21 år, for ung til å bli mor?

[Gjest Gjest]

Er vel heller slik at vi som har erfaring med det vet at det er en helt utmerket alder å få barn, mens de som har ventet bare synser uten å egentlig vite noe om saken... 

←

Nå må du huske på at det som er utmerket for deg, ikke nødvendigvis er utmerket for andre.

Jeg hadde tre barn da jeg var 23. Jeg har da overlevd, men kunne jeg ha valgt om igjen, så hadde jeg absolutt ventet.

[Gjest cecilia]

Kommer veldig an på personen og livssituasjonen, som veldig mange sier. En 25-åring kan være alt for umoden, mens en 19-åring moden. Folk er jo forskjellige! Det med å være ferdig med utdanning synes jeg blir feil å si. Mange nå til dags tar lang utdanning, og hvis alle hadde ventet med å få barn så hadde det blitt rart.

Er selv 20 år og gravid, og kommer til å bli 21 før barnet blir født. Nå er jo dette mitt første barn, så vet jo ikke hvordan det kommer til å bli, men slik som det er nå føler jeg meg slettes ikke for ung. Jeg og barnefaren har vært sammen i fire år, har bil og leier en koselig leilighet og begge har godt nok betalte jobber. Er også veldig ferdig med all den festinga Barnet vårt var veldig planlagt, og gleder meg veldig til det kommer

Samtidig ser jeg at mange av mine jevngamle venniner er laaaangt fra klar til å bli mor. Tror nok "modenhetsalderen" har synket betraktelig, for å si det slik.

[asterix]

Nå må du huske på at det som er utmerket for deg, ikke nødvendigvis er utmerket for andre.

Jeg hadde tre barn da jeg var 23. Jeg har da overlevd, men kunne jeg ha valgt om igjen, så hadde jeg absolutt ventet.

←

Fikk du ditt første barn da du var 21 og hadde 3 da du var 23?

Er jo en ganske stor forskjell på det å få et barn når man er 21 og det å ha 3 når man er 23 da. Det synes jeg faktisk er en smule for ungt...

[Gjest Gjest]

Er vel heller slik at vi som har erfaring med det vet at det er en helt utmerket alder å få barn, mens de som har ventet bare synser uten å egentlig vite noe om saken... 

←

Det er jo mange av oss barnløse eller litt eldre som også synes det er/kan være en ok alder. Det kommer i tillegg an på flere ting; jeg var IKKE mye klar for barn da jeg var 21, men ikke fordi jeg trengte å feste fra meg. Jeg var rett og slett nokså umoden på endel mentale områder, så da kunne det utviklet seg i to retninger: Jeg måtte ha skjerpa meg og blitt bråmoden med barnet (en bra utvei), eller jeg kunne fortsatt å slite med en del elementære ting og det ville gått utover barnet.

Nå var jeg aldri i noen situasjon hvor jeg kunne velge barn elelr ei, da.

Men det er så mange livssituasjoner. Noen blir uplanlagt gravide i ung alder og velger å beholde barnet - og oftest går det like bra som når eldre får barn. Selv om statistikk også sier noe om at barn av eldre foreldre oftere klarer seg bra på skolen osv betyr jo ikke det noe i de enkelte familiene. Andre er rett og slett klare for barn i yngre alder. Ei venninne av meg har fagbrev og var dermed ferdigutdannet som 20-åring, i tillegg til at hun var mer familieorientert enn f eks meg. Hun kunne sikkert vært fornøyd med å bli mor som 21-åring, selv om hun ikke ble det før hun var tjuefire.

En annen ting, som er et lite hjertesukk fra meg, er at noen, i hvert fall jeg, har opplevd like mye press MOT å lage barn for tidlig/når det ikke passer osv som enkelte andre virker som de får FOR å lage barnebarn osv. Greit nok, i min situasjon har dette vært uproblematisk, jeg studerte til jeg var 27 og har hatt lite inntekt fram til nå. Men det går plutselig en NY grense nå - kanskje det plutselig er for seint for oss å få barn? Og den grensa går så fort for oss jenter, i hvert fall om en skal høre på "alle andre". Når er akkurat passe, egentlig?

[Gjest Gjest]

Jeg var 33 da jeg fikk min første, og det er jeg svært glad for. Jeg har fått alle de tre barna mine med samme mann og har alltid vært økonomisk uavhengig. De av vennene mine som startet tidlig kan ikke si det samme. De har blitt totalt dominert av foreldre/ svigerforeldre, og har gjerne oppdaget at barnefaren/moren ikke var den de ville leve resten av livet med. Så nå har 2 av 3 fått unger med ulike fedre/ mødre eller sliter med den steforeldre- problematikken som har gått sin seiersgang på forumet i det siste. Synes uansett at det er bedre at man planlegger å bli gravid som 21 åring, enn at det skjer et uhell som kaster deg ut i noe du kanskje ikke var klar for. Har møtt en del unge foreldre som syter og klager noe voldsomt over den situasjonen de har havnet i, som om det er alle andres skyld. Plutselig må de hente ungen i barnehagen når kollegene går ut for å ta lønningspilsen osv. Sorry, men da er man faktisk ikke moden for oppgaven.

[Gjest ¤Humlen¤]

Tja, hver sin smak. Jeg synes det er alt for tidlig...er 34 år selv, er single og har ikke barn...tok abort i forrige samboerskap. Jeg lever for karriere, flørting, dating og et spennende kjærlighetsliv - men føler meg ikke klar for barn før jeg blir ca. 38, tenker jeg.

←

Ja, alle önsker sitt - men dessverre er det ikke alle som kan få barn, da de önsker det.

[suzie]

En ting er om det er for tidlig eller ikke - det må de finne ut selv. Men, jeg mener de er helt klart gamle nok til å avgjøre selv om de ønsker å beholde barnet eller ikke!! Og å mene at de bør ta abort på grunn av alderen er rett og slett ufint!

[Gjest marthepia]

For min del synes jeg ikke det var tidlig. Jeg var 18 år da jeg ble gravid. Men jeg vet jo at mange synes det er for tidlig og at en ødelegger mye av livet sitt ved å få barn så tidlig.

Mange er nok ikke klare for å få barn så tidlig, men jeg føler at jeg var det. Jeg er 20 år nå snart og vi skal prøve å få vårt andre barn i mai.

PS! Jeg angrer ikke på tulla mi

[Fru Blå]

Jeg synes ikke det er tidlig, men selvfølgelig kommer det an på modenhet.

Selv giftet jeg meg når jeg var 21 år og fikk første barn når jeg var 23 år, noe jeg ikke har angret på i ettertid. Jeg hadde funnet mannen jeg ville dele livet med og få barn med, så hvorfor ikke? Nå er jeg 28 år og vi venter barn nr. 2.

[Carrot]

Kanskje litt ungt til å planlegge et barn, men ALTFOR “gammelt” til å bruke alder som en unnskyldning til å ta abort.

←

Denne syns jeg belyser en vesentlig del av det å bli foreldre...

Man planlegger ikke å få barn før man føler man er klar for det, derfor har man vel gjort seg opp en mening om hva som må være grunnmur for det å sette barn til verden også..

Med grunnmur mener jeg at man har en karriereplan for hvoran man ønsker å forsørge seg og familien, man har et tak over hodet og regner seg i økonomisk og menneskelig stand til å ta vare på både seg selv og sitt barn...

Dersom man bor hjemme hos mor og far uten fremtidsplaner er man vel for ung ja...

Når det er sagt er 21 år ikke en unnskyldning for å velge abort, i allefall ikke sammen med "man er for ung" definisjonen - fordi man vet hva sex innebærer, og velger man ubeskyttet sex hvor man risikerer graviditet er ikke abort ment å være et prevansjonsmiddel heller - da må man i så fall slå opp øynene og vokse opp litt!!

Personlig mener jeg at 21 nok er i yngste laget med tanke på å ha arbeidet seg opp både stabil økonomi (ikke formue, men såpass at du kan legge inn den utgiften bleier osv faktisk er) et sted å bo som har plass til en unge (ikke en ettroms med fuktskader osv) - men for all del , det er de som har alt på plass...

følelsesmessig stabilitet er for meg like viktig som aldre, økonomi og bolig.. Alt for mange barn opplever å være skilsmissebarn, nøkkelbarn osv fordi foreldrene ikke var klar over ansvaret - noen klarer seg helt fint men andre lider litt under dette - alt er brikker i et puslespill man bør mentalt lagt ferdig før man gjør et bevisst valg på å bli gravid(e).. Begge foreldrene bør ha lik uttalerett - mor kan ikke bli gravid når hun vet at far ikke ønsker bli far for eksempel - det blir også feil..

Så - alder er vel egentlig ikke det springene punkt slik jeg konkluderer, modenhet og ansvarsfølelsen er alfa og omega....

[Gjest gjest1]

Jeg syns det er drøyt å foreslå abort til jenter på 21 år som blir gravide. Da er man tross alt voksen, selv om man kanskje ikke har rukket å gjøre alt man ønsker seg i ungdomstiden.

Når det gjelder modenhet så tror jeg at det vil vokse frem med oppgaven.

[Gjest marthepia]

Jeg syns det er drøyt å foreslå abort til jenter på 21 år som blir gravide. Da er man tross alt voksen, selv om man kanskje ikke har rukket å gjøre alt man ønsker seg i ungdomstiden.

Når det gjelder modenhet så tror jeg at det vil vokse frem med oppgaven.

←

[Gjest lilletroll]

To jenter som er bekjente av meg er nå gravide, og de vil begge være 21 år når barnet kommer. Enkelte i min vennekrets syntes at dette var helt grusomt tidlig å bli mor (de synes de heller burde tatt abort enn å bære fram barnet fordi det var så tidlig). Vet at det selvfølgelig kommer veldig ann på modenhet osv. og ikke bare alder, men syns du en gjennomsnittlig 21-åring er ALTFOR ung til å bli mor?

←

Jeg var 22 når jeg fikk min datter. Jeg var i et stabilt samboerforhold, vi hadde stabil økonomi og hus. Vi var begge klar for å få barn, og ingen kan komme å si at det var for tidlig.

Når det er sagt betyr det selvfølgelig ikke at alle er klar for å få barn på den alderen, men synes det er langt derfra til å si at de bør ta abort!!!

Jeg personlig ville ikke reagert på en som ble mor som 21 åring!

[Bauche]

Mora mi var 31 da hun fikk meg - jeg er 3.mann og attpåklatten i familien...Som barn skjemtes jeg over å ha så gammel mor! - Jeg var selv 30 da jeg fikk min første...

...en digresjon...til poenget

21 år er nødvendigvis ikke for tidlig. For meg har det vært altfor tidlig, rett og slett fordi jeg hadde andre ting jeg ville gjøre da..(utdanne meg, reise etc)

Det er jo ungt, men det har nok mange fordeler.....

[Gjest guiseppe]

Jeg var akkurat fyllt 22 første gang jeg ble mor. Det er naturligvis for tidlig, men for min del har det ikke vært noe problem. Det kommer, som så mye annet, an på hvordan man er og hvordan man innstiller seg på ting. Mitt barn var ikke planlagt, men jeg er fortsatt sammen med barnefaren og vi har flere barn sammen.

[Gjest Madeline]

Om en er for ung til å bli mor som 21-åring kommer helt an på hvor moden personen er. Noen er voksne og klare for det ansvaret da. Jeg var selv 21 år da jeg fikk mitt første barn og det var planlagt. Som 25 åring var jeg 3-barnsmor og jeg har ikke angret en dag. For meg var det helt riktig og jeg har aldri følt at jeg gikk glipp av noe. Jeg hadde aldri behov for å rase fra meg og jeg levde i et stablit forhold med den mannen jeg nå som 34-åring er gift med.

[Gjest Donna]

Jeg syns det er drøyt å foreslå abort til jenter på 21 år som blir gravide. Da er man tross alt voksen, selv om man kanskje ikke har rukket å gjøre alt man ønsker seg i ungdomstiden.

Når det gjelder modenhet så tror jeg at det vil vokse frem med oppgaven.

←

Helt enig med deg. En som foreslår abort av den grunnen kan ihvertfall ikke være moden for alderen.

[nallemaja]

Jeg mener det er en perfekt alder å få barn i.

[83`]

Altså, det er ikke alle 21-åringer som ikke er ferdig med utdanningen sin (de som er lærlinger er som regel ferdig utdannet innen denne tid). Mange jenter har også samboer med jobb og lønn, så da er det ingen hindring å få barn under utdannelsen. Er mange som har gjort dette, og har hatt mange fordeler med det.

Ikke alle ønsker å utdanne seg i maaange år heller, noen ser kanskje på det å familie som like viktig som jobb. At noen velger å begynne tidlig med barnelaginga fordi de vil ha mange barn, er helt forståelig. Mange tenker som så at det kan vere godt å gjøre seg ferdig med småbarnsperioden når man er ung og energisk, og heller nyte 40 årene med voksne barn.

Moren min sa til meg at hun var sååå glad for at hun fikk barn tidlig (21 år). Det er jo kjempekjekt å ha voksne unger å kunne snakke med, finne på ting med osv når man selv er ung! Og det er også fordeler med det er stor sjanse for å bli en bestemor som kan ta del i barnebarna sin oppvekst optimalt! Det man ikke får gjort som ung med barn, får man da heller ikke gjort som eldre med barn. Altså, uansett når man får barn, blir man hindret i mange ting som man kunne gjort uten barn. Desse tinga kan man ta igjen når ungene blir store. Heller ha en hektisk småbarnsperiode i 20-årene og leve livet sammen med barna i 30-40 åra, enn å leve livet uten barn i 20-åra og bli småbarnsmor i 30-40 åra..

Jeg har mange veninner som ALRDI kunne tenke seg å bli mor som 21 åring. Selv ble jeg mor da jeg var 21, og ser i grunnen bare fordeler med det. Jeg har da også fått gått ut med veninnene mine på by`n etter at jeg har fått barn. Det er strengt tatt ikke nødvenig å sitte inne hver kveld å passe et sovende barn så lenge man har en trygg barnevakt/samboer. Det ER mulig å leve litt selv etter at et barn har komt til verden, uten å være uansvarlig.

Men mange ganger etter at jeg har kommet hjem etter en bytur med single veninner har jeg tenkt; "jaja, dette var da arrti, men ikke så arri at jeg ville ha ofret å få barn mot å få gå på by`n og sjekke hver kveld". Bedre å få barn, og heller kose seg med en bytur en gang i blant. To poser i en smekk.

Det å få barn er så stort, at de som ikke har fått det egentlig ikke vet helt hva de snakker om. Greit nok, er man ikke flyttet hjemmefra og ingen av partene verken har inntekt, er det nok ikke noe triks å få barn. Men er man sikker på at man vil leve sammen for alltid, og føler seg klar for det, er det vel ingen hindring.

Som LouisLane skriver, kommer alle som får barn til å ønske at de fikk mest mulig tid sammen med barna sine. Viss man får barn i ung alder får man nettopp det!

[Gjest ¤Humlen¤]

Altså, det er ikke alle 21-åringer som ikke er ferdig med utdanningen sin (de som er lærlinger er som regel ferdig utdannet innen denne tid).  Mange jenter har også samboer med jobb og lønn, så da er det ingen hindring å få barn under utdannelsen. Er mange som har gjort dette, og har hatt mange fordeler med det.

Ikke alle ønsker å utdanne seg i maaange år heller, noen ser kanskje på det å familie som like viktig som jobb. At noen velger å begynne tidlig med barnelaginga fordi de vil ha mange barn, er helt forståelig.  Mange tenker som så at det kan vere godt å gjøre seg ferdig med småbarnsperioden når man er ung og energisk, og heller nyte 40 årene med voksne barn.

Moren min sa til meg at hun var sååå glad for at hun fikk barn tidlig (21 år). Det er jo kjempekjekt å ha voksne unger å kunne snakke med, finne på ting med osv når man selv er ung!  Og det er også fordeler med det er stor sjanse for å bli en bestemor som kan ta del i barnebarna sin oppvekst optimalt!  Det man ikke får gjort som ung med barn, får man da heller ikke gjort som eldre med barn. Altså, uansett når man får barn, blir man hindret i mange ting som man kunne gjort uten barn. Desse tinga kan man ta igjen når ungene blir store. Heller ha en hektisk småbarnsperiode i 20-årene og leve livet sammen med barna i 30-40 åra, enn å leve livet uten barn i 20-åra og bli småbarnsmor i 30-40 åra..

Jeg har mange veninner som ALRDI kunne tenke seg å bli mor som 21 åring. Selv ble jeg mor da jeg var 21, og ser i grunnen bare fordeler med det. Jeg har da også fått gått ut med veninnene mine på by`n etter at jeg har fått barn. Det er strengt tatt ikke nødvenig å sitte inne hver kveld å passe et sovende barn så lenge man har en trygg barnevakt/samboer. Det ER mulig å leve litt selv etter at et barn har komt til verden, uten å være uansvarlig.

Men mange ganger etter at jeg har kommet hjem etter en bytur med single veninner har jeg tenkt; "jaja, dette var da arrti, men ikke så arri at jeg ville ha ofret å få barn mot å få gå på by`n og sjekke hver kveld". Bedre å få barn, og heller kose seg med en bytur en gang i blant. To poser i en smekk.

Det å få barn er så stort, at de som ikke har fått det egentlig ikke vet helt hva de snakker om. Greit nok, er man ikke flyttet hjemmefra og ingen av partene verken har inntekt, er det nok ikke noe triks å få barn. Men er man sikker på at man vil leve sammen for alltid, og føler seg klar for det, er det vel ingen hindring.

Som LouisLane skriver, kommer alle som får barn til å ønske at de fikk mest mulig tid sammen med barna sine. Viss man får barn i ung alder får man nettopp det! 

←

Sånne innlegg som dette gjör at en bare lengter ennå mer til å få barn