Alle er så vellykka

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2026 den 20.08):

det er viktig å minne på at mange av de vellykkede har IKKE kommet dit fordi de angivelig har jobbet "hardt". De har kommet dit fordi de får servert alt på sølvfat og er ellers friske helsemessig. 

Dette er så viktig å huske. De som lykkes elsker narrativet om at det bare er å jobbe hardt for det. Men jeg har sett personlig og gjennom yrket mitt at det er så mye som spiller inn på våre potensialet. Særlig det med helse personlig og i generasjonene. For min egen del har det å jobbe hardt og trene hardt straffet seg i dårligere helse. 

Anonymkode: 06be0...c85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er så viktig å huske. De som lykkes elsker narrativet om at det bare er å jobbe hardt for det. Men jeg har sett personlig og gjennom yrket mitt at det er så mye som spiller inn på våre potensialet. Særlig det med helse personlig og i generasjonene. For min egen del har det å jobbe hardt og trene hardt straffet seg i dårligere helse. 

Anonymkode: 06be0...c85

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Jeg  vet om mange fra vennegjengen min som bare var late, ikke gadd å gjøre noe og gjorde alltid minimum innsats når NAV tvang de til noe. Feks en kompis dro på truckkurs via NAV, jeg spurte han om han fikk en jobb på lager, nei han ville ikke jobbe bare at NAV tvang han ellers så mistet han støtte. 

Det er mange som står på med krevende utdannelser, står på jobber mye overtid, tar kurs, sertfiseringer og lærer ting på egenhånd utenom 100% arbeid. Så jeg mener helt klart mange jobber hardt for det. Helse? ja de fleste i landet har helse til å klare det. For de aller aller fleste handler dette om vilje og dedikasjon. 

Det er noen som blir uføre osv, ja de har nok blitt uheldige med helsen osv , men sånn er verden.

Anonymkode: bf904...0af

[AnonymBruker]

Hvorvidt man lykkes kommer jo an på hva målene er. 

Anonymkode: ceb7e...756

[AnonymBruker]

Mye vil ha mer. Noen blir aldri fornøyd.

Man må rett og slett lære seg å akseptere realiteten og man må bygge sitt eget liv ute å sammenligne med andre. Da kan man være lykkelig og tilfreds selv på et minimum. Sett pris på det du har - de aller fleste i verden har det verre enn deg i forhold til de tingene du lister opp. 

Anonymkode: cafdc...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2026 den 20.08):

Jeg forstår deg veldig godt med tanke på følelsen. 

Men ønsker å si at du må ikke la deg trykke ned ved å si "at det er bare du som kan gjøre noe med dette". Fakta er at vi er alle omringet av et brutalt, nådeløst samfunn hvor penger, profitt, utseende og annet er det som teller som både den økonomiske og sosiale "valutaen". Sånn var det ikke tidligere, der alle var sykt opptatt av penger, utseende og hvem som poster hva på sosiale medier. 

Dessverre er samfunnet blitt som det er blitt og det er viktig å minne på at mange av de vellykkede har IKKE kommet dit fordi de angivelig har jobbet "hardt". De har kommet dit fordi de får servert alt på sølvfat og er ellers friske helsemessig. 

Og så har du det motsatte, for jeg vet ikke om du har noen helsemessige problemer, men hvis man føler at man ikke greier å takle noe over videregående skole nivået, eller så vidt henger med på det nivået også, så er det nok et eller annet, som du kanskje ikke vet selv. Det har ingenting med "hvis du bare prøver hardere, så vil det garantert oppstå ønsket resultat", for sånn er det ikke, og det går litt under radaren. 

Det som går under radaren er at man kan stange hardt med "hodet i veggen" for å bruke et metafor, men det garanterer ikke ønsket resultat, og hvis man tror at man "lager hull i veggen", bare man denger med "hodet" inn i "veggen" lenge så, så vil "veggen kollapse", men sånn er det ikke. Det som skjer er heller at "hodet får et hull" i stedet - og ikke veggen. 

Dessuten er vi alle produkter av samfunnets omgivelser med tanke på miljø og annet. I et slikt kaldt og ekstremt konkurransepreget samfunn, der man overhodet IKKE stiller likt i det hele tatt, så er det slik at de som har overtaket tråkker, uten å nøle på mennesker som er "under dem", og kjemper for å beholde sin posisjon. 

Forstår at du er lei av å ikke ha "høyere sosial posisjon", og det er ikke noe en kan kjempe seg lett frem til nå for tiden da "de på øvre hylle" har laget monopol på det. 

For å si det sånn: jeg hadde blitt ekstremt glad om jeg kunne nå din posisjon med 540.000 kr i årslønn, fast jobb regner jeg med, og du har eiendom eller leilighet som er din egen? Og du har barn. 

Vel jeg har ingenting av det du har. Jeg har ikke leilighet, jeg har ikke formue, jeg har ikke barn og kommer aldri til å få barn. Jeg vet ikke hva romantikk og sex og nærhet er.  Jeg har ikke fast jobb og jeg har langt under 540.000 kr i året. Jeg har ikke en gang bil eller en katt eller en hund. Uansett forbudt å ha kjæledyr her jeg leier. Jeg har heller ikke foreldre, de døde for noen år siden og ikke noe særlig til formue siden livet var preget av mye sykdom og arbeiderklasse bakgrunn. Besteforeldre er også døde for lenge, lenge siden. Og så er jeg eldre enn deg med ca 10 år. 

Så du kan fortelle meg hvor lenge skal jeg holde ut, for dette har vært en situasjon i mange år, før man vurderer å kjøpe et tau som passer greit med taket i denne latterlige hybelleiligheten som jeg leier og betaler overpris for hver eneste måned. 

For dette er ikke noe liv, man bare puster og ingenting annet. Ditt liv er altså drømmen for meg. Jobb der man ikke blir terrorisert av sjefen eller andre kollegaer og din jobb er 180.000 kroner brutto over min årsinntekt, egen leilighet, barn. 

Men samtidig, jeg forstår deg og kritiserer deg ikke og forstår at du føler at det er en del sosiale "dører" som er lukket når du alene og har inntekt mellom 500 - 550.000 kr på VGS nivå. Det er det sosiale. Norge som land er helt brutal der, for man omgås de med samme sosiale- og økonomiske klasse. Sånn "plukker man venner", og sånn "plukker" man folk man dater og skal lage barn med. 

Så hvis de andre du er vant å omgås med har så mye mer av alt, bedre helse, bedre utseende, bedre økonomi og nærmest "bader i penger", så faller man selvsagt fra og blir etter hvert "fryst ut". Dette har jeg selv opplevd på de mest nådeløse måtene en kan oppleve det. Folk du hadde mye kontakt med før da det var noenlunde likt helsemessig og økonomisk mellom oss, er de samme som ikke en gang lenger husker at jeg i det hele tatt eksisterer. 

Når man har mistet sin sosiale status, så er det vanskelig å bygge det opp igjen. 

 

 

Anonymkode: 72eac...6f0

Det beste innlegget jeg har lest på lenge. Du burde begynne å skrive innlegg i avisen. Blir du sikkert rik😉

Anonymkode: 3519f...d06

[AnonymBruker]

Ikke alt er slik det ser ut som.

Anonymkode: 6ad59...2af

[lillebamsemums]

er i slutten av 20 årene, og har ikke en gang 100% jobb. tjener mellom 400-500k uansett. men deltid 🥲

[AnonymBruker]

Jeg har to barn og gift, har master. Klarte bare å få en butikk jobb etter utdannelsen. Tjener bare 170 i timen. Syns ikke du skal klage TS.

Anonymkode: 460dc...929

[AnonymBruker]

Jeg føler meg virkelig ikke vellykket, har en lønn på bare 350.000 ca i året, har hatt 13 år med mye sykdom som har gjort at jeg ikke har kunnet jobbe fulltid. Jobben jeg har liker jeg bare sånn passe men er redd for å søke noe nytt tilfelle det ikke vil funke mtp helsa. Alle mine nærmeste tjener vel 3 ganger eller mer så mye som meg. 

Anonymkode: 7d104...b6b

[AnonymBruker]

Men du er jo fortsatt i midten av 30-årene så du har jo rikelig med anledning til å ta utdanning eller gjøre andre ting som kan få fart på karrieren, hvis det er det du ønsker? 

Jeg skal ikke si at jeg aldri har kjent på følelsen. Min kone er tannlegespesialist og de fleste av våre venner er tannleger, leger, advokater etc, men om noe har det heller gjort meg motivert til å jobbe meg opp og fram. Først nå i en alder av 45 har jeg rundet millionen i lønn og nå er jeg i gang med å ta utdanning ved siden av jobb.

Det kommer ikke av seg selv, det er beinhardt arbeid og jeg har vært nær ved å kapitulere flere ganger, men er det noe man virkelig vil, så er det faktisk mulig å gjøre noe med det.

Anonymkode: f70d8...9ba

[AnonymBruker]

I IT bransjen så er mange svindlere, på generelt basis; er svært mange med alvorlige lærevansker i IT bransjen, pga en ikke ansatte folk med grunnleggende forståelse for matematikk (rekker,følger); vanlige konsepter som for løkker, og tilsvarende basale trivielle ting, er typisk ting en feiler med når ting blir matematisk (en klarer ikke å forholde seg til indekser, og tenke logisk omkring dette) - altså når en ikke får friheten til å jukse. Hvis en ikke klarer ting som rekke og følger, så klarer en faktisk ikke å jobbe i helt vanlig .NET backend uten å være helt avhengig av å copy-paste / autogenerere kode med AI (en har god nok utvikling omkring evner til å klare slikt, uten å autogenere kode eller copy paste kode).

 

Anonymkode: b2c80...088

[AnonymBruker]

I IT bransjen så er det mange svindlere, på generelt basis; er svært mange med alvorlige lærevansker i IT bransjen, pga en ikke ansatte folk med grunnleggende forståelse for matematikk (rekker,følger); vanlige konsepter som for løkker, og tilsvarende basale trivielle ting, er typisk ting en feiler med når ting blir matematisk (en klarer ikke å forholde seg til indekser, og tenke logisk omkring dette) - altså når en ikke får friheten til å jukse. Hvis en ikke klarer ting som rekke og følger, så klarer en faktisk ikke å jobbe i helt vanlig .NET backend uten å være helt avhengig av å copy-paste / autogenerere kode med AI (en har god nok utvikling omkring evner til å klare slikt, uten å autogenere kode eller copy paste kode).

Anonymkode: b2c80...088

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor så mange sammenligner seg med andres titler, lønn, status, penger osv. Det er nok lurt å sammenligne seg mer med andre når det kommer til om man er en god forelder, god partner, god søster/bror/datter/sønn osv. Det er jo der de egentlige og viktige verdiene ligger. Står man dårlig til der, så er det virkelig påtide å begynne å jobbe med det.

Anonymkode: 51f2e...64d

[Flintis]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2026 den 20.51):

Jeg pleier å sammenligne meg nedover, f.eks se en episode av luksusfellen og akke meg over hvor komplett idiot det går an å være og da føler jeg meg så mye bedre.

Plutselig hører jeg om en eller annen velstående som har tatt kvelden. Da sier jeg som så, all verdens penger hjelper ikke og synker tilfreds ned i sofaen.

Noen har kanskje et superflott hus. At de får sove om nettene med all den gjelda, tenker jeg og låser meg tilfreds inn i mitt gamle hus som ble nedbetalt for et par tiår siden.

Og jobben min? Hvordan i alle dager havnet en halvstudert røver som meg i en slik stilling? Var de som ansatte meg fulle eller hva? Jeg har det superfint, veldig selvstendig og bedagelig og tilbakemeldingene er forbausende gode. Følger de ikke med? Har folk før meg vært usedvanlig treige i utøvelsen? 

Nei, du ser det ts, at du sammenligner deg oppover, det må du ikke gjøre, det er alltid noen med gullhår i ræva.

Sammenlign deg nedover - det er ikke vanlig å finne mange som er verre stilt og da føler du deg priviligert.

Anonymkode: 029a7...977

Hva jobber du som?

[Flintis]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har to barn og gift, har master. Klarte bare å få en butikk jobb etter utdannelsen. Tjener bare 170 i timen. Syns ikke du skal klage TS.

Anonymkode: 460dc...929

Det er vanskelig å få butikkjobb.

[Portia Catonis]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2026 den 22.15):

Er dere alle så fornøyde med karrieren og har alt på stell? 

Jeg er i midten av 30 årene, har barn og sammenligner meg ALT for mye med de rundt meg. Alle virker altså så fornøyde med alt. De har alle gjort alt riktig med karriere, føler alle har mastere og er ledere. Nå har ikke jeg engang hatt det som mål. 

Kjenner likevel på misunnelse og at jeg er så liten og dum i forhold. Sitter med 540 i årslønn og jobber i en jobb som krever videregående. Ja, jeg har bachelor også men er så mislykka at jeg ikke funker i jobb med det. Tror faktisk ikke det er en eneste forelder i mine barns klasser som jobber i noe jobb hvor det krever vgs. 

 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette i det hele tatt. Er vel bare lei av å føle med mislykka. Og ja jeg er klar over at det kun er jeg som kan gjøre noe med dette og at det aldri er for sent. Men for meg føles det for sent og jeg tror uansett jeg er for dum til å klare å fullføre noe. Har ikke motivasjonen heller. Bare bitter og sur på meg selv tror jeg. 

 

Anonymkode: d5b26...cf6

Hva er det spesifikt som du føler du har feilet på? Er det at du ikke får brukt bachelorgraden din? Hva har du bachelor i? Hvilke jobber har du søkt, og hvorfor har du ikke fått dem? 

«Penger er ikke alt» er en gammel utslitt klisjé, men du høres ikke ut som du trives i jobben din. Finn ut hva du egentlig ønsker og lag en plan.

Alternativet er å akseptere situasjonen slik som den er, og slå seg til ro med det. Jeg sier ikke at det er umulig, men det er faktisk umulig å hjernevaske seg selv. 

[AnonymBruker]

Flintis skrev (7 timer siden):

Det er vanskelig å få butikkjobb.

Joda såklart. Men jeg er overkvalifisert for jobben. 

Anonymkode: 460dc...929