Personlig med kollegaer

[AnonymBruker]

Er du personlig med kollegaer? Forteller du om privatlivet? 

Jeg er ikke så veldig glad i å snakke om privatlivet på jobb. Men en kollega stiller ofte så mange spørsmål 

Anonymkode: 0e7c4...ff0

[AnonymBruker]

Kollegaene mine er nesten som familien min. Jobbet med de over flere 10 år snart og er personlig med enkelte. 

Anonymkode: 09859...b27

[AnonymBruker]

Javisst, men det kommer jo an på hvilke kolleger. 

Jeg har mange venner Jeg i utgangspunktet har møtt på jobb. 

Anonymkode: 3bf53...248

[AnonymBruker]

Ja, snakker om privatlivet med kollegaer. Innenfor rimelighetens grenser. Orker ikke å snakke om jobb i lunsjen også, isåfall skal jeg ha betalt. 

Anonymkode: 0c7e2...e09

[AnonymBruker]

Nei. Om de spør om jeg har samboer og barn osv forteller jeg, men svarer korte setninger.

Anonymkode: 6ef55...0be

[AnonymBruker]

Når man jobber et sted er man del av et arbeidsmiljø. For at arbeidsmiljøet skal fungere kan man ikke sitte som en mekanisk maskin og bare snakke om upersonlige ting som været. Hvor mye man deler får være litt opp til hver enkelt, men vær trygg på at kollegaene dine bryr seg mye mer om deg hvis de vet bittelitt. Det er normalt sosialt lim. Man har misforstått helt når man ikke deler personlig informasjon. Man skaper faktisk et dårlig arbeidsmiljø ved å distansere seg. 

Kunsten er å være personlig, men ikke privat. Man deler for eksempel ikke sex-livet sitt, familiekrangler eller detaljerte helseopplysninger om seg selv og familiemedlemmer. På min arbeidsplass vet vi alle stort sett litt om hverandres fritidsinteresser, om vedkommende har en partner og/eller barn og ofte hvilket område de bor i. De fleste dyreeiere har nok også fortalt at de har hund/katt/akvarium osv. Det er ganske hyggelig å kunne utveksle tips til filmer, serier, turer, mat, reise osv fordi man har litt kjennskap til hva ulike kollegaer driver med utenfor jobben. Hvis ingen hadde delt noe som helst, så ville vi sittet der i lunsjen, da. Stirret tomt ut i lufta og  bemerket at det var varmt/kaldt/glatt/regn/sol ute. 

Et godt arbeidsmiljø består av haugevis av positive uformelle kanaler, og skaper bedre resultater, mer faglig utvikling, mer delingskultur og bedre fellesskapsfølelse. En av faktorene for å få til dette er faktisk å gi litt av seg selv. 

 

Anonymkode: 0bc14...646

[Grønnsaksvaffel]

Ja, privatlivet mitt er ikke hemmelig.

[bare innom en tur]

Jobben er ikke en familie. Det er noe arbeidsgiver ønsker, for at folk skal gro fast. Man har ikke venner på jobb. Folk slutter og finner seg nye jobber. På jobb skal man forholde seg profesjonelt til folk, man vet aldri hvor man møter dem om en stund. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når man jobber et sted er man del av et arbeidsmiljø. For at arbeidsmiljøet skal fungere kan man ikke sitte som en mekanisk maskin og bare snakke om upersonlige ting som været. Hvor mye man deler får være litt opp til hver enkelt, men vær trygg på at kollegaene dine bryr seg mye mer om deg hvis de vet bittelitt. Det er normalt sosialt lim. Man har misforstått helt når man ikke deler personlig informasjon. Man skaper faktisk et dårlig arbeidsmiljø ved å distansere seg. 

Kunsten er å være personlig, men ikke privat. Man deler for eksempel ikke sex-livet sitt, familiekrangler eller detaljerte helseopplysninger om seg selv og familiemedlemmer. På min arbeidsplass vet vi alle stort sett litt om hverandres fritidsinteresser, om vedkommende har en partner og/eller barn og ofte hvilket område de bor i. De fleste dyreeiere har nok også fortalt at de har hund/katt/akvarium osv. Det er ganske hyggelig å kunne utveksle tips til filmer, serier, turer, mat, reise osv fordi man har litt kjennskap til hva ulike kollegaer driver med utenfor jobben. Hvis ingen hadde delt noe som helst, så ville vi sittet der i lunsjen, da. Stirret tomt ut i lufta og  bemerket at det var varmt/kaldt/glatt/regn/sol ute. 

Et godt arbeidsmiljø består av haugevis av positive uformelle kanaler, og skaper bedre resultater, mer faglig utvikling, mer delingskultur og bedre fellesskapsfølelse. En av faktorene for å få til dette er faktisk å gi litt av seg selv. 

 

Anonymkode: 0bc14...646

Her er du inne på noe. Jeg er av den oppfatningen at man ikke skal dele for mye. Og det der med personlig versus privat er nok veldig relevant. For det er en del ting man faktisk ikke kan og bør dele med kollegaer. Hvert fall hvis man ikke har kjent de over lang tid. For de kan bruke det mot deg. Ikke alle er slik selvfølgelig. Men det vet man ikke. Har selv opplevd dette, og det var grusomt. Viktig å beskytte deg selv når man lever av inntekten. Det finnes nok av plasser med dårlig arbeidsmiljø med kollegaer som ikke vil hverandre vel. Som mangler forståelse på en dek områder etc. 

Når det er sagt. Så har jeg nå en kollega jeg jobber tett på, som aldri deler noe. Aldri snakker og sier noe. Jeg er ganske stille selv, men det blir ganske trist å sitte dsg ut og dag inn uten å utveksle noen ord. Prøver å starte en samtale på en hyggelig måte, men får da bare korte svar i retur. Føler meg helt oversett. Vi jobber mye tett innpå, så er ikke slik at vi sitter på en kontorpult. Prøver og ikke ta det personlig. Merker at kollegaen er slik med alle. Men jeg merker det jo mest, fordi vi jobber mest sammen. 

Så en balanse vil jeg si. Men ikke alle har evne til denne balansen. Vi blir jo praktisk talt puttet i en plass med en haug med fremmede. Og da kan man jo møte på all slags. 

Anonymkode: 2a832...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her er du inne på noe. Jeg er av den oppfatningen at man ikke skal dele for mye. Og det der med personlig versus privat er nok veldig relevant. For det er en del ting man faktisk ikke kan og bør dele med kollegaer. Hvert fall hvis man ikke har kjent de over lang tid. For de kan bruke det mot deg. Ikke alle er slik selvfølgelig. Men det vet man ikke. Har selv opplevd dette, og det var grusomt. Viktig å beskytte deg selv når man lever av inntekten. Det finnes nok av plasser med dårlig arbeidsmiljø med kollegaer som ikke vil hverandre vel. Som mangler forståelse på en dek områder etc. 

Når det er sagt. Så har jeg nå en kollega jeg jobber tett på, som aldri deler noe. Aldri snakker og sier noe. Jeg er ganske stille selv, men det blir ganske trist å sitte dsg ut og dag inn uten å utveksle noen ord. Prøver å starte en samtale på en hyggelig måte, men får da bare korte svar i retur. Føler meg helt oversett. Vi jobber mye tett innpå, så er ikke slik at vi sitter på en kontorpult. Prøver og ikke ta det personlig. Merker at kollegaen er slik med alle. Men jeg merker det jo mest, fordi vi jobber mest sammen. 

Så en balanse vil jeg si. Men ikke alle har evne til denne balansen. Vi blir jo praktisk talt puttet i en plass med en haug med fremmede. Og da kan man jo møte på all slags. 

Anonymkode: 2a832...26a

Må rette på meg selv. Mange har også evne til å dele, men de ønsker ikke. Vi har nok alle veldig ulike oppfatninger av hva som er greit å dele og ikke. 

Anonymkode: 2a832...26a

[AnonymBruker]

Jeg har ingen secret service jobb i mitt private liv hvor ingen må få tilgang til min private informasjon. 

Vi er et team på jobben, vi har et ansvar for å jobbe mot et godt psykososialt arbeidsmiljø. Jeg er venner privat med både tidligere og nåværende kollegaer. På nåværende og tidligere jobber har vi en kultur for at vi deler litt med hverandre.

Ingen ønsker å bare snakke jobb i lunsjen og alternativet med å sitte stille som en østers hvor en har mer fruktbar dialog med en stein er bare sært.

Her deler vi stort og smått og jeg er jaggu så glad for at jeg nesten bare har hatt slik kultur på arbeidsplassen. Å jobbe med stein kalde jævler som selv i stor grad fryser seg ut av arbeidsmiljøet har jeg unngått på alle arbeidsplasser heldigvis.

Anonymkode: 4575f...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ingen secret service jobb i mitt private liv hvor ingen må få tilgang til min private informasjon. 

Vi er et team på jobben, vi har et ansvar for å jobbe mot et godt psykososialt arbeidsmiljø. Jeg er venner privat med både tidligere og nåværende kollegaer. På nåværende og tidligere jobber har vi en kultur for at vi deler litt med hverandre.

Ingen ønsker å bare snakke jobb i lunsjen og alternativet med å sitte stille som en østers hvor en har mer fruktbar dialog med en stein er bare sært.

Her deler vi stort og smått og jeg er jaggu så glad for at jeg nesten bare har hatt slik kultur på arbeidsplassen. Å jobbe med stein kalde jævler som selv i stor grad fryser seg ut av arbeidsmiljøet har jeg unngått på alle arbeidsplasser heldigvis.

Anonymkode: 4575f...520

Men dette synes jeg blir for ensporet. Har jobbet på plasser hvor jeg har gått gjennom kraftig depresjoner hvor livet stort sett har bestått av å ligge i sengen utenom jobb. Har da ikke vært så mye for meg å dele ellers, for livet har vært ensformig pg bestått av sengen. Har prøvd et par ganger å dele svært begrenset, men har møtt veldig lite forståelse og omtanke. Det gjør utrolig vondt og man føler seg gjerne misforstått. Det er viktig å beskytte seg seg selv. 

Jeg bruker dette som eksempel fordi man vet aldri hvorfor noen ønsker å være private. Man vet aldri hva de går gjennom. Og det finnes alt for mange mennesker som opplever baksnakking og mobbing på arbeidsplassen og som ikke hsr bor forståelse for at andre kan gå gjennom ting. Da er det naturlig at man blir selektiv på hva man deler. 

Så man må dele med omhu tenker jeg. Det er noe helt annet med mennesker man velger som venner og kjenner over tid. Kollegaer har man ikke valgt og man er avhengig av inntekten. Betyr ikke at man er et kaldt menneske. Noen er feks veldig åpne på privaten, men veldig selektiv på jobb.

Anonymkode: 2a832...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men dette synes jeg blir for ensporet. Har jobbet på plasser hvor jeg har gått gjennom kraftig depresjoner hvor livet stort sett har bestått av å ligge i sengen utenom jobb. Har da ikke vært så mye for meg å dele ellers, for livet har vært ensformig pg bestått av sengen. Har prøvd et par ganger å dele svært begrenset, men har møtt veldig lite forståelse og omtanke. Det gjør utrolig vondt og man føler seg gjerne misforstått. Det er viktig å beskytte seg seg selv. 

Jeg bruker dette som eksempel fordi man vet aldri hvorfor noen ønsker å være private. Man vet aldri hva de går gjennom. Og det finnes alt for mange mennesker som opplever baksnakking og mobbing på arbeidsplassen og som ikke hsr bor forståelse for at andre kan gå gjennom ting. Da er det naturlig at man blir selektiv på hva man deler. 

Så man må dele med omhu tenker jeg. Det er noe helt annet med mennesker man velger som venner og kjenner over tid. Kollegaer har man ikke valgt og man er avhengig av inntekten. Betyr ikke at man er et kaldt menneske. Noen er feks veldig åpne på privaten, men veldig selektiv på jobb.

Anonymkode: 2a832...26a

På samme måte som de som sier at de ikke deler noe er ensporet da mener du... Jeg svarer bare på hi og har mine meninger om hva som er med på å bidra til et godt psykososialt arbeidsmiljø som er i tråd med mine erfaringer.

Du har dine erfaringer men jeg har ikke skrevet noe om min psykiske helse, for alt du vet kan det jo være jeg også har opplevd både depresjoner, rus, dødsfall og andre vanskelige livssituasjoner som jeg har valgt å være åpen om og fått støtte på.

Dessuten, jobber innenfor helse eller andre kanskje tøffe jobber så har en kanskje reflekterende team, refleksjonsrunder eller Kollegaveiledning, min opplevelse er at slike team blir bedre og bedre om en har valgt å dele noe annet enn bare navnet sitt omtrent med andre kollegaer. Men det er mine erfaringer og opplevelser. Jeg skriver bare ut i fra et "jeg perspektiv", men det perspektivet står jeg helt innenfor at jeg har så får andre ha sine erfaringer.

Anonymkode: 4575f...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

På samme måte som de som sier at de ikke deler noe er ensporet da mener du... Jeg svarer bare på hi og har mine meninger om hva som er med på å bidra til et godt psykososialt arbeidsmiljø som er i tråd med mine erfaringer.

Du har dine erfaringer men jeg har ikke skrevet noe om min psykiske helse, for alt du vet kan det jo være jeg også har opplevd både depresjoner, rus, dødsfall og andre vanskelige livssituasjoner som jeg har valgt å være åpen om og fått støtte på.

Dessuten, jobber innenfor helse eller andre kanskje tøffe jobber så har en kanskje reflekterende team, refleksjonsrunder eller Kollegaveiledning, min opplevelse er at slike team blir bedre og bedre om en har valgt å dele noe annet enn bare navnet sitt omtrent med andre kollegaer. Men det er mine erfaringer og opplevelser. Jeg skriver bare ut i fra et "jeg perspektiv", men det perspektivet står jeg helt innenfor at jeg har så får andre ha sine erfaringer.

Anonymkode: 4575f...520

Nei, da misforstod du. Kanskje jeg ikke var tydelig nok. Det beklager jeg. Mener ikke at det er ensporet at man deler! Men mener det er ensporet at man tenker at man må dele for å være et team, at man ikke må være secret service osv for at man ikke deler.

Mente at det må være rom for begge deler, så lenge ingen av delene blir for ekstreme. Alle har jo ulike preferanser for hva de ønsker å dele. Det var bare det jeg mente. 

Anonymkode: 2a832...26a

[Gaia]

Jeg er lærer. Hos oss er det mange som også omgås på fritiden. Både lærere, fagarbeidere og assistenter blandet. Det spiller ingen rolle hva slags funksjon vi har på jobb. Vi sitter sammen i pauser, og prøver å snakke så lite som mulig om jobb, for det har vi jo plantid til å gjøre. Noen forteller mye om seg selv, og noen ikke så mye, men vi snakker i alle fall med hverandre om løst og fast.

Vi har en del sosiale arenaer utenom jobb også, som f.eks. turer, fester, lønningspils, at noen spør om flere vil være med på kino, konsert etc. og bestiller for alle som vil være med. Sånne ting.

Det tror jeg gjør oss til bedre kolleger. Det at vi viser overfor elevene vår at vi kjenner hverandre og gir hverandre klemmer og viser at vi setter pris på hverandre, tror jeg gjør noe med elevene våre, for de ser at vi vil hverandre vel. ❤️

[AnonymBruker]

Ja. Er alltids noen nysgjerrige skravlebøtter der ute. Spør dem får dem svar.

Anonymkode: 809a4...598

[AnonymBruker]

Jeg synes et arbeidsmiljø hvor man ikke snakker om noe personlig blir anstrengt. Hvis man kun skal snakke om vær, vind og jobb, så blir det fort veldig seriøst og det lager ikke gode arbeidsmiljøer. 
Jeg har hatt kollegaer som jeg må dra alt ut av og som aldri spør om noe som helst tilbake, og det opplever jeg som veldig avvisende og at de er totalt uinteresserte. 

Anonymkode: 48b08...b10

[Grønnsaksvaffel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes et arbeidsmiljø hvor man ikke snakker om noe personlig blir anstrengt. Hvis man kun skal snakke om vær, vind og jobb, så blir det fort veldig seriøst og det lager ikke gode arbeidsmiljøer. 
Jeg har hatt kollegaer som jeg må dra alt ut av og som aldri spør om noe som helst tilbake, og det opplever jeg som veldig avvisende og at de er totalt uinteresserte. 

Anonymkode: 48b08...b10

Det finnes mye annet å snakke om en vær, vind og jobb om man ikke skal snakket om noe personlig.

F.eks. sportsresultat, nyheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt,  kulturtilbud osv.