Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har din venninne kjæreste? Jeg kan forstå din dame godt. Hun kan se på henne som en trussel. Forskjellige kulturer også. Hvorfor ikke la de møtes og ufarliggjøre det hele?

Jeg for min del hadde vel ikke likt det og ingen i min familie har det heller, så uvant for meg og respektløst ovenfor partneren min. 

Venne-par derimot er noe helt annet og mer normalt her.  Her gjør samboer og jeg ting sammen og har egne venner av samme kjønn. 

Anonymkode: c3e92...418

  • Nyttig 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ikke akkurat svar på spørsmål men dun kjæreste hverken elsker deg eller wr forelsket, hun bare later som for å få deg til å gjøre akkurat det hun trenger : penger og tjenester.  Øst Europeiske kvinner kjent med sin vakre utseende og bare det får gutta miste hodet sitt fulstendig, og med litt lovebombing er du hennes for alltid. Du skal bruke alle dine penger på alle faste utgifter, gaver til henne og familien hennes, økonomisk hjelp til familien hennes. Snart kommer du til å jobbe nærmest døgnet rundt for å få råd til alle hennes ønsker. 

Anonymkode: 614c5...0d3

AnonymBruker
Skrevet

Husk at hun er fra Ukraina. Jeg jobber med ei og hun er lært opp på en helt annen måte enn det vi er. Mye hun stusser over hvordan vi er. Så hadde jeg vært deg. Så hadde jeg villa snakka med henne. Så snakker dere om forskjell mellom landene. Så blir dere heller enig i ting hvordan dere vil ha det. Hva kan hun akseptere og hva kan du akseptere 

Anonymkode: 3f773...930

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Tenk hvis det blir slutt, da har du mistet flere nære venninner. Det er ingenting garanti for at de tar vennskapet tilbake med mindre du allerede nå forklarer dem at du blir kontrollert av sjalu der hjemme.Da kan det hende du får sympati. Men å ofre flere år gamle vennskap for ei som er svartsjuk...nei....

Om det blir slutt, er det for sent å angre. 

Anonymkode: 67fdd...a86

  • Liker 1
Skrevet

jeg er ganske avslappet ift slikt. Jeg er en superpositiv og blid dame i et veldig mannsdominert miljø, og er venninne med mange menn. Noen er bare venner, andre er ekser fra langt tilbake som nå er noen av mine beste venner. Han kompiser jeg møter ofte, og noen jeg ser sjelden, men snakker i telefonen med. 

Jeg ligger ikke på noen måte med noen av de, og skiller klart mellom kompiser og kjærester. Tenker også at ift kjærester, så hvis de er så enkle for andre damer "å ta", så skal de bare beholde han. Jeg ønsker meg en sjelevenn, ikke en som "alle" har tilgang til. Da må disse flørtende damene være så snille og bare beholde han, for da er han langt under min standard!

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Nordgutten skrev (På 25.3.2026 den 1.27):

Det er vel kulturcrash først og fremst.

Hun kommer fra en litt mer konservativ kultur, der menn og kvinner kun har venner fra samme kjønn - Ukraina

Kan også godt være fordi at hennes mor ble forlatt av hennes egentlige far når hun vokste opp, men det skal jeg ikke si sikkert.

Hun mener også det at, hvis man tilbringer tid med det motsatte kjønn, som venner. Minker det kvalitetstiden jeg og henne har sammen, fordi jeg bruker energien min på min veninne.

Jeg vet det høres sprøtt ut, men det gir også litt mening. Om du kun/mest er sammen med menn, blir det alltid spennende å dra tilbake til din dame, for å få et annet perspektiv eller snakke om andre ting.

Bare så det er sagt, er hun den mest intelligente personen jeg noen gang har blitt kjent med. Hun er hyggelig, vakker, morsom, har god stil og er helt fantastisk å snakke med.

Alle mine venner eller familie som har møtt henne sier: Hun må du virkelig ta vare på!

Hun er nesten den perfekte kjæresten i mine øyne, men våre verdier matcher ikke helt. Derfor er jeg litt i tvil.
 

Jeg glemte å nevne det, men vi har faktisk et lang distanse forhold.

Hun bor i Portugal, jeg i Norge.

-  Har du forsøkt å inkludere henne av og til?

Når vi først har møttes, har hun vært den som har stått for å skape opplevelser og aktiviteter

Hun liker ikke så godt ekstremsport, men sier hun kan blir med, å se på meg. Som er hyggelig! :)

Det kan godt være, hun følte seg ukonfertabel. Jeg brukte ikke mye energi på å planlegge når hun sist var på besøk.

Veldig bra, der sier du noe :)

Siden det er mitt første lange forhold, forsto jeg ikke hvor viktig det var å organisere/gjøre aktiviteter med kjæresten sin.

Nå er jeg mye bedre på aktiviteter mellom oss.

Takk for kommentaren, jeg skal tenke litt på det :)

Kanskje, jeg og min kjæreste møtes på midten.

Jeg synes det er litt skummelt å ta opp. Fordi enda jeg kanskje ikke er helt enig meg henne, er tanken av å miste vårt forhold for alltid, utrolig trist.

"Bare så det er sagt, er hun den mest intelligente personen jeg noen gang har blitt kjent med. Hun er hyggelig, vakker, morsom, har god stil og er helt fantastisk å snakke med." Ingen tvil hun er vakker og intelligent, øst europeiske kvinner kjent med sitt vakre ytre.

Så klart hun er hyggelig, i et forhold med deg kommer hun å få betydelig flere fordeler som en norsk kvinne kunne. Denne kvinnen lovebomber deg for å få deg til å gifte seg med hun og gjøre alt som følger med dette tradisjonelle forholdet: du skal bruke hele din inntekt for faste utgifter, gaver til henne, økonomisk hjelp til familien hennes, reiser osv og hennes penger skal hun spare til seg selv. Du kommer til å jobbe deg ihjel for å beholde henne, så prøv å slappe av så lenge du er alene. Veldig dårlig tegn at en dame flere tusen kilometer unna, som har ingen status i ditt liv, bestemmer hvem du skal møte. Usikker på det er sjalusi, men kontroll. Videre kommer hun begrense ditt kontakt med dine mannlige venner og din familie. Bare så du er forberedt. 

Anonymkode: 614c5...0d3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ta vare på vennene dine uansett kjønn, de har vært med på å forme deg til den du er i dag.
Plutselig står du der alene

Anonymkode: 98719...747

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke akkurat svar på spørsmål men dun kjæreste hverken elsker deg eller wr forelsket, hun bare later som for å få deg til å gjøre akkurat det hun trenger : penger og tjenester.  Øst Europeiske kvinner kjent med sin vakre utseende og bare det får gutta miste hodet sitt fulstendig, og med litt lovebombing er du hennes for alltid. Du skal bruke alle dine penger på alle faste utgifter, gaver til henne og familien hennes, økonomisk hjelp til familien hennes. Snart kommer du til å jobbe nærmest døgnet rundt for å få råd til alle hennes ønsker. 

Anonymkode: 614c5...0d3

Jrg er fra Øst Europa. Min norske mann er helt gal etter meg. Jeg har ikke falske vipper, heller ikke fillers. Han er veldig pen og har en bra jobb, men han er min for alltid. Har noe egenskaper som han ikke klarte å finne hos norske kvinner. Uansett hva jeg hadde funnet på så hadde han støttet meg.

Jeg hadde et trygt liv før jeg flyttet tiø Norge og mine foreldre unnet meg det beste i livet. Jeg kunne aldri vært sammen med en som ikke har jobb for eksempel eller en som er lat og bruker penger på alkohol.

Vi har felles økonomi og jeg liker å ha det fint rundt meg og liker at vi har råd til et godt liv. Men jeg bidrar med halvparten. Har universitetsutd.og har en bra betalt jobb. 

Han bruker ikke pengene på seg selv, det er jeg som bruker mest. Gjør at alt går rundt i husholdet. Jeg er ikke et byrde for ham for å si det sånn.

I vår kultur hadde det vært unaturlig at mannen har egne venninner. Venninner er ok, men felles venner. Alle treffes, ikke bare på egenhånd. Jeg har mange guttevenner i mitt hjemland, men jeg tar min mann med når jeg treffer de hjemme. Superkjekt. Hvis du er glad i henne, prøv å betrygg henne og ta henne med. Hvis ikke hun vil og hun fortsetter å nekte deg å møte dem, bør du avslutte forholdet.

 

 

 

Anonymkode: ef918...5f4

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er kvinne og har venner av samme og motsatt kjønn. Det er uaktuelt å avslutte vennskap, kvalitetstid og normal avskjed med venner av motsatt kjønn fordi det en kjæreste sier det. Alle kan bli usikre iblant og jeg har ingen problemer med tidvis sjalusi og at en partner kan trenge tryggende ord (jeg kan selv bli det nå og da og anser dette som normalt), men det er ikke et alternativ å kvele vennskap for at den andre skal slippe å føle usikker.

Jeg ville ha satt hardt mot hardt her og jeg ville sagt at dette er utelukket. Hvis kjæresten ikke kan gå med på det, så fungerer det dessverre ikke. Hvis hun mener at du ikke bryr deg om henne og at da er det slutt, kan du svare at hun åpenbart er like "villig" til å kaste forholdet på båten hvis det ikke skal mere til enn at du beholder dine venner.

Anonymkode: 651dd...822

  • Nyttig 2
Skrevet (endret)
Nordgutten skrev (På 22.3.2026 den 22.20):

Hei, jeg er en mann (26) som har en dame kjæreste (32) - jeg vet, litt av en alderforskjell. Men vi elsker hverandre fordeom. 

Min kjæreste er fra Ukraina og jeg er fra Norge. Vi begge er storforelsket, og har opplevet mye sammen. Både godt og ondt.

Vi har snart vært sammen i snart 1 år.

På denne tiden har hun sagt til meg klart og tydelig, at hun ikke vil jeg skal ha damevenner og heller ikke skal klemme damevenner.

Jeg synes det er litt vanskelig, fordi, en jente har jeg kontakt med på snapchat. Vi er veldig, veldig gode venner, og bruker å klatre sammen. Denne venninnen har jeg alltid også gitt en klem når vi møttes. 

Jeg sluttet å gi henne en klem, også sluttet jeg også å komme på besøk. Fordi det var ikke min kjæreste konfertabel med. Min vennine ble litt skuffet over at jeg valgte kjærligheten ovenfor vennskapet dom var eldre.

Ofte prøver vi å få folk med på klatring, men det er ikke alltid alle kommer. Da blir det bare oss to.

Jeg har 2 slike venniner.

Det er ikke seksuelt i det hele tatt.

Jeg har venniner fra folkehøyskolen jeg gikk på. Som jeg også har lyst til å møte på cafe eller kanskje ta en ski tur sammen. Men det blir sansynligvis helt uaktuelt nå.

Også spør jeg da dere. Er dette for mye for et forhold, mellom en dame og en mann?

Jeg har hørt om forhold uten jente og guttevenner.

Helt personlig, virker det veldig kjedelig og restriktivt.

Å stole på hverandre er kanskje ikke det enkleste. Selvfølgelig ikke. Men, er det ikke litt vel langt å strekke seg?

Jeg elsker min kjæreste, utrolig høyt. Men jeg liker også mine gamle veninner, fra de gode gamle dager, utrolig godt også..

Det er tidenes største dilemma for meg, som nordmann.

Hva tenker dere om denne sitvasjonen? Hva ville du, gjort i mine sko?

Forelskelse viser seg ikke med sjalusi, utrygghet gjør.

Og når dette er et dilemma for deg nå, så vil det bli en byrde for deg senere.

Kjærlighet skal vise til forståelse, åpenhet og ærlighet. Utifra det du skriver så får ikke jeg inntrykk av at denne dama gir deg noen ekte grunn for sin utrygghet, da er det noe hun skjuler OG en kommando for å skjule sin utrygghet. Hun gjemmer seg bak noe, og du kommer ikke helt inn. Men jeg nå har lest teksten din flere ganger føles det ut som er hersketeknikk for at hun skal ha styr på deg.

Jeg hadde et slikt forhold for mange år siden, det var ikke lett å komme seg unna, selvfølelse i det forholdet gjaldt kun for den andre parten og hvis ikke han hadde det bra, hadde ingen det bra. - Det har vært avgjørende i å ikke finne noen slike å være sammen med igjen.

Personlig hadde jeg ikke akseptert det. Partnere skal liksom like oss for den vi er, og den du er har venner på tvers av kjønn, som burde vært en fordel.

Til sammenligning er jeg (k34) glad for at min partner (m36) at han er allsidig, åpen og ekte med alle han treffer og møter på sin vei. 

Som par skal man være åpne og ærlige, dele bekymringer og frykt for å kunne ta vare på hverandre og bygge noe sammen. Det kan man desverre ikke, når bare en styrer ståket.

Endret av Bumbleberry
  • Nyttig 2
Skrevet

Det er ikke greit å nekte kjæresten å være sammen med vennene sine. Uansett kjønn.

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
Nordgutten skrev (På 22.3.2026 den 22.20):

Hei, jeg er en mann (26) som har en dame kjæreste (32) - jeg vet, litt av en alderforskjell. Men vi elsker hverandre fordeom. 

Min kjæreste er fra Ukraina og jeg er fra Norge. Vi begge er storforelsket, og har opplevet mye sammen. Både godt og ondt.

Vi har snart vært sammen i snart 1 år.

På denne tiden har hun sagt til meg klart og tydelig, at hun ikke vil jeg skal ha damevenner og heller ikke skal klemme damevenner.

Jeg synes det er litt vanskelig, fordi, en jente har jeg kontakt med på snapchat. Vi er veldig, veldig gode venner, og bruker å klatre sammen. Denne venninnen har jeg alltid også gitt en klem når vi møttes. 

Jeg sluttet å gi henne en klem, også sluttet jeg også å komme på besøk. Fordi det var ikke min kjæreste konfertabel med. Min vennine ble litt skuffet over at jeg valgte kjærligheten ovenfor vennskapet dom var eldre.

Ofte prøver vi å få folk med på klatring, men det er ikke alltid alle kommer. Da blir det bare oss to.

Jeg har 2 slike venniner.

Det er ikke seksuelt i det hele tatt.

Jeg har venniner fra folkehøyskolen jeg gikk på. Som jeg også har lyst til å møte på cafe eller kanskje ta en ski tur sammen. Men det blir sansynligvis helt uaktuelt nå.

Også spør jeg da dere. Er dette for mye for et forhold, mellom en dame og en mann?

Jeg har hørt om forhold uten jente og guttevenner.

Helt personlig, virker det veldig kjedelig og restriktivt.

Å stole på hverandre er kanskje ikke det enkleste. Selvfølgelig ikke. Men, er det ikke litt vel langt å strekke seg?

Jeg elsker min kjæreste, utrolig høyt. Men jeg liker også mine gamle veninner, fra de gode gamle dager, utrolig godt også..

Det er tidenes største dilemma for meg, som nordmann.

Hva tenker dere om denne sitvasjonen? Hva ville du, gjort i mine sko?

 

Anonymkode: 614c5...0d3

AnonymBruker
Skrevet
Nordgutten skrev (På 22.3.2026 den 22.20):

Hei, jeg er en mann (26) som har en dame kjæreste (32) - jeg vet, litt av en alderforskjell. Men vi elsker hverandre fordeom. 

Min kjæreste er fra Ukraina og jeg er fra Norge. Vi begge er storforelsket, og har opplevet mye sammen. Både godt og ondt.

Vi har snart vært sammen i snart 1 år.

På denne tiden har hun sagt til meg klart og tydelig, at hun ikke vil jeg skal ha damevenner og heller ikke skal klemme damevenner.

Jeg synes det er litt vanskelig, fordi, en jente har jeg kontakt med på snapchat. Vi er veldig, veldig gode venner, og bruker å klatre sammen. Denne venninnen har jeg alltid også gitt en klem når vi møttes. 

Jeg sluttet å gi henne en klem, også sluttet jeg også å komme på besøk. Fordi det var ikke min kjæreste konfertabel med. Min vennine ble litt skuffet over at jeg valgte kjærligheten ovenfor vennskapet dom var eldre.

Ofte prøver vi å få folk med på klatring, men det er ikke alltid alle kommer. Da blir det bare oss to.

Jeg har 2 slike venniner.

Det er ikke seksuelt i det hele tatt.

Jeg har venniner fra folkehøyskolen jeg gikk på. Som jeg også har lyst til å møte på cafe eller kanskje ta en ski tur sammen. Men det blir sansynligvis helt uaktuelt nå.

Også spør jeg da dere. Er dette for mye for et forhold, mellom en dame og en mann?

Jeg har hørt om forhold uten jente og guttevenner.

Helt personlig, virker det veldig kjedelig og restriktivt.

Å stole på hverandre er kanskje ikke det enkleste. Selvfølgelig ikke. Men, er det ikke litt vel langt å strekke seg?

Jeg elsker min kjæreste, utrolig høyt. Men jeg liker også mine gamle veninner, fra de gode gamle dager, utrolig godt også..

Det er tidenes største dilemma for meg, som nordmann.

Hva tenker dere om denne sitvasjonen? Hva ville du, gjort i mine sko?

Hun elsker ikke deg, om hun er forelsket i noen, ikke i deg.

Aldri kutt ut venner for å behage kjæreste. Og du har ingen plikt å forklare til noen hvem du møtter og hvorfor. Regner med du ikke forteller alt du gjør  til familien, og ser ingen grunn til å brette ut hele privatliv til et fremmed kvinne. Fortsett å leve ditt liv men ikke fortell alt du gjør

 

Anonymkode: 614c5...0d3

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Nordgutten skrev (På 22.3.2026 den 22.20):

Hei, jeg er en mann (26) som har en dame kjæreste (32) - jeg vet, litt av en alderforskjell. Men vi elsker hverandre fordeom. 

Min kjæreste er fra Ukraina og jeg er fra Norge. Vi begge er storforelsket, og har opplevet mye sammen. Både godt og ondt.

Vi har snart vært sammen i snart 1 år.

På denne tiden har hun sagt til meg klart og tydelig, at hun ikke vil jeg skal ha damevenner og heller ikke skal klemme damevenner.

Jeg synes det er litt vanskelig, fordi, en jente har jeg kontakt med på snapchat. Vi er veldig, veldig gode venner, og bruker å klatre sammen. Denne venninnen har jeg alltid også gitt en klem når vi møttes. 

Jeg sluttet å gi henne en klem, også sluttet jeg også å komme på besøk. Fordi det var ikke min kjæreste konfertabel med. Min vennine ble litt skuffet over at jeg valgte kjærligheten ovenfor vennskapet dom var eldre.

Ofte prøver vi å få folk med på klatring, men det er ikke alltid alle kommer. Da blir det bare oss to.

Jeg har 2 slike venniner.

Det er ikke seksuelt i det hele tatt.

Jeg har venniner fra folkehøyskolen jeg gikk på. Som jeg også har lyst til å møte på cafe eller kanskje ta en ski tur sammen. Men det blir sansynligvis helt uaktuelt nå.

Også spør jeg da dere. Er dette for mye for et forhold, mellom en dame og en mann?

Jeg har hørt om forhold uten jente og guttevenner.

Helt personlig, virker det veldig kjedelig og restriktivt.

Å stole på hverandre er kanskje ikke det enkleste. Selvfølgelig ikke. Men, er det ikke litt vel langt å strekke seg?

Jeg elsker min kjæreste, utrolig høyt. Men jeg liker også mine gamle veninner, fra de gode gamle dager, utrolig godt også..

Det er tidenes største dilemma for meg, som nordmann.

Hva tenker dere om denne sitvasjonen? Hva ville du, gjort i mine sko?

Horer kommer og går, venner består. 
 

neida, men joda.. seriøst, ikke godta et forhold hvor hun skal bestemme vennene dine, uansett kjønn. Tillit er faktisk grunnmuren i et forhold. Om hun ikke kan stole på deg, så er det ikke liv laga, spesielt siden hun er såpass voksen. Jeg kan forstå usikre 16-18 åringer, ikke når man er over 25. jeg var usikker selv, som ung. Innså at jeg måtte jobbe med meg selv, for jeg dyttet bare kjærester fra meg. Jeg har vært i en del forhold igjennom livet, og jeg angrer veldig på de vennene jeg sviktet da. Jeg har også vært VELDIG forelsket, endrer ingenting. 

Anonymkode: 84abd...2eb

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Horer kommer og går, venner består. 
 

neida, men joda.. seriøst, ikke godta et forhold hvor hun skal bestemme vennene dine, uansett kjønn. Tillit er faktisk grunnmuren i et forhold. Om hun ikke kan stole på deg, så er det ikke liv laga, spesielt siden hun er såpass voksen. Jeg kan forstå usikre 16-18 åringer, ikke når man er over 25. jeg var usikker selv, som ung. Innså at jeg måtte jobbe med meg selv, for jeg dyttet bare kjærester fra meg. Jeg har vært i en del forhold igjennom livet, og jeg angrer veldig på de vennene jeg sviktet da. Jeg har også vært VELDIG forelsket, endrer ingenting. 

Anonymkode: 84abd...2eb

Horer?!?

Anonymkode: ab72e...a93

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville i utgangspunktet ikke blitt tiltrukket av eller sammen med en mann som har venninner. Det er ikke en type mann jeg tenner på. Så enkelt. 
 

Anonymkode: 5f844...bcd

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Mannen han en venninne han finner på morsomme ting med. Jeg blir lei meg fordi han ikke finner på morsomme ting med meg. 

Det føles som at hun får alle datene han burde hatt med meg. 

PS - jeg er trygg på at de ikke har sex eller noe slikt. 

Anonymkode: 36e3d...c3f

AnonymBruker
Skrevet

I dagens travle samfunn forstår jeg ikke hvorfor han ikke vil bruke tiden sin på deg. Forstår ikke hvorfor du som kjæreste ikke kan dekke de behovene han har for å ha det gøy? Du burde være nok, også kan kamerater dekke de andre behovene. 

Anonymkode: c3e92...418

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Gamle venninner før forhold, skal man vel ikke legge seg så mye borti. Men det er vanlig at det bare går sin gang, det blir litt mer unaturlig kanskje. Men vennskap kan dabbe av og da er det liksom greit, man går ikke så inn for å redde det som andre vennskap. 
 

Nye venninner etter forhold er ikke normalt. 
 

Så det går seg liksom bare til etterhvert

Anonymkode: 1d20d...7ca

  • Nyttig 1
Skrevet

Absolutt ikke greit. Mannen min hadde en jobb som han ELSKET, som han trodde han kom til å være i for alltid, som krevde at jeg ikke hadde kontakt med visse folk. Hadde jeg 10 år etter kunne velge mannen eller familie og venner så hadde jeg dumpa mannen. Her har du ei dame som bare er usikker og sjalu i tillegg, så du kan ikke bare skaffe deg nye venner som du vil heller. Det hadde i alle fall ikke vært verdt det for meg å være ensom på mange måter bare for å beholde ei sjalu dame. 

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...