Klarer ikke inkludere utfordrende barn.

[AnonymBruker]

Hvordan klarer dere å få til dette "alle skal med" prinsippet? Førskolebarnet vårt har et barn på samme alder i barnehagen som har adhd og er skikkelig intens. Foreldrene fortviler for han aldri får ordentlig innpass eller venner (helt ærlig er de elendig på å følge opp i tillegg). Men det er jo klart ungene ikke vil leke med en som truer med å drepe de og slår for hver minste ting.

Har i lang tid oppfordret min sønn til å inkludere, men kjenner nå at det får være grenser for hva jeg skal påtvinge han. Han er sosialt sterk, har mange venner og leker fint med de. Han ønsker ikke å være med et barn som helt uprovosert slår, kaster ting, truer og alt annet. Jeg er heller ikke interessert i å ha dette barnet på besøk her hjemme. Så hva gjør man egentlig? Er det lov å sette grenser for seg selv og si nei?

Anonymkode: 90d32...f01

[mommyaka]

Ja det er lov å sette grenser, viktigste er at de ikke utestenger helt. De har iallfall prøvd 

[AnonymBruker]

Jeg har to adhd unger. Ingen av de er voldelige eller stygge i munnen. Bare sånn for å informere om at det er forskjellige typer adhd og forskjellige grader av det.

Men selvfølgelig er det greit å sette grenser. 

Anonymkode: bef73...53a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har to adhd unger. Ingen av de er voldelige eller stygge i munnen. Bare sånn for å informere om at det er forskjellige typer adhd og forskjellige grader av det.

Men selvfølgelig er det greit å sette grenser. 

Anonymkode: bef73...53a

Er selvfølgelig klar over at alle med adhd ikke er slik, dette handler mye om foreldrene. Grunnen til at jeg nevnte det var for å unngå kommentarer som "kanskje barnet har diagnose" osv.

Anonymkode: 90d32...f01

[AnonymBruker]

Så klart helt greit å sette grenser. Barn skal også lære at man ikke trenger å like alle sammen. Men, man skal være snill med de man ikke liker og.

Tenker det er helt innafor å ikke ønske å ha besøk av dette barnet. Men ikke la det komme til en situasjon hvor dette barnet er det eneste som blir ekskludert- feks bursdagsselskap.

Anonymkode: fa28f...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så klart helt greit å sette grenser. Barn skal også lære at man ikke trenger å like alle sammen. Men, man skal være snill med de man ikke liker og.

Tenker det er helt innafor å ikke ønske å ha besøk av dette barnet. Men ikke la det komme til en situasjon hvor dette barnet er det eneste som blir ekskludert- feks bursdagsselskap.

Anonymkode: fa28f...717

Helt enig, alltid være snill og selvfølgelig ikke ekskludere sånn åpenlyst med bursdager ol. Men jeg sier nei til å hente i barnehagen eller la barnet komme på besøk i helgene.

Anonymkode: 90d32...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt enig, alltid være snill og selvfølgelig ikke ekskludere sånn åpenlyst med bursdager ol. Men jeg sier nei til å hente i barnehagen eller la barnet komme på besøk i helgene.

Anonymkode: 90d32...f01

Helt innafor  

Anonymkode: fa28f...717

[AnonymBruker]

Kanskje si fra til foreldre så diplomatisk som mulig...?

Anonymkode: 0ae94...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje si fra til foreldre så diplomatisk som mulig...?

Anonymkode: 0ae94...3b9

Noen gode forslag?

Anonymkode: 90d32...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Noen gode forslag?

Anonymkode: 90d32...f01

"Barnet mitt blir så redd når barnet ditt  XYZ..., utenom det så leker de så fint sammen..." Og se an hva de svarer. 

Anonymkode: 0ae94...3b9

[NoaideBiehtar]

Jeg ville nok da heller foreslått å møtes ute, med foreldrene tilstede. Bare si at dere ser at dynamikken hjemme dessverre fungerer dårlig mellom Per og Pål, men at dere gjerne kan møtes på lekeplass X neste lørdag eller noe. Trenger ikke ha et alternativ hver gang, men at man innimellom inkluderer aktivt. 

Og så er det enklere å inkludere når de er litt større og mer selvstendige. Å inkludere alle ved å la alle komme hjem er ikke å forvente i barnehagealder. Mine barn har vært på motsatt ende, de er ekstremt sjenerte og har derfor ikke turt å besøke eller ha besøk av absolutt alle og enhver. Det er ikke noe vi har tvunget frem. I barnehagealder fokuserer vi på de tryggeste relasjonene, og så utvider man litt mer jo større de blir.

[AnonymBruker]

"vi øver på det å sette grenser, og nå har barnet mitt sagt nei til å leke med Kjell Ove, så vi må nesten respektere det". 

 

Anonymkode: ed1fd...f87

[AnonymBruker]

Har samme problem med en i klassen til sønnen min. Han blir endelig utredet for adhd, og jeg håper han får hjelp til å mestre det sosiale etterhvert. Han er ikke voldelig da, men veldig stressende å ha besøk av. Jeg må passe ham som et spedbarn, for han er overalt og kan fort gjør ting som kan være farlige. Sønnen klarer heller ikke leke sammen med ham, for han har null fokus og springer rundt. 

Han klarer heller ikke å følge regler og beskjeder, og kan fort bli slem mot dyrene vi har (er voldsom i leken, så ikke mener vondt tror jeg). 

Jeg synes og så at dette er veldig vanskelig. Siden jeg vil inkludere han, men han kan ikke være her alene blant annet. Han krever en voksen på seg hele tiden, selv om han snart blir ti år. Jeg klarer ikke engang lage middag, for all tid går til å passe han. Og derav må vi begrense hans besøk. 

Foreldrene har stukket hodet i sanden, så der kommer vi innen vei. Derfor har sønnen vår fått beskjed om at han ikke får komme på besøk hvis det ikke er avtalt. Det ble vår løsning, avtale besøk og derav veldig begrenset tid han får lov å være her. 

Anonymkode: 7b6c5...203

[AprilLudgate]

Vær ærlig med foreldrene.

Du vil gjerne inkludere, men han har for voldelig atferd. 

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt små barn igjen skulle jeg gjort mye annerledes. 
Bl.a. hjulpet dem med å sette klare grenser mye tidligere! 
Dette med at alle skal leke med alle medførte veldig mange grove overtramp og vonde episoder for min datter. 
Angrer bittert på at jeg forsøkte å inkludere alle. 
Noen episoder husker hun fortsatt som traumatiske nå når hun er 16. 

 

Anonymkode: 94f1b...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hvordan klarer dere å få til dette "alle skal med" prinsippet? Førskolebarnet vårt har et barn på samme alder i barnehagen som har adhd og er skikkelig intens. Foreldrene fortviler for han aldri får ordentlig innpass eller venner (helt ærlig er de elendig på å følge opp i tillegg). Men det er jo klart ungene ikke vil leke med en som truer med å drepe de og slår for hver minste ting.

Har i lang tid oppfordret min sønn til å inkludere, men kjenner nå at det får være grenser for hva jeg skal påtvinge han. Han er sosialt sterk, har mange venner og leker fint med de. Han ønsker ikke å være med et barn som helt uprovosert slår, kaster ting, truer og alt annet. Jeg er heller ikke interessert i å ha dette barnet på besøk her hjemme. Så hva gjør man egentlig? Er det lov å sette grenser for seg selv og si nei?

Anonymkode: 90d32...f01

Selvfølgelig sier du nei! Mine barn har begge noen som ikke får komme hjem til oss, jeg driver ikke kennel. Det er selvfølgelig åpent hus for barnas venner, men de rabiate ungene får ikke komme inn i mitt hjem.

Anonymkode: 0ee9e...30b

[AnonymBruker]

Hei dere foreldre som sliter med «disse barna» i et par timer, har dere tenkt at foreldre har dette 24/7? 
 

Når man bevisst velger å utelate barn for besøk, regner jeg med at dere aksepterer at andre foreldre gjør det samme med deres barn. 
 

 

Anonymkode: 22bb0...eba

[AnonymBruker]

Vi er mange som er lei av det ensidige synet på «problembarn» her på kg. Sjekk kommentarfeltet under team pølsa-barna på insta. «Dere er så tøffe,» «dere er flotte» etc etc. Folk er så gode til å være empatiske og forståelsesfulle utad når det er prestisje og tv i bilde. Men innleggene her inne viser at det ikke stikker dypt. Overflatisk empati og kun for syns skyld. Det er stygt, kaldt og egoistisk. 

NEI, det er ikke ok å utelukke et barn, baksnakke foreldre og stemple dem som dårlige foreldre, eller snakke nedsettende om et barn. Barnehagen må skjerme ditt barn om det går utover deg/dere. Alt utover dette er bare ondsinnet. 

Anonymkode: b88b0...7ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi er mange som er lei av det ensidige synet på «problembarn» her på kg. Sjekk kommentarfeltet under team pølsa-barna på insta. «Dere er så tøffe,» «dere er flotte» etc etc. Folk er så gode til å være empatiske og forståelsesfulle utad når det er prestisje og tv i bilde. Men innleggene her inne viser at det ikke stikker dypt.

Anonymkode: b88b0...7ef

Noen barn er rett og slett vanskelig å både like og å tolerere.

Da snakker jeg ikke om barn med tics, downs, cerebral parese, osv., men om barn som er slemme mot andre barn og mot voksne.

Som er frekke, høylytte, fysisk og psykisk voldelige mot de rundt seg.

Det er ikke så lett å inkludere disse barna når det er umulig å sette grenser for de, og foreldrene gjør ingenting.

Ett barn kan fint ødelegge for 5-6 andre.

Er lettere å være tastatur-martyr enn å stå i slike konflikter over tid.

Anonymkode: ca3a0...b88

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig. Det er synd på dette barnet, og eksludering er aldri greit, men samtidig skjønner jeg veldig godt at det ikke er så gøy å være sammen med en som slår o.l. Er lærer i småskolen og ser lignende situasjoner ofte.

Hadde nok selv fortsatt å i hvert fall snakke barnet opp ovenfor mitt eget barn, og kanskje sagt noe som «jeg skjønner at du ikke er så glad i å leke med «Per», og jeg ser at det noen ganger kan bli mye bråk, men du kan være grei mot Per uten at dere trenger å være bestevenner av den grunn» f.eks. Hadde nok prøvd å begrense besøk noe, men hadde passet på å invitere «Per» i ny og ne for å være grei og da kanskje arrangert en aktivitet der jeg selv var med og veiledet barna.

Siden din sønn er sosialt sterk og har mange venner er det også greit å huske på at det kanskje er flere på avdelingen som ser opp til ham. Om andre ser at «Per» er med ham hjem en sjelden gang, eller at ditt barn snakker opp «Per», kan det kanskje også gjøre «Per» mer attraktiv for andre? Mener ikke at ditt barn skal dra hele lasset alene altså, og heller ikke at ditt barn skal bli tvunget til å være masse sammen med «Per», men en gang i ny og ne går det som regel greit, og da kanskje særlig hvis du som voksen er med og veileder? 

Anonymkode: 92a13...88d