AnonymBruker Skrevet 19. mars #21 Skrevet 19. mars AnonymBruker skrev (20 timer siden): Ser ikke ut til at pappaperm hjelper så langt hvertfall… Anonymkode: cdc83...ca5 Yngstejenta mi var bortelåsbaby uten like. Hun ville bare ha meg, hele tiden, og mannen min (en erfaren pappa på det tidspunktet) ble helt svett ved tanken på pappaperm. Men han fant ut at hun likte å gå tur. Så de gikk. Og gikk. Og gikk I timevis hver eneste dag. Han gikk ned nesten ti kilo på den sommeren. På slutten av permisjonen reiste de for å se på storebror spille cup i utlandet, og etter den turen ble hun vant til å henvende seg til begge omtrent på like fot. Moralen er: kreative løsninger og tid løser mye. Kanskje ikke alt for alle, men for veldig mange. Jeg er sterk tilhenger av lovfestet deling av permisjonen Om det ikke hadde vært for pappapermen og den milde tvangen vet jeg ikke om vi hadde klart å bryte mønsteret. Anonymkode: cff73...147 1 2
AnonymBruker Skrevet 20. mars #23 Skrevet 20. mars Det viktigste for å bygge god tilknytning her er at han gjør mange omsorgsoppgaver. Skifter bleier, mater, steller, legger, går inn når barnet våkner osv. I starten kan dere gjøre det sammen eller at du bare er der mens han gjør det. Han bør også prate og leke masse med baby, lese bøker for henne, bære henne rundt og snakke osv. Dette kan han gjøre mens du også er der i begynnelsen og så kan du gå litt og litt bort. Prøv også at han og baby går ut noen ganger istedet for at det alltid er du som drar. Han kan ta med baby på en liten trilletur eller bare for å leke litt utenfor feks. Anonymkode: 47df2...537 1
AnonymBruker Skrevet 20. mars #24 Skrevet 20. mars AnonymBruker skrev (På 19.3.2026 den 2.55): Det er far det står på, det er han som velger fritid over barna. Man må slutte å bare anta at det er mor som ikke slipper far til, det er så typisk legge skylden på mor bare fordi hun er en god omsorgsperson og tar ansvaret når far gjør andre prioriteringer. Anonymkode: 7944f...556 Takk for støtten! Men vi begge bidrar like mye føler jeg, «fritiden» hans bruker han på trening etter ungen har lagt seg … så jeg føler liksom ikke han kunne prioritert bedre heller. Anonymkode: cdc83...ca5
AnonymBruker Skrevet 20. mars #25 Skrevet 20. mars AnonymBruker skrev (På 18.3.2026 den 23.55): Da må han jo lære seg å stå i gråten. Anonymkode: c81c7...36c Men der går og en grense for hva vi er komfortable med … Anonymkode: cdc83...ca5
AnonymBruker Skrevet 20. mars #26 Skrevet 20. mars Kratos skrev (På 19.3.2026 den 8.19): Så han klarer ikke være alene hjemme med babyen når du er på arbeid…? Jeg er student og fremdeles i mamma perm, men når jeg skal «ut av huset noen timer» blir jeg ringt for å komme hjem før om ikke svigers (moren hans) er tilgjengelig. Anonymkode: cdc83...ca5
AnonymBruker Skrevet 20. mars #27 Skrevet 20. mars AnonymBruker skrev (På 19.3.2026 den 20.18): Pappaperm og at du gjør dine greier når hverdagen slår til. Dess mer tid han har med ungen dess mer vil ungen knytte seg til han. Så vil det komme faser. Men noen ganger så avhenger det mer av hvem barnet er mest lik mht personlighet. Jeg har en biologisk unge og han er ekstremt knyttet til meg og har vært det siden fødsel. Jeg leser han som en åpen bok. Han ble aldri nær faren, som nå er eksmann. Men de finner på fine aktiviteter sammen de få gangene de møtes. Møtte så en enkemann med 2 gutter. Og de trekkes mot meg som magneter. De ELSKER pappaen sin!!! Men jeg leser dem veldig godt og vi har et eget bånd som ikke helt kan forklares.... Så ja. Jeg tror personlighet og lik energi er det avgjørende uavhengig om det er mor eller far. Anonymkode: 6fa51...237 Så fint å høre at de trekkes mot deg 😍 tingen er at jeg og bf er ganske så like … energi, personlighet, preferanse og u name it … Anonymkode: cdc83...ca5 1
AnonymBruker Skrevet 20. mars #28 Skrevet 20. mars AnonymBruker skrev (På 19.3.2026 den 20.26): Ungen må se at pappa og mamma gi hverandre kjærlighet. Ungen stoler på deg. Du må vise at du stoler på pappa, og pappa vise at han stoler på deg. Vær sammen alle tre. Anonymkode: 9e851...4a5 Hun har vokst opp med det så langt. Vi er en veldig «affectionate» familie og jeg og bf kysser og klemmer mye og sier glad i deg osv, vi kysser og koser mye med hun også og leker og går tur sammen alle tre men det er liksom bare meg hun vil til, som når vi leker setter hun seg alltid på meg eller rubdt meg. Og om jeg går for å lage mat mens de leker krabber hun etter meg og begynner å reise seg og holder i buksebe mine for at jeg skal plukke hun opp…mens bf sitter på gulvet der vi lekte … tar han henne vekk fra meg begynner protesteringen Anonymkode: cdc83...ca5
AnonymBruker Skrevet 20. mars #29 Skrevet 20. mars AnonymBruker skrev (På 19.3.2026 den 20.33): Synes du det er et problem at barnet har sterkest tilknytning til deg? Så lenge barnet trives og har det fint sammen med pappaen sin når du er borte og han er hjemme om dagene i permisjonen, er det vel ikke noe problem at barnet foretrekker deg når det kan velge mellom deg og pappan? Det er helt naturlig at barnet har sterkest tilknytning til mor. Helt normalt. Min mann har vært super tilstedeværende siden dag 1, var hjemme i 6 uker og tok seg av barnet like mye som meg i de ukene, og når han var hjemme fra jobb etter det var han alltid masse med barnet på gulvet etc. Har stelt barnet like mye som meg etc. Men det tok 1 år før han fikk lov av barnet å legge det til å sove for natten, og etter det er det de to som har samsovet siden pappan har vært i perm. Likevel er jeg nr 1 😅 Når han slår seg for eksempel, reiser han seg opp og går til meg for trøst, selv om pappan er 10 cm unna han og kan gi like bra trøst, men barnet får mer gode hormoner i hjernen av å bli trøstet av mamma enn av pappa! Så får barn mer lykkehormon av å bli raset (altså type litt heftig fysisk lek) med av fedrene sine foran mødrene. Anonymkode: d854b...c12 Oii det med hormoner visste jeg ikke! Takk for ny kunnskap Nei altså jeg syntes det er kjempe koselig, men det er vondt å se for bf sin del for jeg merker at det preger han og det gjør også hverdagen litt vanskeligere for oss når jeg skal ting og ikke kn ta hun med … for det blir vanskelig for han. Anonymkode: cdc83...ca5
AnonymBruker Skrevet 20. mars #30 Skrevet 20. mars AnonymBruker skrev (10 timer siden): Det viktigste for å bygge god tilknytning her er at han gjør mange omsorgsoppgaver. Skifter bleier, mater, steller, legger, går inn når barnet våkner osv. I starten kan dere gjøre det sammen eller at du bare er der mens han gjør det. Han bør også prate og leke masse med baby, lese bøker for henne, bære henne rundt og snakke osv. Dette kan han gjøre mens du også er der i begynnelsen og så kan du gå litt og litt bort. Prøv også at han og baby går ut noen ganger istedet for at det alltid er du som drar. Han kan ta med baby på en liten trilletur eller bare for å leke litt utenfor feks. Anonymkode: 47df2...537 Takk for fornuftig svar!!!! Men dette er ting vi allerede har prøvd ut i lengre periode … Anonymkode: cdc83...ca5
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå