjolen. Ikke så fryktelig lett.. Men så fant jeg et handikaptoalett, som var diiigert, og der klarte jeg helt fint å gå på do alene! Så da var det problemet løst!

Jeg løp rundt og smilte og lo, og plutselig skulle det være kakeskjæring. Bryllupskaken fra Pascal ble rullet inn midt på dansegulvet, og den er virkelig et syn!! Vi skjærte kaken og spiste av hverandres gafler, mens vi, som tidligere, smilte og lo!! Så var det fritt frem for alle til å kose seg med kaker, kaffe og avec. Jeg forstår ikke helt hvor all tiden ble av, men etter nok en tid med latter og smil, var det tid for brudevalsen, eller her, brudedansen. Vi danset til Lay Lady Lay av Bob Dyaln, som bare er helt nydelig!! Biltzregnet haglet, og mens jeg hadde latterkrampe der jeg prøvde å manøvrere med i den digre kjolen! Et godt stykke ut i sangen hentet jeg pappa og han sin mor, og vi danset resten av dansen ferdig med dem. Deretter var dansegulvet åpent for alle.

Vi fikk masse skryt av spillelisten vi hadde laget, og jeg danset og danset, mens jeg lo og lo og smilte og smilte.

Ut over natten kunne jeg ikke finne brudgommen min!!! Jeg lette og lette, helt til jeg fikk vite at hansatt utenfor og var ikke helt i form! Han hadde gryende migrene!! Å NEI!! Jeg og bestekompisen min fikk fulgt han til rommet vi skulle bo på for natten, og mannen min ( :hoppe: ) spurte bestekompisen min om han kunne være så snill å "følge kona mi tilbake til festen"! Vi hylte i latterkrampe begge to, egentlig alle tre, for det er fortsatt så absurd å være noens kone! Vi skulle komme tilbake til rommet etter en halvtime for å se om det gikk bedre.

Så bar det ut til festen igjen. Folk smilte og lo, og det gjorde jeg og, men savnet nok brudgommen min litt. Etter en halvtime, skulle også mamma og pappa dra, og de fulgte meg til rommet. Da var jeg sliten etter en laaaang dag, og savnet brudgommen min! :blunke: Han lå der og var så som så i formen. Litt kjedelig. Men da jeg tok av meg brudekjolen, og han så meg i det fine undertøyet, forsvant migrenen!!!!!!!!!! :hoho: Fantastisk!! Vi lå og sludret og koste oss og smilte og lo enda mer over hvor fantastisk dagen hadde vært. Jeg hopper over å beskrive selve bryllupsnatten og morgenen, for er da grenser for hva man skal beskrive!!! :legrine: :blunke:

Vi spiste frokost på hotellet sammen med mamma og pappa, søsteren min og noen gjenværende gjester. Deretter pakket vi alle gavene sammen (SÅ mye fint!!!) og kjørte de hjem! Vi bar inn alle gavene hjemme, og da vi skulle ta inn det siste lasset, stoppet plutselig mannen min ( :hoppe: ) meg! VENT HER! sa han, og bar inn resten av gavene. Så kom han ut igjen og løftet meg opp! Bruden skal jo bæres over dørstokken! :ler:

Det var fortsatt strålende sol, og vi strålte fortsatt som to soler, og vi hadde lyst til å gjøre noe spesielt den dagen også. Så vi dro opp til Ekebergrestauranten og spiste rekesmørbrød mens vi nøt utsikten (hverandre! :hoho: ). Så leide vi en skikkelig love- film på dvd, men jeg sovnet før vi var kommet halvveis.

Dagen etter var vi fortsatt helt kake! Noe som minte oss på at vi måtte hente kakestativet og restene av kakene på hotellet. Så vi satte oss inn i bilen og tok turen utover nok en gang. Så ringte broren min og fortalte han hadde klippet sammen en liten film fra vielsen og lurte på om vi ville komme og se! JAA!!! Men først kakene. Den øverste etasjen av bryllupskaka bestemte vi oss for å beholde og fryse, så vi kunne spise den første bryllupsdag! Haha! Det var også igjen den etasjen som var under den øverste, og den tok vi med til broren min da vi dro dit, resten, som var litt mer av den digre bryllupskaken og litt rester fra de andre kakene, tok vi med til mamma og pappa. Vi skulle egentlig bare innom en kort tur, men det ble en ganske lang tur. Veldig hyggelig tur!

Så bar veien til broren min, som faktisk også dukket opp hos mamma og pappa!! Vi kjørte inn til byen, og satte til livs nok en kake (kaken fra Pascal er hovedsakelig i pasjonsfruktmousse, så den er lett å forspise seg på!) mens vi storkoste oss til filmen!!! Den var så fint klippet, og jeg lo og smilte og mannen min ( :hoppe: ) tørket noen tårer! Broren min giftet seg for snart seks år siden, så vi satt og snakket litt om det å gifte seg, gleden rundt det og alt det der, og det var så gøy å snakke med noen om akk de tingene! Trøtte, noen timer senere, dyttet vi oss selv inn i bilen og satte kursen hjem. Da vi skulle ta den siste etasjen ut av bilen (etter å ha stått der nesten en hel dag) føltes den tung og rar. Vi åpnet esken og ut rant kaken vår! :hoho: Vi fikk skikkelig latterkrampe, og gikk og kastet esken. Jaja, så blir det ikke noe kake første bryllupsdag! I hvertfall ikke den!

Så var planen å ta et par dager til Göteborg og Liseberg. Vi skal jo på ordentlig bryllupsreise etter å ha kommet hjem fra utveksling, men vi ville gjøre noe symbolsk, for å ikke vende direkte tilbake til hverdagen. Så i går satte vi oss i bilen, pakket og klart med masse bra musikk, klar for langtur, men jeg fikk feber og ble syk, så det ble med harrytur til Svinesund! :hoho:

Og det gjør egentlig ingenting. Det er så deilig å være her nå! Vi storkoser oss, er glade og lykkelige og vi smiler og smiler og vi ler og ler. Det er virkelig en gledens dag! Helt fantastisk! Helt utrolig! Så godt, så ekte så kjærlig! Det er en dag jeg kan leve på resten av livet, som jeg kan se tilbake til med glede hele livet, som jeg er så lykkelig og takknemlig over å ha fått lov til å oppleve!!!

Tusen millioner takk til alle som har gjort det mulig!!! Og store, gode :klem: og :kys_2: til gode, kjære mannen min ( :hoppe: ) !!!!

Edit: Glemte å fortelle at under middagen ble det titt og ofte klirret i glassene og vi måtte opp på stolene og kysse. Og når mannen min ( :hoppe: ) gikk ut, kom alle mennene i følget og kysset meg!!! (på kinnet vel og merke!!) Utrolig morsomt! Jeg bare lo og lo!!!!

Ser også at det er masse skrivefeil her, og dårlig norsk, men orker ikke å gjøre noe med det! En helt utrolig dag!!!!! :hjerter_rundt:

Endret av afr0dite
Lenke til kommentar
Del på andre sider

så koselig å lese :):klem::klem::klem:

er så glad for at du fikk en herlig dag, tenkte på deg :)

har du noen bilder? send gjerne på PM hvis du ikke vil legge ut her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

Åh, hørtes ut som en utrolig flott dag :grine::klem: Skrivefeil?!?! Hvem bryr seg om, eller i det hele tatt klarer å se, slik når man leser om et nydelig bryllup :)

Har ikke ett bilde eller tre da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk rørende å lese historien din! :)

Det hørtes ut som et drømmebryllup.

:)

Ha en fin tid som nygift!

:smilyblomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...