4-åring som er for intens for andre barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og hvordan håndterte du den situasjonen? Du sier at det fortsatte og fortsatte - sto du og så på at din datter plaget et annet barn, som prøvde å sette grenser for seg selv, uten å gripe inn eller korrigere? Jeg får litt det samme inntrykket som AB over, at du egentlig synes det er litt gøy - du kaller  henne snill, kreativ og sosialt konpetent, men det du beskriver er jo noe helt annet - og at det signaliserer til henne at oppførselen hennes er positiv, selv om du ikke sier det til henne direkte. 

Anonymkode: 08100...80e

Jeg stoppa henne selvsagt da! Men de var inni et lekeapparat så det tok litt tid før jeg fikk henne med meg (vanskelig å komme seg inn der for voksne). Så hun forsatte flere ganger selv om jeg ba henne stoppe og komme ut. Jeg forklarte også at den andre jenta vil ikke at du sier det mer, når jeg ba henne stoppe. 

Anonymkode: 6e6e5...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det fins sikkert mange sånne 4-åringer. Min jente på 4,5 er veldig snill og finner på ekstremt mye tull og herjerier. Jeg blir selv ganske sliten av tullinga hennes, og hun lyver også veldig mye, om stort og smått. Hun er virkelig kreativ! Og når vi er hjemme kan hun gjerne holde på med egne ting i mange timer (klipper, limer, tegner, leker med dukker osv).

Hun kommer veldig godt overens med gutter som herjer og tuller mye. Det er mitt inntrykk fra bhg i alle fall. Og når vi er sammen med en av mine venninner og hennes barn, tilpasser hun seg ofte. Jeg tenker hun egentlig er ganske sosialt kompetent. Men jeg har flere ganger observert henne med andre i barnehagen, det gjelder egentlig alle jentene og de mer rolige guttene. At de trekker seg litt unna og ikke syns det er gøy når hun tuller så mye. Når jeg henta i dag, lekte hun med en annen jente, hoppa opp i ansiktet hennes og ropte "bæææsj!" Og den andre jenta trakk seg unna og sa "jeg er litt sliten", men min jente bare fortsatte og fortsatte. 

Er det noen flere med sånne viltre, tullete barn? Hva er erfaringa fra samspill med andre barn på den alderen? 

Anonymkode: 6e6e5...587

Jeg har også en sånn jente! Eller hun var veldig sånn, i barnehagen.

Tenker med en gang at hun ikke kalte den andre jenta bæsj, men det er typisk sånt min jente også kunne gjort fordi hun prøvde å være morsom. Veldig "opp i" ansiktet noen gang, mister liksom litt kontrollen over seg selv, merker ikke at andre synes det blir for mye.

Nå er hun åtte. Har klart flest guttevenner, liker best å herje og leke spennende leker. Men også mange jentevenner, går overens med de fleste egentlig.

Anonymkode: f1b89...f9c

[AnonymBruker]

Men kjære vene, lyving er typisk i den alderen. Fra Bufdir: 

 

«Er barnet mitt i ferd med å bli en løgner? Vi er opplært til at løgn er usosialt og forbudt, og som foreldre ønsker vi at barnet vårt skal følge lover og regler og passe inn sosialt.

Derfor kan vi bli bekymret hvis barna lyver, men det er slett ikke så uvanlig i 3- til 7-årsalderen. Og den gode nyheten er at dette forteller at barnet er i ferd med å utvikle en nyttig sosial ferdighet.

For å kunne lyve, må vi nemlig ha evnen til å se ting fra andres perspektiv. De yngste barna tror at alle vet og ser det samme som dem. Derfor gir det heller ikke mening å lyve. Hvis en toåring tegner på stuebordet mens du er på kjøkkenet, forstår hun ikke at du ikke så henne gjøre det.

Først når hun blir litt eldre, innser hun at andre mennesker ser noe annet og tenker annerledes enn henne. Denne oppdagelsen hjelper oss å fungere godt sosialt: Du trenger ikke å si rett ut alt du mener. Du kan til og med takke for en gave selv om det ikke var det du ønsket deg.

En slik «sosial smidighet» henger altså sammen med evnen til å lyve. Vi må forstå at de andre tenker og mener noe annet enn oss.»

De aller fleste 4 åringer trenger ikke utredes, de trenger veiledning fra gode voksenpersoner. Lyving i den alderen er helt normalt!

 

Anonymkode: d2ed0...204

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Huff, synes kg blir verre og verre. Noen av kommentarene er regelrett slemme. Lurer på om det er gjengangere her som er spesielt aktive når det gjelder å kommentere andres barn på en negativ måte? Og at det er derfor det virker som at «alle» kommenterer negativt? For det  virker som om empati for andres barn er helt fraværende i enkelte innlegg. Det blir nesten så man ikke orker å ha kontakt med andre foreldre. Hvis det er slik majoriteten tenker om andres barn (ingen forståelse, ingen empati, bare kritikk og misnøye) , er det en bekymringsfull utvikling. TS må selvfølgelig få lov å beskrive barnet sitt med vekt på det positive- akkurat som vi andre gjør. Foreldreskap ses alltid gjennom positive briller- og sånn må det være. 

Anonymkode: de542...7a2

👏👏👏

Spot on!

Jeg har selv en veldig rolig gutt, men det er ikke sånn at det er takket være meg at han er det, det er personligheten hans. Jeg går ikke rundt og ser ned på barn som er mer voldsomme enn ham. Selvsagt er det viktig at foreldre veileder barna sine og siden Ts skriver her vil jeg tro hun er på ballen. Husk også at det er viktig at barn lærer seg å løse ting selv, noen ganger er det lurt å se an om barna klarer å finne ut av ting uten voksen innblanding.

Vær litt raus med andre, utrolig slitsomt å leve i en verden hvor vi skal kritisere hverandre hele tiden.

Anonymkode: f43cc...963

[Kratos]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2026 den 22.12):

Er det noen flere med sånne viltre, tullete barn? Hva er erfaringa fra samspill med andre barn på den alderen? 

Anonymkode: 6e6e5...587

Siden barnet er 4.5 år har du vel hatt flere foreldresamtaler med barnehagen. Hva sier de om samspillet hennes? Har de områder de er bekymret for?

[AnonymBruker]

En ting til, tenker dette er en fin situasjon å bruke som eksempel for å lære henne hvordan man skal være rundt andre. Den andre jenta sa tydelig i fra han hun synes det var slitsomt. Det er et godt utgangspunkt for å veilede i etterkant.

Snakke om at når noen sier "nei", "gå bort", "slutt", "det er slitsomt" så skal man respektere det og slutte med det man gjør. Noen barn trenger maaaange påminnelser. Bruk tid hver i etterkant hver gang hun oppfører seg på en måte som trenger veiledning så vil hun nok etterhvert både lære seg å stoppe og etterhvert slutte med den type oppførsel. 

Anonymkode: f43cc...963

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har også en sånn jente! Eller hun var veldig sånn, i barnehagen.

Tenker med en gang at hun ikke kalte den andre jenta bæsj, men det er typisk sånt min jente også kunne gjort fordi hun prøvde å være morsom. Veldig "opp i" ansiktet noen gang, mister liksom litt kontrollen over seg selv, merker ikke at andre synes det blir for mye.

Nå er hun åtte. Har klart flest guttevenner, liker best å herje og leke spennende leker. Men også mange jentevenner, går overens med de fleste egentlig.

Anonymkode: f1b89...f9c

Jeg har også en sånn jente, eller tre 🙃 Samme erfaring med eldste som over - flest guttevenner, herjer helst ute, og har modnet veldig på det intense etter skolestart. 

Når den mellomste er oppi ansiktet til andre og brøler vet jeg at hun er overstimulert og må tas ut av leken. Når hun får roet seg ned kobler hjernen seg på igjen. Ta det opp med bhg at hun må ha regelmessige pauser gjennom dagen. De intense klarer ikke regulere seg i en bhg.hverdag med mye jazz og trøkk. 

Vi snakker MYE om dette med å være intens/ta det rolig hjemme. Man må være på dem som en klegg i stimulerende situasjoner og ta dem ut for å gi dem pauser. Helst før det bikker. Det er en prosess som tar tid. 

Anonymkode: 0eebb...233

[AnonymBruker]

Her var det mange ufine kommentarer. 

Husk at barn er barn, og barn er forskjellige. Noen har mye energi og klarer ikke å regulere seg selv. Det betyr at de trenger mye støtte og veiledning, ikke at de er ufordragelige og uoppdragne. 
Alle barn har gode og mindre gode sider, klart jenta til ts kan være snill og kreativ, samtidig som hun er full av energi og har problemer med å regulere adferden sin i noen situasjoner. 
 

Ts, har dere fått råd og veiledning i barnehagen? Helsestasjonen? Om ikke, start der. 

Anonymkode: 70191...a5c

[AnonymBruker]

Sånn var jeg som 5-6-åring. Jeg leker fortsatt ikke helt bra med andre voksne😂 I etterpåklokskapens lys burde jeg tidligere ha trent på å ta den andres perspektiv i lek og ikke være så inni mitt eget hode, men ingen rettet på meg den gang. Jeg husker hvor kleint det var at andre trakk seg unna. 

Anonymkode: 8e2e6...929

[Hjerte]

Når det gjelder selve problemstillingen vet jeg ikke helt. Men jeg må si at jeg reagerer på at flere drar det fram som negativt at TS later til å like sitt eget barn. Det vil jeg si er en ressurs. Og gudhjelpemeg så trist det ville vært om så ikke var tilfelle. Det er ikke det samme som å ikke se problemene. Hadde ikke TS gjort det ville ikke denne tråden eksistert. 

Når det er i barnehagen oppførselen kommer til syne er det nok barnehagen som er stedet å løse det. Snakk med ped.leder, TS.

[AnonymBruker]

Kratos skrev (1 time siden):

Siden barnet er 4.5 år har du vel hatt flere foreldresamtaler med barnehagen. Hva sier de om samspillet hennes? Har de områder de er bekymret for?

De sier at alt er normalt! Men hun er også en som krever veldig lite fra de voksne der, sier aldri fra om noe et galt osv. Så jeg tror ikke de fanger helt opp når hun er uregulert. 

 

Hjerte skrev (27 minutter siden):

Når det gjelder selve problemstillingen vet jeg ikke helt. Men jeg må si at jeg reagerer på at flere drar det fram som negativt at TS later til å like sitt eget barn. Det vil jeg si er en ressurs. Og gudhjelpemeg så trist det ville vært om så ikke var tilfelle. Det er ikke det samme som å ikke se problemene. Hadde ikke TS gjort det ville ikke denne tråden eksistert. 

Når det er i barnehagen oppførselen kommer til syne er det nok barnehagen som er stedet å løse det. Snakk med ped.leder, TS.

Takk for det! Det var også bevisst at jeg skrev de positive tingene, for om jeg bare hadde ramsa opp alt negativt så hadde folk bare kritisert meg enda mer for å ikke like mitt eget barn! Det er umulig å gjøre rett her på KG😂 tar meg heldigvis ikke så nær av de negative kommentarene. 

Anonymkode: 6e6e5...587

[AprilLudgate]

Hun er jo bare 4 år, men jeg tenker du og barnehagen kan jobbe litt med dette.

For eksempel ikke være oppi ansiktet til folk og rope. 
 

Det at man ikke klarer selvregulere er noe som kan være greit å følge med på. 

[AnonymBruker]

Umbreon skrev (På 27.3.2026 den 11.56):

Hun er liten ennå, så jeg synes det er for tidlig å sette for tydelige merkelapper. Om hun er sosialt kompetent eller ei, eller om hun er moden eller umoden… Det er kanskje ikke så viktig. 

Men hun har jo noen deler av oppførselen sin som åpenbart oppleves som ugrei for andre barn. Å rope andre opp i trynet, og så fortsette selv om det andre barnet gir tydelig utrykk for at hun ikke liker det - det er jo ikke noe hyggelig. Der må hun rett og slett få beskjed om at det ikke er greit. 

Det er greit at hun er voldsom og herjete, men hun må også få beskjed når hun går over streken. På samme måte som gutter må få beskjed om det samme hvis de er sånn. 

Sånn dulling fordi hun er liten ødelegger alminnelig barneoppdragelse. Det er likegreit å sette ned foten med en gang og stå i det. Jo lenger du venter jo mer motstand vil barnet ditt gi deg når du setter grensen. Dessuten i mellomtiden har hun mistet mange potensielle lekevenner fordi hun skreik bæsj til de... og du lot det skje ... stakkar liten. 

Anonymkode: 46298...42a

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å være på forhånd og gått i mellom for å begrense den verste utageringen. Noen må lære å begrense seg, tilpasse seg de rundt seg. Det er der vi må trø til å si i fra når vi ser det blir for mye. 

Anonymkode: c3b75...917

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ville prøvd å være på forhånd og gått i mellom for å begrense den verste utageringen. Noen må lære å begrense seg, tilpasse seg de rundt seg. Det er der vi må trø til å si i fra når vi ser det blir for mye. 

Anonymkode: c3b75...917

Det er jo ofte i barnehagen dette er størst problem, sier seg jo selv at foreldrene ikke har mulighet til å følge opp det. Personalet må være mer på, og som noen sier over her: forstå når barnet blir overstimulert og ikke greier å roe seg ned. 

Anonymkode: f1b89...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sånn dulling fordi hun er liten ødelegger alminnelig barneoppdragelse. Det er likegreit å sette ned foten med en gang og stå i det. Jo lenger du venter jo mer motstand vil barnet ditt gi deg når du setter grensen. Dessuten i mellomtiden har hun mistet mange potensielle lekevenner fordi hun skreik bæsj til de... og du lot det skje ... stakkar liten. 

Anonymkode: 46298...42a

Dulling? Hvilken "dulling" er du tenker på? "Du lot det det skje"? Hun skriver jo at hun ba barnet om å stoppe flere ganger, men at hun ikke fikk tak i barnet fordi det satt inne i et lekeapparat. Hva mener du mor skulle ha gjort annerledes her? Skreket og brølt? 

Anonymkode: f1b89...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dulling? Hvilken "dulling" er du tenker på? "Du lot det det skje"? Hun skriver jo at hun ba barnet om å stoppe flere ganger, men at hun ikke fikk tak i barnet fordi det satt inne i et lekeapparat. Hva mener du mor skulle ha gjort annerledes her? Skreket og brølt? 

Anonymkode: f1b89...f9c

kanskje dulling som i «fnis fnis, hun er så tullete og sjarmerende og kul i forhold ril de andre azz».

Barn merker jo godt når man synes de er morsomme, og da vil de jo fortsette med den adferden. 

Anonymkode: 10705...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2026 den 10.32):

Sånn var jeg som 5-6-åring. Jeg leker fortsatt ikke helt bra med andre voksne😂 I etterpåklokskapens lys burde jeg tidligere ha trent på å ta den andres perspektiv i lek og ikke være så inni mitt eget hode, men ingen rettet på meg den gang. Jeg husker hvor kleint det var at andre trakk seg unna. 

Anonymkode: 8e2e6...929

Samme her. Jeg var litt mye, litt vill, og det verste var at jeg ble enda mer dersom de andre trakk seg unna. Noe som førte til at de trakk seg enda mer unna. Evnen til å se meg selv utenfra var ikke-eksisterende. Jeg var nok empatisk på noen måter, særlig fordi jeg ble lest mye for og leste mye selv, og dermed hadde evne til å leve meg inn i andres følelser og se andres perspektiv. Men klarte ikke se min egen rolle i det hele, og hvordan andre reagerte på meg. 

Anonymkode: 7cc5f...cfe

[AnonymBruker]

Hjerte skrev (På 28.3.2026 den 10.33):

Når det gjelder selve problemstillingen vet jeg ikke helt. Men jeg må si at jeg reagerer på at flere drar det fram som negativt at TS later til å like sitt eget barn. Det vil jeg si er en ressurs. Og gudhjelpemeg så trist det ville vært om så ikke var tilfelle. Det er ikke det samme som å ikke se problemene. Hadde ikke TS gjort det ville ikke denne tråden eksistert. 

Når det er i barnehagen oppførselen kommer til syne er det nok barnehagen som er stedet å løse det. Snakk med ped.leder, TS.

Selvfølgelig skal man like sitt eget barn, men man skal og må ikke like eller forsvare alt barnet gjør. Oppførsel som er plagsom for andre er ikke sjarmerende - og de det går ut over er like små som ts sitt barn, det er litt for enkelt å skylde på alder og at det går over.

Anonymkode: 08100...80e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Selvfølgelig skal man like sitt eget barn, men man skal og må ikke like eller forsvare alt barnet gjør. Oppførsel som er plagsom for andre er ikke sjarmerende - og de det går ut over er like små som ts sitt barn, det er litt for enkelt å skylde på alder og at det går over.

Anonymkode: 08100...80e

Hvis hun ikke så problemet, ville hun vel ikke ha skrevet innlegget i utgangspunktet. Det var ikke et skryte-innlegg. 

Anonymkode: f1b89...f9c