Å omtale seg selv i 3.person til barn

[AnonymBruker]

Når er det egentlig på tide å slutte å omtale seg selv i 3. person til barn?

"Skal mamma hjelpe deg med glidelåsen?"

"Mormor har bakt, vil du smake?"

Selv snakker jeg aldri slik til barn uansett hvor små de er. Jeg spør: Skal jeg hjelpe deg?

Når jeg hører barn kommer hjem fra skolen og blir snakket til på denne måten reagerer jeg på det jeg oppfatter som  infantilsering. 

Hva synes du om dette?

Anonymkode: 2fa97...8f0

[AnonymBruker]

Helt logisk å omtale seg selv i tredjeperson til småbarn som lærer å snakke, men det bør kuttes lenge før skolealder med mindre barnet har språkvansker som gjør pronomen for vanskelig for dem å forstå. Her gjør jeg det fortsatt til toåringen innimellom, men har sluttet til fireåringen.

Anonymkode: aec79...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2026 den 21.14):

Helt logisk å omtale seg selv i tredjeperson til småbarn som lærer å snakke, men det bør kuttes lenge før skolealder med mindre barnet har språkvansker som gjør pronomen for vanskelig for dem å forstå. Her gjør jeg det fortsatt til toåringen innimellom, men har sluttet til fireåringen.

Anonymkode: aec79...6fa

Jeg kan ingenting om barn- hvorfor er dette logisk? Forstår de ikke "jeg"? De bruker jo førsteperson på seg selv, eller er det nettopp det som blir forvirrende? 

Har lurt på dette selv mange ganger, for jeg hører det jo hele tiden rundt meg.

Anonymkode: d6e6b...4b7

[AnonymBruker]

Ikke et emne som engasjerte i særlig grad, litt underlig siden mange brukere her inne kommuniserer med små barn.

Flere som ønsker å delta i diskusjonen?

Anonymkode: 2fa97...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg kan ingenting om barn- hvorfor er dette logisk? Forstår de ikke "jeg"? De bruker jo førsteperson på seg selv, eller er det nettopp det som blir forvirrende? 

Har lurt på dette selv mange ganger, for jeg hører det jo hele tiden rundt meg.

Anonymkode: d6e6b...4b7

De forstår ikke «jeg» nei. Hvis du omtaler deg selv som «jeg» så vil barn fort tro at du heter «jeg». Så barn omtaler ofte både seg selv og «samtalepartner» i tredjeperson. Feks gjennom setninger som «Mamma henter melk til Martin» (som for øvrig kan sies av både mor og Martin).
 

Man vil gjerne gjøre det sånn i starten for at barnet skal skjønne hva som er navnet hans, at mamma kalles mamma, at tante kalles tante, at katten heter Kari, at naboen på den ene siden ikke heter det samme som naboen på andre siden osv. Så for å først skape identitet gjennom navn og for å ikke forvirre mellom jeg/du osv, blir det veldig naturlig. 
 

 

Har falt seg naturlig å slutte rundt 3-4 års alder for min del. Omtrent rundt den tiden barnet skjønner at andre også har egne behov og et eget «jeg». 

Anonymkode: 48bce...688

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 3,5 år. Han er veldig flink til å snakke og formulere seg, og har brukt «jeg» om seg selv lenge. Altså i stedet for å omtale seg med eget navn, som de jo gjør lenge. Jeg, som hans mor, har så smått begynt å bytte ut tredjeperson med første person i samtale med han. Vi har et yngre barn, som kanskje gjør at jeg fortsatt bruker mye tredjeperson om meg selv, men det er egentlig først nå i det siste at jeg har tenkt at jeg kan fase det ut overfor eldste. 

Anonymkode: d60d0...8ed

[AnonymBruker]

Jeg har en som fylte 4 for litt siden og jeg har bevisst forsøkt å slutte med det for barnet er jo stor nok til å forstå det om jeg sier jeg og føler på at det er barnslig og teit å fremdeles omtale meg selv i 3. person. Men glemmer meg ofte fordi det er en vane. En gang iblant bruker jeg det bevisst for å være sikker på at hun skjønner hvem vi mener i en situasjon men det er ikke ofte lenger. Og ja man sier det i starten fordi de forstår ikke "jeg" og for å hjelpe dem med enkelt språk, lære hvem som er hvem og alt det en bruker over forklarer. 

Anonymkode: e8e52...c3c

[AnonymBruker]

Har jeg aldri reflektert over og har nok både sagt mamma og jeg om hverandre. 

Anonymkode: 30413...9c4

[AnonymBruker]

Synes det er unaturlig å gjøre det med barna mine som går i småskolen i hvertfall. Tror kanskje jeg sluttet 4-5 års alderen.

Anonymkode: da618...1ff

[AnonymBruker]

Jeg synes aldri det er på tide å begynne med dette. Mine foreldre holdt heldigvis aldri på sånn, og jeg lærte navnene deres og forsto hvem de snakket om uansett. 

Anonymkode: 09b73...37e

[AnonymBruker]

Mannen min er fra ett annet europeisk land, han er over 40 og foreldrene hans omtaler seg tidvis fortsatt i tredjeperson 😄 i starten synes jeg det var helt sprøtt og grenset til irriterende, som om mannen min var deres store baby.. men så har jeg skjønt at dette er kulturelt og ikke bare svigers.. nå har jeg kopiert det selv og tar meg tidvis i å omtale meg selv i tredjeperson til mine ganske store tenåringsbarn (senest i dag på sms: mamma kommer å henter deg etter festen..) 🤭

Anonymkode: d8bf5...1fb

[GlitrendeSjokolade]

Jeg har aldri omtalt meg selv i 3.person til barn, og aldri kommer jeg til å gjøre det.

Er det noe generasjon millenial og generasjon Z driver med til sine barn? Noen av de generasjonene sier jo også «mammahjertet mitt blør for ett eller annet» og omtaler barna sine som prinsen eller prinsessen.

Jeg er millenial selv. Noe av dagens trend eller hva jeg skal kalle det, hadde jeg ikke fulgt selv.

Folk får gjøre som de selv vil. Når de bør slutte med å omtale seg selv i 3. person til barn får være opp til hver enkel som gjør det.

Endret 11. april av GlitrendeSjokolade

[AnonymBruker]

GlitrendeSjokolade skrev (Akkurat nå):

Jeg har aldri omtalt meg selv i 3.person til barn, og aldri kommer jeg til å gjøre det.

Er det noe generasjon millenial og generasjon Z driver med til sine barn? Noen av de generasjonene sier jo også «mammahjertet mitt blør for ett eller annet» og omtaler barna sine som prinsen eller prinsessen.

Jeg er millenial selv. Noe av dagens trend eller hva jeg skal kalle det, hadde jeg ikke fulgt selv.

Folk får gjøre som de selv vil. Når de bør slutte med å omtale seg selv i 3. person til barn får være opp til hver enkel som gjør det.

Nja, svigermor omtaler seg fremdeles i tredjeperson til barna mine på 7 og 11.

Anonymkode: da618...1ff

[AnonymBruker]

Tar meg selv i å gjøre dette til 8 åringen vår, men det skjer av automatikk pga småsøsken. Hen bruker jeg og du selv, så hen har heldigvis peiling på hva hen skal si 😂 

Yngste er snart stor nok til at vi kan slutte å si det. 

Anonymkode: c6a57...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg kan ingenting om barn- hvorfor er dette logisk? Forstår de ikke "jeg"? De bruker jo førsteperson på seg selv, eller er det nettopp det som blir forvirrende? 

Har lurt på dette selv mange ganger, for jeg hører det jo hele tiden rundt meg.

Anonymkode: d6e6b...4b7

Ja, det er for å lære substantiv, før de lærer pronomen.

Anonymkode: f54f5...523

[AnonymBruker]

Husker ikke helt når jeg sluttet å omtale meg selv som mamma «fast» i samtale med barna, men tipper det var rundt da yngste gikk i barnehagen. Jeg har riktignok også brukt jeg-formen innimellom fra de begynte å prate med ord.

Men enda nå så kan jeg finne på å si til alle ungene «fordi mamma vil/skal/tenker, ønsker» osv… de er nå 13, 16 og 19 år 🙈

Det har ikke hatt noe å si for å språkutviklingen til barna da de knapt har omtalt seg selv i tredjeperson, selv da de var små og begynte å prate.

Anonymkode: 2d93a...51b

[Nordlending1]

Dette slutter man med når barnet blir 1 år og skal begynne å lære å snakke selv. 

[AnonymBruker]

Som barn opplevde jeg dette som ganske forvirrende. Mamma var attpåklatt, så mange av søskenbarna mine hadde barn på min egen alder. Da jeg besøkte bestemor, omtalte hun seg selv i tredje person, men hun blandet ofte inn ordet «oldemor». Jeg tolket det derfor som at hun snakket om sin egen oldemor, ikke om seg selv.

Mamma har heller aldri sluttet å omtale seg selv og pappa i tredje person, og det skaper fremdeles forvirring. Jeg er godt voksen nå, men for noen måneder siden sa hun i en setning: «Det skjedde mens jeg bodde med pappa». Jeg trodde hun mente sin egen far, og spurte derfor om besteforeldrene mine hadde vært skilt – siden hun sa «pappa» og ikke «foreldrene mine». Men det hun egentlig mente, var min pappa. Det blir rett og slett mye unødvendig misforståelser av dette.

Anonymkode: 403cb...ead

[AnonymBruker]

Hehe.. min svigermor har latt det gå sport i hvor mange ganger hun kan stappe ordet «bestemor» inn i en setning.. 

 

Anonymkode: 1fba0...72e