Gå til innhold

Klarer ikke inkludere utfordrende barn.


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hei dere foreldre som sliter med «disse barna» i et par timer, har dere tenkt at foreldre har dette 24/7? 
 

Når man bevisst velger å utelate barn for besøk, regner jeg med at dere aksepterer at andre foreldre gjør det samme med deres barn. 
 

 

Anonymkode: 22bb0...eba

Om mitt barn hadde vært slik, så hadde jeg gitt tett oppfølging. Hadde ikke sluppet han ut alene og forventet at andre skulle ta seg av det. 

 

Anonymkode: 90d32...f01

  • Liker 10
  • Nyttig 7
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Mitt barn har hatt to kamerater i vennegjengen siden skolestart der den ene er på spekteret og den andre har adhd. Begge disse to er utrolig høflige og greie, aldri vært et problem å ha de på besøk eller ta de med på ting. Han ene hadde litt problemer med overganger og slikt de første årene men med det vokste han av seg og som sagt det var aldri et problem for meg. dette er to flotte gutter som jeg er utrolig glad for at min sønn har som venner for de er fantastiske og passer godt inn vennegjengen med de andre. Rolige flotte gutter som takket være oppfølgning fra gode foreldre er der de er i dag.

Vi har hatt et barn på besøk i løpet av mine år som mamma som jeg ikke klarte å få kontroll på og han var kun med oss hjem en gang. Både jeg og sønnen min var utslitte etter et fire timers besøk av denne gutten. Foreldrene var og ganske så kaotiske så det var vanskelig å forholde seg de så det ble med det ene besøket på privaten.

Anonymkode: 17ad4...555

  • Liker 5
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Kan du invitere MED forelder? Om det blir ubehagelig, så kanskje generelt invitere med forelder med alle barna? 

Anonymkode: bee64...591

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan klarer dere å få til dette "alle skal med" prinsippet? Førskolebarnet vårt har et barn på samme alder i barnehagen som har adhd og er skikkelig intens. Foreldrene fortviler for han aldri får ordentlig innpass eller venner (helt ærlig er de elendig på å følge opp i tillegg). Men det er jo klart ungene ikke vil leke med en som truer med å drepe de og slår for hver minste ting.

Har i lang tid oppfordret min sønn til å inkludere, men kjenner nå at det får være grenser for hva jeg skal påtvinge han. Han er sosialt sterk, har mange venner og leker fint med de. Han ønsker ikke å være med et barn som helt uprovosert slår, kaster ting, truer og alt annet. Jeg er heller ikke interessert i å ha dette barnet på besøk her hjemme. Så hva gjør man egentlig? Er det lov å sette grenser for seg selv og si nei?

Anonymkode: 90d32...f01

Hvis alle er som deg har ikke dette barnet på 5-6 år noen venner. Kanskje han bør droppe å starte på skolen og være hjemme å leke i hagen. Man vil jo ikke ha barn som er annerledes rundt seg. 
så kan foreldrene slutte i jobb og få trygd for å være hjemme. Slik at ditt barn får blomstre med andre som også er i blomst. 
Så få du håpe ditt barn ikke blir syk, får påvist dysleksi eller blir en mobber. Da kan du ende opp med hjemmeskole og husmor du også. 
kanskje de andre foreldrene dømmer deg i tillegg. Uff jeg blir oppgitt av slike innlegg, og lei meg på disse barnas vegne

Anonymkode: 40f88...8f0

  • Liker 4
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi har gitt opp alle skal med holdningen. Når det går på bekostningen av mitt barns sikkerhet så driter jeg langt i at problembarnet blir ekskludert. 
 

Hadde dere tålt å komme på jobb hver dag og bli møtt med trusler, slag, spark, lugget eller blir bitt hver dag? Nei, det tror jeg ikke. 
 

 

Anonymkode: 44b7d...487

  • Liker 17
  • Nyttig 10
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er mange som er lei av det ensidige synet på «problembarn» her på kg. Sjekk kommentarfeltet under team pølsa-barna på insta. «Dere er så tøffe,» «dere er flotte» etc etc. Folk er så gode til å være empatiske og forståelsesfulle utad når det er prestisje og tv i bilde. Men innleggene her inne viser at det ikke stikker dypt. Overflatisk empati og kun for syns skyld. Det er stygt, kaldt og egoistisk. 

NEI, det er ikke ok å utelukke et barn, baksnakke foreldre og stemple dem som dårlige foreldre, eller snakke nedsettende om et barn. Barnehagen må skjerme ditt barn om det går utover deg/dere. Alt utover dette er bare ondsinnet. 

Anonymkode: b88b0...7ef

Samfunnet er falskt. Det å være ærlig og direkte er ikke lov i dagens samfunn, derfor må vi gå å late som mesteparten av tiden. 

Anonymkode: 8e323...f33

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kanskje si fra til foreldre så diplomatisk som mulig...?

Anonymkode: 0ae94...3b9

Joda, men kanskje det er foreldre som ikke har innsikt for fem øre. Mistenker det. Tror du virkelig at du når frem til slike?

Vi har et vennepar med to mindre barn. Helt håpløse, skriker, bæljer og overhode ingen grenser. Men mye inkonsekvens får de. De får faen ikke ha med seg disse barna i vårt hus hvis foreldrene blir invitert. Orker ikke slikt mas, ærlig sagt. Ingenting av pekefingre mot disse foreldrene, bare orker ikke sier vi. Voksenfest blir det. Det blir respektert.

Er det for slitsomt er det bare å si stopp mener nå jeg. Foreldre til slike har en tendens til å sette bort barna i andre miljøer så mye som mulig for de orker ikke/ klarer ikke å ordne opp selv. Skyve det over på andre det er greit.

Alle barn er ikke umiddelbart reparerbare, men det må jobbes med.

Anonymkode: 1b52e...de7

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en sønn som er sosialt sterk og flink til å inkludere andre. 

Da han var i småskolealder fikk jeg flere ganger forespørsel av bekjente om min sønn ville leke med deres barn,  som slet sosialt.  

Jeg ønsket jo ikke å ekskludere barna,  så jeg sa ofte ja til besøk. Min sønn prøvde så godt han kunne å leke og inkludere, men det var ganske vanskelig til tider.  

Til slutt var han helt fortvilet, og lurte på hvorfor han alltid måtte passe på de rare barna. ( en åtteårings ord ) 

Det er faktisk ikke barnas oppgaven å passe på at alle skal få være med hele tiden.  Det blir et alt for stort ansvar. 

Vi foreldrene skal absolutt inkludere der det er naturlig, som bursdager og typ Halloween selskaper.  Men vi kan ikke pålegge barn til å ta ansvar for andres barn sosiale liv. Her må foreldrene sterkt på banen.  

 

Anonymkode: 44e62...4ef

  • Liker 11
  • Hjerte 2
  • Nyttig 15
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Om mitt barn hadde vært slik, så hadde jeg gitt tett oppfølging. Hadde ikke sluppet han ut alene og forventet at andre skulle ta seg av det. 

 

Anonymkode: 90d32...f01

Hva legger du i «tett oppfølging «? Det er ikke alltid så enkelt som du tror. Hvis du som forelder er helt på felgen og kanskje ikke får den hjelpen barnet trenger. Hva gjør du da? Mange barn får avslag på henvisning til BUP. En time hos privat barnepsykiater kan koste flere tusen kroner. Ikke alle har råd til det uansett hvor mye de vil hjelpe barnet sitt.

Jeg synes det er trist å lese at så mange foreldre til sosialt flinke og problemfrie barn ser ned på foreldre med krevende barn og barn som har diagnoser. Det er faktisk ikke alltid foreldrenes feil, selv fagfolk sier det. 

Anonymkode: 1a1d8...466

  • Liker 4
  • Hjerte 2
  • Nyttig 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en sønn som er sosialt sterk og flink til å inkludere andre. 

Da han var i småskolealder fikk jeg flere ganger forespørsel av bekjente om min sønn ville leke med deres barn,  som slet sosialt.  

Jeg ønsket jo ikke å ekskludere barna,  så jeg sa ofte ja til besøk. Min sønn prøvde så godt han kunne å leke og inkludere, men det var ganske vanskelig til tider.  

Til slutt var han helt fortvilet, og lurte på hvorfor han alltid måtte passe på de rare barna. ( en åtteårings ord ) 

Det er faktisk ikke barnas oppgaven å passe på at alle skal få være med hele tiden.  Det blir et alt for stort ansvar. 

Vi foreldrene skal absolutt inkludere der det er naturlig, som bursdager og typ Halloween selskaper.  Men vi kan ikke pålegge barn til å ta ansvar for andres barn sosiale liv. Her må foreldrene sterkt på banen.  

 

Anonymkode: 44e62...4ef

Jo, det er faktisk barnas oppgave- under veiledning av kompetente voksne. 

Anonymkode: b88b0...7ef

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Leit å høre at du som mor synes det er helt greit at din sønn kaller barn som ikke er som din «de rare barna». Det er begynnende mobbeatferd. Sønnen din er jo liten, så han kan ikke belastes for det stygge utsagnet. Men derimot må du gå inn i deg selv. Hvorfor i all verden synes du det er greit at sønnen din sier noe sånt??

Anonymkode: b88b0...7ef

  • Liker 1
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Leit å høre at du som mor synes det er helt greit at din sønn kaller barn som ikke er som din «de rare barna». Det er begynnende mobbeatferd. Sønnen din er jo liten, så han kan ikke belastes for det stygge utsagnet. Men derimot må du gå inn i deg selv. Hvorfor i all verden synes du det er greit at sønnen din sier noe sånt??

Anonymkode: b88b0...7ef

Men i hans øyne ER de rare, skal barn tvinges til å lukke øynene for å reflektere over andres,  i hans øyne,   lite normative oppførsel.  Detskal være lov å sette grenser for også 8-åringer.

Anonymkode: a2a16...6fc

  • Liker 11
  • Nyttig 10
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvordan klarer dere å få til dette "alle skal med" prinsippet? Førskolebarnet vårt har et barn på samme alder i barnehagen som har adhd og er skikkelig intens. Foreldrene fortviler for han aldri får ordentlig innpass eller venner (helt ærlig er de elendig på å følge opp i tillegg). Men det er jo klart ungene ikke vil leke med en som truer med å drepe de og slår for hver minste ting.

......

Anonymkode: 90d32...f01

Kanskje dere voksne også skal gå foran med et godt eksempel og ikke snakke på den måten (uthevet) om foreldrene. Ta foreldrene inn i varmen, så får dere om ikke annet en annen forståelse for hvordan det kan være å oppdra barn med adferdsvansker .  Det er helt next-level parenthood, og er ikke i nærheten av å håndtere et nevrotypisk barn som ikke vil spise brødskorpene sine, og som skjønner at det er derfor de ikke får dessert, for å bruke et litt flåsete eksempel.  

Jeg er selv mor til en gutt som hadde store adferdsvansker da han var i barnehagealder/småskole og delvis mellomtrinn. Ikke en eneste gang var det noen andre foreldre som snakket med oss, prøvde å inkludere eller forstå. Det er så vondt og så sårt å se gutten vår, med de vanskene han hadde, og samtidig bli fryst ut og knapt ha en eneste klassekamerat på besøk.  Husker foreldremøtene på skolen var omtrent bare masse fremmede mennesker (dvs de andre foreldrene), og etterhvert som klassekameratene ble større, så kjente jeg de knapt igjen hvis jeg møtte de på butikken. 

De er ikke slemme med hensikt! De har vansker med å uttrykke seg, vansker med å regulere følelser opp og ned, de kan ha vansker med å forstå urettferdighet, handling-konsekvens. Dette er REELLE utfordringer, og ikke bare en SLEM GUTT.  

Selv om din gutt har nådd grensen, så er det lov å være snill med barn med utfordringer også.  Så om de ikke vil leke sammen, eller være bestevenner, så trenger en ikke mobbe eller fryse ut.  De barna trenger så sårt å lære lære lære hver dag om sosiale interaksjoner.  Og selv om barnet ditt har nådd grensen, så vet dere voksne at foreldrene også trenger å inkluderes. De kjemper virkelig en kamp dere ikke ser.  Andre foreldres blikk og utestengelse og himling med øynene i klassebursdag, at de ikke hilser på butikken,  å kjenne på den skammen som forelder når barnet ditt ikke møter a4-kravene fra andre foreldre er  så vondt at en må oppleve det for å forstå.  Så som forelder må vi håndtere egne følelser i møte med andre foreldre, samtidig som VI skal være regulerte (ofte er vi nevrodiverse selv, når barn har feks adhd), OG hjelpe barnet vårt å håndtere sine følelser, samtidig som vi kanskje skal håndtere situasjonen om den involverer søsken eller andre barn, eller i sosiale settinger, på butiken etc. 

Vi har jobbet beintøft hver dag med disse utfordringene, men det andre ser er kun alt det "gale" barnet gjør.  Etter årevis uten venner på skolen har vi nå klart å finne et miljø hvor han har gode venner med sammenfallende interesser. Det er fortsatt ting som er veldig vanskelige for han, men han lærer og vokser hver dag. Det vil alltid være utfordringer, og ting som er vanskelige i livet pga diagnosene, men vi jobber hver dag. 

Anonymkode: 90150...c9b

  • Hjerte 6
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er mamma til et slikt barn. Det er utrolig vondt at barnet mitt blir utestengt, men jeg forstår godt at andre barn kvier seg for å leke med mitt, og at foreldre ikke vil ha besøk.

En annen mor la invitasjon til bursdag i sekken, og når jeg svarte ja, fikk jeg en fin melding tilbake om jeg kunne bli med i bursdagen, fordi hun klarte ikke håndtere mitt barn. Ærlig sak, og jeg forstår! Ble selfølgelig med, og takket for invitasjon, og vi hadde en prat.

Jeg vet at barnet mitt har det vanskelig, og krever mye. Det er lite jeg kan gjøre med det, men det er fremdeles vondt for barnet å bli utestengt.. 

Som noen skrev, ang team pølsa, så kjenner jeg også på litt oppgitthet. Voksne gråter foran TVen, men inviterer ikke barnet mitt og meg med på tur til lekeplassen eller grilling i hagen etterpå. De snakker stort om hvordan alle må bli inkludert og ingen mobbet, men barnet ditt mobber mitt barn. 

Anonymkode: 20b18...fbc

  • Hjerte 12
  • Nyttig 7
Skrevet

Er det sånn på tomannshånd også? Sønnen min har en gutt i klassen som har vært kjent som den som på en måte er mest utagerende og har gjort masse trøblete på skolen. Jeg har passet litt ekstra på ham her, han har ikke hatt det så lett hjemme. Jeg måtte være litt på opp gjennom, men nå som de har blitt større hører jeg at han fortsatt er problematisk på skolen, men han er helt eksemplarisk når han er på besøk hos oss. Noen ganger trenger de noen flere sjanser og litt tettere voksenkontakt, og at de ikke er så mange barn samtidig.

Jeg tror innimellom det blir en litt selvoppfyllende profeti; at barnet er trøblete, de begynner å se seg selv som trøblete og vanskelig, og så blir de enda mer trøblete. Jeg har blitt veldig glad i denne gutten som nå sitter enda penere ved matbordet enn min sønn uten adhd i alle fall..

  • Liker 3
  • Hjerte 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er mamma til et slikt barn. Det er utrolig vondt at barnet mitt blir utestengt, men jeg forstår godt at andre barn kvier seg for å leke med mitt, og at foreldre ikke vil ha besøk.

En annen mor la invitasjon til bursdag i sekken, og når jeg svarte ja, fikk jeg en fin melding tilbake om jeg kunne bli med i bursdagen, fordi hun klarte ikke håndtere mitt barn. Ærlig sak, og jeg forstår! Ble selfølgelig med, og takket for invitasjon, og vi hadde en prat.

Jeg vet at barnet mitt har det vanskelig, og krever mye. Det er lite jeg kan gjøre med det, men det er fremdeles vondt for barnet å bli utestengt.. 

Som noen skrev, ang team pølsa, så kjenner jeg også på litt oppgitthet. Voksne gråter foran TVen, men inviterer ikke barnet mitt og meg med på tur til lekeplassen eller grilling i hagen etterpå. De snakker stort om hvordan alle må bli inkludert og ingen mobbet, men barnet ditt mobber mitt barn. 

Anonymkode: 20b18...fbc

KJenner meg så igjen det du skriver ang team Pølsa. Har samme erfaring at feks kolleger synes det er så rørende å se på, og kolleger forteller at de gråter mens de ser episodene. Og  så i neste sekund baksnakke barn (og voksne) som er annerledes, ogsom har adhd, tourettes, ocd og lignende.  

Anonymkode: 90150...c9b

  • Liker 6
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet
Rosa Dartle skrev (15 minutter siden):

Er det sånn på tomannshånd også? Sønnen min har en gutt i klassen som har vært kjent som den som på en måte er mest utagerende og har gjort masse trøblete på skolen. Jeg har passet litt ekstra på ham her, han har ikke hatt det så lett hjemme. Jeg måtte være litt på opp gjennom, men nå som de har blitt større hører jeg at han fortsatt er problematisk på skolen, men han er helt eksemplarisk når han er på besøk hos oss. Noen ganger trenger de noen flere sjanser og litt tettere voksenkontakt, og at de ikke er så mange barn samtidig.

Jeg tror innimellom det blir en litt selvoppfyllende profeti; at barnet er trøblete, de begynner å se seg selv som trøblete og vanskelig, og så blir de enda mer trøblete. Jeg har blitt veldig glad i denne gutten som nå sitter enda penere ved matbordet enn min sønn uten adhd i alle fall..

Så flott å lese at du tar litt ekstra ansvar. Ja, sånne barn kan ha det lettere på tomannshånd. Da er det færre sosiale koder, færre inntrykk, alt er meroversiktelig, enklere kommunikasjon med en annen venn, enn flere venner i en gruppe. Og dermed så blir det enklere for det barnet som har det vanskelig. Og færre utageringer og situasjoner.  🙂

Husker godt pp-tjenesten testet hvordan mitt barn håndterte ett annet barn, vs 2 andre barn, sammen med han på grupperom. Det gikk en kort periode med 2 andre barn, men med ett annet barn kunne de leke mye lengre .  

Anonymkode: 90150...c9b

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Men det er jo klart ungene ikke vil leke med en som truer med å drepe de og slår for hver minste ting.

Anbefaler mine unger å bare holde seg unna barn som oppfører seg slik. Mine unger skal ikke trenge å være redd, engstelig eller måtte leke med noen de frykter. 

Unger med slik atferd får heller ikke komme hjem til oss og jeg har ingen problemer med å fortelle foreldrene hvorfor. De får jobbe med å lære barnet god atferd først. 

Anonymkode: 092c2...fa3

  • Liker 7
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Anbefaler mine unger å bare holde seg unna barn som oppfører seg slik. Mine unger skal ikke trenge å være redd, engstelig eller måtte leke med noen de frykter. 

Unger med slik atferd får heller ikke komme hjem til oss og jeg har ingen problemer med å fortelle foreldrene hvorfor. De får jobbe med å lære barnet god atferd først. 

Anonymkode: 092c2...fa3

så du tenker også at barn med andre utfordringer som svaksynte barn, barn med cp, barn med hjerteproblemer bare skal lære seg å se bedre, gå bedre eller løpe og være like aktive som friske barn? eller gjelder det du sier bare nevrodiverse barn med adferdsutfordringer?  Usikker på hvor dere sneversynte dømmende foreldre setter streken egentlig.

Anonymkode: 90150...c9b

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Trenger ikke invitere med hjem eller få din unge til å bli med hjem. Men kanskje tilrettelegge for inkludering med å ta initiativ til aktiviteter for hele kullet f.eks. strand/skogstur/parken med grilling, der både barn og foreldre er med? Så må foreldrene hans være der og følge opp, men han er med? Det trenger ikke være kjempeofte.

Vi gjorde det da en jente i barnehagen mobbet og var rett og slett helt ufyselig. Hun truet blant annet vår datter med at hun skulle komme på besøk hjem til oss og drepe katten vår, og da min datter sa at da fikk hun ikke komme på besøk var svaret "haha, jo for når du har bursdag må du invitere alle, og da skal jeg drepe katten din!" Jenta ble invitert i bursdagen altså, men den ble ikke feiret hjemme hos oss, og jeg ba en av foreldrene være med. Vi hadde også noen treff med tur i skogen, tur i skiheisen, badestrand, svømmehallen, der alle i kullet var invitert med, og hvert barn hadde med seg en foresatt. Det fungerte veldig greit.

 

Anonymkode: 72d97...99b

  • Liker 3
  • Hjerte 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...