AnonymBruker Skrevet 31. mars #81 Skrevet 31. mars Samboeren min har mange venner av begge kjønn, noe jeg synes er helt uproblematisk. Med det sagt, så henger han aldri med disse venninnene på egenhånd, de er som regel en gjeng. Finnes ikke sjalu på det i alle fall, og han må mer enn gjerne gi dem klem også. Men - om han hadde begynt å henge med noen av dem alene, eller truffet nye venninner, så hadde jeg gjerne kjent litt på det. Å nekte noen å ha venner er uansett fullstendig uaktuelt, man må kunne velge vennene sine selv. Anonymkode: 6b379...04a 1
Snok1 Skrevet 31. mars #82 Skrevet 31. mars Nordgutten skrev (På 22.3.2026 den 22.20): På denne tiden har hun sagt til meg klart og tydelig, at hun ikke vil jeg skal ha damevenner og heller ikke skal klemme damevenner. På tide å ta farvel 2
AnonymBruker Skrevet 1. april #83 Skrevet 1. april Nordgutten skrev (På 22.3.2026 den 22.20): Hei, jeg er en mann (26) som har en dame kjæreste (32) - jeg vet, litt av en alderforskjell. Men vi elsker hverandre fordeom. Min kjæreste er fra Ukraina og jeg er fra Norge. Vi begge er storforelsket, og har opplevet mye sammen. Både godt og ondt. Vi har snart vært sammen i snart 1 år. På denne tiden har hun sagt til meg klart og tydelig, at hun ikke vil jeg skal ha damevenner og heller ikke skal klemme damevenner. Jeg synes det er litt vanskelig, fordi, en jente har jeg kontakt med på snapchat. Vi er veldig, veldig gode venner, og bruker å klatre sammen. Denne venninnen har jeg alltid også gitt en klem når vi møttes. Jeg sluttet å gi henne en klem, også sluttet jeg også å komme på besøk. Fordi det var ikke min kjæreste konfertabel med. Min vennine ble litt skuffet over at jeg valgte kjærligheten ovenfor vennskapet dom var eldre. Ofte prøver vi å få folk med på klatring, men det er ikke alltid alle kommer. Da blir det bare oss to. Jeg har 2 slike venniner. Det er ikke seksuelt i det hele tatt. Jeg har venniner fra folkehøyskolen jeg gikk på. Som jeg også har lyst til å møte på cafe eller kanskje ta en ski tur sammen. Men det blir sansynligvis helt uaktuelt nå. Også spør jeg da dere. Er dette for mye for et forhold, mellom en dame og en mann? Jeg har hørt om forhold uten jente og guttevenner. Helt personlig, virker det veldig kjedelig og restriktivt. Å stole på hverandre er kanskje ikke det enkleste. Selvfølgelig ikke. Men, er det ikke litt vel langt å strekke seg? Jeg elsker min kjæreste, utrolig høyt. Men jeg liker også mine gamle veninner, fra de gode gamle dager, utrolig godt også.. Det er tidenes største dilemma for meg, som nordmann. Hva tenker dere om denne sitvasjonen? Hva ville du, gjort i mine sko? Tillitt er grunnsteinen i et forhold for min del. Å kutte ut venner ville vært uaktuelt. Been there done that, aldri mer. Er det rart jeg er singel? Anonymkode: b8486...ca2 2
Nordgutten Skrevet 18. april Forfatter #84 Skrevet 18. april AnonymBruker skrev (På 25.3.2026 den 22.48): Dere har langdistanse forhold. Hvordan i alle dager kan hun vite eller få med seg hva du driver med i Norge når hun er i Portugal ? Må du fortelle alt ? Mener ikke at du skal lyve, men unnlate å fortelle alt du foretar deg. Slik at hun ikke skaper seg tanker og ideer på hva du finner på når hun ikke er tilstede. Det hun ikke vet har hun ikke vondt av. Tror de fleste har hemmeligheter som partner ikke vet noe om. Anonymkode: 5083f...8bc Jeg har heldigvis ikke noe å gjømme, om jeg har en kjæreste forteller jeg alt. Om en partner gjømmer noe, vil jeg tro det heller er negativt enn positivt. Økonomisk sett, er det greit å ikke fortelle alt. Hvis du taper penger i aksjer eller tjener, trenger du ikke å fortelle det. Men det er også viktig å være åpen, å kunne snakke om ting. å være i et forhold er a sammarbeide med partneren din. Å snakke sammen i 20 minutter hver dag, eller skrive en kjapp meling. Å oppsumere senere i uken er ikke noe problem. Det er lettere en man skulle tro. Å det er helt greit, når man er forelsket.
Nordgutten Skrevet 18. april Forfatter #85 Skrevet 18. april AnonymBruker skrev (På 26.3.2026 den 23.07): Hvordan ble dere to egentlig kjent, Ts? Har dere vært sammen lenge? Hvor mye har dere i løpet av den tiden møttes? Dere bor i hver deres ende av Europa, og hun vil altså avstandskontrollere hvem du er sammen med, at du ikke skal "bruke opp energien din" på venner du har hatt lenge før dere to møttes, men krever at du skal ha alt fokus på henne. Dette tror jeg ikke dere finner et kompromiss på! Alle dine venner og familie som har møtt henne og mener hun er så fantastisk - har du fortalt dem at hun mener du må kutte ut noen av vennene dine, at hun vil kontrollere deg på den måten? Anonymkode: 07a31...385 Vi ble kjent ved at hun kom til Norge å jeg møtte henne her på en Gondol. Jeg inviterte henne på fjelltur, vi dro på kajaktur blant flere små øyer, med sauna etterpå. Jeg laget middag til henne, hun laget til meg. Jeg jobbet litt på siden, jeg besøkte hennes airbnb. Siste dagen før jeg skulle dra, en dag før henne, brettet jeg alle klærne hennes pent, å sa hade før jeg skulle nå et fly. Da sto hun ved gangen, som en burrito. Pakket inn i dynen, og hoppet rundt som en kanin, for å si hade. Det var søtt. En romantisk start på forholdet vårt. Som jeg synes er veldig viktig. Vi har vært sammen i 6,5 måneder. Fysisk har vi har vært sammen i omtrent 12 uker. Altså ca 2,5 måneder. Det kan godt være det ikke finnes et kompromiss. Eneste måten å finne ut, er å snakke om det. Er desverre mer kultur enn noe annet. Jeg har snakket med noen venner, min far, mor og søster. Vi er alle enige om at det er vanskelig, men kanskje nødvendig å slå opp. Det er et meget vanskelig valg for meg, fordi hun rett og slett en helt fantastisk dame. Ikke bare er hun en av de peneste damene jeg noen gang har sett, men hun tar også veldig, veldig godt vare på vårt forhold. Hun sover også mer enn meg, rundt 10 timer imens jeg sover kun 8. Det er ikke lett å forholde seg til heller. Hun er faktisk ikke så kontrollerende. Hun åpen, og ønsker ikke å kontrollere mitt liv. Det hun ønsker er vel heller at jeg leder oss begge, å tar/har mer ansvar enn henne. Det er vel mer min feil, for å ikke stå opp for meg selv å si ifra, at det er viktig for meg å kunne ha venner av motsatt kjønn i forholdet. Når vi snakket om økonomi, når vi først ble sammen. Så var hennes kultur slik at mannen skulle betale det meste imens damen betalte mye mindre. Da sa jeg, «nei». Jeg ønsker at det skal være 50/50. Så ble det 50/50 mellom oss begge. Etter bare litt snakking sammen. Det er heller mer at hun forteller hva hun synes er viktig i et forhold, hennes verdier. Det som er nomalt i Ukraina. I forhold til Norge. Noen gang tenkt på det at Norge har en kultur for å ha sex på første date? Vel, mange andre land i midteuropa og slaviske land har en tendens til å ha sex etter flere møter sammen. I Norge er mange personer veldig avslappet til forhold. 1
Nordgutten Skrevet 19. april Forfatter #86 Skrevet 19. april AnonymBruker skrev (På 27.3.2026 den 5.37): Jeg er 37 år, og basert på min erfaring er det ofte komplisert å ha nære venner av motsatt kjønn, spesielt dersom det også er en viss tiltrekning til stede. Derfor tenker jeg det er viktig å være ærlig med seg selv om hva slags relasjon dette egentlig er. Er det et rent vennskap? Hva gir det deg? Hvis du virkelig elsker henne, bør du også ta hensyn til hvordan hun opplever dette, og være villig til å prioritere forholdet deres. Samtidig er det viktig å skille mellom sunne grenser og kontroll.. Dersom dette handler om å begrense deg unødvendig, er det ikke et godt tegn. Har du ellers nære mannlige venner? Eller søstre? Jeg har ofte inntrykk av at menn med søstre lettere har kvinnelige venner, mens de som har brødre eller er enebarn oftere holder seg til mannlige vennskap. I mange voksne og etablerte forhold kan det være utfordrende med nære vennskap på tvers av kjønn, med mindre det er knyttet til en konkret felles aktivitet, slik som en hobby. Du nevner klatring, men møtes dere også utenom det? Og i forhold til kjæresten din, hvor mye har dere på godt og vondt vært gjennom på et år? Er kanskje denne relasjonen for intens? Eller har det skjedd ting uten for deres kontroll som dette måtte bekjempe sammen? Anonymkode: be0bd...29c Artig du nevner det med søstre, fordi jeg har kun en søster, og hun har hjulpet meg igjennom det meste i løpet av livet Helt ærlig, ja det er rene vennskap. Ikke noe annet. Jeg er ikke ute etter noe, å de veninnene jeg har, er jeg ikke tiltrukket til. Personlig er jeg veldig, veldig kresen på mine kjærester/partnere. Jeg har kun hatt en one night stand, å det var nokk for min del. Skjønner, godt sagt. Jeg prøver ofte å se tema fra hennes side, å se hvor hun kommer fra. Hun begrenser meg ikke unødvendig, men er heller bare litt varsom. Kanskje hun føler seg mitt usikker. Jeg prioriterte forholdet med å respektere hennes ønske. Enda jeg kanskje innerst inne, ikke var helt tilfreds med utfallet. Det er derimot veldig behagelig at hun også ikke har mannelige venner. Hun demonstrerte det med meg igjennom melinger, hvordan det kan skape dårlig stemning eller sjalusi i et forhold. Bare på grunn av det motsatte kjønn. Jeg har noen mannelige venner, men de kvinnelige veninnene jeg har er nære. å kommunisere med menn er ikke et problem. Men for en grunn, er det lettere å mer spennene for meg å snakke sammen med kvinner. Vi møtes ikke så mye utenom klatring. Veninnen min har kjæreste. Vi har møttes noen ganger hos henne og kjæresten for åspille et ps4 spill sammen, bare meg og veninnen min. Så lagde vi også kake en gang og spilte et ps4 spill. Dette skjedde en gang imens jeg var sammen med min kjæreste, å da tok hun det opp. At det ikke var helt greit for henne. Min kjæreste og jeg har vært igjennom noen opp og ned turer. Alt har ikke gått på skinner. Noen ganger pga meg, noen ganger pga hun. Har ikke vært så inntenst forhold. Har ikke vært noe ute av vår kontroll, som vi ikke kunne ordne opp i. Heller mer stabilt, romantisk, og mye kjærlighet fra begge sider. Du spør veldig gode spørsmål og formulerer setningene dine på en spektakulær måte! Du kunne lett blitt psykolog med de evnene. Takk for at du spør 😁
Nordgutten Skrevet 19. april Forfatter #87 Skrevet 19. april (endret) AnonymBruker skrev (På 27.3.2026 den 6.27): Har din venninne kjæreste? Jeg kan forstå din dame godt. Hun kan se på henne som en trussel. Forskjellige kulturer også. Hvorfor ikke la de møtes og ufarliggjøre det hele? Jeg for min del hadde vel ikke likt det og ingen i min familie har det heller, så uvant for meg og respektløst ovenfor partneren min. Venne-par derimot er noe helt annet og mer normalt her. Her gjør samboer og jeg ting sammen og har egne venner av samme kjønn. Anonymkode: c3e92...418 Min veninne har kjæreste. Jeg foreslo at dem kunne møtes fra begge sider, men ingen av dem ville. Veninnen min ville sikkert ikke fordi jeg sa til henne at vi ikke kunne gi klemmer til hverandre lengere, pga at jeg respekterte min kjørestes ønske. Skjønner, ja, det er ikke lett å balansere hva som er rett og galt i et forhold. Akkurat som: Er det greit å følge damer, som er attraktive, å like dems bilder, men fortsatt ikke ha noe med dem å gjøre på noen som helst måte? Jeg, personlig, ville ikke gjort det. Derimot er det noen som gjør det, å noen mener det er helt normalt. Enda man er i et forhold. Jeg tenker på: Motsatt kjønn, ingen relasjon, føleges av kjæreste og likt av kjæreste. Endret 19. april av Nordgutten
Nordgutten Skrevet 19. april Forfatter #88 Skrevet 19. april AnonymBruker skrev (På 27.3.2026 den 9.46): Ikke akkurat svar på spørsmål men dun kjæreste hverken elsker deg eller wr forelsket, hun bare later som for å få deg til å gjøre akkurat det hun trenger : penger og tjenester. Øst Europeiske kvinner kjent med sin vakre utseende og bare det får gutta miste hodet sitt fulstendig, og med litt lovebombing er du hennes for alltid. Du skal bruke alle dine penger på alle faste utgifter, gaver til henne og familien hennes, økonomisk hjelp til familien hennes. Snart kommer du til å jobbe nærmest døgnet rundt for å få råd til alle hennes ønsker. Anonymkode: 614c5...0d3 Hmm, er ikke helt enig med deg der. Jeg tror, at det er viktig å være bestemt som mann, å vite hvor man bør sette grenser. Egentlig, å bare bestemt generelt. Mann eller kvinne. Vi forstår hverandre, jeg har grenser, hun respekterer dem, å hører meg når jeg forteller hva som er viktig for meg. Å putte en hel kultur under samme paraply, er aldri riktig, synes nå jeg. Om det blir brukt for en vits, da går det fint.
Nordgutten Skrevet 19. april Forfatter #89 Skrevet 19. april AnonymBruker skrev (På 27.3.2026 den 19.45): Jrg er fra Øst Europa. Min norske mann er helt gal etter meg. Jeg har ikke falske vipper, heller ikke fillers. Han er veldig pen og har en bra jobb, men han er min for alltid. Har noe egenskaper som han ikke klarte å finne hos norske kvinner. Uansett hva jeg hadde funnet på så hadde han støttet meg. Jeg hadde et trygt liv før jeg flyttet tiø Norge og mine foreldre unnet meg det beste i livet. Jeg kunne aldri vært sammen med en som ikke har jobb for eksempel eller en som er lat og bruker penger på alkohol. Vi har felles økonomi og jeg liker å ha det fint rundt meg og liker at vi har råd til et godt liv. Men jeg bidrar med halvparten. Har universitetsutd.og har en bra betalt jobb. Han bruker ikke pengene på seg selv, det er jeg som bruker mest. Gjør at alt går rundt i husholdet. Jeg er ikke et byrde for ham for å si det sånn. I vår kultur hadde det vært unaturlig at mannen har egne venninner. Venninner er ok, men felles venner. Alle treffes, ikke bare på egenhånd. Jeg har mange guttevenner i mitt hjemland, men jeg tar min mann med når jeg treffer de hjemme. Superkjekt. Hvis du er glad i henne, prøv å betrygg henne og ta henne med. Hvis ikke hun vil og hun fortsetter å nekte deg å møte dem, bør du avslutte forholdet. Anonymkode: ef918...5f4 Fantastisk! Takk for svar!!
AnonymBruker Skrevet 19. april #90 Skrevet 19. april Kvitt deg med henne FØR du er venneløs og familieløs! Anonymkode: d8a35...7bc
AnonymBruker Skrevet 19. april #91 Skrevet 19. april Siden når 6 år er «litt av en aldersforskjell»? Er du virkelig norsk? Anonymkode: ba678...2fa
AnonymBruker Skrevet 19. april #92 Skrevet 19. april Nordgutten skrev (11 timer siden): Jeg har heldigvis ikke noe å gjømme, om jeg har en kjæreste forteller jeg alt. Om en partner gjømmer noe, vil jeg tro det heller er negativt enn positivt. Økonomisk sett, er det greit å ikke fortelle alt. Hvis du taper penger i aksjer eller tjener, trenger du ikke å fortelle det. Men det er også viktig å være åpen, å kunne snakke om ting. å være i et forhold er a sammarbeide med partneren din. Å snakke sammen i 20 minutter hver dag, eller skrive en kjapp meling. Å oppsumere senere i uken er ikke noe problem. Det er lettere en man skulle tro. Å det er helt greit, når man er forelsket. Det heter «å skjule». Anonymkode: ba678...2fa
AnonymBruker Skrevet 19. april #93 Skrevet 19. april AnonymBruker skrev (På 29.3.2026 den 8.21): Mannen han en venninne han finner på morsomme ting med. Jeg blir lei meg fordi han ikke finner på morsomme ting med meg. Det føles som at hun får alle datene han burde hatt med meg. PS - jeg er trygg på at de ikke har sex eller noe slikt. Anonymkode: 36e3d...c3f Ikke vær naiv Anonymkode: 6daab...6ef
AnonymBruker Skrevet 19. april #94 Skrevet 19. april Jeg er heller ikke komfortabel med at kjæresten har nære og lett flørtende forhold med andre kvinner. Det er helt uaktuelt. Rene vennskap derimot er helt greit. Så det kommer veldig an på hvordan vennskapet er og ser ut. Nå er ikke mannen min en klemmer, så skulle han begynne å klemme en venninne hadde jeg naturligvis begynt reagert på det selv om en klem i seg selv ikke er farlig. Jeg synes også det er litt rart at venninnen ble sår og lei seg for at de ikke skal klemme mer. Jeg hadde ikke tenkt over at vennskapet ble dårligere mellom meg og min venninne selv om vi sluttet å gi hverandre klemmer når vi kommer og drar. Jeg hadde kanskje tenkt at kjæresten hennes var vel sjalu, men det hadde ikke ødelagt noe av vennskapet. Se om ikke dere kan møtes litt på midten da? Hun kan ikke kreve at du skal kutte ut venner, men det er ikke urimelig å si at hun ikke liker at du klemmer andre kvinner. Du kan jo velge å ta hensyn til kjæresten din eller ikke selv? Hvis hun ikke liker at du er alene med andre kvinner kan hun kanskje bli med? Så når hun har vert med noen ganger, kjedet seg (om hun ikke liker klatring) så kan det hende hun føler seg tryggere på at dere er alene sammen på sånne ting. Det er lov til å si man er ukomfortabel, det er lov til å sette grenser for seg selv og det er lov til å ta hensyn til kjæresten. Det må gjelde begge veier så klart. Kan man ikke tilpasses på en måte som gjør at begge har det greit så passer man dessverre ikke sammen over tid. Anonymkode: f5866...4d6
AnonymBruker Skrevet 19. april #95 Skrevet 19. april Nordgutten skrev (På 22.3.2026 den 22.20): Hei, jeg er en mann (26) som har en dame kjæreste (32) - jeg vet, litt av en alderforskjell. Men vi elsker hverandre fordeom. Min kjæreste er fra Ukraina og jeg er fra Norge. Vi begge er storforelsket, og har opplevet mye sammen. Både godt og ondt. Vi har snart vært sammen i snart 1 år. På denne tiden har hun sagt til meg klart og tydelig, at hun ikke vil jeg skal ha damevenner og heller ikke skal klemme damevenner. Jeg synes det er litt vanskelig, fordi, en jente har jeg kontakt med på snapchat. Vi er veldig, veldig gode venner, og bruker å klatre sammen. Denne venninnen har jeg alltid også gitt en klem når vi møttes. Jeg sluttet å gi henne en klem, også sluttet jeg også å komme på besøk. Fordi det var ikke min kjæreste konfertabel med. Min vennine ble litt skuffet over at jeg valgte kjærligheten ovenfor vennskapet dom var eldre. Ofte prøver vi å få folk med på klatring, men det er ikke alltid alle kommer. Da blir det bare oss to. Jeg har 2 slike venniner. Det er ikke seksuelt i det hele tatt. Jeg har venniner fra folkehøyskolen jeg gikk på. Som jeg også har lyst til å møte på cafe eller kanskje ta en ski tur sammen. Men det blir sansynligvis helt uaktuelt nå. Også spør jeg da dere. Er dette for mye for et forhold, mellom en dame og en mann? Jeg har hørt om forhold uten jente og guttevenner. Helt personlig, virker det veldig kjedelig og restriktivt. Å stole på hverandre er kanskje ikke det enkleste. Selvfølgelig ikke. Men, er det ikke litt vel langt å strekke seg? Jeg elsker min kjæreste, utrolig høyt. Men jeg liker også mine gamle veninner, fra de gode gamle dager, utrolig godt også.. Det er tidenes største dilemma for meg, som nordmann. Hva tenker dere om denne sitvasjonen? Hva ville du, gjort i mine sko? Jeg er selv fra Øst-Europa. Hos oss er det ikke akseptabelt å være fysiske med venner av motsatt kjønn, treffe dem alene osv. Vi drar heller ikke på ferie med ekser eller deler hotellrom med dem. Hvis du vil være sammen med henne, må du nesten godta at de har mer restriktiv kultur. Anonymkode: 12949...ad1 1
AnonymBruker Skrevet 21. april #96 Skrevet 21. april Nordgutten skrev (På 19.4.2026 den 2.15): Hmm, er ikke helt enig med deg der. Jeg tror, at det er viktig å være bestemt som mann, å vite hvor man bør sette grenser. Egentlig, å bare bestemt generelt. Mann eller kvinne. Vi forstår hverandre, jeg har grenser, hun respekterer dem, å hører meg når jeg forteller hva som er viktig for meg. Å putte en hel kultur under samme paraply, er aldri riktig, synes nå jeg. Om det blir brukt for en vits, da går det fint. Din kjæreste spiller et skuespill, ikke vanskelig å gjøre det i et par dager om gangen; folk klarer spille skuespill i mange år. Det er vanlig for øst europeiske kvinner å fremstå som fantastiske der det er viktig å få et godt rykte. Hun er smellvakker og derfor vil du gjerne tro på det hun sier er sant. Vent å se, så snart hun får det hun vil, ser du en annen ansikt. Anonymkode: 614c5...0d3
AnonymBruker Skrevet 21. april #97 Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Din kjæreste spiller et skuespill, ikke vanskelig å gjøre det i et par dager om gangen; folk klarer spille skuespill i mange år. Det er vanlig for øst europeiske kvinner å fremstå som fantastiske der det er viktig å få et godt rykte. Hun er smellvakker og derfor vil du gjerne tro på det hun sier er sant. Vent å se, så snart hun får det hun vil, ser du en annen ansikt. Anonymkode: 614c5...0d3 Bare det å nekte deg kontakt med venner viser hennes sanne ansikt, og denne er ikke fantastisk, det er mishandling Anonymkode: 614c5...0d3
AnonymBruker Skrevet 21. april #98 Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (På 19.4.2026 den 13.01): Jeg er selv fra Øst-Europa. Hos oss er det ikke akseptabelt å være fysiske med venner av motsatt kjønn, treffe dem alene osv. Vi drar heller ikke på ferie med ekser eller deler hotellrom med dem. Hvis du vil være sammen med henne, må du nesten godta at de har mer restriktiv kultur. Anonymkode: 12949...ad1 Haha, jo da, de absolutt fleste prøver seg helt stadig på andre menn, helt åpent eller i skjul, gift eller ikke. Mange har elskere på si Anonymkode: 614c5...0d3
AnonymBruker Skrevet 21. april #99 Skrevet 21. april Nordgutten skrev (På 22.3.2026 den 22.20): Hei, jeg er en mann (26) som har en dame kjæreste (32) - jeg vet, litt av en alderforskjell. Men vi elsker hverandre fordeom. Min kjæreste er fra Ukraina og jeg er fra Norge. Vi begge er storforelsket, og har opplevet mye sammen. Både godt og ondt. Vi har snart vært sammen i snart 1 år. På denne tiden har hun sagt til meg klart og tydelig, at hun ikke vil jeg skal ha damevenner og heller ikke skal klemme damevenner. Jeg synes det er litt vanskelig, fordi, en jente har jeg kontakt med på snapchat. Vi er veldig, veldig gode venner, og bruker å klatre sammen. Denne venninnen har jeg alltid også gitt en klem når vi møttes. Jeg sluttet å gi henne en klem, også sluttet jeg også å komme på besøk. Fordi det var ikke min kjæreste konfertabel med. Min vennine ble litt skuffet over at jeg valgte kjærligheten ovenfor vennskapet dom var eldre. Ofte prøver vi å få folk med på klatring, men det er ikke alltid alle kommer. Da blir det bare oss to. Jeg har 2 slike venniner. Det er ikke seksuelt i det hele tatt. Jeg har venniner fra folkehøyskolen jeg gikk på. Som jeg også har lyst til å møte på cafe eller kanskje ta en ski tur sammen. Men det blir sansynligvis helt uaktuelt nå. Også spør jeg da dere. Er dette for mye for et forhold, mellom en dame og en mann? Jeg har hørt om forhold uten jente og guttevenner. Helt personlig, virker det veldig kjedelig og restriktivt. Å stole på hverandre er kanskje ikke det enkleste. Selvfølgelig ikke. Men, er det ikke litt vel langt å strekke seg? Jeg elsker min kjæreste, utrolig høyt. Men jeg liker også mine gamle veninner, fra de gode gamle dager, utrolig godt også.. Det er tidenes største dilemma for meg, som nordmann. Hva tenker dere om denne sitvasjonen? Hva ville du, gjort i mine sko? Det høres utrolig rart ut, sorry, hvorfor har du behov for jentevenner når du har en kjæreste du elsker ? prøver du å lure oss eller deg selv ? Anonymkode: 9e562...99e
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå